4 Forslag om å innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker om oppholdstillatelse
4.1 Bakgrunnen for forslaget
Utlendingsloven § 4 slår fast at utlendinger under sitt lovlige opphold i riket har samme rettigheter og plikter som norske statsborgere dersom ikke annet følger av gjeldende rett. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) at den gir uttrykk for en prinsipperklæring om rettslig likestilling mellom utlendinger med lovlig opphold i Norge og norske statsborgere.
Ifølge opplæringsloven har barn i grunnskolealder rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet vil oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Det er imidlertid ingen rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (vanligvis fra og med 16 år), og som søker asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag.
Departementet mener at grunnskoleopplæring og videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at tilbudet også bør gjelde ungdom mellom 16 og 18 år som søker om opphold i landet. Det er betydningsfullt at disse ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til opplæring vil være et viktig tiltak for denne gruppen og kan bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin kompetanse.
Departementet foreslår derfor å lovfeste rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår, foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til opplæring gjelde fram til det foreligger vedtak om endelig avslag på asylsøknaden.
Retten til opplæring skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold i Norge.
4.2 Gjeldende rett
4.2.1 FNs barnekonvensjon og forholdet til norsk opplæringsrett
FNs barnekonvensjon har vært bindende for Norge siden 1991. I 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 § 2 nr. 4. Det følger av menneskerettsloven at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov og at konvensjonens bestemmelser ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Det fremgår av barnekonvensjonen artikkel 28, om barnets rett til utdanning, at alle barn har rett til gratis og obligatorisk grunnutdanning. Etter barnekonvensjonen defineres alle under 18 år som barn. Konvensjonen definerer ikke utdanning. Barnekomiteen1 har lagt til grunn at grunnutdanningen er på ni år.
FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har kritisert Norge for at barn som søker asyl ikke har tilgang til gratis skolegang utover barne- og ungdomsskole.2
I en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling av 24. november 2010 problematiseres det hvorvidt det er i samsvar med barnekonvensjonen at barn i aldersgruppen 16–18 år som oppholder seg ulovlig i Norge, eller som søker asyl, opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og lignende, ikke har rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring. Lovavdelingen uttaler i sine avsluttende merknader om forholdet mellom opplæringslovens regler og barnekonvensjonen (BK):
«Videregående opplæring og grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder er ikke obligatorisk i Norge. På den annen side er retten til disse typer opplæring relativt grunnleggende i det norske samfunnet. Dette gjelder etter vårt skjønn særlig grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder. Det er få klare kilder å støtte seg på i tolkningen av BK. Etter en samlet vurdering er vi under tvil kommet til at også videregående opplæring må anses som en grunnleggende velferdsytelse i Norge, som må tilkomme alle barn som oppholder seg her over en viss tid.»3
Rettstilstanden i andre land, som det er naturlig å sammenligne seg med, er svært varierende når det gjelder rett til opplæring for barn over opplæringspliktig alder som søker om oppholdstillatelse. Enkelte land, herunder Sverige, gir rett til opplæring til denne gruppen i dag. Finland og Skottland gir ikke slike rettigheter. I Danmark har alle i prinsippet rett til videregående opplæring dersom man oppfyller kvalifikasjonskravene om blant annet å ha tilstrekkelige danskkunnskaper og ha til hensikt å gjennomføre hele opplæringsløpet. Det kan således se ut til at retten i Danmark ikke blir reell for de aller fleste som søker om oppholdstillatelse. Rettstilstanden i andre land gir derfor få holdepunkter for å konkludere med at det kan utledes rettigheter til opplæring for denne gruppen av Barnekonvensjonen.
Barnekonvensjonen fastsetter ingen eksplisitte rettigheter relatert til spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker oppholdstillatelse. Det er vanskelig å konkludere sikkert med at barnekonvensjonen gir klare rettslige forpliktelser til å gi opplæring til asylsøkere og andre utlendinger som søker oppholdstillatelse i aldersgruppen 16–18 år.
4.2.2 Nærmere om rettighetene som utlendinger i dag har til opplæring etter opplæringsloven og forskrift til loven
4.2.2.1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring for barn og unge i opplæringspliktig alder (6–16 år)
Hovedregelen er at alle barn og unge i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Denne hovedregelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger. Unntaket er barn og unge som kun har kortvarig opphold i landet, jf. opplæringsloven § 2-1 annet ledd. Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring inntrer først når oppholdet i Norge har vart i tre måneder. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven i Ot.prp. nr. 46 (1997–98) at bestemmelsen også omfatter barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse eller dersom det tar lengre tid enn tre måneder å behandle søknaden. Det har ingen betydning for barnets rett og plikt til grunnskoleopplæring at oppholdet i landet er ulovlig. I slike tilfeller vil barnet ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme reglene som gjelder for alle andre barn i Norge. Det er også understreket i forarbeidene at retten til grunnskoleopplæring gjelder uavhengig av om foreldrene har lovlig opphold i Norge.
4.2.2.2 Rett til videregående opplæring for ungdom (16–24 år)
Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven § 3-1. Retten innebærer at ungdom, som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eventuelt seks når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift) regnet fra det tidspunktet vedkommende begynner i videregående opplæring, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.
Generelle regler om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskrift til opplæringsloven § 6-3. I tillegg til de ordinære vilkårene for inntak – for denne gruppen vil det si vitnemål eller bekreftelse på at søkeren enten har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole – er det et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse og derfor har lovlig opphold i landet, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-3 første ledd andre punktum. Personer som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
4.2.2.3 Rett til grunnskoleopplæring for voksne over opplæringspliktig alder (vanligvis over 16 år)
De som er over opplæringspliktig alder, det vil si vanligvis over 16 år, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1, dersom de ikke har rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven § 3-1. Etter opplæringsloven § 4A-1 kalles alle over opplæringspliktig alder for «voksne». Retten etter denne bestemmelsen omfatter alle voksne som har behov for grunnskoleopplæring, uansett årsak. Det kan for eksempel gjelde voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, voksne som tidligere har fått mangelfull grunnskoleopplæring, og voksne som formelt sett har fullført, men som likevel trenger mer opplæring. Voksne som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning på grunnskolens område etter opplæringsloven § 4A-2.
Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven § 4A-1 i Ot.prp. nr. 44 (1999–2000) kap. 2.1.1.4 at voksne som ikke har fått avgjort søknad om oppholdstillatelse ikke har rett til grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen, men de kan få ta del i opplæringen dersom kommunene har slike opplæringstiltak i gang.
4.2.2.4 Rett til videregående opplæring for voksne over 25 år
Voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-3 fra og med det året de fyller 25 år. Det er et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge, jf. forskriften til opplæringsloven § 6-3 første ledd første punktum. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskriften til opplæringsloven § 6-3 første ledd annet punktum.
4.3 Høringen
4.3.1 Høringsforslaget
I høringsforslaget gikk departementet inn for å innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse.
Om rett til grunnskoleopplæring for ungdom som søker oppholdstillatelse, skrev departementet i høringsnotatet blant annet annet følgende:
«Mange unge som søker om oppholdstillatelse i Norge, kommer til landet med mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Når de er over opplæringspliktig alder har de ikke rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1. Disse har heller ikke rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1. Departementet mener at det er viktig at ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker om oppholdstillatelse gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1, slik at de også eventuelt senere kan nyttiggjøre seg retten til videregående opplæring. Det er også betydningsfullt at ungdom i denne aldersgruppen ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til grunnskoleopplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet. […]
På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1, foreslår departementet at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder.»
Om rett til videregående opplæring for ungdom som søker oppholdstillatelse, uttaler departementet i høringsnotatet følgende:
«Videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at den etter departementets vurdering også bør gjelde ungdom som søker om oppholdstillatelse. Det er også viktig at denne gruppen ungdom ikke går ledige, og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Rett til videregående opplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet, på samme måte som annen ungdom i Norge.
På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1 og forslaget om rett til grunnskoleopplæring for asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse mellom 16 og 18 år, foreslås at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal bli i Norge mer enn tre måneder.»
Videre uttalte departementet i høringsnotatet at en innføring av rett til opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse betyr at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften kommer til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. De som omfattes av forslaget, vil dessuten få rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring.
Departementets forslag omfatter dem som oppholder seg lovlig i landet, men kun fram til eventuelt endelig vedtak om avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Med endelig vedtak forstås enten vedtak fra klageinstansen (Utlendingsnemnda), eller vedtak fra førsteinstansen (Utlendingsdirektoratet) som ikke er påklaget innen klagefristens utløp.
Om lovlig opphold heter det i departementets høringsnotat:
«Utlendinger som søker oppholdstillatelse har lovlig opphold i landet. Den som får endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse har plikt til å innrette seg etter vedtaket, og i asylsaker vil dette normalt bety å forlate riket. Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsetter utlendingsmyndighetene en frist for utreise. Oppholdet er lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist.»
De som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse, og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, vil ikke ha rett til opplæring etter forslaget.
Høringsforslaget vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag.
Om kommunens og fylkeskommunens ansvar for opplæring etter lovforslagene uttalte departementet:
«Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatte i kommunen, jf. opplæringsloven §§ 13-1 og 4A-4. Asylsøkende ungdom bosatt på mottak regnes i denne sammenhengen som bosatt i den kommunen der mottaket ligger. Det betyr at det er kommunen der mottaket ligger som vil få ansvaret for å gi grunnskoleopplæring for voksne til beboerne.
Fylkeskommunen har ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatte i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven § 13-3. Asylsøkende barn bosatt på asylmottak regnes som bosatt i den fylkeskommunen der mottaket ligger. Det betyr at fylkeskommunen der mottaket ligger vil få opplæringsansvaret for den videregående opplæringen av beboerne. For søkere som ikke bor i mottak er det fylkeskommunen der barnet oppholder seg som har ansvaret for den videregående opplæringen.»
Departementet foreslo i høringsnotatet at rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som søker oppholdstillatelse reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven § 4A-1. Rett til videregående opplæring for denne gruppen ble foreslått regulert ved et nytt siste ledd i opplæringsloven § 3-1.
Ytterligere foreslo departementet at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven § 3-1, § 4A-1 og § 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene.
Lovforslagene forutsetter at § 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres.
I høringsnotatet ble det sagt at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven). Ifølge privatskoleloven skal de private skolene stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler etter opplæringsloven §§ 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd.
4.3.2 Synspunkter fra høringsinstansene
78 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. 65 av disse støtter hovedintensjonen bak forslaget. Èn høringsinstans uttaler seg om forslaget, men tar ikke stilling til om den er for eller imot. 12 høringsinstanser har ikke merknader til forslaget. Noen av kommunene og fylkeskommunene har gitt administrative svar fordi det ikke har vært tid til å foreta en politisk behandling.
Blant dem som støtter hovedintensjonen bak forslaget er to fylkesmannsembeter, fire fylkeskommuner, 32 kommuner, Redd Barna, Barneombudet, Utdanningsforbundet, Kommunesektorens organisasjon, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norsk lektorlag, Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæring, Forum for Friskoler, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. Flere av disse høringsinstansene uttaler at det er betydningsfullt at ungdom i denne aldersgruppen ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Det understrekes av flere at dette er en gruppe i samfunnet som har et stort behov for både utdannelse og noe nyttig å fylle dagene med. Ytterligere uttales det at et tilbud om grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom mellom 16 og 18 år også kan være en fornuftig investering i mulig fremtidig arbeidskraft. Videre trekkes det fram av flere høringsinstanser at det i dag gis tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at en tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven. Det hevdes da å være hensiktsmessig å følge dette opp med å rettighetsfeste ordningen. Noen peker på at forslaget vil gjøre kommunen bedre i stand til å tilby forutsigbare opplæringstilbud til alle som innehar rett.
Horten kommune støtter forslaget og uttaler at en lovfestet rett vil sikre at ungdommer mellom 16 og 18 år får opplæring uansett hvilken kommune de oppholder seg i mens de venter på å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Ytterligere uttaler kommunen at det er viktig at ungdommene både får en mulighet til meningsfull beskjeftigelse og nyttig kompetanseheving. Også Asker kommune støtter forslaget og bemerker at forslaget bekrefter praksis og er hensiktsmessig overfor målgruppen.
Sarpsborg kommune er positiv til forslaget og uttaler blant annet følgende:
«Argumentasjonen om at ungdom mellom 16 og 18 år ikke bør gå ledige mens de venter på å få innvilget opphold, er særlig viktig. Alle barn og unge bør få muligheter til å bygge opp sin kompetanse i form av utdanning.
Forslaget om rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker oppholdstillatelse, vil i hovedsak innebære en lovfesting av en ordning som pr i dag eksisterer.»
Sørum kommune støtter også høringsforslaget og uttrykker dette slik i sin høringsuttalelse:
«Sørum kommune støtter forslaget om å innføre foreslått rett da det er viktig at denne gruppen ungdom ikke går ledige, og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte og som gir mulighet til å bygge opp sin kompetanse uansett hvordan søknad om oppholdstillatelsen ender. Sørum kommune støtter at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. De som oppholder seg ulovlig i landet bør følgelig ikke ha rett til videregående opplæring.»
Fylkesmannen i Vest-Agder er positiv til forslaget og uttaler blant annet følgende:
«Vi er enig i at retten til grunnskole- og videregående opplæring begrenses til de som er under 18 år og har lovlig opphold mens de avventer endelig vedtak om oppholdstillatelse. Dette innebærer at endelig avslag må medføre at retten til opplæring også faller bort. Som departementet legger vi vekt på at det er viktig at ungdommene ikke går ledige men får en meningsfylt aktivitet som også gir grunnlag for kontinuitet i utdanningen uten avbrudd dersom de får innvilget søknaden om opphold. Vi er enig i at de som er mindreårige får fullføre skoleåret selv om det innebærer at de fyller 18 år i mellomtiden.»
Noen høringsinstanser som støtter hovedintensjonen bak forslaget, har likevel kommentarer og dels innvendinger til enkelte elementer i forslaget. Flere av disse høringsinstansene peker blant annet på at det er ønskelig at regelverket utformes på en slik måte at man ikke blir stående med «halvgått løp» i påvente av avgjørelse om oppholdstillatelse etter fylte 18 år, også utover påbegynt skoleår. Heller ikke etter fylte 18 år bør man settes i en situasjon hvor man må avbryte en flerårig utdanning i påvente av oppholdstillatelse.
Flere høringsinstanser, blant dem Barneombudet, Røde kors og Redd Barna, mener at forslaget også bør gjelde ungdom uten lovlig opphold i Norge. Redd Barna uttrykker dette slik i sin høringsuttalelse:
«Redd Barna støtter forslaget om å utvide retten til opplæring for ungdom i alderen 16-18 år til også å omfatte barn som søker om oppholdstillatelse.
Vi er kritisk til at barn uten lovlig opphold utelukkes fra denne retten, etter departementets forslag. Det strider med barnekonvensjonen, og vil ha svært negative konsekvenser for barna det gjelder.
Redd Barna anbefaler at alle barn gis rett til videregående opplæring, uavhengig av oppholdsstatus. Dette kan gjøres ved å endre § 3-1 i opplæringslova slik at retten til videregående opplæring blir parallell med § 2-1 i opplæringslova og omfatte alle barn som det er sannsynlig at skal være i Norge i mer enn tre måneder.»
Dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, mener enkelte høringsinstanser at retten til opplæring bør gjelde frem til utløpet av den utreisefristen som blir fastsatt av utlendingsmyndighetene. Det er videre kommet innspill om at regelverket bør utformes på en slik måte at man ikke blir stående med «halvgått løp», i påvente av avgjørelse om oppholdstillatelse etter fylte 18 år, også utover påbegynt skoleår. Heller ikke etter fylte 18 år bør man settes i en situasjon hvor man må avbryte en flerårig utdanning i påvente av oppholdstillatelse.
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring uttrykker dette slik i sin høringsuttalelse:
«Forslår at de får rett til å fullføre den utdanningen de kom i gang med i kraft av denne bestemmelsen.»
Østfold fylkeskommune peker på at forslaget vil gi økte administrative konsekvenser fordi omfanget av virksomheten og tilbudet som fylkeskommunen skal gi vil vokse. Dette vil kreve økte administrative ressurser.
Lånekassen peker i sin høringsuttalelse på at det er nødvendig å gjøre enkelte endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 dersom det skal tildeles utstyrsstipend til personer som får rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Lånekassen peker også på at det kan være særskilte forvaltningsmessige utfordringer ved å tildele utstyrsstipend til denne gruppen, og at dette vil medføre økte administrative kostnader i Lånekassen.
