4 Nordisk rett

Forholdet til svensk og dansk rett er berørt i Personskadeerstatningsutvalgets utredning. Ifølge utredningen punkt 4.9.3 er engangsutbetaling og terminvis utbetaling av erstatning likestilt i svensk rett, jf. Skadeståndslagen (1972–207) 5. kapittel § 4, likevel slik at terminerstatning ved «livrente» er dominerende i praksis. Det opplyses i utredningen at svensk rett bygger på et synspunkt om at partene selv bør få avgjøre hvilken erstatningsform som er mest hensiktsmessig. Blir ikke partene enige, må retten avgjøre spørsmålet.

Det fremgår av utredningen punkt 4.9.4 at den klare hovedregelen i dansk rett er at erstatningen utbetales som en engangssum. Dette følger forutsetningsvis av den danske erstatningsansvarsloven § 16 vedrørende betaling av erstatning og tilhørende forarbeider. Ifølge utredningen punkt 9.9.2 har man imidlertid i dansk rett tradisjon for å sette ned menerstatningen i tilfeller der den skadelidte har en medisinsk prognose om forkortet levetid. Det pekes på at det finnes en rekke eksempler i praksis på at menerstatningen er redusert med en tredjedel.