6 Særlig om forholdet til Grl. § 115

SES II-forordningen innfører et ytelsessystem som Europakommisjonen i forhold til EU-statene i siste instans skal godkjenne. Fordi slike planer er nasjonale, eventuelt to- eller flernasjonale, innebærer slike beslutninger bare binding av statlig myndighet og binder ikke private borgere direkte. Kompetansen til å fatte bindende vedtak i slike tilfeller tillegges ESA på EFTA-siden, ettersom myndigheten har nær sammenheng med oppfølgingen av at regelverket blir fulgt. Siden ESA her kun vil få myndighet til å fatte vedtak som binder norske statlige myndigheter og ikke private rettssubjekter, vil imidlertid ikke bestemmelsene om ytelsessystem innebære myndighetsoverføring i relasjon til Grl. § 115.

SES II-forordningen inneholder en overordnet hjemmel til å fastsette mer utførlige regler om nettforvalteren i annet regelverk. Nettverksforordningen definerer nærmere rollen til nettforvalteren og nettverksstyret. Eurocontrol som nettforvalter, og det tilhørende nettverksstyret, vil få kompetanse til å treffe vedtak med direkte virkning overfor norske private aktører på området. Av nettverksforordningen følger det at Eurocontrol i all hovedsak er ment å skulle videreføre de oppgavene den mellomstatlige flysikringsorganisasjonen hittil har hatt på dette området. I St.prp. nr. 34 (2002–2003) om samtykke til ratifikasjon av den reviderte Eurocontrol-konvensjonen, fremgår det bl.a. at «artikkel 19 nr. 1 gir Eurocontrol myndighet til under utførelsen av de oppgaver som er fastsatt i artikkel 2.1 e, å fastsette alle nødvendige reguleringer i samsvar med de generelle vilkår som er fastsatt i artikkel 7.2 d, og meddele disse til luftfartsforetak og vedkommende lufttrafikktjenester. Bestemmelsen samsvarer med den gjeldende prosess som finner sted mellom nasjonal trafikkledelse, flyoperatører og Central Flow Management Unit (CFMU) i dag, bl.a. gjennom tildeling av luftromsslots (tidsluker). Dette gjøres på vegne av medlemsstatene, ved at alle staters kapasitet samordnes fra en sentral i Brussel. At organisasjonen gis en slik myndighet til å meddele beslutninger til brukerne direkte uten å gjøre det via norske myndigheter, reiser i prinsippet spørsmålet om det skjer en myndighetsavståelse til Eurocontrol som må vedtas i medhold av Grunnlovens § 93. Det antas at det i dette tilfellet skjer en begrenset myndighetsavståelse til Eurocontrol, men at denne er så lite inngripende at det i henhold til etablert praksis ikke er grunnlag for å vedta denne i medhold av Grl. § 93».(Ved Grunnlovsreformen av 27. mai 2014 ble tidligere Grl. § 93 omnummerert til § 115).

På denne bakgrunn er vurderingen at Eurocontrol som nettforvalter og nettverksstyret etablert i nettverksforordningen, ikke vil få større myndighet til å fatte bindende vedtak overfor private rettssubjekter i Norge enn det Eurocontrol allerede har etter Eurocontrol-konvensjonen.

At Eurocontrols arbeid også blir forankret i SES II-forordningen og nettverksforordningen, innebærer ikke at Eurocontrol fratas eller tilføres myndighet etter Eurocontrol-konvesjonen.

Samlet sett er vurderingen at det ved innlemmelse av SES II-forordningen og nettverksforordningen i EØS-avtalen ikke vil skje noen ny eller utvidet myndighetsoverføring i forhold til den myndighetsoverføring som tidligere er gjort til Eurocontrol gjennom Eurocontrol-konvensjonen. Stortingets vedtak om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen antas derfor å kunne skje i medhold av fremgangsmåten i Grunnloven § 26 annet ledd.