5 Tinglysing av dokumenter

5.1 Gjeldende rett

5.1.1 Tinglysing av dokumenter

Når et skjøte, en festekontrakt, et pantedokument eller et annet dokument tinglyses, er det i dag hele dokumentet som tinglyses. Dette gjelder uansett om det dreier seg om et papirdokument eller et elektronisk dokument etter prøveordningen. Ved registreringen av dokumentet i grunnboken vil et utdrag av dokumentet bli lagt inn i grunnboksdatabasen, slik at det skal bli lettere å finne frem. At det likevel er dokumentet som anses tinglyst, og ikke det som fremgår av utdraget i grunnboken, fremgår blant annet av tinglysingsloven § 20 første ledd. Det samme kommer til uttrykk i tinglysingsloven § 25 og dokumentavgiftsloven § 6.

5.1.2 Innsending av dokumenter

For en som ønsker et fullstendig bilde av rettighetsforholdene til en eiendom, er det i dag ikke tilstrekkelig å undersøke utdraget i grunnboken. Det er nødvendig å undersøke selve det tinglyste dokumentet for å få et riktig bilde av rettighetsforholdene til eiendommen, jf. tinglysingsloven §§ 20 og 25. Det underliggende dokumentet finner man i gjenpartsarkivet. Når et dokument skal tinglyses, må rekvirenten sende inn det originale dokumentet og en gjenpart av dette, jf. tinglysingsloven § 6. Rekvirenten får originaldokumentet i retur, mens registerføreren oppbevarer kopien i gjenpartsarkivet. Alle gjenparter som sendes inn til tinglysingsmyndigheten i dag, skannes og arkiveres elektronisk.

Tinglysingsloven § 8 stiller krav til et dokument som skal sendes til tinglysing. Det følger av bestemmelsen at et dokument kan nektes tinglyst «når det er utydelig eller uklart så det er tvilsomt hvordan det skal føres inn i grunnbok». I tinglysingsforskriften § 4 er kravet til klarhet nærmere presisert. Forskriften § 4 første ledd lyder:

«Dokumentet bør være kort og såvidt mulig bare inneholde bestemmelser som kan tinglyses, jf. tinglysingsloven § 12 og § 34 og borettslagsloven § 6-2. Inneholder dokumentet bestemmelser som ikke kan tinglyses, skal disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Tinglysing kan i særlige tilfeller tillates selv om påbudet i forrige punktum ikke er fulgt.»

For flere dokumenttyper må det ved tinglysing brukes standardiserte skjemaer, jf. tinglysingsforskriften § 2. Dette gjelder blant annet for skjøter, festekontrakter og pantedokumenter. Det meste av informasjonen i et slikt standardisert skjema vil, ved registreringen av dokumentet i grunnboken, bli lagt inn i grunnbokdatabasen. Fordi det stilles krav om standardiserte skjemaer for de vanligste dokumenttypene, vil utdraget i grunnboken ofte inneholde den samme informasjonen som det tinglyste dokumentet.

I tillegg til dokumentet som skal tinglyses, er det adgang til å innlevere hjelpedokumenter, jf. tinglysingsforskriften § 7 første ledd:

«Et dokument som ikke kan tinglyses, kan leveres inn som hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for tinglysing eller sletting av et annet dokument (hoveddokument).»

Eksempler på et hjelpedokument er en fullmakt, en utskrift av en offentlig protokoll, en bevitnelse fra offentlig myndighet og en utskrift fra Foretaksregisteret. På kopien av hoveddokumentet skal det gis opplysninger om eventuelle hjelpedokumenter.

5.1.3 Tinglysingsattest

Tinglysingen avsluttes ved at det originale dokumentet påføres attest om at det er tinglyst (tinglysingsattest), og returneres til den som har sendt det inn, jf. tinglysingsloven § 11 første ledd.

På et tinglyst dokument som gjelder fast eiendom, skal det gjøres anmerkning dersom dokumentet «inneholder opplysninger som avviker fra det grunnboken viser», jf. tinglysingsloven § 11 andre ledd. Loven forutsetter dermed at et dokument kan være tinglyst, selv om det ikke helt stemmer med det som fremkommer av grunnboken. Det kan for eksempel hende at dokumentets betegnelse av en fast eiendom eller en person ikke stemmer med ekstraktet i grunnboken. Imidlertid vil et dokument med skrivefeil ofte bli avvist fordi innsenderen tilsynelatende mangler hjemmel til eiendommen, eller fordi eiendommen ikke er tilstrekkelig tydelig individualisert. Men der det «ikke [er] grunn til å tvile på hvilken eiendom det gjelder, bør avvising ikke besluttes. Det er da tilstrekkelig å gjøre merknad i forbindelse med tinglysingsattesten», jf. Ot.prp. nr. 9 (1935–1936) Om lov om tinglysing side 21.

Ved tinglysingen av en pantobligasjon eller et skadesløsbrev skal det etter tinglysingsloven § 11 tredje ledd også gis attest om «panterett som er tinglyst samme dag eller tidligere og om andre tinglyste heftelser som etter sin art og sitt omfang antas å redusere panterettens dekningsmulighet».

En slik attest kalles ofte for en pantattest og gis ved en særskilt utskrift av grunnbokdatabasen, jf. tinglysingsforskriften § 17 fjerde ledd. En pantattest inneholder de feltene i grunnboken som normalt vil være av betydning for en panterett, nemlig hjemmelsopplysninger og pengeheftelser. I Borgarting lagmannsretts kjennelse 3. mars 2008 (LB-2008-14284) uttales følgende om hvordan opplysningene i grunnboken er kategorisert:

«Det følger av fast tinglysningspraksis at opplysningene i grunnboken blir fordelt på de fire kategoriene; (1) hjemmelsopplysninger, (2) pengeheftelser, (3) servitutter og (4) grunndata. Alle typer heftelser blir følgelig ført enten under betegnelsen «pengeheftelser» eller betegnelsen «servitutter».

(…)

Statens kartverk følger en praksis der ikke bare panteretter mv., men alle heftelser som etter sin art og sitt omfang antas å redusere panterettens dekningsmulighet, for praktiske formål blir kategorisert som «pengeheftelser». En servitutt som må antas å ha betydning for panthavers dekningsmuligheter, vil dermed i grunnboken bli rubrisert som en «pengeheftelse». Betegnelsen «servitutter» blir ved grunnboksføringen brukt om alle andre heftelser, d.v.s. heftelser som ikke antas å ha betydning for panthavers dekningsmuligheter, og derfor ikke skal medtas i pantattest.»

Denne praksisen innebærer at registerføreren ved innføringen av et dokument i grunnboken må ta stilling til hvilke ikke-pengeheftelser som skal registreres som «pengeheftelser» og fremkomme av pantattesten, jf. Borgar Høgetveit Berg og Stein Bråthen-Otterbech: Tinglysing 2009 side 127. Det kan i denne sammenheng nevnes at dersom registerføreren finner det hensiktsmessig, kan det i stedet for pantattest gis en fullstendig utskrift av registeret, jf. tinglysingsforskriften § 17 femte ledd.

I tinglysingsloven § 11 fjerde ledd første punktum er departementet gitt hjemmel til å gi forskrift om «hva attestene skal inneholde av anmerkninger og på hvilken måte de skal gis». Slike regler er som nevnt gitt i tinglysingsforskriften § 17. Videre har departementet hjemmel til å gi forskrift om «anmerkning av andre tinglyste forhold enn heftelser», jf. tinglysingsloven § 11 fjerde ledd annet punktum.

Attester etter tinglysingsloven § 11 er inkludert i tinglysingsgebyret.

5.1.4 Tinglysingsmyndighetenes kontroll av dokumenter sendt inn til tinglysing

I dag kontrolleres dokumentene som sendes inn til tinglysing, delvis manuelt. Imidlertid er det også ved den papirbaserte saksbehandlingen innarbeidet enkelte automatiske kontroller. En saksbehandler fører informasjonen i papirdokumentet inn i den elektroniske grunnbokdatabasen Regina, og noe av denne informasjonen kontrolleres deretter automatisk. For eksempel vil identiteter som registreres inn i Regina, valideres automatisk opp mot folkeregistret og enhetsregistret. Det er også bygd inn automatiske valideringsordninger mellom grunnboken og matrikkelen.

