4 Kommisjonsforordning (EU) nr. 677/2011 av 7. juli 2011 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av nettfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM) og om endring av forordning (EU) nr. 691/2010

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004 om fastsettelse av rammeregler for opprettelse av et felles europeisk luftrom (rammeforordningen)1, særlig artikkel 11,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 551/2004 av 10. mars 2004 om organisering og bruk av Det felles europeiske luftrom (luftromsforordningen)2, særlig artikkel 6, og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Forordning (EF) nr. 551/2004 tar sikte på å støtte modellen for et stadig mer integrert operativt luftrom innenfor rammen av den felles transportpolitikken og opprette felles framgangsmåter for utforming, planlegging og forvaltning som sikrer at lufttrafikkstyringen foregår på en effektiv og trygg måte. Nettfunksjonene bør ta sikte på å støtte initiativer på nasjonalt plan og i de funksjonelle luftromsblokkene.

• 2) Nettfunksjonene bør være en «tjeneste av allmenn interesse» som ytes for det europeiske luftfartsnettet, og som bidrar til bærekraftig utvikling av lufttransportsystemet ved å sikre det fastsatte nivå med hensyn til ytelser, kompatibilitet og samordning av virksomheten, herunder de tiltak som treffes for å sikre optimal utnyttelse av knappe ressurser.

• 3) Utformingen av det europeiske rutenettet og samordningen av knappe ressurser i samsvar med forordning (EF) nr. 551/2004 bør ikke berøre medlemsstatenes suverenitet over deres luftrom eller medlemsstatenes krav med hensyn til offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvarsspørsmål i samsvar med forordning (EF) nr. 549/2004.

• 4) Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 676/2002/EF av 7. mars 2002 om rammeregler for radiospektrumpolitikk i Det europeiske fellesskap (radiospektrumvedtaket)3 oppretter en politisk og rettslig ramme for dette området.

• 5) Et upartisk, kompetent organ (nettforvalteren) bør opprettes for å utføre de oppgaver som er nødvendige for å ivareta nettfunksjonene fastsatt i forordning (EF) nr. 551/2004.

• 6) Det europeiske rutenettet bør være utformet slik at flygerutene blir optimale i et «gate-to-gate»-perspektiv i alle faser av flygingen, særlig med hensyn til flygeeffektivitet og miljøaspekter.

• 7) Arbeidet i Organisasjonen for internasjonal sivil luftfart (ICAO) og Eurocontrol innen ruteutforming og forvaltning av frekvenser og transponderkoder for sekundære overvåkingsradarer (SSR) anerkjennes og bør legges til grunn når utviklingen og driften av nettet skal optimeres på unionsplan.

• 8) Medlemsstatenes forpliktelser overfor ICAO med hensyn til ruteutforming og forvaltning av frekvenser og transponderkoder for sekundære overvåkingsradarer bør overholdes og gjennomføres mer effektivt for nettet gjennom samordning av og støtte fra nettforvalteren.

• 9) Fordelingen av radiospektrum skjer innenfor rammen av Den internasjonale teleunion (ITU). Medlemsstatene har ansvar for å framheve den sivile luftfartens krav og deretter anvende ressursene tildelt allmenn lufttrafikk optimalt.

• 10) ICAO har utarbeidet veiledningsmateriale for funksjonene knyttet til SSR-transponderkoder og radiofrekvenser og driver et system for registrering av frekvenstildeling for allmenn lufttrafikk i ICAO-region Europa, som for tiden ivaretas av Eurocontrol.

• 11) I henhold til forordning (EF) nr. 551/2004 skal det vedtas nærmere gjennomføringsregler for å samordne og harmonisere prosessene og framgangsmåtene for å gjøre forvaltningen av frekvenser for luftfarten mer effektiv, og en sentral funksjon for å samordne arbeidet for rask påvisning og avhjelping av frekvensbehov som støtte for utformingen og driften av nettet.

• 12) Ettersom trafikkflytstyring (ATFM) er en integrert del av nettfunksjonene, kreves en hensiktsmessig henvisning til kommisjonsforordning (EU) nr. 255/2010 av 25. mars 2010 om fastsettelse av felles regler for trafikkflytstyring4.

• 13) Ettersom nettforvaltningens effektivitet er avhengig av at nettfunksjonene umiddelbart iverksettes, har medlemsstatene allerede gitt Eurocontrol i oppdrag å ivareta ATFM.

• 14) Det er en fordel å overlate samordningen av de ulike nettfunksjonene til ett enkelt organ for å utvikle ensartede optimeringsløsninger på nettplan på kort og lang sikt, som er i samsvar med ytelsesmålene. Nettfunksjonene bør imidlertid leveres av nettforvalteren på medlemsstatsplan og i de funksjonelle luftromsblokkene i henhold til ansvarsfordelingen fastsatt i denne forordning.

• 15) Nettforvalteren bør delta i arbeid i tilknytning til planer, tiltak og ytelser som gjelder lufttrafikkstyring (ATM) i medlemsstatene eller de funksjonelle luftromsblokkene, særlig når det kan forventes at dette har eller sannsynligvis vil få vesentlig betydning for nettets ytelser.

• 16) Hendelsene i forbindelse med vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull i april 2010 viste at det er nødvendig å opprette en sentral enhet som kan ta ledelsen i arbeidet med å samordne forvaltningen av risikoreduserende tiltak lokalt og regionalt og på nettplan for å sikre rask innsats i framtidige krisesituasjoner som påvirker luftfarten.

• 17) Nettfunksjonene og de tiltak som organiseres i de funksjonelle luftromsblokkene, bør samordnes.

• 18) Effektive samråd med berørte parter bør gjennomføres på nasjonalt plan, i de funksjonelle luftromsblokkene og på nettplan.

• 19) Lufthavnene, som er innflygings- og utflygingspunkter til nettet, er viktige for nettets samlede ytelse, og derfor bør nettfunksjonene, gjennom Unionens senter for observasjon av lufthavnkapasitet, samarbeide med lufthavnoperatører som fungerer som bakkekoordinatorer med sikte på å optimere kapasiteten på bakken og dermed forbedre nettets samlede kapasitet.

• 20) Innføringen av nettfunksjonene bør ikke påvirke gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 95/93 av 18. januar 1993 om felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet5.

• 21) Sivil-militært samarbeid og koordinering er av største betydning for å nå de fastsatte mål, samtidig som det tas behørig hensyn til effektiviteten i militære operasjoner. Beslutninger med hensyn til innholdet, omfanget eller gjennomføringen av militære operasjoner og øvelser som utføres innenfor rammen av reglene for militær lufttrafikk, faller ikke inn under Unionens ansvarsområde, men av hensyn til sikkerheten og gjensidig effektivitet er det viktig å dekke grensesnittene mellom disse operasjonene og dem som omfattes av denne forordning.

• 22) Nettfunksjonene bør ikke påvirke artikkel 13 i forordning (EF) nr. 549/2004, som har til formål å verne vesentlige sikkerhetsinteresser eller forsvarspolitiske interesser, eller anvendelsen av fleksibel bruk av luftrommet i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 551/2004.

• 23) Nettfunksjonene bør utføres kostnadseffektivt, særlig ved at dobbeltarbeid unngås, slik at funksjonene kan utføres i medlemsstatene på en måte som gir lavere, eller i det minste ikke høyere, finansierings- og personalbehov innenfor rammen av denne forordning, sammenlignet med situasjonen forut for utnevnelsen av nettforvalteren.

• 24) Kommisjonen bør sikre tilstrekkelig tilsyn med nettforvalteren.

• 25) Sikkerhetskravene til nettfunksjonene må være på et nivå som kan sammenlignes med de krav som Det europeiske flysikkerhetsbyrå (Byrået) stiller til yting av flysikringstjenester. Disse krav og kravene til sikkerhetstilsyn bør fastsettes i denne forordning.

• 26) Hensynet til tredjestater og deres deltakelse i opprettelsen og gjennomføringen av nettfunksjonene bør bidra til at Det felles europeiske luftrom får en felleseuropeisk dimensjon.

• 27) Nettfunksjonene kan utvides i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 551/2004.

• 28) For utførelsen av nettfunksjonene bør det fastsettes særskilte ytelsesmål som innebærer at det må gjøres endringer i kommisjonsforordning (EU) nr. 691/2010 av 29. juli 2010 om fastsettelse av en ytelsesordning for flysikringstjenester og nettfunksjoner og om endring av forordning (EF) nr. 2096/2005 om fastsettelse av felles krav til yting av flysikringstjenester6. Disse særskilte ytelsesmål kan videreutvikles på grunnlag av den praktiske erfaring med anvendelsen av ytelsesordningen.

• 29) Forordning (EU) nr. 691/2010 bør derfor endres.

• 30) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom –

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål og virkeområde

• 1. Denne forordning fastsetter nærmere regler for gjennomføring av nettfunksjoner for lufttrafikkstyring i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 551/2004 for å gjøre det mulig å bruke Det felles europeiske luftrom optimalt og sikre at luftromsbrukerne kan benytte sine foretrukne flygeruter, samtidig som det gis best mulig tilgang til luftrommet og flysikringstjenestene.

• 2. Når det gjelder nettforvaltningen, skal denne forordning særlig få anvendelse på medlemsstatene, Det europeiske flysikkerhetsbyrå (Byrået), luftromsbrukerne, yterne av flysikringstjenester, lufthavnoperatørene, lufthavnenes tidslukekoordinatorer og driftsorganisasjonene, på nasjonalt plan eller i de funksjonelle luftromsblokkene.

• 3. I samsvar med artikkel 1 nr. 3 i forordning (EF) nr. 551/2004 og uten at dette påvirker driften av statlige luftfartøyer i henhold til artikkel 3 i Chicago-konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, skal medlemsstatene anvende denne forordning i luftrom under deres ansvarsområde i ICAO-regionene Europa og Afrika.

• 4. I samsvar med artikkel 13 i forordning (EF) nr. 549/2004 skal denne forordning ikke være til hinder for at medlemsstatene kan treffe de tiltak som er nødvendige for å verne vesentlige sikkerhetsinteresser eller forsvarspolitiske interesser.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordning får definisjonene fastsatt i artikkel 2 i forordning (EF) nr. 549/2004 anvendelse.

Dessuten menes med:

• 1) «lufthavnoperatør» «lufthavnadministrasjon» som definert i artikkel 2 bokstav j) i forordning (EØF) nr. 95/93,

• 2) «lufthavnens tidslukekoordinator» funksjonen opprettet ved koordinerte lufthavner i henhold til forordning (EØF) nr. 95/93,

• 3) «utforming av luftrommet» en framgangsmåte som skal bidra til å nå nettrelaterte ytelsesmål og ivareta luftromsbrukernes behov samt sikre eller heve det fastsatte sikkerhetsnivå og øke luftrommets kapasitet og miljøytelse gjennom å utvikle og gjennomføre avanserte navigasjonsfunksjoner og -teknikker, forbedrede rutenett og tilhørende sektorinndeling, optimerte luftromsstrukturer og kapasitetsforbedrende ATM-framgangsmåter,

• 4) «reservert luftrom» en angitt del av luftrommet som er midlertidig reservert for eksklusiv eller særskilt bruk for bestemte kategorier av brukere,

• 5) «restriksjonsområde» en angitt del av luftrommet, der det til visse tider kan foregå aktiviteter som er farlige for flyging med luftfartøyer («fareområde»); eller et slikt luftrom som befinner seg over en stats landområder eller territorialfarvann, der flyging med luftfartøyer er begrenset i samsvar med visse, nærmere angitte vilkår («begrenset område»); eller et luftrom som befinner seg over en stats landområder eller territorialfarvann, der det er forbud mot flyging med luftfartøyer («forbudt område»),

• 6) «luftromsstruktur» en særlig del av luftrommet som er ment å sikre sikker og optimal drift av luftfartøyer,

• 7) «utnytting av luftrommet» den måten luftrommet brukes operativt på,

• 8) «representant for luftromsbrukerne» enhver juridisk person eller enhet som representerer en eller flere kategorier brukere av flysikringstjenester,

• 9) «frekvensbånd for luftfarten» en oppføring i frekvensallokeringstabellen i ITUs radioreglement av et gitt frekvensbånd der frekvenser er avsatt for allmenn lufttrafikk,

• 10) «flygekontrollsektor» et luftrom av bestemte dimensjoner der en eller flere angitte flygeledere er ansvarlige for utøvelse av flygekontroll,

• 11) «ATS-rute» en nærmere angitt rute i luftromsstrukturen, etablert med sikte på å kanalisere lufttrafikken i den utstrekning det er påkrevd for utøvelse av lufttrafikktjeneste,

• 12) «sivil-militær koordinering» den samordning mellom sivile og militære myndigheter og deler av lufttrafikkstyringen som er nødvendig for å sikre sikker, effektiv og harmonisk bruk av luftrommet,

• 13) «rute underlagt særlige vilkår (CDR)» en ATS-rute som er tilgjengelig bare for flygeplanlegging og bruk under angitte forhold,

• 14) «samarbeidsbasert beslutningstaking» en framgangsmåte der beslutninger tas på grunnlag av et løpende samspill og samråd med medlemsstatene, driftsmessig berørte parter og andre aktører etter behov,

• 15) «nettkrise» en situasjon der det ikke er mulig å yte flysikringstjeneste av det nivå som er nødvendig, som fører til større tap av nettkapasitet, større ubalanse mellom nettkapasitet og etterspørsel eller større feil i informasjonsstrømmen i en eller flere deler av nettet etter en uvanlig eller uforutsett situasjon,

• 16) «forbedringsplan for det europeiske rutenettet» den plan som nettforvalteren har utarbeidet i samordning med driftsmessig berørte parter, og som inneholder resultatet av dens driftsvirksomhet med hensyn til rutenettets utforming på kort og mellomlang sikt i samsvar med de veiledende prinsippene i strategiplanen for nettet,

• 17) «luftrom med fri ruteføring» en angitt del av luftrommet der brukerne kan planlegge sine ruter fritt mellom et innflygingspunkt og et utflygingspunkt uten henvisning til ATS-rutenettet,

• 18) «frekvenstildeling» en tillatelse gitt av en medlemsstat til å bruke en radiofrekvens eller radiofrekvenskanal under angitte forhold,

• 19) «påvirkning på nettet» i forbindelse med den radiofrekvensfunksjon som er fastsatt i vedlegg II, en situasjon der en radiofrekvenstildeling forringer, hindrer eller forstyrrer virkemåten til en eller flere radiofrekvenstildelinger i nettet eller motvirker optimal bruk av frekvensbåndene for luftfarten innenfor denne forordnings virkeområde,

• 20) «flere rutealternativer» en luftromsbrukers tilgang til mer enn ett rutealternativ i ATS-rutenettet,

• 21) «tredjestater» ikke-medlemsstater som er medlemmer av Eurocontrol eller som har inngått en avtale med Unionen om gjennomføring av Det felles europeiske luftrom eller deltar i en funksjonell luftromsblokk,

• 22) «nettforvalter» et organ som er opprettet i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 551/2004 for å utføre oppgavene fastsatt i nevnte artikkel og i denne forordning,

• 23) » plan for nettet» den plan som nettforvalteren har utarbeidet i samarbeid med driftsmessig berørte parter for å organisere sin driftsvirksomhet på kort og mellomlang sikt i samsvar med de veiledende prinsippene i strategiplanen for nettet. For den delen av driftsplanen for nettet som gjelder utformingen av det europeiske rutenettet (ERND), omfatter den også forbedringsplanen for det europeiske rutenettet,

• 24) «strategiplan for nettet» den plan som nettforvalteren i henhold til den europeiske ATM-hovedplanen utarbeider i samordning med medlemsstatene og driftsmessig berørte parter, og som fastsetter de veiledende prinsippene for driften av nettet i et langsiktig perspektiv,

• 25) «driftsorganisasjon» en organisasjon som har ansvar for yting av tekniske tjenester til støtte for lufttrafikk-, kommunikasjons-, navigasjons- eller overvåkingstjenester,

• 26) «driftskrav» kravene til nettet med hensyn til sikkerhet, kapasitet og effektivitet,

• 27) «driftsmessig berørte parter» sivile og militære luftromsbrukere, sivile og militære ytere av flysikringstjenester, lufthavnoperatører, lufthavnenes tidslukekoordinatorer, driftsorganisasjoner og andre grupper av berørte parter som anses å være relevante for de enkelte funksjoner,

• 28) «sektorkonfigurasjon» en ordning for å kombinere de sektorer som er utformet og best plassert for å oppfylle driftskravene og sikre tilgjengelig luftrom,

• 29) «brukerspesifisert rute» den rute luftfartøyoperatørene på det tidspunkt luftrommet utformes, erklærer oppfyller deres behov.

Kapittel II

Organisering og forvaltning av nettfunksjonene

Artikkel 3

Opprettelse av en nettforvalter

• 1. For å utføre de oppgaver som er nødvendige for å ivareta funksjonene fastsatt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 551/2004 og i vedleggene til denne forordning, skal det opprettes et upartisk, kompetent organ (nettforvalteren).

• 2. Nettforvalterens mandatperiode skal sammenfalle med referanseperiodene for ytelsesordningen fastsatt i artikkel 7 nr. 1 i forordning (EU) nr. 691/2010. Den skal være tilstrekkelig lang til at nettfunksjonene skal kunne utvikles til fulle. Den skal omfatte minst to referanseperioder og kan forlenges.

• 3. Utnevnelsen av nettforvalteren skal skje gjennom en kommisjonsbeslutning etter samråd med Komiteen for det felles luftrom i samsvar med artikkel 5 nr. 3 i forordning (EF) nr. 549/2004 senest tre måneder etter at denne forordning er vedtatt. Beslutningen skal inneholde vilkårene for utnevnelsen, herunder finansiering og vilkårene for tilbakekalling. Kommisjonen skal ved utløpet av hver referanseperiode i samsvar med nr. 2 vurdere om vilkårene er overholdt.

• 4. Nettforvalteren skal utføre følgende funksjoner:

  • a) utforming av det europeiske rutenettet i samsvar med vedlegg I,

  • b) samordning av knappe ressurser, særlig

    • i) radiofrekvenser i de frekvensbånd som brukes av allmenn lufttrafikk i samsvar med vedlegg II,

    • ii) SSR-transponderkoder i samsvar med vedlegg III.

  Kommisjonen kan gi nettforvalteren ytterligere funksjoner i samsvar med artikkel 6 nr. 3 eller nr. 4 bokstav c) i forordning (EF) nr. 551/2004.

• 5. Nettforvalteren skal dessuten utføre ATFM-funksjonen nevnt i artikkel 6 nr. 6 i forordning (EF) nr. 551/2004 og i forordning (EU) nr. 255/2010.

Artikkel 4

Nettforvalterens oppgaver

• 1. Til støtte for utøvelsen av funksjonene angitt i artikkel 3 og for å sikre kontinuerlig forbedring av driften av nettet i Det felles europeiske luftrom og bidra til de felles ytelsesmål for EU fastsatt i forordning (EU) nr. 691/2010, skal nettforvalteren særlig utføre følgende oppgaver:

  • a) utarbeide, opprettholde og gjennomføre en strategiplan for nettet angitt i artikkel 5, i samsvar med ytelsesordningen fastsatt i forordning (EU) nr. 691/2010 og den europeiske ATM-hovedplanen, samtidig som det tas hensyn til relevante deler av ICAOs flysikringsplaner,

  • b) beskrive strategiplanen for nettet nærmere i en driftsplan for nettet, som nærmere beskrevet i artikkel 6, da særlig de felles ytelsesmål for EU for perioder på tre til fem år samt års-, sesong-, uke- og døgnperioder,

  • c) utarbeide en integrert utforming av det europeiske rutenettet i samsvar med vedlegg I,

  • d) ivareta den sentrale funksjonen i samordningen av radiofrekvenser i samsvar med artikkel 6 nr. 4 bokstav b) i forordning (EF) nr. 551/2004 og vedlegg II til denne forordning,

  • e) samordne forbedringen av framgangsmåten for tildeling av SSR-transponderkoder fastsatt i vedlegg III,

  • f) organisere forvaltningen og driften av funksjonene og særlig oppfylle forpliktelsene som sentral ATFM-enhet,

  • g) utarbeide en samlet, samordnet strategi for all planleggings- og driftsvirksomhet i nettet, herunder overvåking og forbedring av nettets samlede ytelse,

  • h) yte støtte til håndtering av nettkriser,

  • i) støtte de ulike driftsmessig berørte parter i oppfyllelsen av de forpliktelser som er pålagt dem i forbindelse med innføringen av systemene og framgangsmåtene for lufttrafikkstyring og/eller flysikringstjenester (ATM/ANS) i samsvar med den europeiske ATM-hovedplanen,

  • j) yte støtte til organer som har ansvar for å undersøke ulykker og hendelser eller for å analysere dem, på deres anmodning, innenfor rammen av virkeområdet til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/20107,

  • k) sikre samordning med andre regioner og tredjestater som ikke deltar i nettforvalterens arbeid.

• 2. Nettforvalteren skal bidra til gjennomføringen av ytelsesordningen i samsvar med forordning (EU) nr. 691/2010.

• 3. For å utføre sine oppgaver skal nettforvalteren sikre

  • a) tilgangen til og driften og utvekslingen av verktøyer, framgangsmåter og ensartede opplysninger for å støtte den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen på nettplan, herunder blant annet systemer for behandling av reiseplaner og datahåndtering,

  • b) tilrettelegging og samordning mellom driftsmessig berørte parter, og støtte disse i innføringen og gjennomføringen av planene og tilhørende tiltak vedrørende nettet, etter en samarbeidsbasert beslutningstaking,

  • c) hensiktsmessig samordning av driften samt optimering, driftskompatibilitet og samtrafikkevne innenfor sitt ansvarsområde,

  • d) samordning av forslag til endringer i relevante ICAO-dokumenter vedrørende nettfunksjonene,

  • e) rapportering i samsvar med artikkel 20 av alle aspekter ved driftsytelsene, herunder knappe ressurser,

  • f) hensiktsmessig samvirke med andre transportmåter.

• 4. Nettforvalteren skal etterkomme særskilte anmodninger fra Kommisjonen eller Byrået om opplysninger, råd, analyser og lignende tilleggsoppgaver knyttet til de ulike funksjonene.

Artikkel 5

Strategiplan for nettet

• 1. Nettforvalteren skal utarbeide, opprettholde og gjennomføre en strategiplan for nettet, som skal være veiledende for virksomheten på lang sikt og tilpasset referanseperioden fastsatt i artikkel 7 nr. 1 i forordning (EU) nr. 691/2010. Strategiplanen for nettet skal inneholde ytelsesplanen og ytelsesmålene for påfølgende referanseperiode og en prognose for framtidige referanseperioder.

• 2. Strategiplanen for nettet skal inneholde opplysningene fastsatt i vedlegg IV.

• 3. Strategiplanen for nettet skal ta sikte på å oppnå de ytelsesmål for nettfunksjonene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 691/2010.

• 4. Strategiplanen for nettet skal ajourføres ved behov.

Artikkel 6

Driftsplan for nettet

• 1. For å gjennomføre strategiplanen for nettet på driftsnivå skal nettforvalteren utarbeide en detaljert driftsplan for nettet.

• 2. Driftsplanen for nettet skal inneholde opplysningene fastsatt i vedlegg V.

• 3. Driftsplanen for nettet skal særlig fastsette tiltak med sikte på å nå de felles ytelsesmål for EU fastsatt i forordning (EU) nr. 691/2010 for perioder på tre til fem år samt års-, sesong-, uke- og døgnperioder.

• 4. Driftsplanen for nettet skal omfatte militære krav dersom medlemsstatene har framlagt slike.

• 5. Driftsplanen for nettet skal omfatte forbedringsplanen for det europeiske rutenettet og den tilsvarende planen for radiofrekvenser og SSR-transponderkoder.

• 6. Driftsplanen for nettet skal angi driftsmessige begrensninger, flaskehalser, forbedringstiltak og løsninger som kan løse eller redusere problemer.

• 7. Ytere av flysikringstjenester, funksjonelle luftromsblokker og lufthavnoperatører skal sikre at deres driftsplaner er i tråd med driftsplanen for nettet. Nettforvalteren skal sikre at det er sammenheng i driftsplanen for nettet.

• 8. Driftsplanen for nettet skal ajourføres regelmessig med hensyn til alle relevante endringer når det gjelder nettfunksjonenes behov og krav.

Artikkel 7

Nettforvalterens kompetanse

• 1. Med forbehold for medlemsstatenes ansvarsområder skal nettforvalteren i utførelsen av sine oppgaver treffe de enkelttiltak som følger av den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen. De parter som berøres av disse tiltakene, skal gjennomføre dem.

• 2. Dersom en medlemsstats ansvar er til hinder for at slike enkelttiltak kan treffes, skal nettforvalteren forelegge saken for Kommisjonen for ytterligere behandling.

• 3. Nettforvalteren skal også anbefale tiltak i andre saker der dette er nødvendig av hensyn til nettets ytelse.

• 4. Nettforvalteren skal treffe de tiltak som hører under dens ansvarsområde med sikte på å sikre oppnåelse av relevante felles ytelsesmål for EU fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) nr. 691/2010.

• 5. Nettforvalteren skal samle inn, sammenstille og analysere alle relevante opplysninger som angitt i vedlegg I–VI. Den skal på anmodning legge disse opplysninger fram for Kommisjonen, Byrået eller organet for ytelsesvurdering fastsatt i forordning (EU) nr. 691/2010.

Artikkel 8

Forbindelser med driftsmessig berørte parter

• 1. For å kunne utføre sine oppgaver i forbindelse med overvåking og forbedring av nettets samlede ytelse skal nettforvalteren sammen med de driftsmessig berørte parter utarbeide hensiktsmessige arbeidsordninger i samsvar med artikkel 15.

• 2. De driftsmessig berørte parter skal sikre at tiltak som gjennomføres på lokalt plan eller i de funksjonelle luftromsblokkene, er forenlige med tiltak som vedtas på nettplan etter den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen.

• 3. De driftsmessig berørte parter skal gi nettforvalteren de relevante opplysninger angitt i vedlegg I–VI, og overholde eventuelle frister og krav med hensyn til fullstendighet eller nøyaktighet som er avtalt med nettforvalteren for slike opplysninger.

• 4. Driftsmessig berørte parter som berøres av enkelttiltakene truffet av nettforvalteren i samsvar med artikkel 7 nr. 1, kan anmode om fornyet behandling av tiltakene, innen fem virkedager etter at de er truffet. Anmodningen om fornyet behandling medfører ikke midlertidig oppheving av enkelttiltakene.

• 5. Nettforvalteren skal stadfeste eller endre de berørte tiltak innen fem virkedager, eller innen 48 timer i tilfelle av en nettkrise.

Artikkel 9

Forbindelser med medlemsstatene

• 1. I utførelsen av sine oppgaver skal nettforvalteren ta behørig hensyn til medlemsstatenes ansvar.

• 2. Medlemsstatene skal underrette nettforvalteren i tilfeller der deres suverenitet og ansvar er til hinder for at enkelttiltak kan treffes i samsvar med artikkel 7 nr. 1.

• 3. Dersom medlemsstatene berøres av driftsmessige aspekter knyttet til nettfunksjonene, skal de delta i den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen og gjennomføre de beslutninger som der treffes, på nasjonalt plan.

Artikkel 10

Forbindelser med funksjonelle luftromsblokker

• 1. Medlemsstatene skal sikre tett samarbeid og samordning mellom den funksjonelle luftromsblokken og nettforvalteren, for eksempel når det gjelder strategisk planlegging og taktisk styring av daglig trafikkflyt og kapasitet.

• 2. For å legge til rette for driftsmessig samtrafikkevne mellom funksjonelle luftromsblokker skal nettforvalteren, i nært samarbeid med alle funksjonelle luftromsblokker, opprette harmoniserte prosesser, framgangsmåter og grensesnitt, herunder endringer av aspekter som vedrører nettforvalterens virksomhet.

• 3. Medlemsstater som samarbeider i en funksjonell luftromsblokk, skal sikre at samlede synspunkter formuleres med hensyn til nettfunksjonene.

• 4. Ytere av flysikringstjenester som samarbeider i en funksjonell luftromsblokk, skal sikre at samlede synspunkter formuleres med hensyn til driftsmessige aspekter ved nettfunksjonene.

• 5. Før en funksjonell luftromsblokk opprettes, skal medlemsstatene og yterne av flysikringstjenester samarbeide slik at samlede synspunkter formuleres med hensyn til aspekter som gjelder nettforvalterens virksomhet.

Artikkel 11

Sivilt-militært samarbeid

• 1. Nettforvalteren skal sørge for at hensiktsmessige tiltak treffes slik at tilstrekkelig samordning med nasjonale militære myndigheter er mulig og støttes.

• 2. Medlemsstatene skal sikre hensiktsmessig militær deltakelse i all virksomhet knyttet til nettfunksjonene.

• 3. Medlemsstatene skal sikre hensiktsmessig representasjon av militære ytere av flysikringstjenester og militære luftromsbrukere i alle driftsmessige arbeids- og samrådsordninger som nettforvalteren oppretter.

• 4. Funksjonen for utforming av det europeiske rutenettet skal utføres uten at dette berører de deler av luftrommet som er reservert eller som er restriksjonsområder, som er for eksklusiv eller særskilt bruk av medlemsstatene. Nettforvalteren skal fremme og samordne tilgangen til ruter underlagt særlige vilkår gjennom disse områder i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 2150/20058.

Artikkel 12

Generelle krav til nettfunksjoner

Nettforvalteren skal sikre at de generelle kravene til nettfunksjoner fastsatt i vedlegg VI blir oppfylt. Disse krav skal gjelde fra og med den dag beslutningen om utnevnelse er truffet, og skal oppfylles av nettforvalteren innen 12 måneder fra nevnte dato.

Kapittel III

Styring av nettfunksjonene

Artikkel 13

Samarbeidsbasert beslutningstaking

• 1. Nettfunksjonene skal forvaltes gjennom samarbeidsbasert beslutningstaking.

• 2. En samarbeidsbasert beslutningsprosess skal omfatte

  • a) en samrådsordning i henhold til artikkel 14,

  • b) detaljerte arbeidsordninger og framgangsmåter for virksomheten i samsvar med artikkel 15.

• 3. For å kunne treffe tiltak knyttet til styring av nettfunksjonene og overvåke deres ytelse, skal nettforvalteren opprette et nettstyre i henhold til artikkel 16.

• 4. Dersom nettforvalteren anser at en eller flere parter hindrer dens virksomhet, skal saken legges fram for nettstyret for beslutning.

Artikkel 14

Samrådsordning

• 1. Det skal innføres en framgangsmåte for å organisere hensiktsmessige regelmessige samråd med medlemsstatene og driftsmessig berørte parter.

• 2. Samrådet skal fokusere på de detaljerte arbeidsordningene fastsatt i artikkel 15, strategiplanen for nettet, driftsplanen for nettet, framdriften i gjennomføringen av planene, rapporter til Kommisjonen og driftsmessige aspekter, alt etter som hva som er relevant.

• 3. Samrådsordningen kan variere avhengig av den enkelte nettfunksjons art. For å sikre at lovgivningsmessige spørsmål kan behandles, skal medlemsstatene delta når dette er påkrevet.

• 4. Dersom de berørte parter ikke er tilfredse med samrådet, skal saken først være gjenstand for en hensiktsmessig samrådsordning på det berørte funksjonsplan. Dersom saken ikke løses på det berørte funksjonsplan, skal saken legges fram for nettstyret for avgjørelse.

Artikkel 15

Detaljerte arbeidsordninger og framgangsmåter for virksomheten

• 1. Nettforvalteren skal utarbeide detaljerte arbeidsordninger og framgangsmåter for virksomheten som ivaretar planleggingsmessige og driftsmessige aspekter og særlig tar hensyn til nettfunksjonenes særskilte art og kravene som stilles til hver av dem, som fastsatt i vedlegg I–VI.

• 2. Nettforvalteren skal sikre at de detaljerte arbeidsordninger og framgangsmåter for virksomheten inneholder regler for underretning av de berørte parter.

• 3. Disse detaljerte arbeidsordninger og framgangsmåter for virksomheten skal overholde skillet mellom tjenesteyting og lovgivningsmessige spørsmål og sikre at medlemsstatene deltar ved behov.

Artikkel 16

Nettstyret

• 1. Nettstyret skal ha ansvar for å

  • a) godkjenne strategiplanen for nettet før den vedtas i samsvar med artikkel 5 nr. 3 i forordning (EF) nr. 549/2004,

  • b) godkjenne de tre- til femårige og de årlige driftsplanene for nettet,

  • c) godkjenne de samarbeidsbaserte beslutningsprosessene, samrådsordningene og de detaljerte arbeidsordningene og framgangsmåtene for nettfunksjonenes virksomhet, etter en positiv uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom,

  • d) godkjenne forretningsordenen for Den europeiske enhet for koordinering av kriser i luftfarten fastsatt i artikkel 18 nr. 4, etter en positiv uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom,

  • e) overvåke framdriften i gjennomføringen av planene og håndtere eventuelle avvik fra opprinnelige planer,

  • f) overvåke samrådsordningen med driftsmessig berørte parter,

  • g) overvåke virksomheten knyttet til forvaltningen av nettfunksjonene,

  • h) overvåke nettforvalterens virksomhet knyttet til nettkriser,

  • i) godkjenne årsrapporten nevnt i artikkel 20. Denne rapport skal omhandle blant annet gjennomføringen av strategiplanen for nettet og driftsplanen for nettet,

  • j) behandle eventuelle spørsmål som ikke er løst i den berørte nettfunksjonen,

  • k) vurdere om nettforvalteren har den kompetanse, de ressurser og den upartiskhet som trengs for å utføre upartisk de oppgaver den er tildelt, herunder med hensyn til sikkerhet, ansvar og beredskap,

  • l) godkjenne nettforvalterens årlige budsjett, etter en positiv uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom,

  • m) fastsette sin forretningsorden, etter en positiv uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom,

  • n) behandle enhver annen sak som den vurderer som relevant.

• 2. Følgende medlemmer av nettstyret skal ha stemmerett:

  • a) en representant for yterne av flysikringstjenester i hver funksjonelle luftromsblokk som er opprettet eller skal opprettes, med til sammen fire stemmer for alle ytere av flysikringstjenester,

  • b) fire representanter for kommersielle og ikke-kommersielle sivile luftromsbrukere,

  • c) to representanter for lufthavnoperatører,

  • d) to representanter for militære myndigheter som ytere av flysikringstjenester og luftromsbrukere.

• 3. De følgende skal også være medlemmer av nettstyret:

  • a) styrets lederen, som skal være utpekt på grunnlag av sin tekniske kompetanse og sakkunnskap etter forslag fra Kommisjonen, som særlig skal være basert på forslag fra de stemmeberettigede medlemmer av nettstyret, og etter en positive uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom,

  • b) en representant for Kommisjonen,

  • c) en representant for Eurocontrol,

  • d) en representant for nettforvalteren.

• 4. Hvert medlem skal ha en stedfortreder.

• 5. De stemmeberettigede medlemmene av nettstyret skal utpekes, etter forslag fra sine organisasjoner, etter en positive uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom.

• 6. Kommisjonen kan utpeke uavhengige anerkjente sakkyndige som rådgivere, som skal utøve sine verv som privatpersoner og representere et bredt utvalg av fagområder som omfatter viktige aspekter av nettfunksjonene. Forslag til kandidater skal framsettes av de stater som deltar i nettforvalterens arbeid.

• 7. Medlemmene angitt i nr. 3 bokstav a), b) og c) skal ha rett til å forkaste forslag som påvirker

  • a) medlemsstatenes suverenitet og ansvarsområder, særlig med hensyn til offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvarsspørsmål, som fastsatt i artikkel 13 i forordning (EF) nr. 549/2004,

  • b) samsvaret mellom nettstyrets virksomhet og denne forordnings mål,

  • c) nettstyrets upartiskhet og likevekt.

• 8. Dokumentene nevnt i nr. 1 skal vedtas av nettstyret med simpelt flertall av dets stemmeberettigede medlemmer.

• 9. Dersom nettstyret ikke kommer til enighet i saker som er av stor betydning for nettet, skal saken legges fram for Kommisjonen for ytterligere tiltak. Kommisjonen skal underrette Komiteen for det felles luftrom.

Artikkel 17

Rollen til Komiteen for det felles luftrom

• 1. Nettforvalteren skal legge lovgivningsmessige spørsmål fram for Kommisjonen, og Kommisjonen skal underrette Komiteen for det felles luftrom om disse sakene.

• 2. Komiteen for det felles luftrom skal avgi uttalelse om

  • a) utnevnelsen av nettforvalteren,

  • b) utpekingen av lederen for nettstyret,

  • c) utpekingen av stemmeberettigede medlemmer av nettstyret,

  • d) nettstyrets forretningsorden,

  • e) strategiplanen for nettet, særlig på et tidlig stadium målene for planen,

  • f) nettforvalterens årlige budsjett,

  • g) forretningsordenen for Den europeiske enhet for koordinering av kriser i luftfarten,

  • h) de samarbeidsbaserte beslutningsprosessene, samrådsordningene og detaljerte arbeidsordninger og framgangsmåter for virksomheten for nettfunksjonene.

• 3. Komiteen for det felles luftrom kan gi Kommisjonen råd dersom nettstyret ikke kommer til enighet i saker som er av stor betydning for nettet.

Kapittel IV

Håndtering av nettkriser

Artikkel 18

Opprettelse av Den europeiske enhet for koordinering av kriser i luftfarten

• 1. Håndteringen av nettkriser skal støttes gjennom opprettelsen av en europeisk enhet for koordinering av kriser i luftfarten (EACCC).

• 2. De faste medlemmene av EACCC skal være en representant for den medlemsstat som har formannsskapet i Rådet, en representant for Kommisjonen, en representant for Byrået, en representant for Eurocontrol, en representant for militære myndigheter, en representant for yterne av flysikringstjenester, en representant for lufthavnene og en representant for luftromsbrukerne.

• 3. Sammensetningen av EACCC kan styrkes i det enkelte tilfelle av sakkyndige avhengig av den enkelte krises art.

• 4. EACCC skal utarbeide sin forretningsorden, som skal fastsettes av nettstyret.

• 5. Nettforvalteren skal stille til rådighet de ressurser som er nødvendige for å opprette og drive EACCC.

Artikkel 19

Nettforvalterens og EACCCs ansvar

• 1. Nettforvalteren skal, sammen med EACCCs medlemmer, ha ansvaret for å aktivere og deaktivere EACCC.

• 2. Nettforvalteren skal, med støtte fra EACCC, ha ansvaret for å

  • a) samordne tiltakene for å håndtere nettkrisen, i samsvar med forretningsordenen for EACCC og i nært samarbeid med tilsvarende strukturer i medlemsstatene,

  • b) støtte aktiveringen og samordningen av beredskapsplaner på medlemsstatsplan,

  • c) utarbeide risikoreduserende tiltak på nettplan for å sikre rask innsats i slike krisesituasjoner i nettet med sikte på å sikre kontinuerlig og sikker drift av nettet. For dette formål skal nettforvalteren

    • i) overvåke nettsituasjonen med hensyn til nettkriser 24 timer i døgnet,

    • ii) sikre effektiv informasjonshåndtering og kommunikasjon ved å formidle nøyaktige, raske og ensartede opplysninger med sikte på å støtte anvendelsen av prinsipper og framgangsmåter for risikohåndtering i beslutningsprosessene,

    • iii)tilrettelegge for organisert innsamling og sentralisert lagring av disse opplysninger,

  • d) når det er hensiktsmessig, påvise for Kommisjonen, Byrået eller medlemsstatene muligheter for ytterligere støtte for å redusere krisen, herunder samarbeide med operatører av andre transportmåter som kan påvise og gjennomføre løsninger med ulike transportsystemer, og

  • e) overvåke tiltakene for å gjenopprette normal tilstand og og nettets stabilitet og rapportere om dette.

Kapittel V

Overvåking, rappårtering og tilsyn

Artikkel 20

Overvåking og rapportering

• 1. Nettforvalteren skal opprette en framgangsmåte for løpende overvåking av

  • a) nettets driftsytelser,

  • b) de tiltak som er truffet og de ytelsesresultater som er oppnådd av de driftsmessig berørte parter og statene,

  • c) effektiviteten i hver av funksjonene som omfattes av denne forordning.

• 2. Den løpende overvåkingen skal påvise eventuelle avvik fra strategiplanen for nettet og driftsplanen for nettet. De driftsmessig berørte parter skal bistå nettforvalteren i denne oppgaven ved å utføre visse oppgaver, herunder blant annet levere data.

• 3. Nettforvalteren skal hvert år legge fram en rapport for Kommisjonen og Byrået om de tiltak som er truffet for å utføre sine oppgaver. Rapporten skal behandle både de enkelte nettfunksjoner og den samlede situasjonen for nettet, og den skal være nært knyttet til innholdet i strategiplanen for nettet og driftsplanen for nettet. Kommisjonen skal underrette Komiteen for det felles luftrom.

Artikkel 21

Tilsyn med nettforvalteren

Kommisjonen skal, med bistand fra Byrået i saker som vedrører sikkerheten, sikre tilsyn med nettforvalteren, særlig med hensyn til kravene i denne forordning og annet unionsregelverk. Kommisjonen skal årlig eller på særlig anmodning rapportere til Komiteen for det felles luftrom.

Kapittel VI

Sluttbestemmelser

Artikkel 22

Forbindelser med tredjestater

Tredjestater kan delta i nettforvalterens arbeid sammen med sine driftsmessig berørte parter.

Artikkel 23

Finansiering av nettforvalteren

Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å finansiere nettfunksjonene nettforvalteren er pålagt, på grunnlag av flysikringsavgifter. Nettforvalteren skal fastsette sine kostnader på en åpen måte.

Artikkel 24

Erstatningsansvar

Nettforvalteren skal treffe tiltak for å dekke erstatningsansvar knyttet til utførelsen av sine oppgaver. Metoden som benyttes til å sørge for dekning, skal stå i forhold til det aktuelle taps- og skadepotensialet, idet det tas hensyn til nettforvalterens rettslige status og nivået av kommersiell forsikringsdekning som er tilgjengelig.

Artikkel 25

Gjennomgåelse

Kommisjonen skal gjennomgå virkningen av nettfunksjonene innen 31. desember 2013 og deretter regelmessig, og skal da ta behørig hensyn til referanseperiodene for ytelsesordningen fastsatt i forordning (EU) nr. 691/2010.

Artikkel 26

Endringer av forordning (EU) nr. 691/2010

I forordning (EU) nr. 691/2010 gjøres følgende endringer:

• 1) i artikkel 3 nr. 3 skal ny bokstav m) lyde:

  • «m) vurdering av nettforvalterens ytelsesplan, herunder dens samsvar med de felles ytelsesmål for EU.»,

• 2) ny artikkel 5a skal lyde:

  «Artikkel 5a

  Nettforvalteren

  • 1. Nettforvalteren opprettet ved artikkel 3 i kommisjonsforordning (EU) nr. 677/20119 skal utføre følgende oppgaver i forbindelse med ytelsesordningen:

    • a) støtte Kommisjonen ved å gi relevante innspill til utarbeidelsen av de felles ytelsesmål for EU før referanseperiodene og for overvåking i referanseperioden. Nettforvalteren skal særlig gjøre Kommisjonen oppmerksom på alle vesentlige vedvarende fall i driftsytelsene,

    • b) i samsvar med artikkel 20 nr. 5 gi Kommisjonen tilgang til alle opplysninger angitt i vedlegg IV,

    • c) bistå medlemsstatene og yterne av flysikringstjenester i deres arbeid for å nå ytelsesmålene i referanseperiodene,

    • d) utarbeide en ytelsesplan, som skal vedtas som en del av strategiplanen for nettet før hver referanseperiode begynner. Denne ytelsesplanen skal offentliggjøres og skal

      • i) inneholde et miljøytelsesmål som skal være i tråd med det felles ytelsesmål for EU for hele referanseperioden, med årlige verdier som skal brukes til overvåkingsformål,

      • ii) inneholde ytelsesmål for andre relevante sentrale ytelsesområder, som skal være i tråd med de felles ytelsesmål for EU for hele referanseperioden, med årlige verdier som skal brukes til overvåkingsformål,

      • iii) inneholde en beskrivelse av de tiltak som er planlagt for å nå målene,

      • iv) inneholde, om nødvendig eller dersom Kommisjonen bestemmer det, ytterligere sentrale ytelsesindikatorer og -mål.»,

• 3) i artikkel 17 skal nytt nr. 2a lyde:

  • «2a.Kommisjonen skal overvåke gjennomføringen av nettforvalterens ytelsesplan. Dersom målene ikke nås i referanseperioden, skal Kommisjonen iverksette hensiktsmessige tiltak som angitt i ytelsesplanen for å bringe forholdet i orden. For dette formål anvendes de årlige verdiene i ytelsesplanen.»,

• 4) i vedlegg III skal nr. 3 og 4 lyde:

  «3. MILJØ

  Ruteutforming: Får ikke anvendelse i den første referanseperioden. I den andre referanseperioden, vurdering av framgangsmåten for ruteutforming som brukes i ytelsesplanen, og dennes forenlighet med framgangsmåten for utvikling av en forbedringsplan for det europeiske rutenettet som nettforvalteren har utarbeidet.

  4. KAPASITET

  Forsinkelsesnivå: Sammenligning av det forventede nivået for ATFM-forsinkelse underveis som brukes i ytelsesplanene, med en referanseverdi fra Eurocontrols framgangsmåte for kapasitetsplanlegging og nettforvalterens driftsplan for nettet.».

Artikkel 27

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 7. juli 2011.

For Kommisjonen

José Manuel BARROSO

President

Vedlegg I

Funksjonen for utforming av det europeiske rutenettet (ERND)

Del A

Mål

• 1. ERND-funksjonen skal

  • a) utarbeide en forbedringsplan for det europeiske rutenettet for å oppnå sikker og effektiv avvikling av lufttrafikken, som tar behørig hensyn til innvirkningen på miljøet,

  • b) innenfor rammen av forbedringsplanen for det europeiske rutenettet, utvikle en luftromsstruktur som sikrer det påkrevde nivå av sikkerhet, kapasitet, fleksibilitet, tilpasningsevne, miljøytelser og sammenhengende rask ytelse av flysikringstjenester, som tar behørig hensyn til sikkerhets- og forsvarsbehov,

  • c) sikre regional samtrafikkevne og driftskompatibilitet i det europeiske rutenettet innenfor ICAO-region Europa og med tilgrensende ICAO-regioner.

• 2. Utarbeidelsen av en forbedringsplan for det europeiske rutenettet skal bygge på en samarbeidsbasert beslutningsprosess. Forbedringsplanen for det europeiske rutenettet skal utgjøre den særskilte ERND-delen av driftsplanen for nettet og inneholde nærmere regler for gjennomføring av ERND-delen av strategiplanen for nettet.

• 3. Medlemsstatene skal fortsatt være ansvarlige for den nærmere utvikling, godkjenning og etablering av luftromsstrukturene i det luftrom de har ansvaret for.

Del B

Planleggingsprinsipper

• 1. Med forbehold for medlemsstatenes suverenitet over luftrommet og deres krav med hensyn til offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvarsspørsmål, skal nettforvalteren, medlemsstatene, tredjestater, luftromsbrukere, funksjonelle luftromsblokker og ytere av flysikringstjenester, i egenskap av elementer i funksjonelle luftromsblokker eller hver for seg, gjennom en samarbeidsbasert beslutningsprosess, utvikle forbedringsplanen for det europeiske rutenettet ved å anvende de prinsipper for utforming av luftrommet som fastsettes i dette vedlegg. Forbedringsplanen for det europeiske rutenettet skal oppfylle de ytelsesmål som er satt for nettforvalteren i ytelsesordningen.

• 2. Den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen skal understøttes av hensiktsmessige, faste, detaljerte arbeidsordninger som skal avtales på sakkyndigplan av nettforvalteren, og der alle berørte parter skal delta. Samrådsordningene skal organiseres med en periodisitet som står i gorhold til behovene til funksjonen for utforming av det europeiske rutenettet.

• 3. For å sikre at forbedringsplanen for det europeiske rutenettet gir hensiktsmessige tilkoplingsmuligheter, skal nettforvalteren og medlemsstatene innlemme tredjestater i den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen i samsvar med artikkel 22. Hensiktsmessig samarbeid skal sikres mellom på den ene side nettforvalteren og dennes detaljerte arbeidsordninger på sakkyndigplan til støtte for utviklingen av forbedringsplanen for det europeiske rutenettet, og på den annen side ICAOs relevante arbeidsordninger på sakkyndigplan som dekker forbedringer av rutenettet i grensesnittet.

• 4. Forbedringsplanen for det europeiske rutenettet er en rullerende plan som skal gjenspeile alle de elementer som er nødvendige for å sikre at europeisk luftrom er utformet som en enkelt enhet og oppfyller ytelsesmålene.

• 5. Planene skal inneholde

  • a) felles allmenne prinsipper supplert med tekniske spesifikasjoner for utforming av luftrommet,

  • b) militære krav til luftrommet,

  • c) et omforent europeisk rutenett og, der det er gjennomførbart, en luftromsstruktur med fri ruteføring som er utformet for å oppfylle alle brukerkrav, med opplysninger om alle prosjekter som innebærer endringer av luftrommet,

  • d) regler for utnytting av og tilgang til rutenettet og luftrommet med fri ruteføring,

  • e) angivelse av anbefalt inndeling av flygekontrollsektorer til støtte for den ATS-luftromsstruktur som skal utformes, bestemmes og gjennomføres av medlemsstatene,

  • f) retningslinjer for styring av luftrommet,

  • g) en detaljert tidsplan for utviklingsarbeidet,

  • h) tidsplan for en felles publiserings- og gjennomføringsperiode, i driftsplanen for nettet,

  • i) en oversikt over den foreliggende og den forventede nettsituasjonen, herunder forventede ytelser basert på gjeldende og omforente planer.

• 6. Nettforvalteren skal i all virksomhet sikre hensiktsmessige ordninger for å tillate sivil-militær koordinering i den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen.

• 7. Nettforvalteren, medlemsstatene, funksjonelle luftromsblokker og ytere av flysikringstjenester skal, i egenskap av elementer i funksjonelle luftromsblokker eller hver for seg, sikre en sammenhengende integrering i forbedringsplanen for det europeiske rutenettet av prosjekter for utforming av luftrommet som avtales gjennom den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen.

• 8. Medlemsstatene og de funksjonelle luftromsblokkene skal sikre at prosjektene for utforming av luftrommet er forenlige og i samsvar med forbedringsplanen for det europeiske rutenettet og samordnes med de stater som påvirkes av dem, og med nettforvalteren, før de gjennomføres.

• 9. Opplysningene om de endringer i prosjekter som krever kontroll av samsvar og som må gjøres tilgjengelige for nettforvalteren, omfatter, men er ikke begrenset til

  • a) endringer i rutetrasé,

  • b) endringer i ruteretning,

  • c) endringer i ruteformål,

  • d) beskrivelse av luftrommet med fri ruteføring, herunder tilhørende regler for utnytting,

  • e) regler for utnytting av og tilgang til ruter,

  • f) endringer av vertikale eller horisontale sektorgrenser,

  • g) tilføyelse eller fjerning av vesentlige punkter,

  • h) endringer i utnyttingen av luftrom over landegrensene,

  • i) endringer av koordinatene for vesentlige punkter,

  • j) endringer som påvirker dataoverføringen,

  • k) endringer som påvirker opplysninger som er offentliggjort i luftfartspublikasjoner,

  • l) endringer som påvirker godkjenningsbrev vedrørende utforming og utnytting av luftrommet.

• 10. Nettforvalteren og medlemsstatene skal, innenfor rammen av dette vedlegg, gjennom den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen, utarbeide felles forslag til endring av relevante ICAO-dokumenter. Ved endringer av ICAO-dokumenter som gjelder ATS-ruter over åpent hav, skal medlemsstatene anvende ICAOs gjeldende framgangsmåter for koordinering.

• 11. Nettforvalteren, medlemsstatene, luftromsbrukere, lufthavnoperatører, funksjonelle luftromsblokker og ytere av flysikringstjenester skal, i egenskap av elementer i funksjonelle luftromsblokker eller hver for seg, gjennom den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen, løpende revidere forbedringsplanen for det europeiske rutenettet for å ta hensyn til nye eller endrede krav til luftrommet. Det skal sikres løpende koordinering med de militære myndigheter.

Del C

Prinsipper for utforming av luftrommet

• 1. Med utviklingen av forbedringsplanen for det europeiske rutenettet skal nettforvalteren, medlemsstatene, tredjestater, funksjonelle luftromsblokker og ytere av flysikringstjenester, i egenskap av elementer i funksjonelle luftromsblokker eller hver for seg, innenfor rammen av den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen slutte seg til følgende prinsipper for utforming av luftrommet:

  • a) etableringen og konfigureringen av luftromsstrukturene skal baseres på driftskrav, uavhengig av grenser for nasjonale eller funksjonelle luftromsblokker og FIR-grenser, og skal ikke nødvendigvis være bundet av skillet mellom det øvre og det nedre luftrom,

  • b) utformingen av luftromsstrukturene skal skje gjennom en åpen framgangsmåte som viser de beslutninger som er truffet og begrunnelsen for dem med hensyn til alle brukerkrav, samtidig som sikkerhets-, kapasitets- og miljøaspekter tas i betraktning og det tas behørig hensyn til militære og nasjonale sikkerhetsbehov,

  • c) nåværende og forventet trafikketterspørsel på nettplan og på lokalt plan og ytelsesmålene skal ligge til grunn for forbedringsplanen for det europeiske rutenettet, med sikte på å etterkomme behovene hos de viktigste trafikkstrømmene og lufthavnene,

  • d) vertikale og horisontale forbindelser skal sikres, herunder i terminalområde og i luftromsstrukturen i grensesnittet,

  • e) mulighet for at flyginger kan gå langs, eller så nært som mulig inntil, brukerspesifiserte ruter og flygeprofiler i flygingens underveisfase,

  • f) det skal være aksept for å vurdere og eventuelt utvikle ethvert forslag til luftromsstrukturer, herunder luftrom med fri ruteføring, flere rutealternativer og CDR-er som kommer inn fra berørte parter som har et driftskrav på dette området,

  • g) utformingen av luftromsstrukturer, herunder luftrom med fri ruteføring og flygekontrollsektorer, skal ta hensyn til eksisterende og foreslåtte luftromsstrukturer som er utpekt for virksomhet som krever et reservert luftrom eller et restriksjonsområde. For dette formål skal det bare opprettes slike strukturer som er i samsvar med anvendelsen av modellen for fleksibel bruk av luftrommet (FUA). Slike strukturer skal harmoniseres og være mest mulig ensartet i hele det europeiske nettet,

  • h) arbeidet med å utforme flygekontrollsektorer skal begynne med nødvendige tilpasninger av ruter eller trafikkstrømmer innenfor rammen av en løpende framgangsmåte som skal sikre at ruter eller strømmer og sektorer er forenlige,

  • i) flygekontrollsektorene skal utformes slik at det er mulig å konstruere sektorkonfigurasjoner som oppfyller trafikkstrømmenes behov og kan tilpasses og står i forhold til en varierende trafikketterspørsel,

  • j) det skal inngås avtaler om yting av tjenester i de tilfeller flygekontrollsektorer av driftshensyn må utformes over grensene for nasjonale eller funksjonelle luftromsblokker eller FIR-grenser.

• 2. Nettforvalteren, medlemsstatene, funksjonelle luftromsblokker og ytere av flysikringstjenester skal, i egenskap av elementer i funksjonelle luftromsblokker eller hver for seg, gjennom den samarbeidsbaserte beslutningsprosessen, sikre at følgende prinsipper anvendes med hensyn til utnytting av luftrommet og kapasitetsstyring:

  • a) luftromsstrukturene skal planlegges slik at de legger til rette for fleksibel og relevant bruk og forvaltning av luftrommet innenfor angitte tidsrammer med hensyn til rutealternativer, trafikkstrømmer, ordningene for sektorkonfigurasjon og konfigurasjon av andre luftromsstrukturer,

  • b) luftromsstrukturene skal gi mulighet for å innføre ytterligere rutealternativer, samtidig som det sikres at de er forenlige (kapasitetshensyn og begrensninger på sektorutformingen).

Del D

Løpende overvåking av ytelsesresultater på nettplan

• 1. For å sikre regelmessig forbedring av ytelsene skal nettforvalteren i nært samarbeid med statene, de funksjonelle luftromsblokkene og de driftsmessig berørte parter regelmessig vurdere effektiviteten til de luftromsstrukturer som er etablert.

• 2. Denne vurderingen skal omfatte blant annet

  • a) utviklingen av trafikketterspørsel,

  • b) ytelser og begrensninger med hensyn til kapasitet og flygeeffektivitet på medlemsstats-, luftromsblokk- og nettplan,

  • c) vurdering av aspekter knyttet til utnytting av luftrommet fra et sivilt og et militært perspektiv,

  • d) vurdering av sektorinndelingene og sektorkonfigurasjonene som er brukt,

  • e) vurdering av luftromsstrukturenes integritet og kontinuitet,

  • f) underretning av Kommisjonen i de tilfeller der nødvendige korrigerende tiltak ligger utenfor nettforvalternes myndighetsområde.

Vedlegg II

Radiofrekvensfunksjonen

Del A

Krav til utførelse av funksjonen

• 1. Medlemsstatene skal utnevne en kompetent person, myndighet eller organisasjon som nasjonal frekvensforvalter med ansvar for å sikre at frekvenstildelinger gjøres, endres og bevilges i samsvar med denne forordning. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og nettforvalteren om disse personers navn og adresse senest fire måneder etter at denne forordning er vedtatt.

• 2. Nettforvalteren skal forberede og samordne nettrelaterte strategiske spektrumaspekter, som skal dokumenteres på hensiktsmessig måte i strategiplanen for nettet og driftsplanen for nettet. Nettforvalteren skal bistå Kommisjonen og medlemsstatene i arbeidet med å utarbeide felles holdninger på luftfartsområdet for å samordne bidragene fra medlemsstatene til internasjonale fora, særlig Den europeiske post- og telekonferanse (CEPT) og Den internasjonale teleunion (ITU).

• 3. Nettforvalteren skal på anmodning fra nasjonale frekvensforvaltere treffe tiltak sammen med Kommisjonen og DEPT for å håndtere eventuelle problemer i andre virksomhetssektorer.

• 4. De nasjonale frekvensforvalterne skal rapportere tilfeller av radiostøy som påvirker det europeiske luftfartsnettet, til nettforvalteren. Nettforvalteren skal registrere tilfellene og bistå ved vurderingen av dem. Nettforvalteren skal på anmodning fra nasjonale frekvensforvaltere samordne eller gi den støtte som er nødvendig for å løse eller redusere slike problemer, herunder gjennom tiltak sammen med Kommisjonen og CEPT.

• 5. Nettforvalteren skal utvikle og føre et sentralt register som skal være utformet for å lagre alle opplysninger om radiofrekvenstildelinger som beskrevet i nr. 14.

• 6. Medlemsstatene skal bruke det sentrale registeret til å oppfylle sine administrative forpliktelser overfor ICAO med hensyn til registrering av frekvenstildelinger.

• 7. Nettforvalteren og de nasjonale frekvensforvalterne skal videreutvikle og forbedre framgangsmåtene for frekvensforvaltning, planleggingskriterier, datasett og framgangsmåter for å optimere den allmenne lufttrafikkens bruk og belegg av radiospektrum. Nettforvalteren skal på anmodning fra medlemsstatene deretter foreslå disse på regionalt plan.

• 8. Når en frekvenstildeling er nødvendig, skal søkeren sende en søknad til den relevante nasjonale frekvensforvalter sammen med alle relevante opplysninger og en begrunnelse.

• 9. De nasjonale frekvensforvalterne og nettforvalteren skal vurdere og foreta en prioritering av frekvenssøknadene på grunnlag av driftskrav og omforente kriterier. Videre skal nettforvalteren i samarbeid med nasjonale frekvensforvaltere fastsette virkningen av frekvenssøknadene på nettet. Nettforvalteren skal fastsette disse kriterier i samråd med de nasjonale frekvensforvalterne innen tolv måneder etter at denne forordning er vedtatt, og deretter vedlikeholde og ajourføre dem etter behov.

• 10. Dersom nettet vil bli påvirket, skal nettforvalteren identifisere hvilke(n) frekvens(er) som vil være hensiktsmessig(e) for å innvilge søknaden, samtidig som følgende krav tas i betraktning:

  • a) behovet for å yte sikre infrastrukturtjenester for kommunikasjon, navigasjon og overvåking,

  • b) behovet for å optimere bruken av begrensede radiospektrumressurser,

  • c) behovet for kostnadseffektiv, rettferdig og åpen tilgang til radiospektrum,

  • d) søkerens eller søkernes og de driftsmessig berørte parters driftskrav,

  • e) forventet framtidig etterspørsel etter radiospektrum,

  • f) bestemmelsene i ICAOs håndbok i europeisk frekvensforvaltning (ICAO European Frequency Management Manual).

• 11. Dersom nettet ikke vil bli påvirket, skal de nasjonale nettforvalterne bestemme hvilke(n) frekvens(er) som vil være hensiktsmessig(e) for å innvilge søknaden, samtidig som kravene i nr. 10 tas i betraktning.

• 12. Dersom en frekvenssøknad ikke kan tas til følge, kan de nasjonale frekvensforvalterne anmode nettforvalteren om å iverksette en særskilt frekvenssøkning. For å finne en løsning for nasjonale frekvensforvaltere kan nettforvalteren, bistått av de nasjonale frekvensforvalterne, gjennomføre en særskilt undersøkelse av situasjonen med hensyn til frekvensbruk i det berørte geografiske området.

• 13. Den nasjonale frekvensforvalteren skal tildele hensiktsmessig(e) frekvens(er) i samsvar med nr. 10, 11 eller 12.

• 14. Den nasjonale frekvensforvalter skal registrere hver tildeling i det sentrale registeret med følgende opplysninger:

  • a) dataene fastsatt i ICAOs håndbok i europeisk frekvensforvaltning, herunder relevante tilknyttede tekniske data og driftsdata,

  • b) skjerpede datakrav i samsvar med nr. 7,

  • c) en beskrivelse av den driftsmessige bruken av frekvenstildelingen,

  • d) kontaktopplysninger for den driftsmessig berørte part som anvender tildelingen.

• 15. Ved tildelingen til søkeren skal den nasjonale frekvensforvalteren ta med bruksvilkårene. Disse vilkårene skal minst angi at frekvenstildelingen

  • a) er gyldig så lenge den brukes for å oppfylle de driftskrav som søkeren har beskrevet,

  • b) kan bli gjenstand for en anmodning om frekvensbytte, og at slikt bytte må gjennomføres innenfor en begrenset tidsfrist,

  • c) blir endret så snart den driftsmessige bruken som søkeren har beskrevet, endres.

• 16. De(n) nasjonale frekvensforvalter(ne) skal sikre at nødvendig bytte, endring eller frigivelse av frekvenser gjennomføres innenfor den omforente tidsramme, og at det sentrale registeret ajourføres i samsvar med dette. De nasjonale frekvensforvalterne skal oversende en hensiktsmessig begrunnelse til nettforvalteren dersom disse tiltak ikke kan gjennomføres.

• 17. De nasjonale frekvensforvalterne skal sikre at de driftsmessige, tekniske og administrative opplysningene nevnt i nr. 14 for alle frekvenstildelinger som brukes i det europeiske luftfartsnettet, er tilgjengelige i det sentrale registeret senest 31. desember 2011.

• 18. Nettforvalteren og de nasjonale frekvensforvalterne skal overvåke og vurdere frekvensbåndene for luftfarten og frekvenstildelingene på grunnlag av åpne framgangsmåter for å sikre at de anvendes korrekt og effektivt. Nettforvalteren skal fastsette slike framgangsmåter i samråd med de nasjonale frekvensforvalterne innen tolv måneder etter at denne forordning er vedtatt, og deretter vedlikeholde og ajourføre dem etter behov. Nettforvalteren skal særlig identifisere eventuelle avvik mellom det sentrale registeret, det driftsmessige formålet og den faktiske bruken av frekvenstildelingen. Nettforvalteren skal underrette den nasjonale frekvensforvalteren om alle avvik med henblikk på å få dem lukket innen en omforent tidsramme.

• 19. Nettforvalteren skal sikre tilgang til felles verktøyer for sentral og nasjonal planlegging, samordning, registrering, revisjon og optimering. Det skal særlig utvikles verktøyer til støtte for analysen av dataene i det sentrale registeret for å overvåke funksjonens effektivitet og utforme og gjennomføre framgangsmåten for frekvensoptimering i samsvar med nr. 7.

Del B

Krav til organisering av funksjonen

• 1. Den samarbeidsbaserte beslutningstakingen mellom nasjonale frekvensforvaltere og nettforvalteren skal være basert på ordninger som skal godkjennes av nettstyret i samsvar med artikkel 16 i denne forordning, etter en positiv uttalelse fra Komiteen for det felles luftrom i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 549/2004.

• 2. Ved uenighet om avtalene nevnt i del B nr. 1 i dette vedlegg skal nettforvalteren eller de berørte medlemsstater legge saken fram for Kommisjonen. Kommisjonen skal handle etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 549/2004.

• 3. Avtalene skal minst fastsette

  • a) kriteriene for vurdering av driftsmessige krav og prioriteringen av dem,

  • b) minstefrister for samordning av nye eller endrede radiofrekvenstildelinger,

  • c) ordninger for å sikre at nettforvalteren og de nasjonale frekvensforvalterne når de berørte felles ytelsesmål for EU,

  • d) at de forbedrede framgangsmåtene, kriteriene og prosessene for frekvensforvaltning ikke får negativ innvirkning på dem som andre land anvender innenfor rammen av ICAOs regionale framgangsmåter,

  • e) krav for å sikre at medlemsstatene gjennomfører hensiktsmessige samråd om nye eller endrede forvaltningsordninger med alle berørte parter på nasjonalt og europeisk plan.

• 4. De opprinnelige framgangsmåter for samordning av radiofrekvenser skal være fullt forenlige med gjeldende framgangsmåter. Utviklingen av disse framgangsmåter skal fastsettes nærmere i samarbeid med de nasjonale frekvensforvalterne, og dobbeltarbeid skal unngås i den grad det er praktisk mulig.

• 5. Samordning av den strategiske og taktiske bruken av radiofrekvenser med tilgrensende land som ikke deltar i nettforvalterens arbeid, skal skje via ICAOs regionale arbeidsordninger. Dette skal gjøres med sikte på å gi de tilgrensende landene tilgang til nettforvalterens tjenester.

• 6. Nettforvalteren og de nasjonale frekvensforvalterne skal komme til enighet om overordnede prioriteringer for funksjonen med sikte på å forbedre utformingen og driften av det europeiske luftfartsnettet. Disse prioriteringer skal dokumenteres i form av en frekvensdel i strategiplanen for nettet og i driftsplanen for nettet, som skal være gjenstand for samråd med de berørte parter. Prioriteringene kan særlig gjelde særlige frekvensbånd, områder og tjenester.

• 7. Medlemsstatene skal sikre hensiktsmessig samordning av militære brukeres bruk av frekvensbåndene med de nasjonale frekvensforvalterne og nettforvalteren.

Vedlegg III

Transponderkodefunksjonen

Del A

Krav til transponderkodefunksjonen

• 1. Målene for denne funksjonen er å

  • a) gjøre framgangsmåten for kodetildeling mer robust gjennom en klar fordeling av roller og ansvarsområder på alle berørte parter, og nettets samlede ytelse skal stå i fokus når kodene tildeles,

  • b) øke åpenheten i kodetildelingen og i den faktiske bruken av kodene med sikte på å legge til rette for en bedre vurdering av nettets samlede effektivitet,

  • c) sikre det rettslige grunnlag for bedre håndheving og tilsyn ved å nedfelle det i en forordning.

• 2. SSR-transponderkoder skal tildeles medlemsstatene og yterne av flysikringstjenester gjennom nettforvalteren på en måte som optimerer en sikker og effektiv fordeling basert på følgende faktorer:

  • a) alle driftsmessig berørte parters driftskrav,

  • b) faktiske og forventede nivåer av lufttrafikk,

  • c) den bruk av SSR-transponderkoder som er nødvendig i samsvar med relevante bestemmelser i ICAOs regionale flysikringsplan for region Europa, i «Facilities and Services Implementation Document» og i veiledningsmaterialet.

• 3. Nettforvalteren skal til enhver tid ha en oversikt over listen over tildelte SSR-transponderkoder med en fullstendig og ajourført beskrivelse av fordelingen av SSR-koder i luftrommet nevnt i artikkel 1 nr. 3 som er tilgjengelig for medlemsstatene, yterne av flysikringstjenester og tredjestater.

• 4. Nettforvalteren skal gjennomføre en formell framgangsmåte for å fastsette, vurdere og samordne kravene for tildeling av SSR-transponderkoder og skal da ta hensyn til all nødvendig sivil og militær bruk av SSR-transponderkoder.

• 5. Den formelle prosessen fastsatt i nr. 4 skal omfatte minst de relevante omforente framgangsmåter, tidsrammer og ytelsesmål for gjennomføring av følgende handlinger:

  • a) inngivelse av søknader om tildeling av SSR-transponderkoder,

  • b) behandling av søknader om tildeling av SSR-transponderkoder,

  • c) samordning av foreslåtte endringer av tildelinger av SSR-transponderkoder med medlemsstatene og tredjestater i samsvar med kravene fastsatt i del B,

  • d) periodisk revisjon av tildelinger av SSR-transponderkoder og behov med sikte på å optimere situasjonen, herunder ny tildeling av gjeldende kodetildelinger,

  • e) periodisk endring, godkjenning og distribusjon av den samlede listen over tildelte SSR-transponderkoder fastsatt i nr. 3,

  • f) underretning, vurdering og løsning av ikke-planlagte konflikter mellom tildelinger av SSR-transponderkoder,

  • g) underretning, vurdering og korrigering av feilaktige tildelinger av SSR-transponderkoder som oppdages ved kontroll av kodeinnehav,

  • h) underretning, vurdering og løsning av ikke-planlagte mangler ved tildeling av SSR-transponderkoder,

  • i) levering av data og opplysninger i samsvar med kravene fastsatt i del C.

• 6. Nettforvalteren skal kontrollere at søknader om tildeling av SSR-transponderkoder som mottas innenfor rammen av framgangsmåten fastsatt i nr. 4, oppfyller framgangsmåtens krav med hensyn til format- og datakonvensjoner og er fullstendige, nøyaktige, inngitt i rett tid og er begrunnet.

• 7. Medlemsstatene skal sikre at SSR-transponderkodene tildeles luftfartøyer i samsvar med listen over tildelte SSR-transponderkoder i nr. 3.

• 8. Nettforvalteren kan gis i oppdrag å forvalte et sentralisert system for tildeling og forvaltning av SSR-transponderkoder for automatisk tildeling av SSR-transponderkoder til allmenn lufttrafikk, på vegne av medlemsstatene og yterne av flysikringstjenester.

• 9. Nettforvalteren skal gjennomføre framgangsmåter og verktøyer for regelmessig evaluering og vurdering av den bruk av SSR-transponderkoder som medlemsstatenes og yterne av flysikringstjenester faktisk gjør.

• 10. Nettforvalteren, medlemsstatene og yterne av flysikringstjenester skal avtale planer og framgangsmåter for den periodiske analysen og identifikasjonen av framtidige krav til SSR-transponderkoder. Analysen skal omfatte identifikasjon av potensielle konsekvenser for ytelsene som eventuelle forventede mangler ved tildeling av SSR-transponderkoder kan medføre.

• 11. Driftshåndbøker som inneholder de nødvendige instruksjoner og opplysninger for at nettfunksjonen skal kunne utføres i samsvar med kravene i denne forordning, skal utarbeides og ajourføres. Disse driftshåndbøker skal distribueres og ajourføres i samsvar med hensiktsmessige framgangsmåter for kvalitets- og dokumentasjonshåndtering.

Del B

Krav til den særskilte samrådsordningen

• 1. Nettforvalteren skal opprette en egen ordning for samordning og samråd vedrørende avtaler om tildeling av SSR-transponderkoder som skal

  • a) sikre at påvirkningen av bruken av SSR-transponderkodene i tredjestater blir tatt i betraktning, gjennom deltakelse i arbeidsordningene om forvaltning av SSR-transponderkoder fastsatt i de relevante bestemmelser i ICAOs regionale flysikringsplan for region Europa, i «Facilities and Services Implementation Document»,

  • b) sikre at listen over tildelte SSR-transponderkoder fastsatt i del A nr. 3 er i samsvar med den plan for forvaltning av koder som er fastsatt i de relevante bestemmelser i ICAOs regionale flysikringsplan for region Europa, i «Facilities and Services Implementation Document»,

  • c) angi krav som sikrer at det i forbindelse med nye eller endrede ordninger for forvaltning av SSR-transponderkoder gjennomføres hensiktsmessige samråd med de berørte medlemsstater,

  • d) angi krav som sikrer at medlemsstatene i forbindelse med nye eller endrede ordninger for forvaltning av SSR-transponderkoder gjennomfører hensiktsmessige samråd med alle berørte parter på nasjonalt plan,

  • e) sikre at samordning med tredjestater om den strategiske og taktiske bruk av SSR-transponderkoder gjennomføres innenfor rammen av arbeidsordningene for forvaltning av SSR-transponderkoder fastsatt i de relevante bestemmelser i ICAOs regionale flysikringsplan for region Europa, i «Facilities and Services Implementation Document»,

  • f) angir minstefrister for samordningen av og samråd om foreslåtte nye eller endrede SSR-transponderkodetildelinger,

  • g) sikre at endringer i listen over tildelte SSR-transponderkoder godkjennes av de medlemsstater som berøres av endringene,

  • h) angi krav som sikrer at alle berørte parter underrettes om endringer i listen over tildelte SSR-transponderkoder umiddelbart etter at de er godkjent, uten at dette berører nasjonale framgangsmåter for formidling av opplysninger om militære myndigheters bruk av SSR-transponderkoder.

• 2. Nettforvalteren skal, i samordning med de nasjonale militære myndigheter, sikre at de nødvendige tiltak treffes for å forvisse seg om at tildelingen og bruken av SSR-transponderkoder for militære formål ikke har negativ innvirkning på sikkerheten ved eller den effektive driften av allmenn lufttrafikk.

Del C

Krav til levering av data

• 1. Søknader som inngis om nye eller endrede SSR-transponderkoder skal oppfylle framgangsmåtens krav med hensyn til format- og datakonvensjoner og skal være fullstendige, nøyaktige, inngitt i rett tid og være begrunnet som fastsatt i del A nr. 4.

• 2. For å støtte nettfunksjonen for SSR-transponderkoder skal medlemsstatene ved behov og innenfor de avtalte tidsrammer som er fastsatt av nettforvalteren, levere følgende data og opplysninger til nettforvalteren:

  • a) et ajourført register over tildelingen og bruken av alle SSR-transponderkoder innenfor deres ansvarsområde, med forbehold for eventuelle sikkerhetsbegrensninger vedrørende fullt innsyn i særskilte militære kodetildelinger som ikke brukes for allmenn lufttrafikk,

  • b) en begrunnelse som viser at gjeldende og omsøkte tildelinger av SSR-transponderkoder tilsvarer det minsteantall som kreves for å oppfylle driftskravene,

  • c) detaljerte opplysninger om eventuelle tildelinger av SSR-transponderkoder som ikke lenger kreves av driftsmessige hensyn, og som kan frigis for ny tildeling innenfor nettet,

  • d) rapporter om eventuelle faktiske ikke-planlagte mangler ved tildeling av SSR-transponderkoder,

  • e) detaljerte opplysninger om eventuelle endringer i installasjonsplanleggingen eller i systemets eller bestanddelenes driftsmessige status som kan påvirke tildelingen av SSR-transponderkoder til flyginger.

• 3. For å støtte nettfunksjonen for SSR-transponderkoder skal yterne av flysikringstjenester ved behov og innenfor de avtalte tidsrammer som er fastsatt av nettforvalteren, levere følgende data og opplysninger til nettforvalteren:

  • a) korrelerte posisjonsrapporter fra det forbedrede taktiske systemet for trafikkflytstyring (ETFMS) som inneholder tildelinger av SSR-transponderkoder for allmenn lufttrafikk som utfører flyging etter instrumentflygereglene,

  • b) rapporter om eventuelle faktiske ikke-planlagte konflikter eller farer forårsaket av faktisk operativ tildeling av SSR-transponderkode, herunder opplysninger om hvordan konflikten ble løst.

• 4. Svarene fra medlemsstatene og yterne av flysikringstjenester vedrørende samordningen av foreslåtte endringer av tildelinger av SSR-transponderkoder og ajourføringer av endringer i listen over tildelte SSR-transponderkoder skal minst

  • a) opplyse om hvorvidt en konflikt mellom SSR-transponderkodetildelinger eller farer i denne forbindelse forventes,

  • b) bekrefte hvorvidt driftskravene eller effektiviteten vil bli negativt påvirket,

  • c) bekrefte at endringer av SSR-transponderkodetildelinger kan gjennomføres i samsvar med fastsatte tidsplaner.

Vedlegg IV

Mal for strategiplanen for nettet

Strategiplanen for nettet skal ha følgende struktur

• 1. INNLEDNING

• 1.1. Anvendelsesområde for strategiplanen for nettet (geografisk og tidsperiode)

• 1.2. Utarbeidelse av plan og framgangsmåte for validering

• 2. GENERELL SAMMENHENG OG KRAV

• 2.1. Beskrivelse av den foreliggende og den planlagte nettsituasjonen, herunder med hensyn til ERND, ATFM, lufthavner og knappe ressurser

• 2.2. Utfordringer og muligheter knyttet til planens tidsperiode (herunder forventet trafikketterspørsel og global utvikling)

• 2.3. Ytelsesmål og forretningsmessige krav slik disse er uttrykt av de ulike berørte parter, og de felles ytelsesmål for EU

• 3. STRATEGISK VISJON

• 3.1. Beskrivelse av strategien for utvikling av og framdrift i nettet for å nå ytelsesmålene og oppfylle de forretningsmessige kravene

• 3.2. Samsvar med ytelsesordningen

• 3.3. Samsvar med den europeiske ATM-hovedplanen

• 4. STRATEGISKE MÅL

• 4.1. Beskrivelse av de strategiske målene for nettet,

  • – herunder aspekter vedrørende samarbeidet med de driftsmessig berørte parter som deltar, når det gjelder deres roller og ansvarsområder,

  • – med angivelse av hvordan de strategiske målene vil oppfylle kravene,

  • – med angivelse av hvordan framdriften mot disse målene skal måles,

  • – med angivelse av hvordan de strategiske målene vil påvirke bransjen og andre berørte områder.

• 5. YTELSESPLANLEGGING

  Ytelsesplanen skal ha følgende struktur:

  • 1. Innledning

  • 1.1. Beskrivelse av situasjonen (planens anvendelsesområde, funksjoner som dekkes osv.)

  • 1.2. Beskrivelse av det makroøkonomiske scenarioet for referanseperioden, herunder generelle forutsetninger (trafikkprognoser osv.)

  • 1.3. Beskrivelse av resultatet av samrådet med de berørte parter med henblikk på utarbeidelse av ytelsesplanen (deltakernes viktigste spørsmål og om mulig inngåtte kompromisser)

  • 2. Ytelsesmål på nettforvalterplan

  • 2.1. Ytelsesmål for hvert relevant sentralt ytelsesområde, som skal være fastsatt med henvisning til den aktuelle ytelsesindikator, for hele referanseperioden, med årlige verdier som skal brukes til overvåkingsformål og som oppmuntring

  • 2.2. Beskrivelse og forklaring av det bidrag og den innvirkning som nettforvalterens ytelsesmål har på de felles ytelsesmål for EU

  • 3. Hver funksjons bidrag

  • 3.1. Individuelle ytelsesmål for hver funksjon (ATFM, ERND, SSR-transponderkoder, frekvenser)

  • 4. Militær dimensjon

  • 4.1. Beskrivelse av planens sivil-militære dimensjon med angivelse av ytelsen når det gjelder fleksibel bruk av luftrommet med henblikk på å øke kapasiteten, samtidig som det tas behørig hensyn til de militære oppdragenes effektivitet og, der det vurderes som hensiktsmessig, relevante ytelsesindikatorer og -mål i samsvar med ytelsesplanens indikatorer og mål

  • 5. Analyse av følsomhet og sammenligning med foregående ytelsesplan

  • 5.1. Følsomhet overfor eksterne forutsetninger

  • 5.2. Sammenligning med foregående ytelsesplan

  • 6. Gjennomføring av ytelsesplanen

  • 6.1. Beskrivelse av de tiltak som er iverksatt av nettstyret for å nå ytelsesmålene, herunder

    • – overvåkingsordninger for å sikre at sikkerhetsvirksomheten og virksomhetsplanene gjennomføres,

    • – tiltak for å overvåke og rapportere om gjennomføringen av ytelsesplanene, herunder hvordan situasjonen skal håndteres dersom ikke målene oppfylles i referanseperioden.

• 6. STRATEGISK PLANLEGGING

• 6.1. Beskrivelse av planleggingen på kort og mellomlang sikt, med angivelse av

  • – prioriteringene for hvert enkelt av de strategiske mål,

  • – oppfyllelse av hvert enkelt av de strategiske målene med hensyn til utvikling av nødvendig teknologi, innvirkning på arkitekturen, menneskelige aspekter, kostnader, fordeler og nødvendig styring, ressurser og regulering,

  • – nødvendig deltakelse av de driftsmessig berørte parter i hver del av planen, herunder deres roller og ansvarsområder,

  • – avtalt deltakelsesnivå for nettforvalteren i arbeidet for å støtte gjennomføringen av hver del av planen for den enkelte funksjon.

• 6.2. Beskrivelse av planleggingen på lang sikt, med angivelse av

  • – hensikten om å nå alle de strategiske mål med hensyn til nødvendig teknologi og tilsvarende FoU-aspekter, innvirkning på arkitekturen, menneskelige aspekter, lønnsomhetsanalyse, nødvendig styring og regulering samt tilhørende sikkerhetsmessig og økonomisk begrunnelse for disse investeringer,

  • – nødvendig deltakelse av de driftsmessig berørte parter i hver del av planen, herunder deres roller og ansvarsområder.

• 7. RISIKOVURDERING

• 7.1. Beskrivelse av de risikoer som er forbundet med gjennomføringen av planen

• 7.2. Beskrivelse av framgangsmåten for overvåking (herunder potensielle avvik fra de opprinnelige mål)

• 8. ANBEFALINGER

• 8.1. Identifikasjon av de tiltak som Unionen og medlemsstatene skal treffe for å støtte gjennomføringen av planen.

Vedlegg V

Mal for driftsplanen for nettet

Driftsplanen for nettet skal ha følgende generelle struktur (som vil bli tilpasset planens ulike enkelte funksjoner og til tidsrammen for å gjenspeile dens løpende natur og dens perioder på tre til fem år samt års-, sesong-, uke- og døgnperioder):

• 1. INNLEDNING

• 1.1. Anvendelsesområde for driftsplanen for nettet (geografisk og tidsperiode)

• 1.2. Utarbeidelse av plan og framgangsmåte for validering

• 2. BESKRIVELSE AV DRIFTSPLANEN FOR NETTET, DRIFTSMÅL OG OVERORDNEDE MÅL

  • – herunder aspekter vedrørende samarbeidet med de driftsmessig berørte parter som deltar, når det gjelder deres roller og ansvarsområder,

  • – angivelse av hvordan driftsmålene og de overordnede målene skal behandles i den taktiske og den pretaktiske fase av planen og i dens faser på kort og mellomlang sikt, og andre ytelsesmål fastsatt i samsvar med ytelsesforordningen,

  • – fastsatte prioriteringer og nødvendige ressurser for planleggingsperioden,

  • – angivelse av innvirkningen på ATM-industrien og andre berørte områder.

• 3. OVERORDNET FRAMGANGSMÅTE FOR PLANLEGGING AV DRIFTEN AV NETTET

  • – beskrivelse av den overordnede framgangsmåten for planlegging av driften av nettet,

  • – beskrivelse av strategien for utvikling av og framdrift i driftsplanen for nettet for å oppfylle driftsytelseskravene og andre ytelsesmål fastsatt i samsvar med ytelsesforordningen,

  • – beskrivelse av de verktøyer og data som brukes.

• 4. GENERELL SAMMENHENG OG DRIFTSKRAV

• 4.1. Kort beskrivelse av nettets tidligere driftsytelse

• 4.2. Utfordringer og muligheter i forbindelse med planens tidsperiode

• 4.3. Prognose for nettrafikk i samsvar med vedlegg 1 og 2, herunder

  • – nettprognose,

  • – prognose for yterne av flysikringstjenester, de funksjonelle luftromsblokkene og ACC,

  • – prognose for de største lufthavnene,

  • – analyse av trafikkprognose, herunder flere scenarioer,

  • – analyse av innvirkningen av særlige hendelser.

• 4.4. Kravene til nettets driftsytelser, herunder

  • – krav til samlet kapasitet i nettet,

  • – krav til kapasitet hos yterne av flysikringstjenester, i de funksjonelle luftromsblokkene og i ACC,

  • – lufthavnkapasitet,

  • – analyse av kapasitetskravene,

  • – samlede krav til nettet med hensyn til miljø og flygeeffektivitet,

  • – samlede krav til sikkerheten i nettet,

  • – beredskapskrav og krav til kontinuitet i tjenester som påvirker nettet.

• 4.5. Driftsmessige behov ifølge de ulike berørte parter, herunder militære parter

• 5. PLANER OG TILTAK PÅ NETTPLAN FOR FORBEDRING AV NETTETS DRIFTSYTELSER

  • – beskrivelse av de planer og tiltak som forventes gjennomført på nettplan, herunder luftrom, knappe ressurser og ATFM,

  • – beskrivelse av den enkelte plans og det enkelte tiltaks bidrag til driftsytelsene.

• 6. PLANER OG TILTAK PÅ LOKALT PLAN FOR FORBEDRING AV DRIFTSYTELSENE

  • – beskrivelse av de planer og tiltak som forventes gjennomført på lokalt plan,

  • – beskrivelse av den enkelte plans og det enkelte tiltaks bidrag til driftsytelsene,

  • – beskrivelse av forbindelsene med tredjestater og arbeid knyttet til ICAO.

• 7. SÆRLIGE HENDELSER

  • – oversikt over særlige hendelser med betydelig innvirkning på ATM,

  • – enkeltstående særlige hendelser og håndteringen av disse i et nettperspektiv,

  • – større militærøvelser.

• 8. MILITÆRE KRAV TIL LUFTROMMET

• 8.1. Militære ytere av ATM-tjenester som har ansvar for områder med reservert eller atskilt luftrom, skal gjennom den berørte enhet for styring av luftrommet utveksle følgende opplysninger med nettforvalteren i samsvar med nasjonale regler:

  • – tilgjengelig luftrom: standarddager/-tider der reservert luftrom er tilgjengelig,

  • – særskilte anmodninger om ikke-planlagt bruk av reservert luftrom,

  • – frigivelse av reservert luftrom når dette ikke trengs, til sivil bruk, med lengst mulig forvarsel.

• 9. SAMLET PROGNOSE OG ANALYSE AV NETTETS DRIFTSYTELSER

  • – forsinkelses-/kapasitetsmål og -prognoser for nettet, yterne av flysikringstjenester, funksjonelle luftromsblokker og ACC ATM,

  • – lufthavnenes driftsytelser,

  • – mål og prognoser for nettet med hensyn til miljøytelser/flygeeffektivitet,

  • – innvirkningen av særlige hendelser,

  • – analyse av driftsytelsesmål og -prognoser.

• 10. IDENTIFIKASJON AV FLASKEHALSOMRÅDER OG FORBEDRINGSTILTAK PÅ NETTPLAN OG LOKALT PLAN

  • – identifikasjon av driftsmessige (sikkerhet, kapasitet og flygeeffektivitet) flaskehalser og potensielle flaskehalser, årsakene til dem og omforente løsninger eller forbedringstiltak, herunder mulighet for balansering av kapasitetsetterspørsel (DCB).

Tillegg 1

Kontrollsentraler (ACC)

Driftsplanen for nettet skal inneholde en detaljert beskrivelse av hver enkelt ACC i alle områder, med planlagte driftsmessige forbedringstiltak, utsikter for perioden, trafikkprognose, mål og prognose for forsinkelser, betydelige hendelser som kan berøre trafikken, operative kontakter.

Nettforvalteren skal for hver ACC angi

• – trafikkprognose,

• – en analyse av gjeldende driftsytelser,

• – en kvantitativ vurdering av den kapasitet som er oppnådd (utgangsverdi for kapasiteten),

• – en kvantitativ vurdering av den kapasitet som kreves for ulike scenarioer med hensyn til trafikkutviklingen (påkrevd kapasitetsprofil),

• – en kvantitativ vurdering av de driftsmessige forbedringstiltak som er planlagt på ACC-plan, som avtalt med yterne av flysikringstjenester,

• – mål og prognose for forsinkelser,

• – en analyse av forventede driftsytelser (sikkerhet, kapasitet og miljø).

Alle ytere av flysikringstjenester skal gi nettforvalteren følgende opplysninger, som skal tas med i beskrivelsen av den enkelte ACC:

• – lokalt forsinkelsesmål,

• – vurdering/bekreftelse av trafikkprognosen, i betraktning av kunnskap om lokale forhold,

• – antall tilgjengelige sektorer: sektorkonfigurasjon/åpningsordning per sesong/ukedag/tidspunkt på dagen,

• – kapasitet/overvåkingsverdier for hver sektor/trafikkvolum per konfigurasjon/åpningsordning,

• – planlagte eller kjente særlige hendelser, herunder datoer/klokkeslett og tilhørende innvirkning på driftsytelsene,

• – nærmere opplysninger om planlagte driftsmessige forbedringstiltak, tidsplan for gjennomføring av dem og tilhørende negativ/positiv innvirkning på kapasitet og/eller effektivitet,

• – nærmere opplysninger om foreslåtte og bekreftede endringer av luftromsstruktur og utnytting av luftrommet,

• – ytterligere tiltak avtalt med nettforvalteren,

• – operative ACC-kontakter.

Tillegg 2

Lufthavner

Driftsplanen for nettet skal inneholde en detaljert beskrivelse av de viktigste europeiske lufthavnene i alle områdene, med planlagte driftsmessige forbedringstiltak, utsikter for perioden, trafikk- og forsinkelsesprognose, betydelige hendelser som kan påvirke trafikken og operative kontakter.

Nettforvalteren skal for hver større lufthavn angi

• – trafikkprognose,

• – en analyse av forventede driftsytelser (sikkerhet, kapasitet og miljø).

Hver lufthavn som omfattes av driftsplanen for nettet, skal gi nettforvalteren følgende opplysninger, som skal tas med i beskrivelsen av den enkelte lufthavn:

• – vurdering/bekreftelse av trafikkprognosen, i betraktning av kunnskap om lokale forhold,

• – rullebanekapasitet for rullebanekonfigurasjon, nåværende og planlagte ankomster og avganger,

• – en kapasitetsspesifikasjon for nattperioden og dennes varighet, om relevant,

• – nærmere opplysninger om planlagte driftsmessige forbedringstiltak, tidsplan for gjennomføring av dem og tilhørende negativ/positiv innvirkning på kapasitet og/eller effektivitet,

• – planlagte eller kjente særlige hendelser, herunder datoer/klokkeslett og tilhørende innvirkning på driftsytelsene,

• – andre planlagte tiltak med sikte på å forbedre kapasiteten,

• – ytterligere tiltak etter avtale med nettforvalteren.

Vedlegg VI

Generelle krav til nettfunksjonene

• 1. ORGANISASJONSSTRUKTUR

  Nettforvalteren skal tilrettelegge og forvalte sin organisasjon etter en struktur som bidrar til nettfunksjonenes sikkerhet.

  Organisasjonsplanen skal vise

  • a) de utpekte stillingsinnehavernes fullmakter, plikter og ansvar, særlig for ledelsespersonale med ansvar for funksjoner knyttet til sikkerhet, kvalitet, fareforebygging og menneskelige ressurser,

  • b) forbindelsene og rapporteringslinjene mellom de ulike delene og prosessene i organisasjonen.

• 2. SIKKERHET (SAFETY)

  Nettforvalteren skal ha et sikkerhetsstyringssystem som omfatter alle nettfunksjoner som den utfører, i samsvar med følgende prinsipper. Den skal

  • a) beskrive organisasjonens overordnede sikkerhetsmessige filosofi og prinsipper på en slik måte at behovene til berørte parter oppfylles best mulig («sikkerhetspolitikken»),

  • b) etablere en samsvarskontrollfunksjon som inneholder framgangsmåter for å kontrollere at alle funksjoner utføres i samsvar med gjeldende krav, standarder og framgangsmåter. Samsvarskontrollen skal innbefatte et system for tilbakekopling av resultatene til ansvarlig ledelsespersonale for å sikre rask og effektiv gjennomføring av eventuelle korrigerende tiltak,

  • c) legge fram dokumentasjon på ledelsessystemets virkemåte ved hjelp av håndbøker og kontrolldokumenter,

  • d) utpeke ledelsesrepresentanter til å kontrollere samsvaret med, og tilstrekkeligheten av, framgangsmåtene for å sikre sikker og effektiv driftspraksis,

  • e) foreta vurderinger av ledelsessystemet som er innført, og eventuelt treffe utbedringstiltak,

  • f) styre sikkerheten ved alle nettfunksjoner den er tildelt. Med henblikk på dette skal den opprette formelle grensesnitt mot alle berørte parter for at de flysikkerhetsrisikoer som virksomheten medfører, skal kunne identifiseres og vurderes og risikoene i den forbindelse håndteres på hensiktsmessig måte,

  • g) inneholde framgangsmåter for håndtering av sikkerheten i forbindelse med innføring av nye funksjonssystemer eller endring av eksisterende funksjonssystemer.

• 3. SIKKERHET (SECURITY)

  Nettforvalteren skal ha et sikkerhetsstyringssystem som omfatter alle nettfunksjoner som den utfører, i samsvar med følgende prinsipper. Den skal

  • a) ivareta sikkerheten for anleggene og personalet, slik at anslag mot sikkerheten til de nettfunksjoner den forvalter, forebygges,

  • b) ivareta sikkerheten for driftsdataene som den mottar eller produserer eller på annen måte benytter, slik at tilgang begrenses til godkjente personer,

  • c) fastsette framgangsmåter for vurdering og reduksjon av sikkerhetsrisikoer, overvåking og bedring av sikkerheten, sikkerhetsvurderinger og formidling av erfaringer,

  • d) fastsette midler til å påvise sikkerhetsbrudd og varsle personalet med egnede sikkerhetsvarsler,

  • e) fastsette midler til å begrense virkningene av sikkerhetsbrudd og fastsette gjenopprettingstiltak og risikoreduserende framgangsmåter for å hindre gjentakelse.

• 4. DRIFTSHÅNDBØKER

  Nettforvalteren skal utarbeide og ajourføre driftshåndbøker knyttet til dens virksomhet til bruk og veiledning for driftspersonalet. Den skal sikre at

  • a) driftshåndbøkene inneholder de instruksjoner og opplysninger som kreves for at driftspersonalet skal kunne utføre sine oppgaver,

  • b) relevante deler av driftshåndbøkene er tilgjengelige for det berørte personalet,

  • c) driftspersonalet raskt underrettes om de endringene i driftshåndboken som påvirker deres oppgaver, samt disses ikrafttredelse.

• 5. PERSONALKRAV

  Nettforvalteren skal ansette personale med relevante kvalifikasjoner for å sikre at nettfunksjonene som den er tildelt, utføres på en sikker, effektiv, kontinuerlig og bærekraftig måte. I den forbindelse skal nettforvalteren fastsette retningslinjer for opplæring av personalet.

• 6. BEREDSKAPSPLANER

  Nettforvalteren skal utarbeide beredskapsplaner for alle de funksjoner den utfører, for hendelser som fører til betydelig forringelse av eller avbrudd i dens virksomhet.

• 7. RAPPORTERINGSKRAV

  I samsvar med artikkel 20 skal nettforvalteren utarbeide en årlig virksomhetsrapport. Rapporten skal redegjøre for virksomhetens resultater og for aktiviteter og utvikling av betydning, særlig på sikkerhetsområdet.

  Årsrapporten skal minst inneholde

  • – en vurdering av kvaliteten på utførelsen av de nettfunksjoner den forvalter,

  • – resultatene sammenlignet med ytelsesmålene fastsatt i strategiplanen for nettet, slik at de faktiske resultatene avstemmes mot driftsplanen for nettet ved hjelp av ytelsesindikatorene som er fastsatt i driftsplanen for nettet,

  • – en forklaring på avvik fra målene og en redegjørelse for tiltak for å lukke slike avvik i referanseperioden omhandlet i artikkel 11 i forordning (EF) nr. 549/2004,

  • – utvikling innen drift og infrastruktur,

  • – opplysninger om den formelle ordningen for samråd med brukerne og de berørte parter,

  • – opplysninger om personalpolitikken.

• 8. ARBEIDSMETODER OG DRIFTSFRAMGANGSMÅTER

  Nettforvalteren skal kunne dokumentere at dens arbeidsmetoder og driftsframgangsmåter er i samsvar med andre deler av Unionens regelverk, særlig forordning (EU) nr. 255/2010.