3 Tinglysingslovens begrepsbruk

Tinglysingsloven og burettslagslova er ikke skrevet med tanke på en elektronisk dokumenthåndtering. I gjeldende lovgivning forutsettes det at et dokument leveres inn fysisk med konvensjonelle underskrifter, og at det finnes en fysisk grunnbok, pantebok og dagbok. I praksis har det imidlertid utviklet seg til at grunnboken ikke lenger er en fysisk bok, men et elektronisk register med et tilliggende tinglysingsarkiv. Panteboken er også i ferd med å bli elektronisk gjennom skanning av gamle tinglysingsgjenparter.

Arbeidsgruppens flertall foreslår å endre tinglysingslovens begrepsbruk slik at den bringes mer i samsvar med den praksis som er etablert. Det foreslås å endre navnet på det sentrale rettighetsregisteret fra grunnboken til grunnregisteret. Det vises til at det vil være «kunstig og misvisende» å kalle registeret en bok når det faktisk ikke lenger føres noen fysisk protokoll. Flertallet mener i tillegg at det er kunstig å si at elektroniske dokumenter og papirdokumenter er omfattet av begrepet «dokumenter». De foreslår derfor at begrepet «dokumentasjon» benyttes i stedet for «dokumenter». Arbeidsgruppens mindretall, Kristin Bjerkestrand Eid, mener imidlertid det ikke er grunn til å gjøre begrepsmessige endringer. Hun viser til at grunnboken er et godt innarbeidet kvalitetsbegrep og en merkevare det vil ta tid å bygge opp igjen. Mindretallet viser videre til at det ikke er noe i veien for at en kan fortsette å kalle registeret en grunnbok selv om dataene lagres elektronisk. Bjerkestrand Eid mener videre begrepet «dokumenter», slik det blant annet er definert i offentleglova, er tilstrekkelig klart og teknologinøytralt. Innføring av begrepet «dokumentasjon» vil gi opphav til flere spørsmål og behov for avklaringer.

Miljøverndepartementet,Brønnøysundregistrene, Domstoladministrasjonen og Kartverket er negative til forslaget fra arbeidsgruppens flertall. Høringsinstansene slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens mindretalls begrunnelse for ikke å gjøre begrepsmessige endringer. Nærings- og handelsdepartementet støtter forslaget til flertallet i arbeidsgruppen om å endre navnet på det sentrale rettighetsregisteret fra grunnboken til grunnregisteret. Etter denne høringsinstansens oppfatning vil dette innebære en modernisering og oppdatering av begrepsbruken.

Departementet er enig med arbeidsgruppens mindretall i at det ikke er grunn til å gjøre begrepsmessige endringer, og kan i det alt vesentlige slutte seg til den begrunnelsen som gis. «Grunnboken» er et innarbeidet begrep som ikke vil være mer kunstig og misvisende enn det som er tilfellet i dag. Som kjent gjøres det i dag ingen anmerkninger i en fysisk grunnbok, men de relevante dataene lagres elektronisk i et register. Etter departementets syn medfører ikke det forhold at realiteten ikke stemmer overens med det som begrepsmesssig følger av loven, at det er påkrevd å gjøre endringer i begrepsbruken. Selv om det i proposisjonen her foreslås å åpne for elektronisk tinglysing innenfor visse rettsområder, vil tinglysingsordningen slik vi i dag kjener den fortsette å eksistere i tiden fremover. Departementet ser derfor ikke nå tilstrekkelig grunn til å gjøre endringer i etablert begrepsbruk.

«Grunnboken» gir assosiasjoner utenfor de profesjonelles rekker. En ny betegnelse kan virke fremmedgjørende og forvirrende i stedet for forenklende for ikke-profesjonelle aktører som har en forståelse av hva «grunnboken» er. Overgang til elektronisk tinglysing vil innebære noe nytt for ikke-profesjonelle aktører. Da er det etter departementetes oppfatning viktig at etablerte begreper beholdes.

Departementet er også enig med arbeidsgruppens mindretall i at man ikke bør innføre begrepet «dokumentasjon». I dag brukes begrepet «dokument» som et teknologinøytralt begrep i en rekke lover. Det vises særlig til offentleglova og de vurderinger som ligger til grunn for den begrepsbruken som er valgt der. Departementet ser ingen holdepunkter for å bruke et annet begrep i tinglysingsloven.

Departementet foreslår enkelte andre begrepsmessige endringer. Gjeldende formulering «anmerkes i grunnboken» erstattes med «registreres i grunnboken» og begrepet «dagbokføring» foreslås tatt ut av lovteksten, se også punkt 5.4.4.