Et dokument som sendes inn til tinglysing, kontrolleres i to omganger. Den første kontrollen skjer før dagbokføringen og kalles dokumentkontrollen. I denne omgangen siles de dokumentene ut som «åpenbart (…) ikke kan tinglyses», jf. tinglysingsloven § 7 annet ledd tredje punktum. Et slikt dokument returneres til rekvirenten uten at det er sikret prioritet ved en dagbokføring. Dette kalles en uformell tinglysingsnektelse. Ved en uformell tinglysingsnektelse skal rekvirenten gjøres kjent med «hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves», jf. tinglysingsloven § 7 annet ledd fjerde og femte punktum.

Dersom dokumentet passerer den første kontrollen, blir dokumentet dagbokført. Tidligere innebar dagbokføringen at et utdrag av dokumentet ble ført inn i en fysisk bok – dagboken. I dag skjer dagbokføring ved at et utdrag av dokumentet føres direkte inn i den elektroniske grunnbokdatabasen. Innføringen i grunnboken er da allerede gjennomført, men dokumentet vil stå med en merknad om at innføringen er «ikke konferert». Med dagens elektroniske grunnbok skjer det derfor ikke lenger noen egentlig dagbokføring. I tinglysingsloven § 4 annet ledd annet punktum er det presisert at det som i lov eller forskrift er bestemt om registrering i dagbok og grunnbok, gjelder tilsvarende for registrering i et elektronisk register.

Før dokumentet blir tinglyst blir det kontrollert ytterligere én gang. I denne omgangen undersøkes det om vilkårene for tinglysing foreligger, jf. tinglysingsloven § 7 fjerde ledd, og det kontrolleres om dokumentet er riktig ført inn. Denne kontrollen kalles konferering. Dersom dokumentet passerer denne kontrollen, påføres dokumentet en tinglysingsattest og dokumentet får statusen «konferert» i grunnbokdatabasen. Dokumentet er da å betrakte som tinglyst i rettslig forstand. Tidligere skjedde den endelige tinglysingen ved at dokumentet ble anmerket på vedkommende eiendoms blad i den fysiske grunnboken.

Et dokument som ikke passerer den andre kontrollen – konfereringen – blir også returnert til rekvirenten, men er da sikret prioritet ved en dagbokføring dersom nektelsen senere skulle bli omgjort. Dette kalles en formell tinglysingsnektelse og utløser en rett for rekvirenten til å angripe tinglysingsnektelsen ved anke, jf. tinglysingsloven §§ 3 og 10. Ved en formell tinglysingsnektelse skal nektelsen anmerkes i dagboken og rekvirenten underrettes i rekommandert brev «om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til anke og fristen for det», jf. tinglysingsloven § 9 første ledd.

Dersom et dokument er returnert uten dagbokføring – som ved en uformell tinglysingsnektelse – kan tinglysingsnektelsen ikke angripes ved anke. Rekvirenten må ved en uformell tinglysingsnektelse insistere på dagbokføring, noe han har rett til etter tinglysingsloven § 7 annet ledd femte punktum. Dersom et slikt krav settes frem, dagbokføres dokumentet den dagen kravet kommer inn, jf. tinglysingsloven § 7 annet ledd sjette punktum. Når deretter dokumentet ved den andre dokumentkontrollen blir nektet tinglyst, kan en slik formell tinglysingsnektelse angripes ved anke.

5.2 Arbeidsgruppens rapport

5.2.1 Innledning

Arbeidsgruppen uttaler i rapporten at det bør legges til rette for en automatisering av tinglysingsprosessen så langt det lar seg gjøre, jf. rapporten punkt 7.1 side 25. Som et eksempel viser arbeidsgruppen til at pantsettelse av en fast eiendom bør kunne skje slik at det sendes en elektronisk melding til tinglysingsmyndigheten, og at rekvirenten får en umiddelbar bekreftelse på at panteretten er registrert og derved har fått rettsvern. Arbeidsgruppen uttaler videre at selv om det legges til rette for en automatisering, kan det være grunn til å legge inn muligheter for menneskelig skjønn, jf. rapporten punkt 7.1 side 25.

5.2.2 Tinglysing av rettigheter eller dokumenter?

Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at en går over fra å tinglyse dokumenter til å tinglyse rettigheter eller endringer i rettighetsforhold, jf. rapporten punkt 7.2 side 26–28. Bakgrunnen for forslaget er at man ønsker å legge til rette for en automatisering av tinglysingsprosessen. Arbeidsgruppen begrunner forslaget sitt i rapporten punkt 7.2 side 26:

«Det kan være vanskelig og arbeidskrevende nok for personer som undersøker rettighetsforholdene til en eiendom å forholde seg til de underliggende dokumentene. Men for en datamaskin vil det være helt umulig å forholde seg til ustrukturert informasjon av dette slaget. Skal tinglysing kunne skje automatisk, kan derfor ikke hele dokumentet regnes som tinglyst. Den som skal tinglyse, må selv definere hva som skal tinglyses. En må gå over fra å tinglyse dokumenter til å tinglyse rettigheter eller endringer i rettighetsforhold.

Dette er en prinsipiell endring. Men i praksis forholder mange seg likevel til det som er gjengitt i tinglysingsregistrene, uten å studere de dokumentene registreringen bygger på – om ikke det som er gjengitt i registrene foranlediger nærmere undersøkelser. (…)

For de som undersøker hva som er tinglyst, får reformen den fordelen at de kan holde seg til tinglysingsregisteret, og ikke behøver å granske de underliggende dokumentene.»

Arbeidsgruppen skisserer at elektronisk tinglysing av en rettighet kan skje ved at rekvirenten fyller inn informasjonen som skal tinglyses i et standardisert nettskjema. Arbeidsgruppen legger til grunn at dersom ingen av nettskjemaene som tilbys passer den rettigheten som skal tinglyses, bør meldingen til tinglysingsmyndigheten kunne skje elektronisk på et skjema med et fritekstfelt hvor rekvirenten selv vil måtte presisere hvilken rettighet som skal tinglyses. Når det gjelder meldinger med fritekstfelt, presiserer arbeidsgruppen at prøvingen av disse meldingene ikke vil kunne være helt automatisk, jf. rapporten punkt 7.3 side 28.

Arbeidsgruppen uttaler at konsekvensene av en overgang fra tinglysing av dokumenter til tinglysing av rettigheter først og fremst er at partene selv får risikoen for at det de vil ha tinglyst, faktisk blir tinglyst. Arbeidsgruppen viser videre til at partene langt på vei har denne risikoen i dag idet tinglysingsforskriften § 4 krever at det som skal tinglyses, samles i dokumentet, og at det er klart.

Arbeidsgruppen foreslår ingen bestemmelse som opphever tidligere tinglysinger. Etter forslaget vil derfor de rettighetene som fremgår av dokumenter som er tinglyst i dag, fortsatt være tinglyst, uansett om rettighetene fremgår av utdraget i grunnboken eller ikke.

For å gjøre det klart at det skal betales dokumentavgift også om dokumentasjonen er i elektronisk form, foreslår arbeidsgruppen et nytt annet punktum i dokumentavgiftsloven § 6 første ledd hvor det presiseres at «elektronisk dokumentasjon» i §§ 6 til 8 anses som et dokument.

5.2.3 Innsending av dokumenter

Arbeidsgruppens forslag om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter innebærer at selve meldingen om tinglysing vil være den dokumentasjonen av rettigheten som er nødvendig for tinglysing. Arbeidsgruppen foreslår at tinglysingsmeldingen kan sendes elektronisk på visse vilkår og «på papir etter forskrift gitt av Kongen», jf. forslaget til tinglysingsloven § 6.

Arbeidsgruppen foreslår at det i tillegg til den obligatoriske tinglysingsmeldingen skal være mulig å legge ved «utfyllende dokumentasjon i elektronisk form etter forskrift fastsatt av Kongen», jf. rapporten punkt 7.4 side 28–30 og forslaget til nytt første ledd tredje punktum i tinglysingsloven § 6. Arbeidsgruppen uttaler at det er en fordel om tinglysingssystemet kan bidra til at den underliggende dokumentasjonen som er relevant for tinglysingen, blir bevart for ettertiden. Det vises til at slik dokumentasjon kan skape klarhet med hensyn til hvilke disposisjoner som har oppnådd rettsvern.

