11 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

11.1 Leksehjelp

Kostnadene til en time leksehjelp på barnetrinnet er beregnet til samme kostnad uavhengig av hvilket trinn leksehjelpen gis på. Å flytte (deler av) timene til 5.–7. trinn vil derfor ikke ha noen merkostnader for kommunene. En time leksehjelp på ungdomstrinnet er kostnadsberegnet til om lag det samme som på barnetrinnet. Å flytte timene eller deler av disse til ungdomstrinnet, vil derfor heller ikke ha merkostnader for kommunene.

Om lag halvparten av elevene på 1.–4. trinn benytter seg av dagens tilbud om leksehjelp. Kompensasjonen til kommunene er beregnet ut fra at alle elevene benytter seg av leksehjelpen. Det er grunn til å forvente at en høyere andel av elevene benytter seg av tilbudet om leksehjelp dersom tilbudet gis til elever på høyere trinn. Det er likevel rimelig å forvente at det til enhver tid vil være en andel av elevene som ikke benytter seg av tilbudet. Dette gir noe fleksibilitet til kommunene med tanke på dimensjoneringen av tilbudet sett opp mot hvilken kompetanse de benytter i leksehjelpstilbudet.

De vurderingene som er gjort ovenfor gjelder tilsvarende for private skoler. Kompensasjon for leksehjelp på ungdomstrinnet ligger allerede inne i tilskuddet til private skoler.

11.2 Forslag om å innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker oppholdstillatelse

11.2.1 Forslaget om rett til grunnskoleopplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker oppholdstillatelse

Forslaget om et nytt tredje ledd i opplæringsloven § 4A-1 vil i hovedsak innebære en lovfesting av en ordning som per i dag eksisterer. Tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere mellom 16–18 år som bor i asylmottak og omsorgssenter og som får slik opplæring bevilges over statsbudsjettet som egen tilskuddsordning, jf. Prop. 1 S (2013–2014) og omtalen av kap. 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar.

De som søker om asyl (herunder også de som søker om opphold på humanitært grunnlag) og bor i mottak, er allerede omfattet av dagens tilskuddsordning til grunnskoleopplæring, selv om de ikke har rett til opplæring. Merkostnader ved forslaget om rett til grunnskoleopplæring vil derfor i sin helhet knytte seg til de som søker familiegjenforening, samt asylsøkere som ikke bor i mottak. Om lag 20 % av asylsøkerne som er mellom 16–18 år følger i dag grunnskoleopplæring. Av de som søker familiegjenforening anslår departementet at også om lag 20 % av aldersgruppen vil ha behov for grunnskoleopplæring.

11.2.2 Forslaget om rett til videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker oppholdstillatelse

Departementet legger til grunn at om lag 25 % av målgruppen vil ha behov og mulighet for videregående opplæring. Det gis tilskudd til opplæring per elev basert på gjennomsnittskostnader for elever i videregående opplæring. Et videregående opplæringstilbud til denne målgruppen vil kunne kreve noe mer ressurser enn kostnadene for en gjennomsnittselev i videregående skole, blant annet på grunn av språkutfordringer og eventuell rett til særskilt språkopplæring og spesialundervisning. For å kompensere for dette, er nivået for tilskuddssatsen satt 20 % høyere enn gjennomsnittskostnaden for elever i videregående opplæring.

I tillegg kommer utgifter ved at elevene i videregående opplæring får utstyrsstipend. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at gruppen vil ha rett til utstyrsstipend gjennom Lånekassen. Øvrige stipend eller lån vil ikke være aktuelle da det ikke gis grunnstipend, bostipend, med videre til elever i asylmottak eller annen institusjon. Videre skal det etableres et manuelt system for saksbehandling av søknader fra de av elevene som er uten gyldig person- eller d-nummer (gis til personer som ikke oppfyller vilkårene for å få tildelt fødselsnummer).

Budsjettbehovet for 2014 er basert på UDIs prognoser for antall asylsøkere. De samlede merkostnadene ved forslaget er beregnet til 15,6 mill. kroner i 2014, og i 2015 utgjør helårsvirkningen 38,5 mill. kroner. Tallene inkluderer lånekasseutgifter. De årlige bevilgningene vil variere avhengig av størrelsen på asylankomstene.

Forslaget om en lovfestet rett til videregående opplæring for ungdom som søker oppholdstillatelse og som kommer til landet før de fyller 18 år, innebærer at det etableres en ny tilskuddsordning på statsbudsjettets kap. 225 post 64 som forvaltes på samme måte som tilskuddet til grunnskoleopplæring. Posten vil dermed få to tilskuddsordninger: «Tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge som søker om oppholdstillatelse» og «Tilskudd til videregående opplæring for unge som søker om oppholdstillatelse». De nye tilskuddsordningene knyttes ikke opp til barnets bosted.

For skoleeier vil endringsforslaget ha beskjedne administrative konsekvenser blant annet knyttet til organisering av tilbud for disse elevene.

I Prop. 1 S (2013–2014) er kap. 225 post 64 styrket med 15,4 mill. kroner, samt lånekasseutgifter på om lag 200 000 kroner på kap. 2410 for å ta høyde for merutgiftene ved lovforslaget.

11.3 Forslag om å oppheve plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker

Lovforslaget vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet til kommunene med 107,2 mill. kroner i 2014, og helårseffekten av avviklingen vil utgjøre 257,3 mill. kroner. I 2014 reduseres tilskuddet til private grunnskoler med 2,6 mill. kroner og til private grunnskoler i utlandet med 152 000 kroner. Helårseffekten vil utgjøre en reduksjon på 5,2 mill. kroner til private grunnskoler og 304 000 kr til private grunnskoler i utlandet.

11.4 Påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått yrkesopplæring

I departementets høringsnotat av 6. desember 2013 heter det om dette:

«Innføring av rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innebærer en utvidelse av elevers rett til videregående opplæring. Departementet har anslått at minst 2 500 elever vil benytte seg av dette tilbudet allerede i skoleåret 2014-2015, og at det vil ha en årlig kostnad for fylkeskommunene på om lag 235 mill. kroner. Fylkeskommunen vil bli kompensert for kostnadene gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. I Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått å bevilge 106 mill. kroner til dette i 2014, hvorav 98 mill. kroner foreslås lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og resten foreslås lagt inn til Lånekassen. Elevene som tar påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring vil få rett til støtte etter ungdomsretten gjennom Lånekassen.

Det antas at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative konsekvenser.»

Én høringsinstans har påpekt at noen fylker må få økte rammeoverføringer fordi de må tilgodeses som typiske «yrkesfagsfylker.»

Departementet vil her påpeke at søkning til yrkesfag ligger inne som kriterium i fylkeskommunenes kostnadsnøkkel som utgiftsutjevning. Fylkeskommunene er dermed kompensert for at flere tar yrkesfag.

Det er også påpekt av en høringsinstans at forslaget vil gi økte administrative konsekvenser fordi omfanget på virksomheten og tilbudet som fylkeskommunen skal gi vil vokse.

Departementet mener på sin side at hverken omfang eller tilbud som nevnt neppe vil vokse mer enn at tilbudet må kunne håndteres med de administrative ressursene som til enhver tid står til rådighet. Dessuten er det sannsynlig at innføring av en rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring vil redusere bruken av dagens påbyggingstilbud.

På bakgrunn av ovennevnte fastholder departementet sitt syn om at forslaget ikke vil gi vesentlig økte økonomiske eller administrative konsekvenser utover de 235 mill. kronene som er bevilget til formålet.

11.5 Forslag om å ta bort kravet om sakkyndig vurdering ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring for elever med rett til særskilt språkopplæring

Forslaget om å ta bort kravet til sakkyndig vurdering ved vedtak om inntil to år ekstra tid i videregående opplæring for elever med rett til særskilt språkopplæring innebærer en forenkling av saksbehandlingsreglene. Forslaget fører til at fylkeskommunen kan treffe vedtak om utvidet tid for disse elevene uten at det foreligger en sakkyndig vurdering, noe som innebærer mindre administrasjon hos PP-tjenesten og fylkeskommunen. Dette fører etter departementets syn til en bedre utnyttelse av ressursene innenfor fylkeskommunenes gjeldende budsjettrammer. Forslaget vil derfor etter departementets vurdering ikke innebære økte økonomiske kostnader for fylkeskommunene.

11.6 Forslag om lovfesting av fylkeskommunes ansvar for grunnskoleopplæring i fengsel

Forslaget om lovfesting av fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring i fengsel, er en lovfesting av gjeldende praksis og innebærer ikke at det innføres nye plikter for fylkeskommunen eller nye rettigheter for innsatte i fengsel. Forslaget om lovfesting av fylkeskommunens ansvar for fengselsundervisningen vil medføre at behovet for avtalen mellom staten og hver enkelt fylkeskommune av 15. juli 1988 bortfaller. Lovforslaget berører ikke den gjeldende tilskuddsordningen og retningslinjer for forvaltning av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen under statsbudsjettets kap. 225 post 68. På denne bakgrunn legges til grunn at forslaget ikke vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

11.7 Forslag om innføring av krav om politiattest ved tilsetting i folkehøyskole

Forslaget om innføring av krav om at den som skal tilsettes fast eller midlertidig i folkehøyskolen må legge fram politiattest med tilsvarende innhold som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd vil kunne føre til utstedelse av flere politiattester, men i et meget begrenset omfang. Det vises her til at forslaget er begrenset til nytilsettinger, og at det ikke skal innhentes politiattest for de rundt 850 personene som i dag er tilsatt ved landets folkehøyskoler. Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at lovforslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for politietaten spesielt eller staten generelt, og at merutgifter vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

11.8 Tekniske endringer i opplæringsloven § 2-12 tredje ledd og § 5-5 andre ledd

De foreslåtte lovendringene vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser.