10 Læringspunkter og anbefalinger som kan iverksettes raskt
10.1 Utvalgets anbefalinger
Mandatet til utvalget presiserer at rapporten om skredhendelsen skal inkludere «eventuelle tiltak som kan knyttes direkte til hendelsen og som kan iverksettes raskt.»
Det er mange lærdommer som kan tas fra skredhendelsen i Gjerdrum. I mandatet bes utvalget i denne delrapporten kun om å konkludere vedrørende eventuelle tiltak som eventuelt kan, og bør iverksettes raskt.
Utvalget skal også levere en offentlig utredning i begynnelsen av 2022, som skal se på arbeidet med kvikkleirerisiko mer generelt, der lærdommer fra Gjerdrum vil inngå.
10.1.1 Om dagens kvikkleireveileder bør endres
Som beskrevet i kapittel 5.5, har utvalget fått utført en ekstern geoteknisk utredning om å vurdere stabiliteten i området før skredet, for en hypotetisk tilstand der Nystulia B9 og veien Fjellinna ikke var bygget, men nå skulle bygges og prosjekteres etter gjeldende retningslinjer i 2021. Utredningen avdekket at stabiliteten i skråningen nedenfor Holmen ikke var tilfredsstillende. En utbygging av Nystulia i dag ville utløst sikringstiltak, som kunne ha avverget skredet. På bakgrunn av dette mener utvalget at det ikke er noe umiddelbart behov for å endre på regler knyttet til geotekniske utredninger ved etablering av ny bebyggelse. Utvalget vil komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å forbedre dagens kvikkleireveileder i utredningen som skal leveres i begynnelsen av 2022.
Utvalget vil påpeke at standarder og veiledninger for kvikkleireutredninger har blitt endret flere ganger siden bebyggelsen på Ask ble etablert, senest med ny kvikkleireveileder fra NVE publisert i 2020.
Multiconsult skriver i sin rapport at:
«Det er ikke opplagt at det ville blitt regnet stabilitet for et profil ved Holmen. Dette bla. siden NVE 1/2019 i liten grad gir føringer for hvordan sideveis utbredelse av en skredhendelse skal vurderes, men i større grad fokuserer på idealiserte 2D-profiler. Samtidig kommer det fram at det er stabilitetssituasjoner opp mot Nystulia som ikke er tilfredsstillende. Videre følger det at det ikke kan utelukkes at en hendelse ved Holmen på vil kunne sparke vekk støtten til disse skråningene, og dermed være utløsende for et områdeskred som involverer Nystulia. I oppstart av utredningsarbeidet var Multiconsult usikre på om vi ville gjort en beregning ved Holmen, men etter gjennomgang av punktene i NVE 1/2019 endret vi oppfatning. På bakgrunn av dette er det inkludert en beregning ved Holmen i denne vurderingen.»
Og:
«På grunn av områdets topografi har områdestabilitetsvurderingen vært faglig krevende. Ravinesystemet er svært 3-dimensjonalt, mens figurer i veiledninger er basert på idealiserte 2-dimensjonale situasjoner.»
Multiconsult konkluderer med at en grundig gjennomgang av veilederen tilsier at Holmen ville blitt inkludert, men at dette ikke er opplagt ved en 2-dimensjonal fremstilling av stabilitet. Det viser at det er viktig ved bruk av veilederen å være bevisst på muligheten for sideveis utbredelse av skred. At skred kan spre seg sideveis er ikke ny kunnskap, men skredet i Gjerdrum gir en påminnelse til det geotekniske miljøet om å ta hensyn til dette.
10.1.2 Om ansvar for å iverksette tiltak mot skred i eksisterende bebyggelse
Som beskrevet i kapittel 9, mottok Gjerdrum kommune flere varsler og bekymringsmeldinger om pågående erosjon i Tistilbekken nedenfor skråningen der skredet startet. Utvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen, og i så fall hvem det var. Utvalget mener det er et viktig spørsmål, som må avklares nærmere. Det lar seg ikke gjøre å konkludere raskt hvor et slikt ansvar bør plasseres. Utvalget vil derfor komme tilbake til hvordan denne typen problemstilling skal håndteres generelt i utredningen som skal leveres i begynnelsen av 2022.
10.1.3 Erosjonssikring kan forhindre skred
Som beskrevet i kapittel 7, har utvalget konkludert med at skredet ble forårsaket av erosjon i foten av en skråning med dårlig stabilitet. Det følger av dette at en erosjonssikring av Tistilbekken ville ha forhindret skredet. Kostnadene for samfunnet for en slik erosjonssikring ville vært små i forhold til kostnadene ved skredet. Utvalget mener at erosjonssikring bør iverksettes der man oppdager pågående erosjon i områder med dårlig stabilitet, nær bebyggelse og infrastruktur. Det er likevel ikke åpenbart hvem som skal ha ansvaret for at det blir gjort, og hvem som skal bære kostnadene. Det er heller ikke åpenbart hvordan man tidsnok skal oppdage hvor det er størst behov for slik erosjonssikring. Utvalget vil komme tilbake til disse spørsmålene i NOUen.
10.2 Økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalget foreslår i denne delrapporten ingen nye konkrete tiltak. Forslag om tiltak for å bedre samfunnets håndtering av kvikkleirerisiko vil komme i NOUen. De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli redegjort for der.