7 Hvem bør kunne tinglyse elektronisk?

7.1 Gjeldende rett

Det er for visse typer av rettsstiftelser iverksatt et prøveprosjekt med tinglysing av elektronisk innsendte dokumenter, både for fast eiendom og borettslagsandeler, jf. forskrift 3. mai 2007 nr. 476 om prøveprosjekt for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing. Det følger av forskriften § 2 at det bare er institusjoner «som er godkjent av departementet og registrert i tinglysingsmyndighetens brukerregister» som kan sende inn dokumenter elektronisk for tinglysing.

Arbeidsgruppen redegjør i rapporten for noe av bakgrunnen for at dagens prøveordning kun er forbeholdt godkjente aktører, jf. arbeidsgruppens rapport punkt 18 side 57–58:

«Først og fremst har det vært et poeng at forsøket er begrenset, slik at en kan vinne erfaring før en velger generelle løsninger.

Videre har forsøksordningen vært basert på at det er elektroniske dokumenter, og ikke rettigheter som tinglyses. Dokumentene har enten vært ettersendt i kopi eller (når det gjelder salgspantprosjektet) arkivert i banken og holdt tilgjengelige for registeret. En slik ordning er etablert fordi det elektroniske dokumentet ikke er fullsignert. Tinglysingsmyndigheten har derfor ikke kunnet kontrollere at det faktisk finnes et pantedokument med signaturer på.

For det tredje har det nettopp dreid seg om en forsøksordning, med visse muligheter for prøving og feiling. Dette stiller helt andre krav til brukeren enn et ferdig system. Også av denne grunn har det vært nødvendig å velge brukerne med omhu.»

Når det gjelder alminnelig papirbasert tinglysing, er det noe alle har adgang til, både profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører.

7.2 Arbeidsgruppens rapport

Arbeidsgruppen uttaler at det vil være en forenkling for tinglysingsmyndigheten å forholde seg utelukkende til profesjonelle aktører ved elektronisk tinglysing, jf. rapporten punkt 18 side 57–58. Arbeidsgruppen legger likevel til grunn at det prinsipielt beste vil være om alle kan få fordelene som elektronisk tinglysing gir. Det vises også til at de profesjonelle aktørene uansett utgjør 90–95 % av dem som sender inn dokumenter til tinglysing. Arbeidsgruppen ser dermed ikke grunn til å begrense adgangen til elektronisk tinglysing til enkelte aktører. Arbeidsgruppen understreker imidlertid at den bare har sett på de rettslige spørsmålene og ikke den tekniske sikkerheten.

Det foreslås på denne bakgrunn ingen endringer i gjeldende rett. Dette innebærer at alle vil ha adgang til å tinglyse elektronisk, slik som i dag ved alminnelig papirbasert tinglysing.

7.3 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene, Statens kartverk og Jernbaneverket (sistnevntes uttalelse var vedlagt Samferdselsdepartementets høringsuttalelse) er enige med arbeidsgruppen i at det ikke er grunn til å begrense adgangen til elektronisk tinglysing til enkelte aktører. Brønnøysundregistrene uttaler at det ville være svært uheldig dersom for eksempel privatpersoner skulle være avskåret fra å tinglyse heftelser elektronisk. Statens kartverk uttaler blant annet:

«Etter Kartverket syn bør reglene utformes slik at alle kan tinglyse elektronisk. (…)

I prøveordningene for elektronisk tinglysing er ordningene forbeholdt godkjente aktører. Årsaken til dette har vært å kunne regulere tilgangen til aktører ut i fra hva tinglysingen til enhver tid kan tilby. Kartverket har imidlertid tilbudt løsningen til hele bankbransjen og har ennå ikke avslått søknad om tilkobling.»

Finansieringsselskapenes forening og Finansnæringens Fellesorganisasjon legger til grunn at utvalgets forslag viderefører dagens system slik at det vil være mulig både for hjemmelshaver og en rekvirent, slik som for eksempel en bank eller en eiendomsmegler, å opptre som innsender av en tinglysingsmelding. Finansieringsselskapenes forening uttaler at det ikke er gitt en tilstrekkelig beskrivelse av hvordan man i praksis tenker å løse tilfeller der en bank er rekvirent ved elektronisk tinglysing.

7.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det prinsipielt beste er om alle får de fordelene som elektronisk tinglysing gir. Departementet ser likevel at det vil være enklere for tinglysingsmyndigheten å forholde seg utelukkende til profesjonelle parter ved elektronisk tinglysing. Imidlertid har Statens kartverk i høringen uttalt at reglene bør utformes slik at alle kan tinglyse elektronisk, og argumentet om forenkling for tinglysingsmyndigheten har derfor begrenset vekt. Departementet har dermed ikke funnet avgjørende grunn til at man bør begrense adgangen til elektronisk tinglysing til enkelte aktører og foreslår ingen endringer i gjeldende rett. Dette innebærer at alle vil ha adgang til å tinglyse elektronisk når systemer er utbygd for det, slik som i dag ved alminnelig papirbasert tinglysing. Departementet ser imidlertid at tilgjengeligheten for alle vil bero på de til enhver tid tekniske løsninger og tilretteleggelser. Det vises i denne sammenheng til at det i prøveprosjektet av tekniske grunner har vært nødvendig å avgrense den elektroniske tinglysingen til enkelte aktører, jf. også Statens kartverks høringsuttalelse. Tilsvarende kan man kunne oppleve i en overgangsfase ved tilretteleggingen for elektronisk tinglysing.

Departementet er enig med Finansieringsselskapenes forening og Finansnæringens Fellesorganisasjon i at det også ved elektronisk tinglysing bør være anledning for en rekvirent – slik som for eksempel en bank eller en eiendomsmegler – å opptre som innsender av et dokument som skal tinglyses. Hvordan man i praksis tenker å løse et tilfelle der en bank eller en eiendomsmegler er rekvirent, er det imidlertid ikke naturlig at departementet tar stilling til i proposisjonen her.