6 Menneskeskapt fysisk påvirkning
6.1 Terrengendringer i nedbørfeltet
Det har skjedd nokså omfattende terrengendringer i Ask-området som følge av jordbruksplanering og utbygging (Figur 6.1). Figur 6.2 viser hovedtrekk av oppfylte arealer sørvest for Ask sentrum fra 1974 til 2020, basert på NGUs analyser av flyfoto og terrengmodeller.
Figur 6.1 Utvalgte flyfoto som viser endringer i terreng og arealbruk i Ask-området mellom 1991 og 2016. Bakkanten til løsneområdet 30. desember 2020 er tegnet inn. Flyfoto fra Kartverket.
Figur 6.2 Arealer som har blitt fylt ut mellom 1974 og 2020 i Ask-området, i forbindelse med utbygging eller jordbruksplanering. Arealene er kartlagt fra vertikalfoto og terrengmodeller fra Kartverket. Bakgrunnskartet er terrengmodell fra 2020 for alle intervallene.
6.2 Arealbruksendringer i nedbørfeltet
Skredområdets nedbørfelt var i 1960 et jord- og skogbrukslandskap. Arealene over marin grense var benyttet til skogbruk. Arealer under marin grense var i all hovedsak jordbruksområder og ravinedaler med skog og beiter. Bebyggelsen i området var spredte gårdstun og spredt boligbygging i form av randbebyggelse langs hovedveien gjennom Ask og enkelte lokalveier. Langs hovedveien var det på det tidspunktet noen få næringsbygg og offentlige bygg.
NGU har sammenlignet foto fra 1969 til 2020 som viser ca. 50 prosent reduksjon i skog i nedbørfeltet (Penna & Solberg, 2021). Fra 1990-tallet og utover har det vært en økende urbanisering og utvidelse av byggeområdene i Ask sentrum, med både boliger, næringsbygg og bygninger for offentlige formål. Tidligere jordbruksområder og skogbevokste raviner har endret både topografi og overflatestruktur. Endringene har påvirket arealenes infiltrasjonskapasitet og avrenning. Det er beregnet at 13 prosent av Tistilbekkens nedbørfeltet er endret til tette flater, dvs. bygninger, plasser og veier med tett dekke (NVE, 2021), se kapittel 5.5. Planer og planprosess for byggeområdene er nærmere omtalt i kapittel 8.
6.2.1 Utbyggingen i Nystulia
Nystulia ligger på østsiden av ravinen som går sørover fra Ask sentrum og grenser mot golfbanen i vest og bebyggelsen langs vestsiden av fv. 120 i øst. Utbyggingen av området bød på særskilte utfordringer når det gjaldt grunnforhold. Opprinnelig hadde deler av terrenget bratte skråninger som nødvendiggjorde terrengplanering før området kunne bygges ut.
Første del av utbyggingen startet med reguleringsplan for Nystuen felt B9. I forslag til reguleringsplan ble det vist til at bekken i dalbunnen ville bli bevart, slik at vegetasjonen i dalbunnen fortsatt kunne opprettholdes. Reguleringsplanen ble godkjent av kommunen 19. oktober 2005, og de første igangsettingstillatelsene ble gitt i 2006. Se Figur 6.1 og Figur 6.2 som viser arealbruksendringer i området.
6.2.2 Brådalsfjellet
Brådalsfjellet ligger vest for Ask sentrum og var før utbygging et skogs-/utmarksområde. Området består i hovedsak av berggrunn med tynt morenedekke. Reguleringsplanen for Brådalsfjellet 2 ble vedtatt 29. september 2004 og la opp til en relativt omfattende utbygging av området. Flyfotoene i Figur 6.1 viser utviklingen fra 2007 til 2016.
6.2.3 Golfbanen
Gjerdrum golfbane er en 9 hulls bane som dekker et areal på ca. 560 dekar. Den delen av banen som ligger øst for Brådalsvegen drenerer mot Tistilbekken. Banen går ned til fv. 120. Arealene som i dag er golfbane var tidligere i all hovedsak dyrket mark, med innslag av beitemark og skog i gjenværende raviner. Store deler av jordbruksarealene ble bakkeplanert i perioden 1960-1985, og noen arealer lengst nord på banen ble planert ved etablering av golfbanen. Planleggingen av golfbanen startet i 2003-2004. Reguleringsplanen ble godkjent av kommunen i 2005. Igangsettingstillatelse ble gitt i 2008. Golfbanen ble offisielt åpnet i 2010.
Det ble gjort små og grunne terrenginngrep ved anlegg av søndre del av golfbanen, bl.a. arealet på gnr. 35, bnr. 1. Disse områdene var tidligere planert for jordbruk. Maskinføreren som utførte arbeidene for golfbaneutbyggingen opplyste at det var fast leire her, og ikke tegn til ustabilitet i jordmassene da arbeidet ble utført. Det meste av arbeidet med å utforme banene i sørlig del ble gjort med gravemaskin. Matjord ble skjøvet til side og tilbake på greenene etter at disse var formet.
Lenger nord på golfbanen, på gnr. 37 bnr. 1 og gnr. 42 bnr. 1, vis-a-vis Nystulia og opp mot der banen ender mot Brådalsvegen, var det brattest terreng. Her var inngrepene størst for å jevne ut raviner og anlegge fairwayer. Sammenholdt med informasjon fra intervjuer, kan det derfor legges til grunn at så godt som hele golfbanearealet har vært berørt av planeringstiltak. I dette området skjedde en utglidning under arbeidet med å anlegge golfbanen. Det skulle anlegges en fairway og terrenget skulle løftes litt. Maskinføreren mener at fyllingen ble for tung og at det kan være årsaken til denne utglidningen. Det ble tilført masser for å stabilisere terrenget etter denne utglidningen. Terrenget ble ikke fylt opp igjen til opprinnelig høyde. Maskinføreren har opplyst at dette førte til at dalbunnen ble flyttet litt mot Nystulia. Etter at området var stabilisert med fylling var det ikke senere antydning til ustabilitet. Området ligger utenfor det som ble utløpsområdet til skredet i 2020.
Kulverten for Tistilbekken under en del av golfbanen (fairway) ble bygget rundt 2010. Fairwayen strekker seg oppover mot Nystulia og jordmasser til etablering av denne ble tatt fra vestsiden av Tistilbekken.
Det er en gangvei mellom Nystulia og golfbanens parkeringsplass ved Brådalsvegen. Denne gangveien ble litt justert over en kortere strekning høsten 2020 ved at det øverste jordlaget (ca. 20 cm) ble fjernet og erstattet med pukk og grus.
Dammen sør på golfbanen er grunn i nordre del og dypere i søndre del. Dammen er utformet slik for at partikler skal sedimentere i den grunne, nordre del av dammen. Det har vist seg at det bygger seg opp betydelige mengder sedimenter og disse er tatt ut flere ganger.
Figur 6.3 Kart over Gjerdrum golfbane.
6.2.4 Veiutbygging
Det er tre «hovedveier» i nærområdet til skredet. Brådalsvegen er en gammel lokalvei som følger vannskillet vest for skredområdet. Denne har i hovedsak ligget i samme trasé, men det kan se ut til å være gjort mindre justeringer for å legge veien utenom gårdstunet på Nordre Brådal (gnr.37, bnr. 1). På østsiden følger fv. 120 (Byvegen) i hovedsak vannskillet øst for skredområdet. Traseen for denne ble endret på begynnelsen av 1970-tallet. Fjellinna ble anlagt i forbindelse med utbygging av Nystulia og er hovedadkomst til boligområdene Nystulia og Viervangen. Terrengendringer og fyllinger knyttet til bygging av Fjellinna er omtalt i kapittel 5.5.6 og kapittel 7.5.2
6.2.5 Overvannshåndtering, vann- og avløpsledninger
Tiltak for håndtering av overvann og legging av vann- og avløpsledninger er en del av inngrepene i nedbørfeltet. Tiltakene knyttet til overvann, vannforsyning og avløp er omtalt i kapittel 4.3. Omtale av tiltak for overvannshåndtering inngår også i omtalen av arealplaner i kapittel 8.
6.3 Jordbrukstiltak
I områder under marin grense ble store områder med leirjord planert i perioden 1950-1980 for å gjøre arealene mer egnet for maskinell jordbruksdrift. Disse tiltakene førte også til etablering av ulike typer hydrotekniske anlegg for å håndtere vannet/hydrologien i de planerte områdene.
