14 Merknader til de enkelte bestemmelser

14.1 Endringer i tinglysingsloven

Til § 4

Det foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra første ledd. Forslaget er begrunnet i proposisjonen punkt 5.4.4. Det foreslås også enkelte språklige tilpasninger i første ledd for å reflektere at grunnboken allerede i dag føres elektronisk. De språklige tilpasningene er ikke ment å innebære materielle endringer. Forslagene til endringer i første ledd er i tråd med arbeidsgruppens forslag. Arbeidsgruppen foreslo imidlertid å innføre begrepet «grunnregisteret», noe departementet ikke følger opp, jf. proposisjonen punkt 3.

Annet ledd presiserer at grunnboken kan føres som et elektronisk registrer. Det er ryddig at dette klargjøres innledningsvis i tinglysingsloven, selv om presiseringen strengt tatt ikke er nødvendig. Annet ledd tilsvarer gjeldende annet ledd første punktum med mindre språklige justeringer.

Presiseringen i gjeldende annet ledd annet punktum om at «[d]et som i lov eller forskrift er bestemt om registrering i dagbok og grunnbok, gjelder (…) tilsvarende for registrering i edb-register» anses overflødig og foreslås ikke videreført. Når det sies i første punktum at grunnboken kan føres elektronisk, følger det allerede av dette at alt som er sagt om grunnboken i lovteksten, vil gjelde tilsvarende for et elektronisk register.

Forskriftshjemmelen i gjeldende annet ledd tredje punktum om bruken av elektroniske registre ved tinglysing foreslås heller ikke videreført. Hjemmelen anses overflødig da tinglysingsloven § 38 første ledd første punktum allerede gir hjemmel til å gi forskrift om hvordan grunnboken skal innrettes og føres.

Gjeldende annet ledd var i arbeidsgrupperapporten foreslått opphevet i sin helhet.

Til § 4 a

Bestemmelsen foreslås opphevet. Dette er i tråd med arbeidsgruppens forslag. Den gjeldende bestemmelsen hjemler prøveprosjektet for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing, og det vil ikke lenger være behov for bestemmelsen når tinglysingsloven åpner for elektronisk innsendelse av dokumenter til tinglysing. Forskriftshjemmelen i gjeldende § 4 a tredje ledd foreslås imidlertid delvis videreført i § 6 første ledd femte punktum.

Til § 5

Paragraf 5 regulerer hvordan tinglysingen foregår. Det foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten. Forslaget er begrunnet i proposisjonen punkt 5.4.4. I tillegg foreslår departementet at formuleringen «anmerkes i» grunnboken byttes ut med «registreres i» grunnboken. Endringen foreslås for å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av grunnboken. Endringen er av språklig karakter og innebærer ingen materiell endring. Omformuleringen er dermed ikke ment å endre måten tinglysingen skjer på eller hvilken informasjon som tas inn i grunnboken.

Forslaget til endringer i § 5 er i tråd med forslaget i arbeidsgrupperapporten. Imidlertid skiller departementets forslag til lovtekst seg noe fra arbeidsgruppens forslag. Dette har bakgrunn i at arbeidsgruppens forslag om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter og om å innføre begrepet «grunnregisteret» ikke følges opp i proposisjonen her, jf. punkt 5.4.1 og punkt 3.

Arbeidsgruppen foreslo inntatt i § 5 et nytt annet og tredje punktum med bestemmelser om automatisk prøving. Forslaget følges ikke opp i proposisjonen, jf. punkt 5.4.4.

Til § 6

I første leddførste punktum foreslås kravet om gjenpart tatt ut av lovteksten. Det vises til proposisjonen punkt 5.4.2 om begrunnelsen for dette. Etter de foreslåtte endringene presiserer første punktum at rekvirenten skal sende dokumentet som skal tinglyses, til tinglysingsmyndigheten. Formuleringen av første punktum skiller seg fra arbeidsgruppens forslag blant annet fordi departementet ikke følger opp forslaget om å gå over til tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter. Arbeidsgruppen foreslo imidlertid også å fjerne kravet om gjenpart fra lovteksten.

Det foreslås inntatt et nytt annet punktum i første ledd hvor det presiseres at dokumentet kan sendes til tinglysingsmyndigheten elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er bestemt av departementet. Slik innsendelse forutsetter at de tekniske tilretteleggelsene er på plass. Etter bestemmelsen er det departementet som bestemmer på hvilken måte tinglysingsdataen skal sendes inn. Det antas at det vil være hensiktsmessig at denne kompetansen delegeres til Statens kartverk som er nærmest til å vurdere de tekniske og praktiske sidene ved elektronisk tinglysing. Med «form» stilles det krav til de tekniske innretningene for utfylling av informasjon. Dette vil typisk kunne være standard oppsett som blanketter eller skjemaer. Med «fremgangsmåte» siktes det til til prosessen for innsending av informasjon. I dette ligger også krav til innpakning av tinglysingsinformasjon, herunder systemkrav som medfører at innsenderen har blitt seg forelagt all informasjon han har fylt inn før undertegning og innsendelse. Forslaget er dels en videreføring av forskrift 3. mai 2007 nr. 476 om prøveprosjekt for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing § 3. Tredje punktum er kun en påpekning av at skriftlighetskrav ikke utelukker at dokumentet kan tinglyses elektronisk. Forslaget følger opp arbeidsgruppens forslag. Fjerde punktum stiller krav om at det ved elektronisk innsendelse skal benyttes en betryggende metode som autentiserer innsenderen og sikrer dokumentets integritet. Også denne delen av forslaget er i samsvar med arbeidsgruppens forslag. Det oppstilles ingen bestemte krav til tekniske løsninger eller sikkerhetskrav, jf. punkt 4.4, men bestemmelsen er ment å oppstille minimumskrav til sikkerhet. Dette innebærer at de tekniske løsningene som utvikles og benyttes, må være utformet slik at det ikke oppstår usikkerhet rundt hvem som er innsender av tinglysingsdata, og at det ikke oppstår fare for at tinglysingsdataen kan bli endret etter at den ble sendt inn til tinglysingsmyndigheten. Det følger av femte punktum at departementet skal fastsette nærmere krav ved elektronisk tinglysing. Forskriftshjemmelen er vid og ikke avgrenset til de forhold som er eksplisitt oppregnet. Bestemmelsen gir også departementet hjemmel til i forskrift å regulere rekkevidde og begrensninger i sertifikatutsteders erstatningsansvar.

Annet ledd viderefører forskriftshjemlene i gjeldende § 6 annet og fjerde ledd. Arbeidsgruppens forslag om å oppheve disse forskriftshjemlene følges dermed ikke opp. Gjeldende § 6 annet og fjerde ledd er språklig noe utdaterte og departementet har derfor forsøkt å forkorte og forenkle forskriftshjemlene uten at det er tilsiktet materielle endringer. I forslaget til annet ledd gis departementet også hjemmel til å fastsette «krav om innlevering av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses». Dette er en ny forskriftshjemmel sammenlignet med gjeldende rett, hvor kravet om innlevering av gjenpart følger av lovteksten, se proposisjonen punkt 5.4.2. Forskriftshjemmelen er også ny sammenlignet med arbeidsgruppens rapport.

I gjeldende § 6 tredje ledd er departementet gitt hjemmel til å «bestemme at det skal leveres flere gjenparter når dokumentet gjelder flere eiendommer». Bestemmelsen foreslås ikke videreført. Dette er i tråd med arbeidsgruppens forslag. Den nye hjemmelen til å fastsette krav om innlevering av gjenpart antas å gi hjemmel også til å fastsette krav om innlevering av flere gjenparter.

Forskriftshjemmelen i gjeldende § 6 femte ledd er foreslått videreført i § 7 femte ledd nytt annet punktum. Det vises til spesialmerknadene til denne bestemmelsen.

Til § 7

Etter første ledd første punktum skal et dokument som kreves tinglyst, registreres når det kommer inn. Første punktum innfører klokkeslettprioritet. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende rett hvor et dokument får prioritet fra dagen for dagbokføringen. Innføringen av klokkeslettprioritet er i tråd med arbeidsgruppens forslag og er begrunnet i proposisjonen punkt 8.4. Forslaget til første punktum skiller seg imidlertid fra arbeidsgruppens forslag til lovtekst. Bakgrunnen for dette er blant annet at departementet ikke følger opp arbeidsgruppens forslag om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter, jf. proposisjonen punkt 5.4.1. Videre følger departementet heller ikke opp arbeidsgruppens forslag om å bruke begrepet «meldt til tinglysing» for å angi prioritetstidspunktet for en tinglyst rettighet, jf. proposisjonen punkt 8.4.

Et dokument som kreves tinglyst, skal etter første punktum registreres umiddelbart når det kommer inn. Dokumentet anses som registrert fra dette klokkeslettet. Dersom vilkårene for tinglysing foreligger, kan et dokument som sendes elektronisk og kontrolleres helautomatisk, registreres endelig i grunnboken med en gang. Dersom dokumentet ikke kan kontrolleres helautomatisk, må det for å sikres prioritet likevel registreres når det kommer inn. Det skal da fremgå at registreringen ikke er endelig, jf. første ledd tredje punktum.

I første ledd annet punktum foreslås det at departementet i forskrift skal fastsette et klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert. Forskriftshjemmelen er ny sammenlignet med gjeldende rett og er nærmere omtalt i punkt 8.4. Forslaget til forskriftshjemmel skiller seg fra arbeidsgruppens forslag om å fastsette innkomsttiden til tinglysingsmeldinger på papir i selve lovteksten. Annet punktum skiller seg også fra arbeidsgruppens forslag fordi departementet ikke følger opp forslagene om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter og om å bruke formuleringen «meldt til tinglysing» som et koblingsbegrep, jf. proposisjonen punkt 5.4.1 og punkt 8.4.

Første ledd annet punktum gir hjemmel til å fastsette et prioritetstidspunkt for papirdokumenter, det vil si et klokkeslett for når et papirdokument gis prioritet fra. Bestemmelsen er også delvis en videreføring av gjeldende § 7 første ledd annet punktum som presiserer at et dokument «som kommer inn etter et av departementet fastsatt klokkeslett føres inn i dagboken for den påfølgende dag». Forslaget til annet punktum gir derfor også hjemmel til å fastsette et skjæringstidspunkt for når man er over i en ny dag. Med andre ord må det i forskrift fastsettes et klokkeslett for når et papirdokument senest må ha kommet inn til tinglysingsmyndigheten for å få prioritet fra innkomstdagen, og ikke først fra den påfølgende kontordagen. Det legges til grunn at forslaget til annet punktum også gir hjemmel til å fastsette særregler for dager der Kartverket praktiserer kortere åpningstider.

Første ledd tredje punktum slår fast at frem til det er avgjort at vilkårene for registrering er oppfylt, skal det fremgå at registreringen ikke er endelig. Tredje punktum er nytt sammenlignet med gjeldende rett og arbeidsgruppens forslag. Forslaget er begrunnet i proposisjonen punkt 5.4.4 og er en konsekvens av at kravet om dagbokføring er foreslått tatt ut av tinglysingsloven.

Formålet med en foreløpig registrering etter tredje punktum er å holde av prioritet der det ikke er mulig med en umiddelbar helautomatisk kontroll av dokumentet som kreves tinglyst. En slik foreløpig registrering tilsvarer grunnbokført med status «ikke konferert» etter dagens ordning.

En foreløpig registrering etter tredje punktum vil først og fremst være aktuelt når et papirdokument sendes inn til tinglysingsmyndigheten. Dette er behandlet i proposisjonen punkt 5.4.4. Ved elektronisk tinglysing vil en foreløpig registrering for eksempel være aktuelt dersom det for rettigheter av ikke-standardisert art utvikles et nettskjema med et fritekstfelt. Her vil kontrollen ikke kunne være helautomatisk. Ved elektronisk tinglysing vil en foreløpig registrering også kunne være aktuelt dersom tinglysingsmyndigheten har behov for å utsette den automatiske kontrollen. Tinglysingsmyndigheten kan ha behov for å utsette kontrollen for eksempel fordi et register det skal kontrolleres opp mot er midlertidig nede. Videre kan det være behov for å utsette kontrollen fordi registerføreren midlertidig har skrudd av den automatiske kontrollen for å rette feil som er oppdaget i systemet. Når et elektronisk dokument registreres foreløpig, bør rekvirenten informeres om at kontrollen ennå ikke er gjennomført, og at dokumentet er sikret prioritet ved en foreløpig registrering.

Dersom et dokument først er registrert foreløpig, vil et senere avslag alltid være en formell tinglysingsnektelse. Dette vil gjelde uansett årsaken til at dokumentet ble registrert foreløpig. Det kan virke tilfeldig at et senere automatisk avslag skal utløse en ankerett når det elektroniske dokumentet var registrert foreløpig fordi registerføreren midlertidig hadde skrudd av den automatiske kontrollen. Men dersom det elektroniske dokumentet hadde blitt kontrollert og avslått automatisk med en gang, ville rekvirenten på den annen side kanskje fått rettet opp feilen i løpet av sekunder eller minutter. Dersom systemet midlertidig er nede og den automatiske kontrollen derfor må utsettes, vil rekvirenten miste muligheten for en umiddelbar korreksjon, og det virker da rimelig at han stilles i en posisjon der han har de rettighetene som utløses av en formell nektelse. I en eventuell ankeomgang bør det da tas hensyn til at kontrollen måtte utsettes på grunn av at systemet midlertidig var nede.

Annet ledd viderefører gjeldende § 7 annet ledd som i arbeidsgruppens rapport var foreslått opphevet. Gjeldende annet ledd første og annet punktum er imidlertid foreslått opphevet. Etter departementets syn er det ikke lenger behov for disse bestemmelsene ved innføringen av elektronisk tinglysing. Bestemmelsene skriver seg fra en tid da det var vanligere at tinglysingsrekvirenten leverte dokumentene ved personlig oppmøte.

I annet ledd første punktum foreslås det en mindre endring som følge av at departementet foreslår å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. proposisjonen punkt 5.4.4. Både elektroniske dokumenter og papirdokumenter vil kunne avvises med hjemmel i denne bestemmelsen. Ved en automatisk kontroll av elektroniske dokumenter vil et slikt avslag skje umiddelbart slik at rekvirenten får mulighet til å rette opp feilen med en gang.

Endringene som foreslås i annet ledd annet til fjerde punktum er rene konsekvensendringer som følge av at departementet foreslår å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. proposisjonen punkt 5.4.4. Fjerde punktum er også tilpasset at det i proposisjonen her foreslås innført klokkeslettprioritet, jf. proposisjonen punkt 8.4.

Tredje ledd viderefører gjeldende § 7 tredje ledd med enkelte endringer. Bestemmelsen var foreslått opphevet i arbeidsgruppens rapport. Det foreslås å bytte ut formuleringen «dokumentet anmerkes i» med «dokumentet registreres endelig i» for å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av grunnboken. Det er ikke tilsiktet å gjøre materielle endringer, se også spesialmerknadene til § 5. Det foreslås videre å bytte ut formuleringen «dagbokføringsdato» med «registreringstidspunktet». Endringen er en ren konsekvensendring som følge av forslagene om å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten og om innføring av klokkeslettprioritet, jf. proposisjonen punkt 5.4.4 og 8.4.

Fjerde ledd tilsvarer gjeldende § 7 fjerde ledd uten endringer. I arbeidsgruppens rapport var det foreslått noen mindre endringer i bestemmelsen som departementet ikke følger opp. Blant annet reflekterte arbeidsgruppens forslag til lovtekst forslaget om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter, og dette forslaget er ikke fulgt opp i proposisjonen, jf. punkt 5.4.1.

Femte ledd første punktum tilsvarer gjeldende § 7 femte ledd uten endringer. Dette er i tråd med arbeidsgrupperapporten.

Femte ledd nytt annet punktum er en videreføring av forskriftshjemmelen i gjeldende § 6 femte ledd. Denne forskriftshjemmelen var foreslått opphevet i arbeidsgrupperapporten. Det er gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen som ikke er ment å innebære materielle endringer. Forskriftshjemmelen er flyttet til § 7 femte ledd fordi det er hensiktsmessig å samle forskriftshjemlene knyttet til hjelpedokumenter.

Til § 9

Endringen som foreslås i første punktum er en ren konsekvensendring som følge av at det i proposisjonen foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. punkt 5.4.4. Forslaget til første punktum skiller seg noe fra arbeidsgruppens forslag, blant annet fordi arbeidsgruppens forslag til lovtekst reflekterte forslagene om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter og om innføring av begrepet «grunnregisteret». Disse forslagene er ikke fulgt opp av departementet i proposisjonen, jf. punkt 5.4.1 og punkt 3.

Det foreslås i tråd med arbeidsgrupperapporten å gjøre bestemmelsen om underretning ved en tinglysingsnektelse teknologinøytral. Kravet om underretning i rekommandert brev foreslås derfor tatt ut av annet punktum. Videre foreslås det å presisere i tredje punktum at underretningen skal gis «elektronisk til avsenderens oppgitte elektroniske adresse, eller i rekommandert brev til avsenderens postadresse dersom saken er innkommet på papir». Formuleringen av tredje punktum skiller seg fra arbeidsgruppens forslag til lovtekst uten at dette er ment å innebære materielle forskjeller.

Forslaget til annet og tredje punktum innebærer at kravet om underretning i rekommandert brev bare gjelder dersom dokumentet som kreves tinglyst, er sendt inn til tinglysingsmyndigheten på papir. Adgangen for tinglysingsmyndigheten til å sende underretningen elektronisk til rekvirenten forutsetter imidlertid at det er etablert en elektronisk ordning for kommunikasjon som er tilstrekkelig betryggede. Dette innebærer blant annet at rekvirenten i tilstrekkelig grad må varsles om at det er kommet en melding i den elektroniske innboksen.

Dersom tinglysing er nektet ved en automatisk kontroll, jf. § 7 annet ledd første punktum, utløses ikke rettigheten etter annet og tredje punktum i bestemmelsen her. Den som sender det elektroniske dokumentet til tinglysing, kan imidlertid etter § 7 annet ledd tredje og fjerde punktum kreve at dokumentet registreres foreløpig. Det elektroniske dokumentet vil da bli prøvd manuelt og deretter eventuelt formelt nektet tinglyst.

Gjeldende tredje punktum er ikke endret, men er blitt nytt fjerde punktum. Dette er i tråd med arbeidsgrupperapporten. Fjerde punktum gir regler om underretning til andre enn rekvirenten. Når det gjelder underretning til tredjepersoner, kan man imidlertid ikke legge til grunn samme underretningsform som for rekvirenten. Rekvirenten vil ved å ha valgt å sende inn dokumentet som skal tinglyses elektronisk, ha et initiativ til å følge med på sin elektroniske innboks. Andre enn rekvirenten vil ikke nødvendigvis ha noen oppfordring til å sjekke sin elektroniske innboks. De «andre som saken direkte gjelder», bør derfor underrettes i rekommandert brev dersom vedkommende ikke har samtykket til bruk av elektronisk kommunikasjon.

Til § 10 a

Endringene som foreslås, er rene konsekvensendringer som følge av at det i proposisjonen her foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. punkt 5.4.4.

I første ledd foreslås det også å fjerne henvisningen til § 10 første ledd tredje punktum. Særregelen i § 10 første ledd tredje punktum ble opphevet ved endringslov 28. april 2000 nr. 34, uten at henvisningen til denne bestemmelsen i § 10 a ble fjernet.

Til § 11

Etter første ledd skal alle som tinglyser et dokument, få en attest om tinglysingen og en bekreftet utskrift av grunnboken for vedkommende registerenhet. Forslaget til første ledd er i tråd med arbeidsgrupperapporten. Arbeidsgruppens forslag til første ledd reflekterte imidlertid forslaget om tinglysing av rettigheter, et forslag departementet ikke følger opp, jf. proposisjonen punkt 5.4.1. Videre har departementet valgt å bruke begrepet «bekreftet utskrift av grunnboken» i stedet for arbeidsgruppens forslag om «bekreftet registeroppgave», se proposisjonen punkt 5.4.3.

Kravet om tinglysingsattest i første ledd er en videreføring av gjeldende rett. For å legge til rette for elektronisk tinglysing er imidlertid kravet om at tinglysingsattesten skal gis «[p]å» det tinglyste dokumentet, foreslått tatt ut av lovteksten. Tinglysingsattest er nærmere behandlet i punkt 5.4.3.

Forslaget i første ledd om en bekreftet utskrift av grunnboken innebærer en endring sammenlignet med gjeldende rett. Den bekreftede utskriften er ment å erstatte anmerkninger og pantattest etter gjeldende lov § 11 annet og tredje ledd. Utskriften skal gis til alle som tinglyser et dokument, og vise det som tidligere er registrert på registerenheten. Til sammenligning skal en pantattest etter gjeldende § 11 tredje ledd bare gis til den som tinglyser en pantobligasjon eller et skadesløsbrev. Pantattesten viser heller ikke alle heftelser som er registrert på registerenheten. Forslaget om bekreftet utskrift av grunnboken er nærmere behandlet i proposisjonen punkt 5.4.3.

Annet ledd viderefører forskriftshjemmelen i gjeldende § 11 fjerde ledd første punktum uten endringer. Dette er i tråd med forslaget i arbeidsgrupperapporten. Forskriftshjemmelen i annet ledd medfører at det på et senere tidspunkt kan gis nærmere bestemmelser om tinglysingsattesten og den bekreftede utskriften i forskrift. Forskriftshjemmelen er også behandlet i proposisjonen punkt 5.4.3.

Forskriftshjemmelen i gjeldende § 11 fjerde ledd annet punktum foreslås opphevet. Forslaget er i tråd med arbeidsgrupperapporten og er begrunnet i proposisjonen punkt 5.4.3.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette regler om melding til rettighetshaver ved tinglysing av rettsstiftelser og sletting av et dokument på registerenheten. Det vises til proposisjonen punkt 4.4 om bakgrunn og begrunnelse for bestemmelsen. Bestemmelsen regulerer ikke hvordan melding skal gis eller hvem som skal bære eventuelle kostnader forbundet med en slik melding. Dette er spørsmål som bør avklares i forskrift.

Til § 12

Det foreslås enkelte mindre endringer i bestemmelsen. Formuleringen «anmerkes i grunnboken» foreslås byttet ut med «registreres i grunnboken». Endringen foreslås for å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av grunnboken. Endringen er av språklig karakter og innebærer ingen materiell endring, se spesialmerknadene til § 5.

Videre foreslås det å fjerne presiseringen av at eiendommen må ligge «i embedskretsen». Uttrykket «embedskretsen» tok sikte på tingrettens jurisdiksjonsområde. Det er derfor ikke lenger behov for denne presiseringen.

Forslaget til endringer i § 12 skiller seg fra arbeidsgruppens forslag, blant annet fordi arbeidsgruppens endringsforslag reflekterte forslagene om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter og innføring av begrepet «grunnregisteret», som er to forslag departementet ikke følger opp, jf. punkt 5.4.1 og punkt 3. Forslaget om å fjerne uttrykket «embedskretsen» var ikke med i arbeidsgrupperapporten.

Paragraf 12 omhandler vilkårene for at et dokument skal kunne tinglyses når det gjelder fast eiendom. Bestemmelsen stenger ikke for at det i noen tilfeller er nødvendig å registrere et dokument foreløpig i grunnboken uten at tinglysingsmyndigheten først har fått kontrollert om vilkårene i § 12 er oppfylt, jf. tinglysingsloven § 7 første ledd tredje punktum.

Til § 13

Formuleringene «anmerkes» og «anmerket» foreslås erstattet av «registreres» og «registrert». Omformuleringen foreslås for å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av grunnboken. Endringen er av språklig karakter og innebærer ingen materiell endring, se spesialmerknadene til § 5.

Det foreslås også en justering av første ledd for å oppnå en mer konsekvent begrepsbruk.

Til § 15

Formuleringen «anmerket i grunnboken» foreslås erstattet av «registrert i grunnboken». Omformuleringen foreslås for å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av grunnboken. Endringen er av språklig karakter og innebærer ingen materiell endring, se spesialmerknadene til § 5.

Til § 17

Formuleringen «anmerkes i grunnboken» foreslås erstattet av «registreres i grunnboken». Omformuleringen foreslås for å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av grunnboken. Endringen er av språklig karakter og innebærer ingen materiell endring, se spesialmerknadene til § 5.

Arbeidsgruppen foreslo i rapporten endringer i § 17 som departementet ikke følger opp. Blant annet følger departementet ikke opp arbeidsgruppens forslag om at kravet til vitnepåtegning også skal gjelde overføring av hjemmel til festerett, jf. proposisjonen punkt 4.4. Videre reflekterte arbeidsgruppens forslag til endringer i § 17 forslaget om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter og forslaget om innføring av begrepet «grunnregisteret», som er to forslag departementet ikke følger opp, jf. proposisjonen punkt 5.4.1 og punkt 3.

Til § 18

Når registerføreren retter en feil i grunnboken med hjemmel i tinglysingsloven § 18 første ledd, skal den som «på grunn av feilen [har] fått uriktig oplysning», varsles i rekommandert brev, jf. gjeldende tinglysingsloven § 18 første ledd annet punktum. Det foreslås at varsel etter annet punktum alternativt kan gis på «annen betryggende måte». Forslaget er ment å legge til rette for elektronisk kommunikasjon når systemer er utviklet for det og er i tråd med arbeidsgrupperapporten.

For at tinglysingsmyndigheten skal kunne sende underretningen elektronisk, må det være etablert en elektronisk ordning for kommunikasjon som er tilstrekkelig «betryggede». Dette innebærer blant annet at vedkommende i tilstrekkelig grad må varsles om at det er kommet en melding i den elektroniske innboksen.

Forslaget til endringer i første ledd annet punktum innebærer at varsling i rekommandert brev ikke lenger er et absolutt krav. Imidlertid vil den som skal varsles, ikke nødvendigvis ha noen oppfordring til å sjekke sin elektroniske innboks, se også spesialmerknadene til § 9 første ledd. Tinglysingsmyndigheten bør derfor fortsatt sende varsel etter § 18 første ledd annet punktum i rekommandert brev dersom vedkommende ikke har samtykket til bruk av elektronisk kommunikasjon.

Det er også foreslått enkelte mindre endringer i første ledd for å oppnå en mer moderne rettskriving.

Annet ledd er nytt sammenlignet med gjeldende rett. I annet ledd første punktum foreslås det at departementet kan fastsette forskrift om retting av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom. Det kan også fastsettes forskrift om betaling av tinglysingsgebyr for slik retting. Forslaget skiller seg fra arbeidsgruppens forslag og er begrunnet i proposisjonen punkt 6.4.

Forskriftshjemmelen gis blant annet med tanke på at man ved overgangen til elektronisk kommunikasjon av tinglysingsdata kan oppleve en økt fare for feil i et dokument som er sendt til tinglysingsmyndigheten. Hjemmelen til å gi forskrift om retting gjelder imidlertid også for retting av papirdokumenter.

Det følger av ordlyden i annet ledd første punktum, jf. formuleringen «retting av et dokument», at rene tilbakeføringer av hjemmelen til fast eiendom faller utenfor den foreslåtte forskriftshjemmelen. Se også proposisjonen punkt 6.4. Dette innebærer at dersom partene ved en feil har tinglyst en disposisjon som ikke i det hele tatt er gjennomført, vil en slik feil falle utenfor rettingsadgangen etter en forskriftsbestemmelse hjemlet i annet ledd første punktum. Dersom partene derimot for eksempel har skrevet feil gårdsnummer og bruksnummer på skjøtet som tinglyses, slik at disposisjonen tinglyses på feil eiendom, er dette en feil som etter omstendighetene vil kunne falle innenfor rettingsadgangen etter en forskriftsbestemmelse hjemlet i annet ledd første punktum. I det sistnevnte tilfellet vil det nettopp være spørsmål om å rette opp feil ved innholdet av det tinglyste dokumentet. Bakgrunnen for dette skillet er at departementet ikke ønsker å åpne opp for en angrerett på disposisjoner, men kun en avgrenset adgang til å rette opp uriktige opplysninger i et tinglyst dokument.

Det presiseres at forskriftshjemmelen i første punktum gir hjemmel til å gi regler om retting som vil gjelde i tillegg til § 18 første ledd. Forskriftshjemmelen i annet ledd første punktum gir derfor ikke mulighet til å gi forskriftsregler som innskrenker rettingsadgangen etter første ledd.

I annet ledd annet punktum foreslås det at varslingsregelen i første ledd annet punktum gis tilsvarende anvendelse ved retting etter en forskriftsbestemmelse hjemlet i annet ledd. Annet punktum er nytt sammenlignet med arbeidsgrupperapporten.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. Bestemmelsene i tredje ledd vil også gjelde der det kreves retting etter en forskriftsbestemmelse hjemlet i annet ledd første punktum.

Til § 20

I gjeldende § 20 i tinglysingsloven er dagen for dagbokføringen det avgjørende for prioriteten til et tinglyst dokument. Endringene som foreslås i første ledd, innebærer at et tinglyst dokument i stedet får prioritet fra det tidspunktet dokumentet er registrert i grunnboken (klokkeslettprioritet). Forslaget er nærmere behandlet i proposisjonen punkt 8.4. Det vises også til proposisjonen punkt 5.4.4 der forslaget om å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten er behandlet.

Forslaget til endringer i annet ledd legger til rette for innføringen av klokkeslettprioritet og er behandlet i proposisjonen punkt 8.4. Forslaget til endringer i annet ledd har også sammenheng med at det i proposisjonen her foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. punkt 5.4.4.

Forslaget om klokkeslettprioritet og tinglysing uten dagbokføring er i tråd med forslaget i arbeidsgrupperapporten. Forslaget til første og annet ledd skiller seg likevel fra arbeidsgruppens forslag til lovtekst. Arbeidsgruppens forslag til første og annet ledd reflekterte forslaget om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter, et forslag departementet ikke følger opp, jf. proposisjonen punkt 5.4.1. Videre foreslo arbeidsgruppen å bruke begrepet «meldt til tinglysing» for å angi prioritetstidspunktet for en tinglyst rettighet, mens departementet har valgt å bruke begrepet «registrert», se også punkt 8.4.

Tredje ledd viderefører prioritetsfordelen for utleggs- og arrestforretninger som i dag står i tinglysingsloven § 20 annet ledd første og annet punktum. Innføringen av klokkeslettprioritet, jf. punkt 8.4, og tinglysing uten dagbokføring, jf. punkt 5.4.4, gjør det imidlertid nødvendig å foreta noen mindre språklige endringer i denne prioritetsregelen.

Prioritetsfordelen for utleggs- og arrestforretninger var foreslått opphevet i arbeidsgrupperapporten. For en begrunnelse for hvorfor regelen er beholdt, vises til proposisjonen punkt 8.4.

I første til tredje ledd foreslås det i tillegg en språklig endring, uten materiell betydning. For å modernisere språket byttes formuleringen «rettserhverv» ut med «rettserverv».

Til § 21

Endringene som foreslås, er rene konsekvensendringer som følge av at det i proposisjonen her foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. punkt 5.4.4. Det foreslås også mindre språklige endringer for å oppnå en mer moderne språkføring.

I proposisjonen er det foreslått innført klokkeslettprioritet, jf. punkt 8.4. I tråd med arbeidsgrupperapporten videreføres likevel prioriteten for forbehold fra avhender som registreres «senest samme dag» som den nye eiers hjemmelsdokument, jf. tredje ledd. Avhenderen behøver da ikke å passe på rekkefølgen han registrerer dokumentene i. Denne regelen bør det opplyses om i en bekreftet utskrift av grunnboken som gis samme dag som det registreres et hjemmelsdokument.

Til § 23

Det foreslås i første og annet ledd å bytte ut formuleringen «innført i dagboken» med «registrert». Dette er rene konsekvensendringer som følge av at det i proposisjon her foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. punkt 5.4.4.

Forslaget om tinglysing uten dagbokføring er i tråd med arbeidsgrupperapporten. Departementets forslag til § 23 skiller seg likevel på noen punkter fra arbeidsgruppens forslag til lovtekst. Arbeidsgruppen foreslo blant annet å bytte ut formuleringen «senest dagen før» med «før», slik at det etter arbeidsgruppens forslag var tilstrekkelig om en avtalebasert rett var meldt til tinglysing på et tidspunkt før åpning av en konkurs eller tvangsakkord. Dette forslaget er ikke fulgt opp av departementet, jf. proposisjonen punkt 8.4.

Til § 24

Endringene som foreslås i § 24, er rene konsekvensendringer som følge av at det i proposisjon her foreslås å fjerne kravet om dagbokføring fra lovteksten, jf. punkt 5.4.4.

Det foreslås å erstatte formuleringen «er innført i dagboken» med «ikke er registrert endelig». Departementet har her valgt å bruke et annet begrep enn arbeidsgruppen, uten at det er tilsiktet materielle forskjeller med dette. Med en registrering som ikke er endelig, menes en foreløpig registrering etter tinglysingsloven § 7 første ledd tredje punktum.

Det foreslås videre at dersom et dokument som er registrert foreløpig, senere nektes tinglyst, blir det ved anvendelsen av §§ 20 og 23 å anse som om dokumentet ikke hadde vært «registrert». Til sammenligning viser gjeldende § 24 til «innført» i stedet for «registrert».

Til § 25

Gjeldende § 25 får anvendelse for et dokument som er «anmerket i grunnboken på uriktig måte eller ikke er anmerket 2 uker etter at det ble ført inn i dagboken». For å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av grunnboken, foreslås det at formuleringen «anmerket» byttes ut med «registrert endelig». Det er med dette ikke tilsiktet å gjøre materielle endringer, se spesialmerknadene til § 5. Det foreslås også at formuleringen «ført inn i dagboken» byttes ut med «registret i grunnboken». Denne omformuleringen er en ren konsekvensendring som følge av at kravet om dagbokføring foreslås tatt ut av lovteksten, jf. punkt 5.4.4.

Videre foreslås det at vurderingen av god tro etter § 25 bokstav a knyttes til tidspunktet «da dokumentet ble registret» i stedet for tidspunktet for innføringen av dokumentet i dagboken. I bokstav c foreslås formuleringen «innførte» erstattet av «registrerte». Også disse endringsforslagene er rene konsekvensendringer som følge av at kravet om dagbokføring foreslås tatt ut av lovteksten, jf. punkt 5.4.4.

Til § 26

Gjeldende § 26 gjelder forholdet mellom dagbok og grunnbok, og foreslås opphevet fordi det nå bare blir ett tinglysingsregister uten noe tilsvarende skille, jf. punkt 5.4.4. Forslaget om å oppheve bestemmelsen er i tråd med arbeidsgruppens forslag.

Til § 27

Endringen som foreslås er en ren konsekvensendring som følge av at begrepet dagbokføring foreslås tatt ut av lovteksten, jf. proposisjonen punkt 5.4.4.

Til § 28

Gjeldende § 28 tredje ledd viser til «[t]inglysing av påtegning». Ved elektronisk tinglysing vil det ikke bli aktuelt å tinglyse en påtegning på det opprinnelige tinglyste dokumentet, og det foreslås derfor at § 28 tredje ledd heller viser til «den nye tinglysingen».

Tredje ledd foreslås videre omformulert. Omformuleringen er ment som en ren språklig forenkling uten materielle endringer. Bakgrunnen for dette er at gjeldende tredje ledd er tungvint formulert.

Forslaget til tredje ledd skiller seg fra arbeidsgruppens forslag. Dette har blant annet sammenheng med at det i arbeidsgrupperapporten ble foreslått å oppheve tinglysingsloven § 36, et forslag som ikke er fulgt opp i proposisjonen her.

Til § 34

Formuleringen «anmerkes dokumenter» foreslås erstattet av «registreres dokumenter». Omformuleringen foreslås for å tilpasse språkbruken til dagens løsning med elektronisk føring av registeret. Endringen er av språklig karakter og innebærer ingen materiell endring, se spesialmerknadene til § 5.

Til § 35

I første ledd bokstav a foreslås det å sløyfe «pantattest». Bakgrunnen for dette er at det i proposisjonen foreslås at alle som tinglyser et dokument, skal gis en bekreftet utskrift av grunnboken, jf. punkt 5.4.3. En slik utskrift erstatter pantattesten etter gjeldende tinglysingslov § 11 tredje ledd. Departementet legger til grunn at en bekreftet utskrift av grunnboken, jf. forslaget til tinglysingsloven § 11 første ledd, vil være omfattet av begrepet «tinglysingsattest» i tinglysingsloven § 35 første ledd bokstav a, se også punkt 11.4. Når det gjelder Statens erstatningsansvar for pantattester som er utstedt før lovens ikrafttredelse, viser departementet til overgangsregelen i lovforslaget romertall IV nr. 2.

I første ledd bokstav d foreslås det å bytte ut formuleringen «dagbokført» med «registrert». Dette er en ren konsekvensendring som følge av at det i proposisjonen her foreslås å ta kravet om dagbokføring ut av lovteksten, jf. punkt 5.4.4.

Det foreslås også en justering av første ledd for å oppnå en mer moderne rettskriving.

Gjeldende annet ledd i § 35 foreslås opphevet. Også dette forslaget har bakgrunn i at reglene om pantattest i tinglysingsloven § 11 tredje ledd ikke foreslås videreført i proposisjonen. Det vises til det som er sagt om første ledd bokstav a.

Til § 37

Det foreslås å bytte ut formuleringen «er innført i dagboken» med «ble registret». Dette er en ren konsekvensendring som følge av at begrepet dagbokføring foreslås tatt ut av lovteksten, jf. proposisjonen punkt 5.4.4.

Det foreslås også noen mindre språklige endringer i § 37 annet ledd. Dette innebærer ingen realitetsforskjell.

Forslaget til § 37 annet ledd skiller seg fra arbeidsgruppens forslag. I arbeidsgrupperapporten var det foreslått at fristen regnes «fra innkomsttiden» til den tinglyste rettigheten. Etter departementets forslag videreføres det at fristen regnes «fra den dagen» det tinglyste dokumentet ble registret. Domstolloven legger opp til at fristene regnes med utgangspunkt i en dag, og ikke et klokkeslett. Det er derfor ikke behov for å endre § 37 slik at fristen regnes med utgangspunkt i et klokkeslett. Det vises til at et tinglyst dokument vil være registrert på en dato selv om det også er registrert på et klokkeslett.

Videre reflekterte arbeidsgruppens forslag til § 37 annet ledd forslaget om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter, et forslag departementet ikke følger opp, jf. proposisjonen punkt 5.4.1.

Til § 38

Endringen som foreslås, er en ren konsekvensendring som følge av at begrepet dagbokføring foreslås tatt ut av lovteksten, jf. proposisjonen punkt 5.4.4.

Forslaget til første ledd første punktum skiller seg språklig fra forslaget i arbeidsgrupperapporten, uten at det tilsiktes realitetsforskjeller med dette.

14.2 Endringer i kraftledningsregisterloven

Til § 1

Det foreslås kun en modernisering av rettskrivingen i første ledd. Videre er § 1 gjengitt i sin helhet for å rydde opp i leddinndelingen. Ved endringslov 12. september 2003 nr. 93 ble kraftledningsregisterloven § 1 annet ledd opphevet uten at § 1 tredje ledd ble gjort til annet ledd.

Annet ledd første punktum viderefører gjeldende tredje ledd. Den gjeldende bestemmelsen gir tinglysingsloven §§ 2 og 3 og §§ 7 til 10 b tilsvarende anvendelse. I annet ledd første punktum foreslås det å henvise til tinglysingsloven kapittel 2 i sin helhet i stedet for å henvise til §§ 7 til 10 b. Kraftledningsregisteret administreres sammen med grunnboken, og det antas at det vil bli foretrukket å følge de samme reglene. For eksempel er det hensiktsmessig at reglene om tinglysingsattester i tinglysingsloven § 11 også kommer til anvendelse for kraftledningsregisteret. Det vises til at kraftledningsregisterloven § 8, som i tredje ledd har regler om attester ved registreringer i kraftledningsregisteret, foreslås opphevet. Se for øvrig spesialmerknadene til § 8.

Siden henvisningen i annet ledd blir mer generell, foreslås det en adgang til å gjøre unntak i forskrift, jf. annet ledd nytt annet punktum.

Til § 3

Den eneste endringen er at «som» settes inn i bestemmelsen for å rette opp en inkurie. Endringen har ingen materiell betydning.

Til § 8

Bestemmelsen foreslås opphevet. Dette er i tråd med forslaget i arbeidsgrupperapporten.

Første ledd i gjeldende § 8 vedrører tinglysingskopier og foreslås opphevet som følge av at kravet om gjenpart foreslås tatt ut av tinglysingsloven § 6, jf. proposisjonen punkt 5.4.2. I proposisjonen punkt 5.4.2 legges det til grunn at det verken ved elektronisk eller papirbasert tinglysing er behov for at rekvirenten skal sende inn en gjenpart av dokumentet som skal tinglyses. Dersom tinglysingsmyndigheten i en overgangsperiode likevel skulle ha behov for at det ved papirtinglysing innleveres en gjenpart, kan dette kravet stilles i forskrift. Departementet antar at kraftledningsregisterloven § 16 gir hjemmel til å stille krav om innlevering av tinglysingsgjenpart i forskrift.

Annet ledd foreslås opphevet fordi bestemmelsen blir overflødig dersom det innføres elektronisk tinglysing. Ved elektronisk tinglysing vil dokumentene nødvendigvis måtte registreres umiddelbart og i den orden de innkommer. Det er derfor ikke behov for å regulere dette i loven. Det vises også til at kraftledningsregisterloven § 1 annet ledd etter forslaget inneholder en henvisning til tinglysingsloven kapittel 2 i sin helhet. Etter forslaget til tinglysingsloven § 7 første ledd første punktum skal et dokument som kreves tinglyst, registreres «når det kommer inn».

Dersom man ikke åpner for elektronisk registrering i kraftledningsregisteret, eller man ønsker et tosporet system med adgang til elektronisk registrering og registrering av papirdokumenter, vil det likevel kunne være behov for regelen i gjeldende § 8 annet ledd. Departementet legger imidlertid til grunn at kraftledningsregisterloven § 16 gir tilstrekkelig hjemmel til å gi forskrift om registrering av innkomne dokumenter.

Tredje ledd i gjeldende § 8 vedrører attester ved registreringer i kraftledningsregisteret. Siden § 1 annet ledd første punktum etter forslaget inneholder en henvisning til tinglysingsloven kapittel 2 i sin helhet, vil tinglysingsloven § 11 om tinglysingsattest også komme til anvendelse for registreringer i kraftledningsregisteret. Tredje ledd i gjeldende § 8 blir derfor overflødig. Reglene om tinglysingsattest i tinglysingsloven er behandlet i proposisjonen punkt 5.4.3.

Til § 9

Den foreslåtte endringen er en konsekvensendring som følge av forslaget om å fjerne kravet om dagbokføring fra tinglysingsloven, jf. proposisjonen punkt 5.4.4. Etter forslaget til endringer i tinglysingsloven §§ 20 til 23 er det avgjørende for prioriteten når dokumentet ble registret og ikke lenger dagen for dagbokføringen, se også punkt 8.4. Henvisningen til at tinglysingslovens regler om dagbokføring ikke skal gjelde går derfor ut av kraftledningsregisterloven § 9.

Forslaget til endringer i § 9 er i tråd med forslaget i arbeidsgrupperapporten.

14.3 Endringer i burettslagslova

Til § 6-4

Gjeldende § 6-4 har overskriften «[r]egistreringsdag». Overskriften foreslås endret til «[r]egistreringstidspunktet». Dette er en konsekvensendring som følge av forslaget om å innføre klokkeslettprioritet, jf. punkt 8.4.

I første ledd første punktum foreslås formuleringen «same dag som» byttet ut med «når». Forslaget er i tråd med forslaget i arbeidsgrupperapporten. Endringsforslaget innebærer at det innføres klokkeslettprioritet, jf. punkt 8.4.

I annet punktum foreslås det en forskriftshjemmel som gjelder for rettserverv som ikke sendes inn til tinglysing elektronisk. Forskriftshjemmelen er ny sammenlignet med gjeldende rett. Annet punktum skiller seg fra arbeidsgruppens forslag om å fastsette innkomsttiden til rettserverv som ikke sendes inn elektronisk i selve lovteksten.

Forskriftshjemmelen tilsvarer § 7 første ledd annet punktum i forslaget til tinglysingsloven, og det vises til spesialmerknadene til denne bestemmelsen og til proposisjonen punkt 8.4. De to forskriftshjemlene er ment å ha samme realitet.

Til § 6-5

I annet ledd første punktum foreslås det at prioriteten for registrerte rettserverv avgjøres etter «tidspunktet» for registreringen. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende rett hvor registreringsdagen er avgjørende for prioriteten. Endringsforslaget innebærer at det innføres klokkeslettprioritet, jf. punkt 8.4.

I annet punktum foreslås det å bytte ut formuleringen «same dagen» med «samtidig». Etter annet punktum vil dermed rettserverv som er registrert samtidig, få lik prioritet. Forslaget legger til rette for klokkeslettprioritet, jf. punkt 8.4.

Endringene som foreslås i annet ledd, korresponderer med de foreslåtte endringene i tinglysingsloven § 20 første og annet ledd.

I nytt tredje ledd videreføres prioritetsfordelen for utlegg og arrest, jf. punkt 8.4.

Nytt tredje ledd er i den gjeldende loven en del av annet ledd. Første punktum viderefører deler av annet ledd annet punktum. Tredje ledd annet punktum viderefører gjeldende annet ledd tredje punktum uten endringer. Gjeldende annet ledd tredje punktum var i arbeidsgrupperapporten foreslått opphevet.

Tredje ledd korresponderer med § 20 tredje ledd i forslaget til endringer i tinglysingsloven.

Til § 6-17

Annet ledd foreslås opphevet. Bakgrunnen for dette er at det i proposisjonen foreslås at alle som tinglyser et dokument, skal gis en bekreftet utskrift av grunnboken, jf. punkt 5.4.3. En slik utskrift erstatter pantattesten etter gjeldende tinglysingslov § 11 tredje ledd. Når det gjelder Statens erstatningsansvar for pantattester som er utstedt før lovens ikrafttredelse, viser departementet til overgangsregelen i lovforslaget romertall IV nr. 2. Det vises forøvrig til spesialmerknadene til tinglysingsloven § 35.

14.4 Ikrafttredelses- og overgangsregel

I nr. 1 foreslås det at loven settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det foreslås også en adgang til å sette de enkelte bestemmelsene i kraft til ulik tid. Trolig vil det være mest aktuelt å sette i kraft alle bestemmelsene samtidig, men det kan for eksempel tenkes at man ønsker å gå over til klokkeslettprioritet før øvrige bestemmelser settes i kraft.

I nr. 2 foreslås det en overgangsregel som har sammenheng med de endringene som foreslås i tinglysingsloven § 35 og burettslagslova § 6-17. Det vises til spesialmerknadene til disse bestemmelsene. Overgangsregelen innebærer en videreføring av de nåværende reglene i tinglysingsloven § 35 og burettslagslova § 6-17 annet ledd om Statens erstatningsansvar for pantattester som er utstedt før ikrafttredelsen av endringsloven.

Det foreslås videre en hjemmel for departementet til å gi overgangsbestemmelser, jf. nr. 3.