4 Generelt om eHandel

Utvalget ønsker å se denne rapporten i sammenheng med arbeider myndighetene gjør i forbindelse med elektronisk handel og forretningsdrift. Utvalget har derfor valgt å basere seg på de samme definisjoner som ble brukt i Næring- og handelsdepartementets Stortingsmelding 41 (1998-99), «Om elektronisk handel og forretningsdrift» (se vedlegg I alternativt http://odin.dep.no/nhd/norsk/publ/stmeld/024005-040011/index-ved001-b-n-a.html for oversikt).

Stortingsmelding 41 ble utarbeidet i nært samarbeid med næringslivet gjennom Fellesforumet for eHandel og danner grunnlaget for Regjeringens videre arbeid med elektronisk handel og forretningsdrift.

I Stortingsmelding 41 blir elektronisk handel og forretningsdrift definert som:

«Med elektronisk handel og forretningsdrift menes alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Transaksjonene kan være knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer og tjenester, men kan også omfatte overføring av digitaliserte varer og tilgang til tjenester».

Det er generell enighet om at utnyttelsen av eHandel er i en tidlig fase både med hensyn til sluttkundesalg (B2C) og handel mellom bedrifter (B2B). Figur 4.1 er en illustrasjon på hvordan omsetningen innen eHandel i Europa alene forventes å øke de nærmeste årene. Prognosene er usikre, men gir et representativt bilde av hva de fleste med innsikt i bransjen ville kunne slutte seg til. Utviklingen av forretningsaktivitet mellom bedrifter forventes å bli spesielt sterk.

Kilde: Kilde IDC 1999

4.1 Anvendelsesområder for elektronisk handel

4.1.1 Generelt om kjøp og salg av produkter og tjenester

Kjøp og salg av produkter og tjenester, såkalt eProcurement, er det man i dag i hovedsak forbinder med eHandel. Innenfor B2B-markedet dreier dette seg normalt om såkalte standard forbruksartikler, drifts og vedlikeholdsprodukter (DVPH). Slike produkter blir gjerne definert som ikke strategiske produkter.

Figur 4.2 beskriver forskjellige grupper av varer og tjenester som vil ha en ulik utnyttelse av eHandel.

Områder med høyt antall transaksjoner og lav verdi vil være de som først vil handles elektronisk. Deretter vil man kunne bevege seg til mer komplekse varer og tjenester og varer og tjenester med høyere verdi etterhvert som bedriften får mer erfaring og ettersom den teknologiske og markedsmessige utvikling ligger til rette for det.

Man estimerer at eProcurement vil kunne resultere i et innsparings- og forbedringspotensial på mellom tre til fem prosent av for eksempel oljeselskapenes innkjøpsvolum.

4.1.2 Fordeler ved bruk av elektronisk handel til kjøp og salg

De mest fremtredende grunnene til å ta i bruk eProcurement er:

• Reduksjon i transaksjonskostnader.

• Enklere kommunikasjon med markedet.

• Tilgang til nye kunder og markeder.

• Lettere tilgang til nye samarbeidspartnere.

• Flere valgmuligheter.

• Lettere å differensiere mellom kundegrupper.

• Høyere markedsprofil og økt synlighet.

• Økt spredning av og tilgang til informasjon om produkter og tjenester.

• Reduksjon i priser.

• Økt disiplin til bruk av inngåtte avtaler.

• Nye forretningskonsepter, blant annet forretningsvirksomhet som kun eksisterer på nettet.

Reduserte transaksjonskostnader

Kostnader forbundet med kjøps- og salgsprosessen, såkalte transaksjonskostnader, vil kunne reduseres drastisk ved bruk av internett.

Vi ser av figur 4.3 at fra faktura sendes fra leverandør til den er betalt av kunde er det en rekke prosesser. Ved hjelp av ABC-analyse (Activity Based Costing) kan man sette en definert kostnad per aktivitet. I norsk næringsliv ligger denne interne behandlingskostnaden gjerne mellom 700 og 1000 kroner per bestilling. Tar man med håndtering helt fra bruker på plattform til ferdig betalt vare eller tjeneste ligger kostnaden gjerne mellom 1500 og 2000 kroner per bestilling.

Ved handel mellom bedrifter handler man ofte gjennom rammeavtaler med pris avtalt på forhånd. Prismatrise vil kunne ligge både i leverandørens og kundens forretningssystem. Figur 4.4 viser et eksempel på en transaksjon gjennomført ved hjelp av eHandel. Faktura sendes elektronisk fra leverandør. Ved mottak i kundens ERP-system kobles faktura mot bestilling og systemet sjekker automatisk om prisen er korrekt. Er den korrekt vil fakturaen kunne betales automatisk.

BP benytter i dag et direkte betalingsprinsipp der man har gått bort fra fakturabehandlingen. Faktura mottas og arkiveres, men bestillingen godkjennes ved varemottak og betaling til leverandør gjøres direkte.

Figur 4.5 viser erfaringer fra USA vedrørende sammenhengen med automatiseringsgrad og transaksjonskostnader. Kostnadsbildet samstemmer med erfaringen fra norske bedrifter. Den laveste kostnaden på 4$ oppnås ved at alle transaksjoner er elektroniske og at det brukes direktebetaling.

Enklere kommunikasjon med markedet

Med internett kan man med «ett tastetrykk» nå bokstavelig talt millioner av mottakere. Dette gjør det enkelt og rimelig å nå mange, men setter også store krav til hva og hvordan man kommuniserer. Ved hjelp av søkeord og å registrere seg i kjente søkemotorer vil man kunne styre nye kunder mot sine web-steder og ved det nå nye kundegrupper med begrenset bruk av ressurser.

Tilgang til informasjonen kan differensieres. Ved å benytte ekstranett kan eksterne partnere logge seg inn med brukernavn og passord for å motta eller legge igjen informasjon som direkte angår en selv. Dette kan være nyheter, kampanjer, statistikker med videre. Det kan også være salgsstatistikk, leveransestatus osv.

Både for kjøper og leverandør er det et stort arbeide å vedlikeholde, oppdatere og søke i produktinformasjon. Tradisjonelt har man måttet ha produktkataloger og håndbøker fra mange leverandører for å skaffe seg nødvendig informasjon. Med portaler og online-kataloger vil man kunne søke seg fram til oppdatert informasjon. Her vil også informasjon som HMS-datablad og Veritas-sertifikat kunne være tilgjengelig. Industri/offshoreportalen www.industrinett.no har eksempelvis ca 50.000 oppslag i måneden etter denne type produktinformasjon.

Økt disiplin i bruk av inngåtte avtaler

Et problem for både kjøper og selger er disiplin knyttet til bruk av inngåtte rammeavtaler. Ved å styre kjøp via eHandel til etablerte avtaler vil man enklere kunne måle hvor handelen går og derigjennom høyne denne bruken.

Reduksjon i priser

Det forventes at eHandel vil kunne ha en prisreduserende effekt. De viktigste faktorene vil være:

• Reduserte transaksjonskostnader i bred forstand.

• Bedre disiplin knyttet til bruk av rammeavtaler og prosedyrer.

• Økt transparens i markedet.

• Nye kjøps- og salgsmekanismer muliggjort av eHandel (f.eks. bruk av auksjoner på nett).

Utvalget er av den oppfatning at eventuelle prisreduserende effekter i en samfunnsøkonomisk sammenheng er positivt. Likevel vil det kunne få negative effekter for bedrifter som enten ikke har kompetanse til å delta i eHandel eller bedrifter som fristes til å fallby ved f.eks. auksjoner. Det siste fenomenet anser ikke utvalget vil ha en langsiktig effekt siden markedet raskt vil venne seg til nye måter å samhandle på.

I figur 4.6 vises et eksempel på en online auksjon. Ved en slik auksjon vil det være en rekke parametre som vektes. I dette eksemplet samles denne vektingen i en pris. Det defineres et starttidspunkt og et sluttidspunkt, og kunden og de inviterte leverandørene kan online følge prisutviklingen. Streken på 348 angir historisk pris og man ser prisutviklingen i forhold til denne etter hvert som budene kommer inn. Det er viktig å understreke at det i forkant av auksjonen foretas en normal anbudsevaluering.

4.1.3 Logistikk

eHandel vil effektivisere og endre logistikk og vareflyt. Siden produktinformasjon og det fysiske produkt skilles, vil nødvendigheten av kundenære lager reduseres. Dette vil bety økt overgang til sentrale distribusjonssentraler. Bruk av elektronisk handel vil gi sentraler vesentlige forbedringer i tilgang til informasjon om tilgjengelighet og leveringstid.

Distribusjonsselskapene følger utviklingen innenfor eHandel, og tilpasser nye løsninger. Bl.a. har ErgoGroup (tidl. Posten SDS) utviklet en transportmodul som en egen applikasjon, og som kan integreres i web-løsninger. Denne inneholder sjekk på gyldig postnummer, og bruker kan velge transportmetode og finne pris. Løsningen kan så på bakgrunn av postnummer angi når varen kan leveres. Løsningen kan også benytte EDI for integrasjon og gi tilbakemeldinger med sporingsmuligheter «track and trace».

Tollpost Globe har en egen EDI-avdeling og benytter stort sett EDIfact-meldinger.

De har 6 kontrollpunkter i transportprosessen som kan følges via «track and trace» enten via Tollpost Globe sine sider ( www.tollpost.no), eller integrert med egen web-løsning. De kan bl.a. beregne transporttid avhengig av destinasjon (postnummer), og en kan kjøre «track and trace» helt fram til signatur på mottakskvitteringen.

4.1.4 Samarbeid/samhandling over nett, inkl. B2E

I forbindelse med utbygging og andre prosjekter utgjør dokumentutveksling, dokumentkontroll og arkivering et stort og komplekst område. Å fordele de store dokumentmengdene til alle anbydere og å sikre at alle sitter på korrekte versjoner er en langdryg, arbeidskrevende og kompleks operasjon. Med en felles portal vil dokumentene kunne gjøres tilgjengelig for alle på ett sted. Alle vil ha tilgang til samme informasjon samtidig. Ved ferdigstillelse av et prosjekt kan portalen ha arkivfunksjon som sikrer at korrekt dokumentasjon oppbevares i henhold lover, regler og avtaler.

I denne type portaler vil også elementer som tegningsunderlag og 3D-modeller kunne utveksles og arkiveres. Portalene kan enten være tilgjengelig hos hovedleverandøren, oljeselskapet eller en tredje part. Ett eksempel på denne type portal er norske www.aentera.com.

Datastøttet læring

Internett kan benyttes til undervisning/nyetablert læring – såkalt eLæring. Nettet kan brukes for distribusjon av undervisningsmateriell, innhenting av stoff fra eksterne kilder og kommunikasjon (ePost, nyhetsgrupper, fjernundervisning, elektroniske møter, mv.).

Kommunikasjonen mellom studenter og mellom student og lærer kan foregå på ulike måter. De aktuelle kommunikasjonsformene er:

• ePost

• chat («prategrupper»)

• news («oppslagstavler»)

• sanntidskonferanser (for eksempel videokonferanser)

• sanntidsdeling av dokumenter

Ved hjelp av slike «verktøy» kan en kommunisere både «på tomannshånd» med en medstudent eller med faglæreren, eller en kan gi en kommentar eller stille et spørsmål. Det forventes at eLæring vil få en betydelig vekst i årene framover.

4.2 Infrastruktur for elektronisk handel

I prinsippet kan man si det er tre hovedmodeller for elektronisk handel:

1. En-til-en-forhold, gjerne beskrevet som EDI. Selve formatet på overføringene og koblingene kan variere. Her vil typisk EDIfact, forskjellige XML-meldinger og rene ASCII-baserte tekstfiler kunne benyttes. Som transportmedium har tradisjonelt faste linjer vært benyttet, men disse erstattes mer og mer av internettbasert kommunikasjon. Ulempen med denne infrastrukturen er at man må ha en kobling til hver handelspartner og at implementering har vært betraktet som relativt kostbart.

2. Mange-til-en-forhold. I denne kategorien kommer typiske nettbutikker/web-shops. Disse kan være styrt av en leverandør, av kunde eller som en ren butikk der forretningsidéen er selve nett handelen. Mange kunder kan gå inn å handle med denne ene nettbutikken.

   For leverandøren representerer dette en fordel da bestillingene kan rutes direkte inn i eget ordresystem. For kunden forenkles produktbeskrivelser og selve bestillingsprosessen med mer, men bestillingen må gjerne manuelt legges inn i eget forretningssystem. Nettstedet www.industrinett.no er eksempel på en slik leverandørstyrt løsning. I en kundestyrt løsning vil det gjerne være en kobling mellom løsningen og kundens forretningssystem, mens leverandørene gjerne må inn via web-løsningen for å finne sine bestillinger. Løsningen WorkMate som benyttes av bl.a. BP er et eksempel på en kundedrevet web-løsning. Denne løsningen muliggjør en rimelig måte å koble seg opp på. Man trenger som et minimum internettilgang og en nettleser.

3. Mange-til-mange forhold. Dette er portalene eller markedsplassene. Her kan mange kjøpere kommunisere med mange leverandører via et felles grensesnitt. Selve transaksjonen kan gå direkte fra kjøpers bestillingssystem via portalen til leverandørens ordresystem. Portalens funksjon blir da å formidle informasjonen på et felles grensesnitt.

   En kan også benytte portalens web-grensesnitt for å legge inn eller hente ut informasjon (med informasjon menes bestillinger, produktinformasjon med mer). Portalenes funksjonalitet omfatter gjerne mer enn de rene web-butikkene. Funksjoner som auksjoner, omvendte auksjoner der man kan styre budrunder er eller vil bli typiske for portalene. Ett eksempel på portal innenfor olje-/gassmarkedet er www.trade-ranger.com. Se egen omtale i vedlegg 1.

4.3 Markedsplasser

Markedsplassene representerer sannsynligvis det mest omtalte og nye innen framveksten av eHandel. Utvalget er av den oppfatning at det fortsatt knytter seg stor usikkerhet til den langsiktige betydningen av markedsplasser, det vil si hvor mange og hvor omfattende denne «nye» forretningsvirksomheten vil være. Videre er det utvalgets oppfatning at:

• På grunn av at kostnadene og kompleksiteten i en velfungerende markedsplass er så omfattende, vil kun et fåtall slike markedsplasser overleve.

• Kjøpere og selgere vil benytte seg av en kombinasjon av vertikale/bransjespesifikke markedsplasser og horisontale/regionale markedsplasser.

• Utviklingen av en horisontal norsk markedsplass vil være gunstig for utnyttelsen av eHandel i norske bedrifter.

• Den teknologiske utvikling vil over tid kunne erstatte noe av markedsplassenes funksjon.

4.3.1 Grunnelementer i en elektronisk markedsplass

En markedsplass er et sted hvor kjøpere og selgere møtes for å handle. Den elektroniske utgaven av markedsplassen innebærer at den finnes på internett.

Grunnelementene i enhver markedsplass på internett er:

• Produktkataloger: Oversikt over hvilke varer/tjenester som tilbys eller etterspørres, og til hvilken pris.

• Transaksjoner: Holde rede på forespørsler, bestillinger og bekreftelser mellom aktørene.

Brukerne av markedsplassen får tilgang til informasjon og tjenester gjennom et innkjøpsverktøy. Innkjøpsverktøyene som finnes har varierende grad av kompleksitet og integrasjonsmuligheter. Enkelte markedsplasser stiller krav til at en bruker det innkjøpsverktøyet som leveres sammen med markedsplassen (normalt en brukerdialog på en web-side), mens andre åpner opp for at de ulike aktørene kan velge innkjøpsverktøy fritt (for eksempel innkjøpsverktøy fra Oracle eller SAP).

Når en først har samlet kjøpere og selgere på en markedsplass, kan en bruke markedsplassen til å tilby andre produkter og tjenester til brukerne. Slike tilleggstjenester kan for eksempel være:

1. Informasjonstjenester

   • markedsinformasjon

   • nyheter

   • firmainformasjon

   • HMS-datablader

   • produktsertifikater

2. Flere typer transaksjoner

   • kjøp og salg av tjenester

   • forespørsler, anbud

   • auksjoner

3. Utvidelser langs verdikjeden

   • betaling

   • kvalifisering

   • lagerhold

   • logistikk

4. Annet

   • forsikring

   • gruppesamarbeid/erfaringsutveksling/møter

4.3.2 Ulike typer elektroniske markedsplasser

Markedsplasser blir kategorisert på ulike måter. Dersom produkt/tjenester er rettet mot en spesifikk bransje kalles markedsplassen gjerne for en vertikal markedsplass. Dersom produkt/tjenester som tilbys går på tvers av ulike bransjer, eller er rettet inn mot et geografisk område/region, kalles markedsplassen en horisontal markedsplass.

En annen kategorisering får en ved å se på hvem som står bak markedsplassen. Her skilles det mellom markedsplasser som er drevet av kjøpere, markedsplasser drevet av selgere og markedsplasser drevet av tredjepartsaktører. Markedsplasser kan også kategoriseres etter om de er selskapsorienterte (Private Exchanges slik som GE), bransjekonsortier (Mega Exchanges slik som Covisint, Trade-Ranger o.l.) eller markedsplasser satt opp av tredjepart (VerticalNet, Global Trading Web fra CommerceOne, o.l.)

4.3.3 Rasjonale bak bruk av elektroniske markedsplasser

Felles rasjonale for kjøpere og leverandører er mulighetene for reduksjon i totale transaksjonskostnader (tidsbruk til å finne kjøpere, leverandører, avtaler, produkter, tid og kostnad knyttet til selve transaksjonen, inklusive betaling).

For kjøpere er markedsplasser også interessante utfra muligheten til åpen prissammenligning, mens det for leverandørene er interessant å kunne nå nye kjøpergrupper og å synliggjøre andre tjenester/produkter.

Felles for alle typer markedsplasser er at en ikke får suksess uten en kritisk masse av kjøpere, selgere og handelstransaksjoner deltakerne imellom.

4.3.4 Inntektsmodeller

Ulike inntektsmodeller blir brukt på de forskjellige markedsplassene. To av de mest vanlige modellene så langt har vært:

• En prosentsats av transaksjonsvolum eller verdi av innkjøpene/salgene som går over markedsplassen.

• En kombinasjon av medlemsavgift og transaksjons-/dokumentavgift (tilsvarende mobiltelefonabonnement).

Inntekter til markedsplassen reduserer besparelsesmulighetene til de involverte kjøpere/selgere. Det er derfor naturlig at de tradisjonelle aktørene (både kjøpere og selgere) selv ønsker å etablere markedsplasser.

Inntekter til selve markedsplasselskapet kan også komme gjennom å tilby nye tjenester (muliggjort gjennom internett) eller andre verdiøkende (mer eller mindre tradisjonelle) tjenester via markedsplassen. For mer informasjon, se www.eforum.no/begreper1.htm.

I vedlegg 2 presenteres internetteknologi nærmere.