12 Overgangsordning og utfasing av papirbasert tinglysing

12.1 Arbeidsgruppens rapport

Arbeidsgruppen mener det er klart at det bør være en overgangsperiode hvor det elektroniske og papirbaserte systemet virker side om side. Det vises i denne forbindelse til erfaringer i Danmark med innføring av elektronisk tinglysing. Da man i Danmark innførte elektronisk tinglysing i 2009, etablerte man ingen overgangsordning. Dette resulterte i det arbeidsgruppen omtaler som en «vanskelig overgangsprosess», jf. rapporten punkt 19.1 side 58.

Arbeidsgruppen peker på som en innvending mot å opprettholde et tosporet system at en slik løsning vil være kostnadskrevende. Det vises likevel til at ressursene ved «tinglysing vil trolig kunne brukes både ved elektronisk tinglysing og papirbasert tinglysing etter behov, idet alle saksbehandlere systematisk er introdusert til elektronisk tinglysing gjennom prøveprosjektet», jf. rapporten punkt 10.1 side 59.

Etter arbeidsgruppens syn hindrer ikke et tosporet system at en får gevinstene ved den rasjonalisering elektronisk tinglysing kan gi. Både hos brukerne og i behandlingen hos tinglysingsmyndigheten kommer gevinstene fra de store volumene som banker og eiendomsmeglere står for. Det fremheves også at et tosporet system i en overgangsperiode vil gi den nødvendige tid til å få rutinene på plass.

Arbeidsgruppen vurderer videre hvorvidt det bør fastsettes en endelig dato for avvikling av tilbudet om papirbasert tinglysing. Det antas at det overfor de store brukerne som banker og eiendomsmeglere ikke vil være nødvendig å gi et pålegg om bruk av elektronisk tinglysing. Besparelsene for disse aktørene er i seg selv et incitament til å benytte elektronisk tinglysing.

Arbeidsgruppen er for øvrig tvilende til om et påbud er veien å gå for å få de øvrige brukerne til å benytte elektronisk tinglysing. Kostnadene forbundet med å bygge ut et brukergrensesnitt som passer for alle vil kunne være så betydelige at det vil «koste mer enn det smaker», jf. rapporten punkt 19.2 side 59. Derfor mener arbeidsgruppen at det alt i alt kan være den beste løsning å gjøre «overgangsperioden» permanent. Arbeidsgruppen konkluderer avslutningsvis med at det ikke bør fastsettes en dato for avvikling av tilbudet om papirbasert tinglysing.

Arbeidsgruppen har også vurdert hvorvidt det skal settes en frist for etablering av en adgang for alle aktører til å tinglyse elektronisk. Etter arbeidsgruppens syn er det ikke et dokumentert behov for å sette en slik frist.

12.2 Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser har uttalt seg om arbeidsgruppens vurderinger knyttet til overgangsperiode og avvikling av papirbasert tinglysing. Brønnøysundregistrene mener det bør være en målsetning å avvikle papirbasert tinglysing på sikt selv om det i dag ikke er mulig å fastsette et tidspunkt for dette. Det vises til at det først vil være mulig å ta ut forenklingseffektene fullt ut når papirbasert tinglysing er avviklet.

Den Norske Advokatforening anbefaler at man i en lengre overgangsperiode legger til rette for både elektronisk og papirbasert tinglysing. Det antas imidlertid at et tosporet system vil kunne avvikles til fordel for elektronisk tinglysing over tid.

Miljøverndepartementet er enig i at det bør videreføres et tosporet system som sidestiller papirbasert og elektronisk tinglysing. Det trekkes videre frem at det av hensyn til en sikker overgang til elektronisk tinglysing bør være mulig å fastsette i forskrift at enkelte typer tinglysing inntil videre må skje med bruk av tradisjonell signatur. I tillegg bør det også kunne fastsettes i forskrift at enkelte typer tinglysing alltid skal skje med bruk av elektronisk signatur.

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon mener at det parallelt med det nye systemet bør være adgang til å tinglyse på papir.

Statens kartverk støtter arbeidsgruppens forslag om gradvis innføring av elektronisk tinglysing og gir uttrykk for at Kartverket ikke har noe imot at elektronisk tinglysing innføres fra et bestemt tidspunkt langt nok frem i tid.

12.3 Departementets vurdering

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det må gjelde et tosporet system for tinglysing, slik at man ikke opplever problemer og rettighetstap som følge av en overgang til elektronisk tinglysing.

En overgang til elektronisk tinglysing er en omfattende prosess som nødvendiggjør en rekke juridiske og tekniske utredninger og tilpasninger. Før alle forutsetninger for elektronisk tinglysing er på plass, og systemer er utprøvd og kvalitetssikret, bør det etter departementets oppfatning fortsatt være adgang til papirbasert tinglysing. Papirbasert tinglysing er vel utprøvd og er et velfungerende system. Det kan heller ikke utelukkes at det ikke vil være mulig eller hensiktsmessig å gå over til elektronisk tinglysing av alle typer rettsstiftelser i fast eiendom.

Departementet finner videre grunn til å vise til at man i Danmark har møtt utfordringer med å gå over til elektronisk tinglysing uten å etablere en overgangsperiode. Dette støtter etter departementets syn at det må gjelde et tosporet system. Departementet kan for øvrig ikke se at det er særlige kostnadsmessige sider ved et tosporet system som taler mot å la papirbasert og elektronisk tinglysing virke side om side. Eventuelle merkostnader forbundet med et tosporet system veies etter departementets syn opp av den reduserte risikoen for at rettighetsvern ikke blir etablert. Tinglysing er et veletablert institutt for etablering av rettsvern for store private og samfunnsmessige verdier. For at man ikke skal risikere at det oppstår svakheter ved denne ordningen, mener departementet det bør gjelde et tosporet system til man har eliminert eventuelle praktiske og tekniske utfordringer knyttet til elektronisk tinglysing.

Et tosporet system forhindrer etter departementets syn ikke effektivitetsgevinstene ved elektronisk tinglysing. Basert på prøveordningen for elektronisk tinglysing, er det grunn til å anta at de store brukerne (for eksempel banker og eiendomsmeglere) vil benytte elektronisk tinglysing for de dokumenter som utgjør det store volumet av tinglysinger (for eksempel skjøter og pantedokumenter). Så lenge det er lagt til rette for elektronisk tinglysing av blant annet denne typen dokumenter, er det grunn til å tro at de resterende tinglysingene ikke vil representere en betydelig merkostnad. Av disse grunner antar departementet det heller ikke er behov for regler om pålegg om bruk av elektronisk tinglysing. Fordelene forbundet med elektronisk tinglysing antas å være et tilstrekkelig incitament for brukerne til å benytte seg av elektronisk tinglysing – som vil være både tidsmessig og kostnadsmessig mer effektivt. Dersom det mot formodning skulle vise seg at det er behov for å pålegge bruk av elektronisk tinglysing, må dette kunne gjøres i forskrift.

Med tanke på at elektronisk tinglysing er mer effektivt og kostnadsbesparende, vil det være uheldig om man skal vente med å iverksette elektronisk tinglysing av dokumenter som utgjøre den store massen av tinglysinger i påvente av at det et utviklet er system for tinglysing av alle typer dokumenter. Dette vil kunne ta lang tid og man vil i mellomtiden gå glipp av ikke ubetydelige besparelser.

Tilbudet om elektronisk tinglysing vil til enhver tid være begrenset til de former for tinglysing som det er utviklet og kvalitetssikret tekniske systemer for. Det må antas at adgangen til elektronisk tinglysing vil øke i omfang i takt med at det utvikles nye systemer og tekniske løsninger. På den bakgrunn ser ikke departementet at det er grunn til å fastsette en absolutt frist for når det skal tilbys elektronisk tinglysing. En slik frist vil kunne gå utover kvalitet og sikkerhet ved det elektroniske systemet.