Utdanningsdirektoratet har i sin høringsuttalelse foreslått språklige endringer i lovteksten:
«Forslaget til ordlyd i andre punktum i både § 3-1 ellevte ledd og § 4A-1 tredje ledd, omtaler «opplæring etter paragrafen». Utdanningsdirektoratet tilrår at ordlyden i begge bestemmelsene endres til «opplæring etter denne paragrafen», slik ordlyden er foreslått i nytt siste ledd i opplæringsloven § 4A-3. Dette for å gjøre det tydeligere at det er retten til opplæring etter den aktuelle bestemmelsen det siktes til.»
4.4 Departementets vurderinger og forslag
Et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til forslaget om å innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse.
Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet der det uttales at grunnskoleopplæring og videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at tilbudet også bør gjelde ungdom mellom 16 og 18 år som søker om opphold i landet. Videre mener departementet at det er svært viktig at disse ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til opplæring vil være et viktig tiltak for denne gruppen og kan bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin kompetanse.
Barneombudet, Røde kors og Redd Barna har uttrykt bekymring for at forslaget ikke gjelder ungdom uten lovlig opphold i Norge. Noen høringsinstanser har også kommentert at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, bør retten til opplæring gjelde frem til utløpet av den utreisefristen som blir fastsatt av utlendingsmyndighetene. Ytterligere mener enkelte høringsinstanser at regelverket bør utformes på en slik måte at man ikke blir stående med «halvgått løp», i påvente av avgjørelse om oppholdstillatelse etter fylte 18 år, også utover påbegynt skoleår. Til dette vil departementet bemerke at det i forslaget er lagt vekt på å finne en balanse mellom hensynet til den enkeltes behov for opplæring og andre viktige samfunnshensyn, slik som innvandringsregulerende hensyn.
Departementet vil understreke at en innføring av rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse, betyr at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften kommer til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring. De som omfattes av forslaget vil dessuten få rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring.
Lånekassen peker i sin høringsuttalelse på at det er nødvendig å gjøre enkelte endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014–2015, dersom det skal tildeles utstyrsstipend til personer som får rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Departementet vil fastsette nødvendige endringer i utdanningsstøtteregelverket når eventuelle endringer i opplæringsloven er fastsatt.
Lånekassen peker videre på at det kan være særskilte forvaltningsmessige utfordringer ved å tildele utstyrsstipend til denne gruppen og at dette vil medføre økte administrative kostnader i Lånekassen. Departementet vil understreke at kompensasjonen for økte utgifter til forvaltning av ordningen omfattes av den økte tildelingen til driftsutgifter i Lånekassen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2014.
Én høringsinstans har påpekt at forslaget vil gi økte administrative konsekvenser fordi omfanget på virksomheten og tilbudet som fylkeskommunen skal gi, vil vokse. Dette vil kreve økte administrative ressurser. Departementetunderstreker at for å kompensere for dette, er nivået for tilskuddssatsen satt 20 % høyere enn gjennomsnittskostnaden for elever i videregående opplæring.
Departementet vil foreta språklige endringer i forslaget til lovtekst i samsvar med Utdanningsdirektoratets forslag. På bakgrunn av Utdanningsdirektoratets innspill endres lovteksten i nytt siste ledd i opplæringsloven § 3-1 og nytt tredje ledd i opplæringsloven § 4A-1 i forhold til det som ble sendt på høring. I tillegg endres ordet «føresegna» til «paragrafen» i siste punktum i de respektive bestemmelsene. Disse språklige endringene medfører ingen materiell endring av bestemmelsene.
4.5 Departementets forslag
På bakgrunn av ovenstående vurdering foreslår departementet, i samsvar med høringsutkastet, at det innføresrett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom under 18 år over opplæringspliktig alder, og som søker om oppholdstillatelse. Det foreslås at retten reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven § 4A-1 og nytt tolvte ledd i opplæringsloven § 3-1.
Departementet foreslår også at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven § 3-1, § 4A-1 og § 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene.
Lovforslagene forutsetter at § 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres.
Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven). Ifølge privatskoleloven skal de private skolene stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler etter opplæringsloven §§ 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd.