2 Generelt om SES II-forordningen og nettverksforordningen

En pakke med fire forordninger som blir kalt «Det felles europeiske luftrom» (Single European Sky – SES (SES I)) tok til å gjelde i EU 20. april 2004. Rettsaktene har hatt som mål å bedre sikkerheten og effektiviteten i lufttrafikkstyringen i Europa. De fire forordningene er innlemmet i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 87 (2005–2006) og Innst. S. nr. 46 (2006–2007)), og gjennomført i norsk rett ved forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom.

Erfaringene med den første SES-pakken viste at det fortsatt var rom for forbedringer, og endringsforordning (EF) nr. 1070/2009 (SES II) ble vedtatt i EU 21. oktober 2009. I likhet med den første pakken innebærer ikke SES II noen endringer i medlemslandenes suverenitet over nasjonalt luftrom og deres krav til kontroll over offentlig orden, sikkerhet og forsvarsspørsmål.

Av vesentlige endringer i SES II er særlig å merke krav om bedre ytelser innen flysikringstjenesten og nettverksfunksjonene. Ambisiøse ytelseskrav, med klare mål for sikkerhet, miljø, kapasitet og kostnadseffektivitet kombinert med overvåking og insentivmekanismer, skal oppmuntre tjenesteyterne til å utføre bedre og mer kostnadseffektive tjenester og derved også bedre ivareta luftromsbrukernes behov.

SES II-forordningen setter krav om at de funksjonelle luftromsblokkene skulle opprettes innen 4. desember 2012. Selv om denne fristen ikke var formelt bindende for Norge, var vurderingen at det var ønskelig å delta fra starten av. Norge har derfor inngått avtale med Estland, Finland, og Latvia om etablering av Den nordeuropeiske funksjonelle luftromsblokk (NEFAB) av 4. juni 2012, jf. Prop. 143 S (2011–2012). Avinor samarbeider således allerede med tjenesteyterne i disse landene innenfor rammen av NEFAB-avtalen.

Nettverksforordningen fastsetter nærmere regler for nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring. Det etableres en nettverksforvalter og et nettverksstyre. Nettverksforvalter og nettverksstyret skal kunne fatte beslutninger om utformingen av det europeiske rutenettverket, koordinere bruken av luftrommet, samt fordele begrensede ressurser som radiofrekvenser og radartranspodekoder for luftfarten.

Utover dette integreres også EUs teknologiutviklingsprogram på flysikringsområdet, SESAR, i lovgivningsarbeidet på dette feltet. Ambisjonen er å modernisere europeisk lufttrafikkstyring i en helhetlig, total systemtilnærming som dekker alle områder av forskning og utvikling innen luftfarten. Dette innebærer bl.a. at teknologiutviklingen reflekteres i regelverksutviklingen. Nytt teknisk utstyr og nye konsepter for virksomheten vil etter hvert bli obligatorisk for tjenesteytere og flyoperatører, dels som direkte pålegg i lovgiving og dels gjennom tekniske spesifikasjoner og industristandarder.