Leirjordsområdene med marin leire var tidligere dominert av flate arealer oppbrutt av bratte ravinedaler. Da jordbruket ble mekanisert oppstod behovet for å få større, sammenhengende arealer med lavere hellingsgrad enn i ravinesidene. En begynte dermed å jevne ut en del av de mindre bakkene med bulldosere. Fra 1973 kom det et betydelig statstilskudd til bakkeplanering. Deretter økte bakkeplaneringen sterkt. Om lag 60 prosent av jordbruksarealet i Gjerdrum er planert. Tilskudd til nydyrking og planering opphørte ca. 1985, og det er antakelig bare gjort mindre tiltak etter den tid. Kartlaget «planert» i NIBIOs kartinnsynsløsning gir oversikt over planerte eller påfylte arealer registrert i kartleggingsåret 1988. Kartet graderer hvor omfattende tiltakene har vært (Figur 6.4).
Figur 6.4 Planerte og påfylte arealer knyttet til jordbruksarrondering ved Ask. Skjermdump fra www.kilden.nibio.no
For klassen «uplanert» er ingen planering eller påfylling av masser registrert. I klassen «noe planert eller påfylt» er mindre deler av det avmerkede området planert/påfylt, og den opprinnelige jordtypen dekker om lag 80 prosent av arealet, dvs. at tiltakene har vært utjevning av arealet uten store masseflyttinger. I klassen «delvis planert eller påfylt» er store deler planert/påfylt, men det er ikke skilt ut egne kartfigurer for påvirket og ikke påvirket del av området. Klassen «planert eller påfylt» består av bare eller nesten bare planerte eller påfylte masser. Feilregistrerte arealer av planert eller påfylt jord kan forekomme i kartet. Denne kartleggingen og innsynsløsningen gir kun informasjon om planeringsstatus på jordbruksarealer. Planering på arealer som er omregulert til andre formål enn landbruk vises ikke.
6.3.1 Planering av jordet sør for Holmen
Det er opplyst at det i slutten av september 1980 pågikk planeringsarbeid i området mellom Holmen, fv. 120 og Brådalsvegen (Figur 6.5 C). Planeringsarbeidet var godkjent av landbruksmyndighetene, herunder teknisk løsning og kostnader siden det da var tilskudd til planering og bekkelukking.
Under arbeidet gikk det et 30-40 meter langt skred, med en ca. 10 meter høy bakkant. Skredområdet var nær fv. 120, i det planerte området i skråningen sør for Holmen i Figur 6.5 D. Maskinføreren opplyser at været hadde vært vått og bakken var bløt, noe som gjorde planeringsarbeidet vanskelig. Det var ikke tele i bakken, men ei hard tørrskorpe, slik at han måtte bruke «ripper» for å løsne og flytte på jorda. Tørrskorpa var på minst 3 meter.
Året etter utglidningen ble området stabilisert ved at jord ble skjøvet inn i skredgropa. Det ble brukt mye masse, og de ble tatt fra en rabbe nedenfor krysset mellom Brådalsvegen og Fladbyvegen. Rabben ble senket med flere meter, det antas at mengde masse som ble flyttet kan ha vært 100 000 m3. Etter denne utglidningen ble bekkelukkingen forlenget nordover fra tidligere lukking nedover mot kryssingen av fv. 120. Grunneier mener det ble lagt rør med dimensjon 1000 mm i Tistilbekken før massene ble skjøvet inn i skredgropa. Grunneier opplyste også om at da det ble lagt rør i bekken i 1981 i forbindelse med tiltakene etter skredet sør for Holmen, var det veldig bløtt og man måtte bruke traktor med vinsj for å trekke rørene på plass.
Maskinføreren mener at området han planerte ikke er omfattet av skredet i 2020, men at skredmasser fra dette kun har strømmet over deler av arealet som ble planert og stabilisert i 1980-82.
Omkring 1970 ble Tistilbekken lagt i rør på en strekning oppover fra gamle fv. 120, se Figur 6.5 A. I forbindelse med planering og bekkelukking omtalt ovenfor, ble lukkingen av Tistilbekken forlenget et stykke nordover (Figur 6.5 C).
Tiltakene for stabilisering av planeringsfeltet etter skredet i 1980 har bidratt til at dette området var stabilt og dermed ikke ble en del av skredet i 2020.
Figur 6.5 A: Sør for Holmen ble deler av Tistilbekken lagt i rør rundt 1970. B: Deler av Brådalsbekken ble lagt i rør og arealene rundt ble planert i 1974. C: Fylling på Holmen og bakkeplanering i sør. D: Sør for Holmen gikk det et skred ca. 1980 i forbindelse med planeringsarbeid, og området ble fylt igjen årene etter. Flyfoto fra Kartverket.
6.3.2 Planering og bekkelukking i området vest for Holmen
På 1970-tallet var det vest for Tistilbekken en bratt leirrygg ned mot bekken. Der gled det ut 2-3 dekar i bekken av et område som var brukt til beite. Ifølge grunneier var dette før 1985. Flyfoto fra området viser flere små utglidninger, men den omtalte kan være den som er markert med stjerne i Figur 5.37. Denne har i så fall utviklet seg over tid, og vises på flyfoto fra 1969 og senere. Dette var rett nedenfor der Brådalsbekken og Tistilbekken møtes.
Som følge av utglidningen og den bratte leirryggen ble det i 1984 søkt om tilskudd til planering og bekkelukking på eiendommen gnr. 37, bnr. 8,, for arealer vest for Tistilbekken, se planskisse i Figur 6.6. I plandokumentet fra landbrukskontoret er tiltaket beskrevet slik:
«I forbindelse med planering på eiendommen 37/8 i Gjerdrum må Tistilbekken legges i rør i en lengde av 190 meter. Nedslagsfeltet ved inntak er 830 dekar og fallet er 1,5%. Nødvendig rørdimensjon blir dermed 500 mm. Det nyttes betongrør N.S 3027 med tette skjøter. Inntakskum utføres som beskrevet i typetegning TL/I3a. Ellers legges rørene som beskrevet i typetegning TL/L3a. Utløpet sikres mot erosjon ved steinsetting. Anlegget ligger i ikke regulert område.»
I januar 1986 er det bekreftet at 190 meter av bekken er grøftet og lagt i 500 mm betongrør. Den nedre delen av bekken skulle gå åpen. På grunn av vanskelige grunnforhold som ble oppdaget under anleggsarbeidet, ble det i juli 1986 søkt om å legge også den nedre delen i rør. Tiltaket er beskrevet slik i plandokumenter fra landbrukskontoret:
«Innvilget planeringsarbeid på eiendommen 37/8 forutsetter igjenlegging av Tistilbekken, jfr. Senkingsplan nr 8408001. Langs nedre del skulle bekken gå åpen. Under anleggsarbeidene med bekkelukkingen viser det seg at grunnforholdene er av en slik art at også den nedre delen av bekken må legges i rør for å sikre den planlagte planering. Bekken må legges i rør i en lengde av 130 m. Dimensjonen økes fra 500 mm til 600 mm. Nedslagsfeltet er på 900 dekar. Fallet er 1%. Flomavrenninng 0,45 m3/s. Rør 600 mm med 1% fall gir Q 0,57 m3/s, og vannhastighet 2 m/s.»
Området hvor de bløte forholdene medførte forlenging av lukkingsanlegget er nedstrøms fra det punktet bekken svinger lengst mot øst, inn mot skogen nedenfor Holmen. I september 1986 bekrefter plandokumentene fra landbrukskontoret at ytterligere 130 meter av bekken er grøftet og lagt i 600 mm betongrør.
Figur 6.6 Plan for bakkeplanering og lukking av Tistilbekken på gnr. 37 bnr. 8, som viser utstrekning av planeringsfeltene og strekningen som ble lukket (rød strek). Opprinnelig skulle kun øvre bekkedel lukkes, men lukkingsanlegget måtte forlenges nedstrøms den blå pilen. Kartet er fra Landbrukskontorets plandokumenter, med utvalgets påtegninger og sladding.
Ut fra flyfoto fra 31. mai 1986 ser det ut til at vegetasjon er fjernet rundt bekken, det er grøftet, og bekken er lagt i rør (Figur 6.7 A). Figur 6.7 B viser at området er planert. På kartet for planeringsarbeidet står det «planert» for den nedre delen av bekken, og «ikke planert» for den øvre delen bekken (Figur 6.6). Av flyfoto fra 27. november 1986 vises det at den øvre delen av bekken ikke er planert helt inn til skråningen, her er det en grøft med vannspeil (Figur 6.7 B). Dette vises også på flyfoto etter 1986.
Figur 6.7 Bekkelukking/rørlegging av deler av Tistilbekken. A: Vegetasjonen langs bekken er fjernet, og grøfting og rørlegging er gjennomført. B: Senkning og planering er utført. Flyfoto fra Kartverket.