Arbeidsgruppen legger til grunn at den nærmere grensen for hvilken utfyllende dokumentasjon som kan innleveres, bør fastsettes i forskrift. Dette representerer ingen endring fra slik det er i dag, men arbeidsgruppen finner grunn til å gi en redegjørelse for hvilke spørsmål som bør vurderes ved utarbeidelsen av nye forskriftsbestemmelser, jf. rapporten punkt 7.4 side 29:

«Arbeidsgruppen forutsetter at grensene for hvilken dokumentasjon som kan sendes inn i forbindelse med tinglysing, forblir omtrent de samme som i dag. Det blir altså ikke opp til innsenderen å avgjøre hvilke dokumenter som skal arkiveres.

Siden det etter forslaget er rettigheter og ikke dokumenter som tinglyses, vil selv sentrale kontraktsdokumenter kanskje kunne regnes som hjelpedokumenter etter dagens terminologi. Flertallet i arbeidsgruppen mener derfor at det vil være hensiktsmessig å endre på denne terminologien når forskriftene revideres. (Dagens definisjon av hjelpedokumenter og dagens regler for slike blir derfor irrelevant). Sentrale kontraktsdokumenter som sendes inn, bør uansett beholdes i arkivene lenger enn det som i dag betegnes som hjelpedokumenter (disse oppbevares bare i begrenset tid).

Flertallet i arbeidsgruppen mener at forskriften bør fastsette hvilke formater dokumentasjonen kan sendes inn i. Det bør dreie seg om elektroniske dokumenter i standardformater.

Mindretallet, Kristin Bjerkestrand Eid, mener at en overgang til meldingsbasert tinglysing av rettigheter innebærer at alle underliggende dokumenter må anses som hjelpedokumenter i forhold til tinglysingen. I henhold til dagens regler skal hjelpedokumenter bare legges ved i den utstrekning de tjener som bevis for et forhold av betydning for tinglysing eller sletting, typisk fullmakt fra hjemmelshaver. Det er uholdbart både for tinglysingsmyndigheten og innsender om det overlates til innsender å avgjøre hvilke dokumenter han ønsker å sende inn sammen med meldingen om tinglysing.

Etter mindretallets oppfatning vil den foreslåtte regelen utvide adgangen til å sende inn dokumenter som skal oppbevares hos tinglysingsmyndigheten, uten at det er drøftet hvilke typer dokumenter dette gjelder og hvilken betydning dette får for registerets troverdighet, dokumentets status og den registerfaglige kontrollen. Forslaget om endrede arkivregler for denne type dokumenter bekrefter at disse dokumentene gis en annen status enn i dag.»

5.2.4 Tinglysingsattest

Etter arbeidsgruppens syn bør dagens tinglysingslov § 11 første ledd om tinglysingsattest videreføres, jf. rapporten punkt 7.5 side 30–31. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid å ta ut presiseringen i gjeldende tinglysingsloven § 11 første ledd om at tinglysingsattesten gis «[p]å ethvert dokument» som er tinglyst.

Videre foreslår arbeidsgruppen at det i stedet for anmerkninger og pantattest etter gjeldende tinglysingslov § 11 annet og tredje ledd gis en bekreftet registeroppgave som viser alle tidligere tinglyste rettigheter og heftelser i eiendommen, jf. rapporten punkt 7.5 side 30–31 og forslaget til endringer i tinglysingsloven § 11 første ledd. Det foreslås at registeroppgaven skal gis til alle som tinglyser en rettighet, og ikke bare til den som tinglyser en pantobligasjon eller et skadesløsbrev. Arbeidsgruppen legger til grunn at registeroppgaven bør være inkludert i tinglysingsgebyret.

Formålet med forslaget om bekreftet registeroppgave er å tilrettelegge for en automatisering av tinglysingsprosessen. Arbeidsgruppen uttaler at pantattester etter gjeldende tinglysingslov § 11 tredje ledd er godt egnet for en automatisering fordi slike attester i dag gis uten at det skjer en konkret vurdering av hvilke heftelser som skal med eller ikke. Det uttales videre at en automatisering av påtegninger etter gjeldende tinglysingslov § 11 annet ledd er vanskelig dersom en krever at tinglysingsmyndigheten skal sammenligne den nye rettsstiftelsen med det som allerede er registrert. Uansett dagens praksis mener arbeidsgruppen det er rimelig og tilstrekkelig at alle som tinglyser, får en bekreftet registeroppgave over det som tidligere er registrert på registerenheten, og dermed selv kan vurdere sin rettsstilling. Arbeidsgruppen uttaler at en konsekvens av dette kan bli at man tilsynelatende får tinglyst en rett, men at en nærmere gjennomgang av registeroppgaven vil vise at retten er lite verdt.

Gjeldende tinglysingslov § 11 fjerde ledd første punktum, som gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om «hva attestene skal inneholde av anmerkninger og på hvilken måte de skal gis», foreslås videreført som annet ledd første punktum. Forslaget synes å forutsette at det på et senere tidspunkt kan gis mer detaljerte regler i forskrift om bekreftet registeroppgave. Arbeidsgruppen foreslår videre å oppheve gjeldende tinglysingslov § 11 fjerde ledd annet punktum som gir hjemmel til å gi forskrifter om anmerkning av andre tinglyste forhold enn heftelser.

5.2.5 Tinglysingsmyndighetenes kontroll – automatisering

Arbeidsgruppen anbefaler at det legges til rette for at tinglysingsregisteret automatisk kan foreta kontrollen av om tinglysingsmeldingen oppfyller vilkårene for registrering, jf. rapporten punkt 7.3 side 28. Arbeidsgruppen foreslår at Kongen bestemmer ved forskrift «i hvilke tilfeller prøvingen etter anmodning skal kunne skje automatisk ved registreringen», jf. forslaget til nytt annet punktum i tinglysingsloven § 5.

Arbeidsgruppen ser for seg at registeret i mange tilfeller automatisk vil kunne foreta de nødvendige kontrollene av tinglysingsmeldingen, jf. rapporten punkt 22.1 side 63. Det legges til grunn at ved en automatisk kontroll vil tinglysingsmeldingen kunne registreres og reflekteres i registeret uten videre dersom vilkårene er til stede eller returneres umiddelbart dersom meldingen har åpenbare feil, jf. rapporten punkt 7.3 side 28 og punkt 7.6 side 31. Arbeidsgruppen uttaler at en automatisering av kontrollene vil gjøre at den som krever tinglysing, umiddelbart vil kunne få konstatert og rettet feil. Det forutsettes at det sammen med en automatisk avvisning gis beskjed om hvilke forhold som må rettes opp for å få meldingen tinglyst.

Det legges i rapporten til grunn at der en rettighet av ikke-standardisert art er meldt til tinglysing på et nettskjema med fritekstfelt, vil kontrollen ikke kunne være helt automatisk, jf. punkt 7.3 side 28. Det uttales at i slike tilfeller vil hjemmelskontroll mv. kunne skje automatisk før en manuell kontroll. Arbeidsgruppen foreslår at i de tilfellene det ikke er adgang til en automatisk prøving, skal rettigheten «registreres (…) foreløpig med forbehold om prøving», jf. forslaget til nytt tredje punktum i tinglysingsloven § 5. Forslaget synes å forutsette at en slik foreløpig registrering sikrer tinglysingsmeldingen prioritet. Videre synes arbeidsgruppens forslag å forutsette at et avslag etter en manuell kontroll av tinglysingsvilkårene er en formell tinglysingsnektelse som utløser en ankerett, jf. tinglysingsloven §§ 3 og 10.

Arbeidsgruppen uttaler at et avslag etter en automatisk kontroll ikke er en formell tinglysingsnektelse og sammenligner et automatisk avslag med en tilbakesendelse uten dagbokføring etter gjeldende tinglysingslov § 7, jf. rapporten punkt 22.1 side 63–64. Arbeidsgruppen uttaler at dersom man mener den automatiske kontrollen avviser tinglysingsmeldingen ved en feil, kan det være praktisk å frafalle automatisk prøving. Arbeidsgruppen foreslår at «[n]år det ikke er anmodet om automatisk prøving (…) registreres rettigheten foreløpig med forbehold om prøving.», jf. forslaget til nytt tredje punktum i tinglysingsloven § 5. Forslaget synes å forutsette at den som er uenig i et automatisk avslag, kan fastholde kravet om tinglysing slik at tinglysingsmeldingen sikres prioritet fra det nye kravet om tinglysing kommer inn, jf. rapporten punkt 7.6 side 31. Om den etterfølgende manuelle kontrollen uttaler arbeidsgruppen følgende, jf. rapporten punkt 7.6 side 31:

«Finner saksbehandleren at vilkårene for tinglysing likevel er til stede, vil dokumentet bli konferert manuelt og melding om tinglysing kan sendes tilbake til innsenderen. Dersom den automatiske valideringen er tilstrekkelig god, skal imidlertid ikke en manuell saksbehandling gi et annet resultat enn den automatiske. Meldingen til tinglysing må i så fall formelt nektes tinglyst.»

Arbeidsgruppen viser også til at det kan hende at en automatisk kontroll ikke kan utføres med det samme, for eksempel fordi det aktuelle registeret man skal kontrollere mot er nede, jf. rapporten punkt 7.3 side 28. Arbeidsgruppen uttaler at kontrollen i et slikt tilfelle bør utsettes, og at det bør gis en melding om dette til rekvirenten. Forslaget synes å forutsette at tinglysingsmeldingen ved en utsatt kontroll kan sikres prioritet med en foreløpig registrering, jf. forslaget til nytt tredje punktum i tinglysingsloven § 5. Arbeidsgruppen uttaler seg ikke om et eventuelt senere avslag av tinglysingsmeldingen vil være en formell eller en uformell tinglysingsnektelse.

Etter arbeidsgruppens forslag skjer dermed tinglysing uten dagbokføring. Som nevnt skjer tinglysing allerede i dag uten noen egentlig dagbokføring ved at et utdrag av dokumentet registreres direkte inn i grunnbokdatabasen og får status «ikke-konferert». Forslaget om foreløpig registrering i enkelte tilfeller, jf. forslaget til tinglysingsloven § 5 tredje punktum, synes å videreføre den funksjonen en registrering med status ikke-konferert har i dag. Arbeidsgruppen uttaler seg ikke om hvordan dette systemet skal fungere for papirbasert tinglysing, for eksempel om man ser for seg at papirdokumenter alltid først skal registreres foreløpig med forbehold om prøving.

Arbeidsgruppen foreslår videre at underretningen til rekvirenten ved en formell tinglysingsnektelse skal «sendes til avsenderadressen, og i rekommandert brev dersom avsenderadressen er en brevpostadresse», jf. forslaget til endringer i tinglysingsloven § 9 første ledd. Forslaget innebærer at underretningen etter omstendighetene kan sendes ved e-post.

5.3 Høringsinstansenes syn

5.3.1 Tinglysing av rettigheter eller dokumenter?

Ni høringsinstanser har uttalt seg om arbeidsgruppens forslag om tinglysing av rettigheter i stedet for dokumenter. Fem høringsinstanser støtter forslaget. Disse er Nærings- og handelsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Politidirektoratet,Statens kartverk og Finansnæringens Fellesorganisasjon.

Nærings- og handelsdepartementet og Brønnøysundregistrene legger vekt på at forslaget vil innebære en forenkling for brukerne av registeret. Det vises til at forslaget medfører at de som foretar undersøkelser i registret, kan forholde seg kun til de tinglyste opplysningene og behøver ikke å bestille en kopi av dokumentet for å få en fullstendig oversikt over rettsstiftelsens innhold. Finansnæringens Fellesorganisasjon uttaler at bankene allerede i dag i stor grad forholder seg til de opplysningene som følger av grunnboken.

Statens kartverk uttaler:

«For tinglysingen er det viktigste i forslaget at dette innebærer at alle rettigheter kan slettes på såkalt ‘løs kvittering’. Det vil si ved egen melding i motsetning til innsendelse av dokument som det i dag er krav om i noen tilfeller. Vi vil ikke ha behov for å få original dokumentene på nytt inn ved sletting og transport og lignende. Videre er dette viktig fordi grunnboken da vil gjenspeile de ulike rettighetene som ønskes tinglyst bedre enn i dag og det vil gjøre det enklere å slette rettstiftelser uavhengig av den form den kom inn på. Det vil gi bedre publisitet. Vi savner imidlertid en drøftelse av forholdet til begrepet ‘rettserverv’ i burettslagslova § 6-2 første ledd. Slik rettserverv tinglyses også i grunnboken og terminologien bør være lik. Alternativt bør forskjeller være forklart.

Selve den maskinelle kontrollen vil ikke bero på om en anser dokumentet eller rettstiftelsen som tinglyst. En maskinell kontroll av et elektronisk dokument for tinglysing lar seg utmerket godt gjøre så lenge dokumentet er utformet på en strukturell form som tinglysingen kjenner. Dette gjøres i dag i prøveordningen hvor den elektroniske meldingen til tinglysingen anses som det tinglyste dokumentet.

Arbeidsgruppen foreslår at det for de elektroniske innsendingene etableres egne skjemaer etter modell fra blankettforskriften og videre anser de det slik at ved innføring av elektronisk tinglysing vil partene selv få ansvaret for hva som blir tinglyst. Vi er usikre på hvordan dette er tenkt i forhold til de papirbaserte dokumentene/meldingene. I hvilken grad skal det stilles formkrav til disse? Også når det gjelder papirdokumentene skal jo rettighetene, og ikke dokumentene selv tinglyses. Fordrer dette egne formkrav også for papirinnsendinger. Er det tinglysingen eller brukeren som skal ‘ekstrahere’ rettigheter fra en papirbasert avtale? Generelt kan det virke som om dette punktet burde vært bedre utredet.»

Miljøverndepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet tar ikke uttrykkelig stilling til forslaget om tinglysing av rettigheter. Toll- og avgiftsdirektoratet uttaler imidlertid at arbeidsgruppen går lenger enn strengt tatt nødvendig for gjennomføringen av elektronisk tinglysing når den foreslår at det er rettigheten som skal tinglyses, og ikke dokumentet. Direktoratet viser videre til at det i dokumentavgiftsretten er sentralt at det er det dokumentbeskrevne som legges til grunn for avgiften, og at dersom arbeidsgruppens forslag følges opp, vil dette gjøre det nødvendig med endringer flere steder i dokumentavgiftsregelverket. Miljøverndepartementet uttaler at arbeidsgruppen har gitt en god begrunnelse for forslaget om å gå over til meldingsbasert tinglysing av rettigheter når tinglysingen foregår elektronisk, men at arbeidsgruppen ikke har begrunnet like godt at dette også lar seg gjøre i forbindelse med tradisjonell tinglysing. Det uttales at det bør vurderes om tradisjonell tinglysing fortsatt skal kunne foregå ved tinglysing av dokumenter.

Domstoladministrasjonen og Sør-Trøndelagjordskifterett viser til at arbeidsgruppens forslag vil skape utfordringer ved tinglysing av utdrag i saker etter jordskifteloven. Domstoladministrasjonen uttaler blant annet:

«Plikten til å utarbeide utdrag av rettsboka fra enhver sak og la denne tinglyse følger av jordskifteloven § 24 første ledd. Rettsbokutdragene skal tinglyses for å sikre rettsvern for det som er fastsatt i saken og som jordskiftedommeren har funnet er av varig verdi. Som en del av tinglysingsutdraget i sak etter jordskifteloven følger det som oftest med et eller flere kart. (…)

I dag føres en sak etter jordskifteloven på grunnboksbladene under servitutter, og hvor det anmerkes (‘ekstraheres’) ‘Jordskifte’ eller lignende. (…)

Vi vil i denne sammenheng (…) vise til at sakene ofte berører et stort antall eiendommer, og at de rettskraftige avgjørelsene ofte gir omfattende og inngående beskrivelser av rettsforhold som for mange av eiendommene vil være tett sammenvevd. Det vi vil påpeke, er at resultatet av sak etter jordskifteloven neppe i noen særlig grad vil være egnet til fragmentering og beskrivelse gjennom forenklede standardskjema.»

Sør-Trøndelag jordskifterett uttaler blant annet:

«Forslaget om å gå over fra å tinglyse dokumentet, i vårt tilfelle utdrag av rettsboka, til å tinglyse rettigheter eller endringer i rettighetsforhold, vil medføre risiko for at noe blir utelatt i ekstraheringen. Slik vi forstår reformen skal partene ikke behøve å lese de underliggende dokument, de skal kunne forholde seg til registeret. Dette har den konsekvens at noe som ble tatt opp til behandling og rettskraftig avgjort under jordskiftesaken, men som ble uteglemt ved tinglysingen, ikke blir gjort kjent for partene.

Dagens ordning der det bare tinglyses at det har vært jordskiftesak og i oversendelsesbrev til tinglysingen gjør oppmerksom på det som må behandles spesielt, er derfor den beste. Vi oppfatter også høringsforslaget slik at dette fortsatt skal være mulig. Da må partene selv gå til det underliggende dokument og undersøke alle detaljer.»

5.3.2 Innsending av dokumenter

Statens kartverk uttaler at det er uklart hva flertallet i arbeidsgruppen mener skal være ordningen for innsendelse av dokumenter, og viser blant annet til spørsmålet om en tredjeperson vil være fratatt god tro når slike ikke-tinglyste dokumenter faktisk har vært tilgjengelige i tinglysingens elektroniske arkiver. Statens kartverk viser til at disse spørsmålene ikke er berørt i rapporten, men må anses svært viktige for brukerne av tinglysingen. Statens kartverk uttaler videre:

«Vi mener at det ikke bør være slik at en sender inn mer enn det som er nødvendig for å få til selve tinglysingen. Underliggende dokumenter som presiserer nærmere avtaleforholdet, men som ikke skal tinglyses bør heller ikke sendes tinglysingen. Tinglysing skal være en rettsvernsakt og ikke et arkiv for private parter. Dersom en skulle mene at tinglysingen i en viss utstrekning også skal være et arkiv, så må ansvarsforholdene rundt dette avklares.»

Statens landbruksforvaltning uttaler at det bør gis klare regler for hvilke dokumenter som må følge med ved elektronisk tinglysing i forbindelse med eiendomsoverdragelse. Det vises til at det kan variere hvilke dokumenter som finnes, og dersom innsender selv skal avgjøre dette, er det en viss fare for at tinglysingsmyndigheten mottar svært forskjellig dokumentasjon. Statens landbruksforvaltning viser videre til at ved mange eiendomsoverdragelser, og spesielt ved arv, er det privatpersoner uten bistand av profesjonell part som står for innsending til tinglysing.

Norges Eiendomsmeglerforbund og Finansnæringens Fellesorganisasjon støtter flertallets syn om at begrepet «hjelpedokument» ikke passer godt som betegnelse på sentrale kontraktsdokumenter og at dagens terminologi derfor bør endres.

Miljøverndepartementet støtter mindretallet, Kristin Bjerkestrand Eid, i at underliggende dokumenter som hovedregel må anses som hjelpedokumenter. Miljøverndepartementet uttaler videre:

«Vi er imidlertid enig i flertallet i at det samtidig kan være behov for å bevare underliggende dokumentasjon for ettertiden. Det bør i forskrift kunne åpnes for at enkelte typer hjelpedokumenter kan registreres når disse er på elektronisk form.»

5.3.3 Tinglysingsattest

Finansnæringens Fellesorganisasjon støtter forslaget om at alle som tinglyser en rettighet, får en registeroppgave som er inkludert i tinglysingsgebyret, forutsatt at dette ikke vil føre til en økning av gebyret.

Brønnøysundregistrene er imot forslaget om at tinglysingsattest og pantattest betegnes som en registeroppgave. Brønnøysundregistrene uttaler at tinglysingsattest og pantattest er innarbeidede begreper som det mangler begrunnelse for å endre. Det vises til at forslaget med registerutskrift ved tinglysing av rettigheter er i samsvar med dagens praksis ved Løsøreregisteret, men at registerutskriften som gis ved Løsøreregisteret, kalles pantattest, selv om den vil inneholde ektepakter, beslagsforbud eller lignende.

Statens kartverk stiller spørsmål ved om det er behov for tinglysingsattest ved elektronisk tinglysing. Ved en fullt utviklet tinglysingsordning ser Statens kartverk for seg at brukeren får innsyn i grunnboken gjennom eTinglysingssystem i forbindelse med registreringen, og at brukeren da selv kan se resultatet av tinglysingen direkte. Statens kartverk uttaler til § 4 i rettsgebyrloven at det vil være bedre om tinglysingen inntrådte ved konferert tinglysing eller lignede tidspunkt.

Statens kartverk uttaler videre at utskrift er en treffende betegnelse på utskrifter fra registeret.

5.3.4 Tinglysingsmyndighetenes kontroll – automatisering

Brønnøysundregistrene, Statens kartverk og Finansnæringens Fellesorganisasjon støtter arbeidsgruppens forslag om å legge til rette for en automatisk kontroll av tinglysingsmeldingene. Ingen høringsinstanser har uttalt seg imot forslaget.

Finansnæringens Fellesorganisasjon uttaler at mye tid vil bli spart dersom det ved en automatisk kontroll av tinglysingsmeldingene gis en umiddelbar tilbakemelding slik at feil kan rettes opp med en gang. Finansnæringens Fellesorganisasjon uttaler også:

«FNO merker seg at det legges opp til en nærmere regulering av automatisk prøving i forskrift. Den nærmere utformingen av reglene vil kunne ha stor betydning for hvorvidt ordningen blir tidsbesparende for partene. Det vil for eksempel være en forutsetning for at ordningen skal fungere optimalt at det sammen med en eventuell automatisk avvisning gis melding om hvilke forhold som må rettes, slik det også tas til orde for i utredningens kapittel 7.6.»

Brønnøysundregistrene uttaler at den foreslåtte automatiseringen vil effektivisere tinglysingsprosessen og medføre raskere tilgang på kapital. Det uttales videre at en automatisk kontroll av tinglysingsmeldinger allerede er opprettet ved Løsøreregisteret i forbindelse med elektronisk tinglysing av salgspant og utleggspant. Det vises til at dette har spart tid og ressurser for brukerne og tinglysingsmyndigheten.

Statens kartverk uttaler blant annet følgende om hvordan man ser for seg at en automatisk kontroll av tinglysingsmeldingene kan foregå i praksis:

«Vi ser for oss at meldinger som blir behandlet fullt ut maskinelt og som åpenbart ikke kan tinglyses blir avvist etter bestemmelse lik dagens § 7 annet ledd annet punktum. Meldinger som blir behandlet fullt ut maskinelt og som skal tinglyses får prioritet på klokkeslettet og blir automatisk konferert. Elektroniske meldinger som skal behandles manuelt blir registrert på klokkeslett med status ikke-konferert og blir deretter ferdig behandlet så fort som mulig. Skal de tinglyses så blir tinglyst. Skal meldingen ikke tinglyses, så blir den nektet med mulighet for ny innsendelse eller anke.»

Statens kartverk uttaler seg også om arbeidsgruppens forslag om at Kongen i forskrift bestemmer når prøvingen av en tinglysingsmelding skal kunne skje automatisk. Etter Statens kartverks syn bør det være opp til registerfører å innestå for at de elektroniske valideringene er gode nok til hel eller delvis elektronisk tinglysing. Det vises til at det vil være en stadig utvikling i hvilke valideringer som kan gjøres. Statens kartverk uttaler at disse vurderingene ikke bør legges til departement i forskrift eller til den enkelte bruker å gjøre.

Toll- og avgiftsdirektoratet tar ikke uttrykkelig stilling til arbeidsgruppens forslag om regler for en automatisk kontroll av tinglysingsmeldinger, men uttaler at en automatisering av tinglysingen vil kunne øke behovet for etterfølgende kontroll med at dokumentavgiftsgrunnlaget ikke er satt for lavt.

5.4 Departementets vurdering

5.4.1 Tinglysing av rettigheter eller dokumenter?

Departementet følger ikke opp arbeidsgruppens forslag om tinglysing av rettigheter i stedet for tinglysing av dokumenter. Departementet har merket seg at fem av høringsinstansene har uttrykt støtte til arbeidsgruppens forslag, og at ingen av høringsinstansene uttrykkelig har uttalt seg imot forslaget. Departementet kan imidlertid ikke se et behov for å gå over fra tinglysing av dokumenter til tinglysing av rettigheter for å tilrettelegge for elektronisk tinglysing. Det er flere grunner til dette:

Arbeidsgruppen foreslår omfattende endringer i tinglysingsloven og andre tilknyttede lover for å innføre en rettighetsbasert tinglysing. Forslaget begrunnes blant annet med at hele dokumentet ikke kan regnes som tinglyst dersom tinglysingen skal kunne skje automatisk. Departementet er imidlertid enig med Toll- og avgiftsdirektoratet i at arbeidsgruppens forslag om tinglysing av rettigheter går lenger enn strengt tatt nødvendig for gjennomføringen av elektronisk tinglysing. Departementet viser til at Statens kartverk i høringen uttaler at en maskinell kontroll ikke vil bero på om en anser dokumentet eller rettsstiftelsen som tinglyst. Departementet legger til grunn Statens kartverks uttalelse om at en maskinell kontroll av et elektronisk dokument for tinglysing lar seg gjennomføre så lenge dokumentet er utformet på en strukturell form som tinglysingen kjenner. Departementet viser til at dette i dag gjøres i prøveordningen, hvor den elektroniske tinglysingsmeldingen anses som det tinglyste dokumentet.

Arbeidsgruppen begrunner også forslaget med at rettighetsbasert tinglysing gir den fordelen at brukerne kan forholde seg til grunnboken og dermed slipper å forholde seg til de underliggende dokumentene. Departementet har merket seg at enkelte av høringsinstansene også har trukket frem dette som en fordel med en rettighetsbasert tinglysing. Etter departementets syn er heller ikke dette et avgjørende hensyn for å gå over til en rettighetsbasert tinglysing. Departementet viser til at kravet om standardiserte skjemaer for de vanligste dokumenttypene, jf. tinglysingsforskriften § 2, medfører at grunnboken ofte inneholder den samme informasjonen som det tinglyste dokumentet. Som uttalt av Finansnæringens Fellesorganisasjon forholder bankene seg allerede i dag i stor grad til de opplysningene som følger av grunnboken. For enkelte dokumenttyper er det imidlertid ikke krav om bruk av standardiserte skjemaer. For slike dokumenttyper risikerer man at private parter sender til tinglysing omfattende og uoversiktlige avtaler med flere bestemmelser som ikke kan tinglyses. Dersom slike omfattende og uoversiktlige dokumenter tinglyses, blir det vanskelig for den som i neste omgang skal undersøke rettighetsforholdene til en eiendom. Departementet legger til grunn at tinglysingsmyndigheten kan lette arbeidet for den som skal undersøke rettighetsforholdene til en eiendom, ved en strengere praktisering av kravene i gjeldende tinglysingslov § 8 og tinglysingsforskriften § 4. Videre er det også mulig å kreve standardiserte skjemaer for flere dokumenttyper, jf. forskriftshjemmelen i tinglysingsloven § 38 første ledd annet punktum. Departementet legger til grunn at det ikke er uforholdsmessig byrdefullt for brukerne å måtte forholde seg til de underliggende dokumentene dersom disse er oversiktlige og kortfattede. Det er derfor mulig å forenkle arbeidet for den som skal undersøke hva som er tinglyst på en eiendom, uten at man går bort fra dagens ordning med tinglysing av dokumenter.

Departementet har også lagt vekt på at det ikke synes å være store materielle forskjeller mellom tinglysing av dokumenter og tinglysing av rettigheter. Arbeidsgruppen har trukket frem som en forskjell at ved tinglysing av rettigheter er det partene selv som bærer risikoen for at det de vil ha tinglyst, faktisk blir tinglyst. Departementet legger imidlertid til grunn at partene allerede etter dagens ordning med tinglysing av dokumenter i stor grad har risikoen for at det de vil ha tinglyst, faktisk blir tinglyst. Det vises til at de vanligste dokumenttypene må tinglyses ved bruk av standardiserte skjemaer, og at det for andre dokumenttyper uansett stilles krav til klarhet og form i tinglysingsforskriften § 4. Departement viser videre til at det ved elektronisk tinglysing vil måtte stilles krav om bruk av standardiserte nettskjemaer, uavhengig av om man anser dokumentet eller rettigheten som tinglyst. Dersom partene velger å tinglyse elektronisk, vil de derfor verken ved en rettighetsbasert eller dokumentbasert tinglysing kunne sende til tinglysing den opprinnelige avtalen mellom partene.

En sentral forskjell mellom tinglysing av rettigheter og tinglysing av dokumenter synes ifølge arbeidsgruppens rapport å være at ved tinglysing av dokumenter vil et tinglyst dokument få rettsvern etter sitt innhold selv om dokumentet er ført feil i grunnboken. Ved elektronisk tinglysing vil det uansett måtte stilles krav om standardiserte nettskjemaer slik at informasjonen i det tinglyste dokumentet i stor grad vil være den samme som informasjonen i grunnboken. I tillegg legger departementet til grunn at faren for at et dokument føres feil i grunnboken, vil reduseres betraktelig ved innføringen av elektronisk innsending og automatisk kontroll av dokumenter. Heller ikke denne forskjellen synes derfor å være av stor betydning.

Uten at det har hatt avgjørende betydning, har departementet også lagt vekt på at en overgang til en rettighetsbasert tinglysing medfører enkelte utfordringer som ikke har vært tilstrekkelig utredet. Departementet viser til at forslaget om tinglysing av rettigheter innebærer at man får et skille mellom tinglyste rettigheter – hvor det er tilstrekkelig å undersøke grunnboken – og tinglyste dokumenter – hvor det ikke er tilstrekkelig å forholde seg til utdraget i grunnboken. Arbeidsgruppen har ikke belyst hvordan skillet mellom de tidligere tinglyste dokumentene og de nye tinglyste rettighetene skal håndteres i praksis. Departementet viser videre til at det i arbeidsgruppens rapport ikke er utredet hvordan ordningen med tinglysing av rettigheter skal fungere for papirbasert tinglysing. Det vises i denne sammenheng til at Statens kartverk i sin høringsuttalelse blant annet har stilt spørsmål ved om det er tinglysingen eller brukeren som skal ekstrahere rettigheter fra en papirbasert avtale.

Arbeidsgruppen har heller ikke utredet hvordan man ser for seg å løse enkelte mer spesielle tilfeller som for eksempel tinglysing av et utdrag av rettsboken fra saker for jordskifteretten. Tinglysingsutdraget i en jordskiftesak kan være omfattende, og som en del av utdraget kan det også følge med et eller flere kart. Som påpekt av Domstoladministrasjonen vil resultatet av en sak etter jordskifteloven ikke være egnet til fragmentering og beskrivelse gjennom forenklede standardskjema.

En overgang til tinglysing av rettigheter vil for øvrig nødvendiggjøre endringer i andre lover. Det vises for eksempel til at det vil være et behov for å endre dokumentavgiftsregelverket, jf. også høringsuttalelsen fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Behovet for slike endringer er ikke utredet av arbeidsgruppen. Dersom man skal foreta omfattende lovendringer for å tilrettelegge for en rettighetsbasert tinglysing, bør det være et behov for å gå bort fra dagens ordning med tinglysing av dokumenter. Departementet kan ikke se at det foreligger et slikt behov da det vil kunne tilrettelegges for elektronisk tinglysing uavhengig av om det er dokumentet eller rettigheten som anses tinglyst.

Departementet følger ikke opp arbeidsgruppens forslag om et nytt annet punktum i dokumentavgiftsloven § 6 første ledd. Når det også ved elektronisk tinglysing vil være dokumentet som anses som tinglyst, er det etter departementets syn ikke behov for å presisere at også elektroniske dokumenter skal anses som dokument etter dokumentavgiftsloven.

5.4.2 Innsending av dokumenter

Som det fremgår av punkt 5.4.2, foreslår departementet å videreføre gjeldende rett slik at ved både papirbasert- og elektronisk tinglysing vil det være dokumentet som anses tinglyst. Ved papirbasert tinglysing vil derfor dagens ordning for innsending av dokumenter kunne videreføres.

Etter departementets syn er det ikke behov for å følge opp arbeidsgruppens forslag om en forskriftshjemmel til å gi regler om innsending av papirdokumenter til tinglysing. Lovens ordlyd stenger ikke for at papirdokumenter fortsatt kan sendes til tinglysing, jf. forslaget til tinglysingsloven § 6 første ledd første punktum.

Departementet foreslår imidlertid at det i loven presiseres at dokumentet som skal tinglyses, kan sendes elektronisk i den form og fremgangsmåte som er nærmere fastsatt, jf. forslaget til tinglysingsloven § 6 første ledd annet punktum. Når det gjelder elektroniske dokumenter, må disse utformes på en standardisert måte for at tinglysingen skal kunne behandle dokumentet automatisk. Det må derfor stilles krav om standardiserte nettskjemaer for alle dokumenter som skal tinglyses elektronisk. Det innsendte nettskjemaet blir da det tinglyste dokumentet. Departementet legger til grunn at forslaget til tinglysingsloven § 6 første ledd annet punktum gir hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om standardiserte nettskjemaer ved elektronisk tinglysing, jf. formuleringen «form». Det vises til spesialmerknadene til denne bestemmelsen i proposisjonen punkt 14.1.

Departementet foreslår videre å fjerne kravet om gjenpart fra gjeldende tinglysingslov § 6 første ledd. Ved elektronisk tinglysing vil det være tilstrekkelig at rekvirenten fyller ut og sender inn et elektronisk nettskjema. Det elektroniske systemet vil automatisk kunne generere en elektronisk kopi for arkivering og sende en elektronisk kopi i retur til rekvirenten. Departementet legger videre til grunn at det heller ikke ved tinglysing på papir er behov for at rekvirenten skal sende inn en gjenpart av dokumentet som skal tinglyses. Departementet har fått opplyst fra Statens kartverk at gjenparten i dag skannes etter at rekvirenten har fått sine dokumenter i retur. Den skannede gjenparten oppbevares elektronisk i tinglysingsmyndighetens arkiver, mens den fysiske gjenparten kastes etter skanningen. Departementet legger derfor til grunn at tinglysingsmyndigheten for fremtiden isteden kan skanne det originale papirdokumentet slik at rekvirenten ikke behøver å innlevere en gjenpart. Det foreslås likevel at departementet gis forskriftshjemmel til å fastsette krav om innlevering av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses, jf. forslaget til tinglysingsloven § 6 annet ledd. Dersom tinglysingsmyndigheten i en overgangsperiode skulle ha behov for at det ved papirtinglysing innleveres en gjenpart, kan dette kravet stilles i forskrift. Det er etter departementets syn ikke behov for at kravet om gjenpart fremgår av lovteksten.

Departementet følger ikke opp forslaget om at det skal være adgang til å sende inn utfyllende dokumentasjon i elektronisk form etter forskrift fastsatt av Kongen. Departementet er enig med Statens kartverk i at det er uklart hva arbeidsgruppens flertall ønsker skal være ordningen for innsendelse av dokumenter. Etter departementets syn bør det fortsatt bare være adgang til å sende inn det dokumentet som skal tinglyses. En adgang til å sende inn og få arkivert et underliggende dokument som presiserer avtaleforholdet nærmere, men som ikke skal tinglyses, vil innebære en utvidelse sammenlignet med gjeldende rett. I enkelte tilfeller kan tinglysingsmyndigheten imidlertid ha behov for å kreve dokumenter i tillegg for å få bevist at vilkårene for tinglysing er til stede. I dag er det adgang til å sende inn et hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for tinglysing eller sletting av et annet dokument, jf. gjeldende tinglysingsforskrift § 7 første ledd. Dette vil for eksempel kunne være en fullmakt. Etter departementets syn bør adgangen til å sende inn et hjelpedokument videreføres. Departementet er imidlertid enig med Statens kartverk i at det ikke bør være adgang til å sende inn mer enn det som er nødvendig for selve tinglysingen. Etter departementets syn er det naturlig at adgangen til å sende inn et hjelpedokument reguleres i forskrift. Departementet antar at gjeldende tinglysingslov § 7 femte ledd gir tilstrekkelig hjemmel til å gi slike forskriftsbestemmelser. Det foreslås ingen endringer i denne forskriftshjemmelen.

Ved elektronisk tinglysing må et hjelpedokument sendes inn på et standardisert format for at kontrollen skal kunne skje fullt ut automatisk. Når det gjelder hjelpedokumenter i form av en fullmakt, har Statens kartverk opplyst at man i fremtiden ser for seg et elektronisk fullmaktsregister. Det er imidlertid naturlig at regler om et fullmaktsregister og regler om hvilket format eventuelle øvrige hjelpedokumenter kan sendes inn på gis i forskrift. Etter departementets syn gir gjeldende § 7 femte ledd tilstrekkelig hjemmel til å gi forskrift om dette.

Hjemmelen til å gi forskrift om «gjenpart av hjelpedokument» i gjeldende § 6 femte ledd foreslås videreført i tinglysingsloven § 7 femte ledd nytt annet punktum.

5.4.3 Tinglysingsattest

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at dagens tinglysingslov § 11 første ledd om tinglysingsattest bør videreføres. Ved elektronisk tinglysing vil tinglysingsattesten ikke gis på det tinglyste dokumentet, og det foreslås derfor at formuleringen «[p]å ethvert dokument som er tinglyst» i tinglysingsloven § 11 første ledd endres. Departementet har merket seg uttalelsen fra Statens kartverk om at dersom det utvikles et elektronisk tinglysingssystem som gjør at brukeren selv kan se resultatet av tinglysingen direkte, er det ikke nødvendigvis behov for en tinglysingsattest ved elektronisk tinglysing. Departementet har imidlertid lagt vekt på at registerførerens attestering av et dokument i dag har en viktig funksjon. Når dokumentet påføres tinglysingsattesten, er dokumentet tinglyst i rettslig forstand og plikten til å betale tinglysingsgebyr og dokumentavgift utløses. Etter departementets syn er det hensiktsmessig å videreføre attesteringen som et skjæringstidspunkt for når et dokument er tinglyst i rettslig forstand. Departementet har også lagt vekt på at papirbasert tinglysing skal fungere side om side med elektronisk tinglysing, og ved tinglysing på papir vil det i alle fall foreløpig være behov for at brukeren får en tinglysingsattest.

Departementet foreslår, som arbeidsgruppen, at forskriftshjemmelen i gjeldende tinglysingslov § 11 fjerde ledd første punktum videreføres som nytt annet ledd. Det kan derfor på et senere tidspunkt presiseres i forskrift på hvilken måte en tinglysingsattest skal gis ved henholdsvis elektronisk tinglysing og papirbasert tinglysing. Ved elektronisk tinglysing kan tinglysingsattesten for eksempel gis som en bekreftelse eller kvittering i skjermbildet, men dette må vurderes nærmere. Når det gjelder papirbasert tinglysing, forutsetter departementet at tinglysingsattest i nærmeste fremtid fortsatt gis på det tinglyste dokumentet. Forskriftshjemmelen gir mulighet til å bestemme en annen løsning for papirbasert tinglysing dersom man senere skulle ønske det. For øvrig bemerker departementet at det uansett må gjøres enkelte endringer i gjeldende tinglysingsforskrift § 17 for å reflektere de foreslåtte endringene i tinglysingsloven § 11.

Departementet følger videre opp arbeidsgruppens forslag om at det i stedet for anmerkninger og pantattest etter gjeldende tinglysingslov § 11 annet og tredje ledd skal gis en utskrift av grunnboken som viser det som tidligere er registrert på registerenheten, jf. forslaget til endringer i tinglysingsloven § 11 første ledd. Departementet foreslår at utskriften gis til alle som tinglyser et dokument, og ikke bare til den som tinglyser en pantobligasjon eller et skadesløsbrev. Etter departementets syn bør utskriften være inkludert i tinglysingsgebyret. Utskriften av grunnboken kan gis automatisk fordi det ikke vil være nødvendig å foreta noen konkret vurdering av hvilke heftelser som må med eller ikke. Etter departementets syn er det forsvarlig at den som har tinglyst dokumentet, selv kan gå gjennom utskriften og vurdere sin rettsstilling. Forslaget kan føre til at enkelte brukere får tinglyst en rett, men at retten senere viser seg å være lite verdt. Departementet legger imidlertid til grunn at dette til en viss grad er tilfellet allerede i dag.

Departementet er ikke enig i at betegnelsen pantattest bør brukes om utskriften av grunnboken, jf. høringsuttalelsen fra Brønnøysundregistrene. Etter departementets syn indikerer begrepet pantattest at utskriften bare inneholder panteheftelser, og departementet mener derfor at dette begrepet kan virke forvirrende når utskriften angir alle tinglyste rettigheter og heftelser på eiendommen, og ikke bare panteheftelser. Departementet foreslår derfor at man bruker begrepet «bekreftet utskrift av grunnboken». Ved å innføre et nytt begrep signaliseres det at dette er noe nytt sammenlignet med gjeldende rett.

I dag må som nevnt registerføreren ved registreringen føre heftelsene enten under betegnelsen «pengeheftelser» eller under betegnelsen «servitutter». Det er i dag bare pengeheftelser som kommer med på pantattesten. En sidegevinst av forslaget om bekreftet utskrift av grunnboken er at det ikke lenger vil være nødvendig for registerføreren ved registreringen i grunnboken å ta stilling til hvilke ikke-pengeheftelser som skal registreres som «pengeheftelser» og fremkomme av pantattesten. Departementet viser til at utskriften av grunnboken etter det foreslåtte skal inneholde alle tinglyste rettigheter og heftelser på eiendommen, og ikke bare pengeheftelser. Det er likevel ikke noe som hindrer tinglysingsmyndigheten i å fortsette å bruke kategoriene «pengeheftelser» og «servitutter» for registreringen i grunnboken dersom man mener at dette er en hensiktsmessig kategorisering.

Departementet følger videre opp arbeidsgruppens forslag om å oppheve forskriftshjemmelen i gjeldende tinglysingslov § 11 fjerde ledd annet punktum. Departementet kan ikke se at det er behov for å videreføre denne forskriftshjemmelen. Som nevnt skal utskriften av grunnboken etter forslaget vise alt som tidligere er registrert på registerenheten.

5.4.4 Tinglysingsmyndighetenes kontroll – automatisering

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det bør legges til rette for at tinglysingsmyndigheten automatisk kan foreta kontrollen av om et dokument oppfyller vilkårene for tinglysing. Dette er viktig for fullt ut å kunne oppnå effektivitetsgevinsten ved elektronisk tinglysing. Arbeidsgruppen har foreslått å gi Kongen hjemmel til å bestemme i forskrift i hvilke tilfeller prøvingen av et dokument skal skje automatisk ved registreringen. Departementet kan ikke se at det er behov for en slik forskriftshjemmel. Formålet med å tilrettelegge for en elektronisk innsending av dokumenter til tinglysing er å effektivisere og automatisere tinglysingsprosessen. Departementet mener derfor at dersom det åpnes for en elektronisk innsending av dokumenter, forutsetter det at kontrollen hos tinglysingsmyndigheten kan skje automatisk.

Departementet er enig med Statens kartverk i at det bør være opp til registerføreren å innestå for at de elektroniske valideringene er gode nok til hel eller delvis elektronisk tinglysing. Dette særlig fordi det hele tiden vil være under utvikling hvilke valideringer som kan gjøres. Departementet legger til grunn at registerføreren allerede i dag har kompetanse til å avgjøre hvordan han eller hun utfører kontrollen av dokumentene som er sendt til tinglysing. Ved elektronisk tinglysing ser derfor departementet for seg at registerføreren fortløpende må vurdere for det enkelte dokument og for ulike dokumenttyper om det er forsvarlig med en automatisk kontroll.

Departementet legger, som arbeidsgruppen, til grunn at ikke alle elektroniske dokumenter vil kunne behandles fullt ut automatisk. Der det ikke er mulig med en helautomatisk kontroll av dokumentet, kan det holdes av prioritet ved at dokumentet registreres foreløpig i grunnboken. Etter forslaget skal det da fremgå at registreringen ikke er endelig, jf. forslaget til tinglysingsloven § 7 første ledd tredje punktum. Dokumentet kontrolleres deretter manuelt så raskt som mulig. Departementet legger til grunn at dersom dokumentet ved den etterfølgende manuelle kontrollen nektes tinglyst, vil nektelsen være en formell tinglysingsnektelse.

I de tilfellene et dokument sendes elektronisk til tinglysingsmyndigheten ser departementet for seg at kontrollen av dokumentet i de fleste tilfeller vil kunne foretas helautomatisk. Ved en automatisk kontroll vil et dokument kunne registreres umiddelbart i grunnboken når vilkårene for tinglysing foreligger, eller avslås umiddelbart når det er «åpenbart» at dokumentet ikke kan tinglyses, jf. forslaget til tinglysingsloven § 7 annet ledd og tredje ledd. Et automatisk avslag gir rekvirenten mulighet til å konstatere og rette feil med en gang, og departementet er enig med Finansnæringens Fellesorganisasjon i at mye tid kan spares på denne måten. Et automatisk avslag vil bli en uformell tinglysingsnektelse, og departementet mener at rekvirentens krav på informasjon ved en uformell tinglysingsnektelse bør videreføres, jf. forslaget til tinglysingsloven § 7 annet ledd annet og tredje punktum. Departementet er enig med Finansnæringens Fellesorganisasjon i at det er en forutsetning for at ordningen med automatisk avslag skal fungere optimalt, at det sammen med et slikt avslag gis melding om hvilke forhold som må rettes. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at dette informasjonskravet er stilt i loven siden det er en viktig rettighet for rekvirenten. Dersom rekvirenten mener at den automatiske kontrollen avviser dokumentet ved en feil, kan han eller hun kreve at dokumentet registreres, jf. forslaget til tinglysingsloven § 7 annet ledd tredje og fjerde punktum. Det elektroniske dokumentet vil da registreres foreløpig og deretter kontrolleres manuelt.

Skissen som departementet her har gitt for kontrollen av elektroniske dokumenter, synes i hovedtrekk å tilsvare forutsetningene i arbeidsgruppens rapport. Departementet kan likevel ikke se at innføringen av elektronisk tinglysing nødvendiggjør så omfattende endringer i gjeldende tinglysingslov §§ 5 og 7 som arbeidsgruppen foreslår. Det at departementet ikke følger opp alle arbeidsgruppens endringsforslag, innebærer imidlertid ikke at departementet er uenig med arbeidsgruppen i hvordan en automatisk kontroll av et elektronisk dokument kan foregå.

Departementets forslag til endringer i tinglysingsloven §§ 5 og 7 innebærer at kravet om dagbokføring fjernes fra lovteksten. Dette er i tråd med forslaget i arbeidsgruppens rapport. Arbeidsgruppen har i rapporten ikke tatt stilling til om dagens ordning for kontroll av papirdokumenter til tinglysing endres som følge av at kravet om dagbokføring er foreslått tatt ut av lovteksten. Et papirdokument til tinglysing kan per i dag ikke kontrolleres helautomatisk, slik at man ved papirbasert tinglysing ikke får muligheten for et umiddelbart avslag eller en umiddelbar registrering. Som nevnt ligger den elektroniske grunnboken (Regina) i dag én dag bak dagens dato, jf. punkt 2.1. Departementet har fått opplyst fra Statens kartverk at for å tilrettelegge for en automatisk og umiddelbar registrering ved elektronisk tinglysing må Regina flyttes til sann tid. I alle fall i startfasen for innføringen av elektronisk tinglysing legger departementet til grunn at Kartverket fortsatt vil motta mange papirdokumenter, og at Kartverket ikke vil kunne kontrollere og registrere endelig alle papirdokumentene samme dagen som de kommer inn. Kartverket er derfor avhengig av at dokumentene kan sikres prioritet ved en foreløpig registrering den dagen de kommer inn samtidig som at prøvingen kan utsettes. Etter forslaget skal det da fremgå av grunnboken at registreringen ikke er endelig, jf. forslaget til tinglysingsloven § 7 første ledd tredje punktum. Registerføreren må kunne velge om et papirdokument, den dagen det kommer inn, skal registreres endelig i systemet eller registreres foreløpig slik at kontrollen kan utsettes. Dersom saksbehandlerne hos Kartverket den aktuelle dagen har kapasitet, kan de derfor registrere dokumentet endelig samme dagen som det kommer inn uten først å måtte registrere dokumentet foreløpig. Dette innebærer en endring sammenlignet med dagens ordning der alle papirdokumenter kontrolleres i to omganger, og hvor alle dokumenter som passerer den første kontrollen, registreres i grunnboken med status ikke-konferert («dagbokføres»). Sett bort fra at den foreløpige registreringen av et papirdokument er valgfri for registerføreren, vil den foreløpige registreringen tilsvare dagens ordning med grunnbokføring med status ikke-konferert.

Departementet ser videre for seg at et papirdokument som er registrert foreløpig, blir prøvet og ferdig behandlet én eller to dager etter at det har kommet inn. Dokumentet kan da registres endelig eller nektes tinglyst formelt, jf. tinglysingsloven § 7 tredje og fjerde ledd.

Departementet presiserer at det fortsatt vil være mulig å avvise et papirdokument uten at det sikres prioritet når det er «åpenbart» at dokumentet ikke kan tinglyses, jf. forslaget til tinglysingsloven § 7 annet ledd første punktum.

Departementet foreslår videre å følge opp arbeidsgruppens forslag om at underretning til rekvirenten ved en formell tinglysingsnektelse etter omstendighetene kan sendes elektronisk, jf. forslaget til endringer i tinglysingsloven § 9 første ledd.