Tistilbekken ble lagt i rør nedstrøms samløpet for Tistilbekken og Brådalsbekken og videre ned til eiendomsgrensen mot nabo (Figur 6.6 og vedlegg 1). Selv om bekken var lagt i rør var det trolig tilførsel av en del overflatevann fra skråningene og ravinene rundt, samt vann fra drensrør, som rant på overflaten. Lukkingen av bekken forhindret derfor ikke at det fortsatt kunne foregå overflateerosjon langs skråningen.
Inntaket ved samløpet ble reparert noen få år etter at inntakskummen var anlagt fordi det var erosjon der. Bekkeinnløpet til kummen var på siden av kummen. Det ble kjørt på noen lastebillass med sprengstein, og kummen ble satt ned på nytt, det ble også støpt rundt kummen (se inntakskum i Figur 6.8). Dette var tidlig på 1990-tallet. Videre nedstrøms ble det ikke gjort noe med rørene. Grunneier mener det var ca. 50 meter nord for eiendomsgrensen i sør at vannet brøt ut av rørene først.
Små utglidninger og erosjon rundt og ned til betongrørene i bekkelukkingen førte til at de gled fra hverandre på deler av strekningen. Det var flere observasjoner av erosjon og av at rørene hadde gått fra hverandre, bl.a. i 2008 (se kapittel 9.1) og 2011 (se kapittel 9.4).
Terrengmodeller og flyfoto viser at det har vært en del erosjon og utglidninger i dette området (se eksempler i Figur 5.37). Bekkeløpet er også noe forskjøvet mot øst sammenlignet med tidligere (Figur 5.38). Dette skyldes trolig en kombinasjon av planering, rørlegging og naturlig erosjon, siden bekken går i yttersving mot østskråningen.
Utvalgets vurdering av tiltak og endringer i Tistilbekken på strekningen som er omtalt i dette kapitlet, fremgår i kapittel 7 og oppfølging av varsler om endringer i Tistilbekken er omtalt i kapittel 9.
Figur 6.8 Deler av Tistilbekken ble lukket i 1986. Erosjon rundt rørene samt i overflaten langs skråningen førte til at rørene etter hvert gikk i dagen. Kartet viser omtrentlig hvor bildene er tatt. Foto er tatt i 2008 av S. Myrabø.
I tillegg til planering og bekkelukking er jordbruksarealene i nedbørfeltet grøftet. Vanlig grøftedybde er inntil 1 meter dybde og grøfteavstand 6-8 meter. Vannet fra grøftesystemet samles i kummer der rørene kobles til rør med større dimensjoner. I kommunens arkiver er det oversikt over grøfteplaner som det er gitt statstilskudd til i perioden fra ca. 1950 til 1990. Det er imidlertid ikke fullstendig oversikt over hvilke arealer som er grøftet siden det i en lengre periode ikke var tilskudd til grøfting eller krav om godkjenning.
6.4 Andre tiltak og endringer i nedbørfeltet
6.4.1 Utfylling på Holmen
Det har over tid blitt fylt ut masse i vest ut mot skrenten på Holmen (i Byvegen 3), for å gi bedre plass for oppstilling av biler og annet utstyr. Ifølge grunneier har oppfylling skjedd stegvis, og flyfoto viser at dette har pågått siden begynnelsen av 1970-tallet (Figur 6.9). Omfanget av det som er fylt ut etter 2007 er av NGU beregnet til å være på ca. 1500 m3 (Figur 6.10) (Penna & Solberg, 2021). Beregningen er basert på sammenligning av terrengmodeller, og disse finnes ikke fra før 2007 for Ask. Det har siden år 2007 ikke vært heving av fyllingsnivået oppe på platået, men fyllingen er utvidet i skråningen mot vest. Det har vært lite oppfylling mellom 2015 og 2020, så mesteparten av aktiviteten må ha funnet sted mellom 2007 og 2015.
Området ble dekket med et lag med 50 cm freseasfalt. Overflaten var derfor trolig relativt tett. Regnvann ble ledet bort i et drenssystem med fire kummer. Vann fra drenssystemet ble ført i to separate rør ned til Tistilbekken.
Figur 6.9 Utvalgte flyfoto for Holmen fra 1969 til 2020. Utfylling mot vest startet tidlig på 1970-tallet og fortsatte stegvis i tiårene etterpå. Utfyllingen ble gjort for å utvide oppstillingsplass for biler og annet. Flyfoto fra Kartverket.
