8 Planlegging og forvaltning av tiltak i området

8.1 Innledning

Kommunens ansvar knyttet til forebygging mot naturfare er gitt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og naturskadeloven (se kapittel 3.3 om aktørene og deres roller).

Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), jf. sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2. Denne skal legges til grunn i kommunens øvrige arbeid, herunder planlegging etter plan- og bygningsloven. Dette har vært et krav siden 2009. Før dette var kommunene anbefalt å utarbeide og vedlikeholde en slik ROS-analyse. Den helhetlige ROS-analysen skal oppdateres minimum hvert fjerde år.

Kommunen er myndighet for planlegging og byggesak etter plan- og bygningsloven, og skal gjennom den sikre en forsvarlig bruk av kommunens arealer.

Nedenfor gjennomgås helhetlig ROS, planer etter plan- og bygningsloven som berører skredområdet eller er sentrale i en årsaksforklaring, og enkelte byggesaker og andre tiltak og vurderinger som er utført med utgangspunkt i planene. I tillegg omtales enkelte tiltak som ikke har vært behandlet av kommunen etter plan- og bygningsloven, enten fordi de ikke ble omsøkt eller fordi de ble behandlet etter annet lovverk.

8.2 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

8.2.1 Sikkerhets- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune (1999)

Gjerdrum kommune vedtok i 1999 en sikkerhets- og sårbarhetsanalyse for kommunen (Gjerdrum kommune, 1999). Jord- og leirskred var en av de uønskede hendelsene kommunen vurderte. Som «årsaksreduserende tiltak» for slike skred ble angitt «prøveanalyser, geologiske målinger» og «regulering av vannføring». Sannsynligheten for at et jord- eller leirskred inntreffer ble angitt som «sannsynlig» (av fire kategorier: lite sannsynlig, mindre sannsynlig, sannsynlig eller meget sannsynlig). Konsekvensreduserende tiltak som ble omtalt var fraflytting eller avstengning av fareområder. De forebyggende tiltakene som nevnes var:

1. Fareområder kartlegges
2. Ved faresituasjoner foretas fortløpende observasjoner av de aktuelle fareområdene og det foretas eventuell fraflytting eller avstenging av risikoområder
3. Forebyggende arbeid i jordsmonnet (kalking)
4. Nøyaktig kartverk over vann- og kloakkledninger

Av andre relevante hendelser som ble vurdert i sikkerhets- og sårbarhetsanalysen var «storm – orkan – tordenvær – flom». I denne delen av analysen ble flom og erosjon i liten grad omtalt. Det ble vist til at Fylkesmannens beredskapsvarsler om flom sjelden berører Gjerdrum.

I sikkerhets- og sårbarhetsanalysen sto det at den bør revurderes hvert annet år.

8.2.2 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (2013)

I 2013 fikk Gjerdrum kommune utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse med bistand fra PwC (Gjerdrum kommune, 2013). I ROS-analysen ble jord- og leirskred vurdert som uønskede hendelser. Jord – og leirskred ble vurdert til å ha konsekvens «kritisk» (den mest alvorlige) og sannsynlighet «meget» (den nest høyeste). Jord- og leirskred ble derfor plassert i «rød sone» i risikomatrisen. «Tiltak skal da implementeres for å redusere risikoen» (Gjerdrum kommune, 2013). I beskrivelsen av risikoen står dette:

«Sted: Flere utsatte steder i kommunen.

Det er en rekke er rasutsatt områder i Gjerdrum. Det går årlig slike ras, men disse er av et mindre omfang og stort sett i ubebodde områder. Det er i dag stort fokus på denne risikoen ifm. reguleringsarbeidet. Det stilles i dag tydelige krav om undersøkelser i forkant av utbygging. Det er imidlertid en del eldre områder som kan være utsatt, og der nødvendige undersøkelser ikke er gjennomført. I enkelte av disse områdene er denne risikoen i liten grad kommunisert tydelig til de som bor i området.»

Kartlegging og regulering nevnes som eksisterende tiltak for forebygging og skadebegrensning. Nye tiltak som foreslås for forebygging er å fortsette kartlegging av utestående, mulige risikoområder i kommunen og å jobbe videre med identifisering og prioritering av ulike risikoreduserende tiltak.

Flom er en av de uønskede hendelsene som er vurdert i ROS-analysen, og det er fokus på flom i de to elvene Gjermåa og Leira. I beskrivelsen av flomrisiko står det «Det kan forekomme jord og leirras: Disse kan enten komme som følge av flom, eller kan føre til flom. Flom i kombinasjon med skred vil kunne ha større konsekvenser enn ras alene. Det er stort omland rundt elvene som vil kunne rammes ved mye erosjon.» Vannføring og erosjon i mindre bekkeløp er ikke nærmere beskrevet.

8.2.3 Overordnet ROS-analyse Gjerdrum kommune (2019)

Siste utgave av den helhetlige ROS-analysen ble vedtatt i 2019 (Gjerdrum kommune, 2019). Den er en oppdatert versjon av ROS-analysen fra 2013. I denne er flom, jord- og leirskred omtalt samlet. Leirskred er nevnt, men kvikkleire ikke beskrevet nærmere eller inkludert som en separat risiko i matrisen over mulige hendelser. Det er heller ingen nærmere beskrivelse av vannføring og erosjon i elver eller mindre bekkeløp.

Det står blant annet:

«Det går årlig mindre ras, men disse er av mindre omfang og der det stort sett ubebodde områder. Det stilles krav om forundersøkelser ved utbygging, men eldre områder kan også være utsatt. Nødvendige undersøkelser bør gjennomføres, og status bør kommuniseres til de som bor i området.»

I vurderingen av konsekvens og sannsynlighet for denne typen hendelser (flom og skred) er sannsynligheten vurdert til «mindre sannsynlig», og til å ha begrenset eller ubetydelig konsekvens for liv og helse, miljø og drift og kontinuitet, og moderat betydning for økonomi. Dette medfører at alle kategorier unntatt økonomi er vurdert til å ha grønt akseptansenivå, mens økonomi er gult. I ROS-analysen fremgår det at grønt nivå tilsier «akseptabel eller neglisjerbar risiko. Tiltak er ikke vurdert nødvendig, men kan vurderes». Gult nivå er «vurderingsområde der tiltak bør vurderes basert på en kost/nytte vurdering».

Dette er en nedjustering av risikoen og tiltaksbehovet fra ROS-analysen fra 2013.

Under tiltak for å forebygge og begrense skade gjentas mange av tiltakene fra ROS-analysen i 2013. I listen over nye tiltak er blant annet «fortsette kartlegging av utsatte områder» og «identifisere og prioritere risikoreduserende tiltak».

8.3 Planlegging etter plan- og bygningsloven

Kommunene har etter plan- og bygningsloven ansvar for å planlegge og sikre en forsvarlig bruk av kommunens arealer. Dette gjør de gjennom planer av ulik detaljeringsgrad. Den mest overordnede kommunale planen er kommuneplan som består av to hoveddeler, en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanens arealdel viser fremtidig planlagt disponering av arealer i kommunen. Denne ligger til grunn for kommunens mer detaljerte planer for, og vedtak om, konkrete områder gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling. Reguleringsplaner kan ha ulik detaljeringsgrad, og en «områdeplan» er ofte mer overordnet enn en «detaljreguleringsplan», men begge er reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven.

I det følgende beskrives kort Gjerdrum kommunes kommuneplaner fra 1990 til i dag. Gjerdrum kommune har vedtatt områdereguleringsplan for Ask sentrum som vi også beskriver for de mest relevante tidsperiodene. I tillegg har flere områder i og ved Ask sentrum vært gjenstand for ulike detaljreguleringer. Utvalget beskriver nedenfor de mest relevante reguleringsplanene, for golfbanen gir vi også en nærmere beskrivelse av byggesaken. Utvalget har også sett på byggesakene i Nystulia, men har ikke funnet grunn til å omtale disse nærmere i rapporten.

Forstørr bilde

Figur 8.1 Oversiktskart over reguleringsplaner i løsneområdet (Gjerdrum kommune, 2021c)

8.3.1 Kommuneplan

De relevante reguleringsplanene som omtales i denne rapporten er vedtatt på grunnlag av to ulike kommuneplaner. Reguleringsplanen for Ask sentrum ble vedtatt 29. mai 2002, da kommuneplan 1999-2010 var gjeldende. Reguleringsplanene for Golfbanen og Nystuen B9 ble vedtatt i 2005 med grunnlag i kommuneplan 2002-2014. I tillegg til disse omtaler vi også enkelte andre kommuneplaner, da de kan belyse kommunens vurderinger av ulike hensyn.

I kommuneplanen 1990-2000, vedtatt 31. oktober 1990, ble området som senere ble B9 Nystuen for første gang regulert til boligformål. I beskrivelsen av arealplanen skriver kommunen:

«Området består av ca. 35 daa dyrket mark. Resten er skog og beiteområder. Det er en del bratte partier i et typisk ravinelandskap. Miljøvernavdelingen advarer mot å ta i bruk slike landskap til utbyggingsformål. Ellers har det bare vært positive signaler om å styrke Ask med boligbygging.»

Utvalget antar at det er snakk om daværende Fylkesmannens miljøvernavdeling, men har ikke nærmere informasjon om hvordan advarselen om utbygging i slike landskap var begrunnet, eller hvordan den ble fulgt opp i kommunen.

I kommuneplan 1998-2010 var området som senere ble B9, markert som «område som er unntatt fra rettsvirkning». Det pågikk også en områderegulering av Ask sentrum i samme tidsperiode (se kapittel 8.3.3.1). Kommuneplanen for Gjerdrum for perioden 1999-2010 ble vedtatt 12. april 2000. I planen ble blant annet Nystuen felt B9 avsatt til boligformål og området sørvest for Nystuen avsatt til landbruks- natur- og friluftsområde.

Kvikkleire ble, så vidt utvalget har kunnet avdekke, ikke konkret omtalt eller avmerket i plankartet, noe kommunen heller ikke var pålagt å gjøre.

Kommuneplan for 2002-2014 ble vedtatt av kommunestyret 5. mars 2003. I planen ble det avsatt et «mulig framtidig område for golf». I arbeidet med rulleringen av kommuneplanen fremmet Fylkesmannen innsigelse på flere punkter, blant annet om manglende risiko- og sårbarhetsanalyse og manglende planprosess i forkant av at området ble avsatt til golfbane. Innsigelsene ble blant annet håndtert ved at Gjerdrum kommune la inn temakart for faresoner for kvikkleire. Av bestemmelsene til temakartet fremgikk det at alle tiltak det søkes/meldes om innenfor områder som er markert med lav, middels eller høy faregrad, måtte vurderes av geotekniker. For områder med middels faregrad kunne det i tillegg kreves grunnboringer, og for høy faregrad skulle det gjennomføres grunnboringer.

Kommuneplan 2012-2024 ble vedtatt 9. mai 2012, og er fortsatt gjeldende. Daværende Fylkesmannen i Oslo og Akershus var i sin uttalelse til forslaget til kommuneplan positiv til måten Gjerdrum kommune har brukt kommuneplanbestemmelser for å sikre trygg utbygging i kommunen. I kommuneplanens bestemmelser og retningslinjene til disse har kommunen stilt en rekke konkrete krav til ROS-analyser, konsekvensutredninger, og overvannshåndtering. Det er vist direkte til kvikkleirerisiko og krav til ROS-analyser og grunnundersøkelser i ikke kartlagte områder. Temakartet for kvikkleire som var med i forrige kommuneplan er ikke lenger med. Det er tatt inn hensynssoner, men ingen av dem er knyttet til skredrisiko.

Gjerdrum kommune har startet arbeidet med rullering av kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel for 2018-2030 ble vedtatt 30. mai 2018. Arbeidet med kommuneplanens arealdel har blitt utsatt på grunn av skredet. I forslaget til nye planbestemmelser datert 2. oktober 2020 stilles det krav knyttet til overvannshåndtering generelt, men også utbygginger i nedbørfeltet til Tistilbekken spesielt. Forslaget til ny kommuneplan inneholder et temakart om faresoner for kvikkleire, og i planbestemmelsene stilles det konkrete krav til risikovurderinger, bruk av fagkyndig kompetanse m.v.

8.3.2 Områderegulering Ask sentrum

8.3.2.1 Områderegulering Ask sentrum 2002

Ask sentrum har tidligere vært regulert i områdereguleringsplaner vedtatt 28. april 1999 og 29. mai 2002. Arealformålene i områdereguleringen både i 1999 og 2002 samsvarte med kommuneplanen 1999-2010, men var mer detaljert, og det ble utarbeidet konkrete krav til de ulike områdene.

I reguleringsplanen for Ask sentrum fra 2002 ble det i punkt 1.5 vist til at B9 først kunne utbygges etter at det var foretatt en helhetlig terrengplanering etter godkjente planer. Disse planene skulle baseres på grunnundersøkelser og nødvendig risiko- og sårbarhetsanalyser som dokumenterte tilstrekkelig stabilitet i områdene etter planering og utbygging. Videre ble det i punkt 1.6 bestemt at området ikke kunne utbygges før detaljert reguleringsplan for området var godkjent av kommunestyret, og i punkt 13.1 ble det forutsatt en godkjent utbyggingsavtale før reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn.

8.3.2.1.1 ROS-analyse kvikkleireskred for Ask sentrum

I forlengelsen av reguleringsplan for Ask sentrum 2002 utarbeidet NGI en ROS-analyse for kvikkleireskred, datert 24. juli 2003 (NGI, 2003b). Sannsynlighet for skred som berører Ask sentrum ble vurdert som større enn kravet i plan- og bygningsloven (1/1000). Det ble foretatt risikoklassifisering og nye grunnundersøkelser. Etter den nye soneinndelingen var det fire soner som berørte reguleringsområdet. Hønsisletta med høy faregrad, Ask Vestre og Berger med middels faregrad og Askjordet med lav faregrad (se faresonekart i vedlegg 3). Det ble i ROS-analysen vist til at gjennomføring av reguleringsplanen ville ha positiv effekt for Hønsisletta og Ask Vestre, men at enkelte tiltak (terrengjusteringer) var nødvendig for at alle sonene skulle komme ned til lav faregrad.

I ROS-analysens sammendrag uttales det:

«Sikring av områdene ut mot Fjelstadbekken [Tistilbekken] kan gjøres ved at veifyllingen legges opp i en høyde på gjennomsnittlig minst 3-4 m, samt at oppfyllingen forlenges noe i forhold til hva som er nødvendig for selve veien, se tegning 05. Planeringsarbeidene må gjennomføres før utbygningen av de berørte områder settes i gang.

[…]

Ved gjennomføring av de nevnte tiltakene vil reguleringsområdets globale sikkerhet være tatt vare på. Sikkerheten mot store skred, utløst av naturlige årsaker eller ved mindre menneskelige inngrep, vil derved være tilfredsstillende.

Skred kan imidlertid utløses i forbindelse med gjennomføring av selve utbygningsprosjektene. Det forutsettes derfor at alle byggeprosjekter innenfor reguleringsområdet vurderes geoteknisk også med hensyn på stabilitet.»

Forstørr bilde

Figur 8.2 Tegning viser tegning 5 som var vedlagt ROS-analysen (NGI, 2003b).

I rapporten fra NGI av 24. juli 2003 «Reguleringsplan for Ask sentrum. Grunnundersøkelser – datarapport» (NGI, 2003a) er det vist til at grunnundersøkelser viser at det er sensitiv/kvikkleire over det meste av reguleringsområdet og tilgrensede områder. Det uttales blant annet «Mellom Ask Sentrum og Brådal indikerer flere dreietrykksonderinger kvikkleire i så godt som hele boreprofilet».

8.3.2.2 Områderegulering Ask sentrum 2015

Områdereguleringsplanen for Ask sentrum fra 2002 ble i 2015 delvis erstattet av en ny områdeplan for Ask sentrum. Boligfelt B9 og B10 var ikke, eller i svært liten grad, omfattet av den nye områdeplanen. Områdeplanen ble utarbeidet i forlengelsen av kommuneplanen i 2012. I planbeskrivelsen står det om overvannshåndtering:

«I dagens løsning er overvann ført rett til lokal bekk uten ytterligere tiltak. Med økende andel tette flater pga. urbanisering har det blitt økende vannmengder i Brådalsbekken og Tistilbekken. Dette fører med seg økende graving, sedimenttransport og uønskede forurensningsstoffer. Dette renner så videre i rør (DN 1000) som krysser under fv. 120 sør for planområdet.»

Planbeskrivelsen inneholder et delkapittel om grunnforholdene og hvordan kommunen har jobbet for å kartlegge og hensynta kvikkleire. I forbindelse med utarbeidingen av områdeplanen ble det utført nye grunnundersøkelser, og kommunen utførte også en risiko- og sårbarhetsanalyse, der erosjon og kvikkleireskred er to av seks utredningstemaer som vurderes til å ha middels risiko. Ingen vurderes til å ha høy risiko.

Reinertsen og Løvlien georåd gjorde vurderinger knyttet til geoteknikk og overvann for Gjerdrum kommune. Ettersom planområdet som ble vurdert er utenfor skredområdet omtales ikke disse nærmere her.

8.3.3 Reguleringsplan for Nystuen felt B9

8.3.3.1 Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen for Nystuen felt B9

Reguleringsplanen for Nystuen felt B9 er en detaljregulering av reguleringsplanen for Ask sentrum. Varsel om oppstart av reguleringsplanen ble sendt 30. august 2004. Det ble mottatt flere innspill til varselet, blant annet fra Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Naturvernforbundet i Nannestad og Gjerdrum, NVE og Ullensaker kommune.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga i sin uttalelse 13. september 2004 uttrykk for at:

“Ifølge oversikten over grunnforholdene i kommunen ligger planområdet i et område som har kvikkleire der det er behov for videre undersøkelse. Kommunen må sette krav til utbygger om videre grunnundersøkelse og eventuelt avbøtende tiltak før utbyggingen kan finne sted. Dette bør tas inn i reguleringsbestemmelsene.»

NVE uttalte i innspill 20. september 2004:

“Området som skal reguleres er preget av raviner med bekker i dalbotnen. Med henvisning til vedlagte fakta-ark (Om vassdrag og energianlegg i reguleringsplaner), mener vi at viktige momenter i planarbeidet blant annet er at bekker ikke må lukkes, bevaring av eksisterende vegetasjon langs vassdrag, ivaretakelse av økologien knyttet til raviner og vassdrag, arrondering av terrenget må ta hensyn til løsmassenes stabilitet , fareområdet knyttet til vassdrag eller skredfare, behov for geotekniske undersøkelser, håndtering av overflatevann, energianlegg og bruk av alternativ energi.»

8.3.3.2 Tekniske notater fra NGI

NGI utarbeidet flere tekniske notater for reguleringsområdet med anbefalinger om tiltak for å sikre tilfredsstillende stabilitet. I et av notatene, datert 19. november 2003 (NGI, 2003c), ble det påpekt at NGI hadde utført grunnundersøkelser for å vurdere stabilitetsforholdene i området mellom bo- og behandlingssenteret og Tistilbekken, og at analysene viste at sikkerheten mot skred var tilfredsstillende.

Det ble i notatet uttalt:

“Det vil imidlertid her være behov for erosjonsbeskyttelse, for å forhindre at stabiliteten forverres med tiden. For det første skjer det i dag noe erosjon på denne strekningen. For det andre vil utbyggingen føre til forverring av erosjonsforholdene, både på grunn av økt avrenning til vassdraget og på grunn av økt vannhastighet ved foten av oppfyllingen. Lengden på erosjonsbeskyttelsen må vurderes.”

8.3.3.3 Offentlig ettersyn

Utkast til reguleringsplan for Nystuen felt B9 ble oversendt kommunen 1. mai 2005.

Planen ble sendt ut til offentlig ettersyn 3. mai 2005. Det ble vist til utfordrende grunnforhold. På bakgrunn av dette var planområdet utvidet til å omfatte de deler av reguleringsplanen for Gjerdrum Golfpark hvor det skal skje terrenginngrep. Med planen fulgte blant annet Figur 8.3 som viste planlagte terrengendringer.

Forstørr bilde

Figur 8.3 Kart over planlagte terrengendringer i Nystulia (Gjerdrum kommune, 2005).

NVE gjentok i sin uttalelse til reguleringsplanen 10. juni 2005 anbefalingen om åpne bekker, da dette blant annet gir mindre fare for flomskader, både fordi de normalt har større kapasitet til å lede flomvannet, og fordi de gir bedre mulighet til å ha oversikt over avrenningsforholdene i flomsituasjoner. NVE anbefalte åpen sikring av bekken dersom dette ga samme faregradsreduksjon med hensyn til kvikkleireskred som en lukking av bekken. NVE understreket videre viktigheten av god planlegging og gjennomføring av anleggsarbeidene med tanke på faren for erosjon i området.

8.3.3.4 Planvedtak, plankart og planbestemmelser

Reguleringsplanen for Nystuen B9 ble vedtatt av kommunestyret 19. oktober 2005. I saksunderlaget (notat datert 07. september 2005) er NVEs høringsinnspill gjengitt, og rådmannen kommenterer denne slik:

«Det er under saksframleggets saksopplysninger/saksvurderinger beskrevet årsakene til planens utvidelse i golfområdet og at det er gjort grundige geotekniske undersøkelser for å sikre det nye, og de eksisterende boligområder mot ras/utsklidning av masser. Rådmannen tar like fullt NVEs uttalelser til følge, på den måten at før kommunen vil godkjenne bebyggelsesplanen for området (bakkeplanering/terrengbearbeiding) skal det utarbeides vurderinger for bekk/vassdrag som må godkjennes av NVE. Som følge av NVEs uttalelse er det lagt til en reguleringsbestemmelse som sikrer NVEs godkjenning av terrengbehandlingen (§ 6.5).»

Forstørr bilde

Figur 8.4 Plankart B9 (Gjerdrum kommune, 2005a)

I reguleringsplanens punkt 2.12 ble det blant annet vist til at all terrengbearbeiding innenfor planområdet skulle skje i henhold til geotekniske rapporter, undersøkelser og analyser utarbeidet av NGI. Videre ble det stilt krav om at det i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak for gjennomføring av terrengplaneringen skulle foreligge en endelig geoteknisk rapport som skulle inneholde tiltak knyttet til avrenning og erosjon under planeringsarbeidene. I punkt 2.13 ble det stilt krav om at det før tillatelse til tiltak for gjennomføring av terrengplaneringen også skal foreligge en landskaps-, beplantnings- og skjøtselsplan som skulle omfatte alle områder som ble berørt av terrenginngrep, også eventuelt områder utenfor reguleringsplanen, innenfor reguleringsplanen for Ask sentrum. Videre ble det i punkt 6.5 vist til at «Før tillatelse gis for terrenginngrep/bakkeplanering etter pbl. § 93 i spesialområdet for golf, SPG3, skal NVE involveres og godkjenne plan for vurdering av tiltak som berører vassdraget/bekken».

8.3.3.5 Landskapsplan og tillatelser til tiltak

Som oppfølging av bestemmelsenes punkt 6.5, ble landskapsplan sendt til NVE for vurdering 18. oktober 2005. Med brevet fulgte et notat med beskrivelse av reetablering av bekk. I tillegg var det vedlagt en skisse over landskapsplanen (Figur 8.5).

Figur 8.5 Landskapsplan utarbeidet 15. april 2005. Øvre Romerike Prosjektering, 2005

NVE ga tilbakemelding på landskapsplan 1. desember 2005 hvor de understreket at NVE ikke har som oppgave å godkjenne tiltakene, men at NVEs tilbakemelding var å betrakte som en vurdering av om utredningsplikten er oppfylt. NVE informerte i brevet om at de, ved telefonisk kontakt med NGI, hadde fått bekreftet at hensynet til bekkens erosjon ikke var vurdert ved NGIs kommentarer til landskapsplanen. NVE påpekte videre forhold knyttet til erosjon og stabilitet, spesielt at det måtte prosjekteres en tilstrekkelig erosjonssikring av bekkeløpet, slik at det ikke oppstod ukontrollert graving som kunne føre til skader eller forringelse av stabiliteten i området. Det ble pekt på at den nederste delen av det nye bekkeløpet (mellom kote 146 og 155) så ut til å bli relativt bratt, dvs. at man måtte forvente høyere vannhastighet og større erosjonspåkjenning fra bekken.

Med brev 24. april 2006 ga Gjerdrum kommune tillatelse til Øvre Romerike Prosjektering (ØRP) til tiltak, herunder vann og avløp og vesentlig terrenginngrep. Med henvisning til teknisk notat fra NGI 21. april 2006 anså kommunen at kravet om endelig geoteknisk rapport var oppfylt. Angående tiltak som berørte vassdraget, ble det vist til teknisk notat fra NGI 8. mars 2006 om erosjonsbeskyttelse. I det aktuelle notatet vises det til ØPRs landskapsplan/bekk datert 15. april 2005 og det påpekes at den aktuelle strekningen har en lengde på ca. 500 meter. Basert på landskapsplanen, se Figur 8.5, legger utvalget til grunn at erosjonssikringen ble avsluttet innenfor reguleringsplanområdet og om lag 200 meter ovenfor der initialskredet gikk.

Kommunens tillatelse ble gitt på vilkår av at NVE godkjente plan for tiltak som berørte vassdraget/bekken i spesialområdet for golf.

Kommunen ga de førstetillatelsene til tiltak for utbygging juli 2006. Utvalget ser ikke grunn til å beskrive byggetillatelsene nærmere.

8.3.4 Detaljreguleringsplan for Gjerdrum bo- og behandlingssenter

8.3.4.1 Oppstart av planarbeid

Området var i kommuneplanen 2002-2014 disponert til offentlig formål. Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert 9. november 2011. I ROS-analyse for området datert 5. mars 2013 ble det blant annet vist til at området ble klassifisert med høy faregrad for kvikkleireskred i en rapport fra NGI i 2005, men at det siden var blitt utført oppfylling og sikring av bekk i området i forbindelse med opparbeiding av boligfeltet i Nystulia. Skredfaregraden var derfor senket fra høy til lav. Med tanke på sårbarheten til bebyggelsen i området ble det imidlertid anbefalt at NVEs «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» skulle følges for alle tiltak i området. I tillegg ble det påpekt at kartlegging og klassifisering av kvikkleire burde vurderes før oppføring av nye tiltak.

8.3.4.2 Offentlig ettersyn

Utkast til reguleringsplan for Gjerdrum bo- og behandlingssenter ble oversendt kommunen 14. mai 2013. Planen ble sendt ut til offentlig ettersyn 30. oktober 2013.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet 15. november 2013 innsigelse til planforslaget, da de mente NVEs veiledning om små inngrep i kvikkleiresoner ikke kunne legges til grunn. Fylkesmannen forutsatte at de geotekniske forholdene ble avklart og dokumentert i tråd med gjeldende regelverk.

NVE fremmet innsigelse 9. desember 2013 hvor også de påpekte at «Veileder for små inngrep i kvikkleiresoner» ikke kunne benyttes. NVE konkluderte med at kommunen gjennom reguleringsplan ikke hadde dokumentert at områdestabiliteten var tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen la til rette for.

Reinertsen AS ble etter dette engasjert for kartlegging av områdestabiliteten og utarbeidelse av geoteknisk utredning. De konkluderte i teknisk notat 27. januar 2015 med at det var tilfredsstillende stabilitet i området for planlagt bygg og at tiltak ikke var nødvendig.

Som følge av innspillene ved offentlig ettersyn og utredningen fra Reinertsen AS ble det blant annet gjort endringer i ROS-analysen med hensyn til sikkerhetsklasse/tiltakskategori, sannsynlighet og konsekvens.

Innsigelsen fra NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble trukket henholdsvis 28. og 29. januar 2015.

8.3.4.3 Planvedtak

I saksfremlegget til sluttbehandling av detaljreguleringen for Gjerdrum bo- og behandlingssenter datert 1. desember 2014 uttales det under punktet rådmannens vurdering:

«Konklusjonen er at området tåler utbyggingen som fremkommer i detaljplanen (alle byggetrinn).

Generelt sett er utbyggingen i Ask sentrum og Nystulia utfordrende i forhold til kvikkleireforekomstene. Rådmannen vil følge opp tidligere rapport fra 2003 samt sette nødvendige krav som er fremkommet etter nye veiledere og forskrifter fra NVE siden juli 2014. Tiltakene som er gjort i 2007 og 2009 (Golfbanen og planering i Nystulia) har bidratt til betydelig økt stabilitet for bebyggelsen på Ask, og muliggjør flere byggetrinn på Gjerdrum bo- og behandlingssenter samt utvikling av Ask sentrum i sin helhet».

Planen ble vedtatt 25. februar 2015. I planens § 3.4 Geotekniske forhold ble det vist til at før kommunen kunne gi igangsettingstillatelse til byggetiltak innenfor området skulle det foreligge geoteknisk prosjektering. Dokumentasjonen som bekreftet tilfredsstillende geotekniske forhold skulle følge søknad om tillatelse til tiltak ved innsendelse til kommunen. Videre fulgte det av § 6.2 Faresone – ras- og skredfare at sone for ras- og skredfare var markert med faresone. Før tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 kunne godkjennes skulle det dokumenteres at det var foretatt nødvendig sikring mot fare for ras og skred. Slik dokumentasjon skulle følge søknad om tillatelse til tiltak, jf. § 3-4.

Kommunen ga tillatelse til oppføring av tilbygg til Gjerdrum bo- og behandlingssenter 6. mars 2015.

8.3.5 Reguleringsplan for Gjerdrum golfpark

Utvalget har gått gjennom tilgjengelige dokumenter i plan- og byggesaken, og gjengir her det som er vurdert som mest relevant. I juni 2003 sendte Golf på Norsk AS varsel om oppstart av reguleringsplanprosess for golfbane. Hensikten med reguleringsplanen var å legge til rette for bygging av en 9-hulls golfbane med tilhørende fasiliteter. Området på om lag 580 dekar var da avsatt til LNF-område og besto av deler av 15 eiendommer. Planområdet grenset til reguleringsplan for Ask i øst og nord, mot Brådalsvegen i sør og mot foten av Brådalsfjellet i øst. Forslagsstiller, Golf på Norsk AS, opplyste i varselet at det var en mindre bekk som renner gjennom dalen, og at denne skulle søkes ivaretatt. De nevnte også at det kan være aktuelt å gjenåpne noen bekker for å gjenopprette det opprinnelige landskapspreget. I utredningsprogrammet for reguleringsplanen fremgår det at planbeskrivelsen skulle inneholde en beskrivelse og vurdering av en rekke forhold knyttet til vassdrag. Forslagsstiller la opp til at de selv, NVE og en ekstern konsulent var deltakere i dette arbeidet. Noen av forholdene som skulle beskrives og vurderes var kantvegetasjon, teknisk anlegg, flomfare og sikringstiltak og erosjon i drifts- og anleggsfasen.

Fylkesmannen ga en uttalelse til oppstartsvarselet, der de blant annet påpekte at det måtte tas hensyn til bekker og raviner. De påpekte også at terrenginngrep og masseforflytning kunne medføre betydelig avrenning, og oppfordret til i størst mulig grad å unngå dette, og sette i verk tiltak for å minimere avrenning.

8.3.5.1 Teknisk notat fra NGI om områdestabilitet

NGI utarbeidet et teknisk notat for Golf på Norsk AS med vurdering av områdestabilitet ved utbygging av golfparken. Notatet er datert 4. desember 2003. Det planlagte utbyggingsområdet lå for det meste innenfor det kartlagte kvikkleireområdet Ask Vestre. Kvikkleiresonen var da klassifisert med middels faregrad, alvorlig konsekvens og i risikoklasse 3. NGI uttalte at de andre sonene (Hønsisletta og Fjeldstad) i mindre grad ville bli berørt.

Grunnundersøkelsene indikerte mektige kvikkleireavsetninger på begge sider av Tistilbekken. I bunnen av ravinen, langs Tistilbekken, tilsa boring at leiren var lite sensitiv, det vil si at den ikke betegnes som kvikkleire. Videre indikerte boringer at det var mindre eller ingen forekomst av kvikkleire lengst sør i området. NGI nevnte at de kunne se spor av tidligere skredaktivitet i terrenget, og at det i 1970-åra ble utført terrengplanering. Under møtet mellom NGI og utbygger opplyste utbygger at det ville være begrensede behov for terrenginngrep ved utbyggingen av golfbanen, og at utgravingshøyder/oppfyllingsdybder ikke ville overskride 1 meter.

NGI konkluderte slik:

«I lys av de opplysninger som ble fremlagt under møtet mener vi at det er fullt mulig å anlegge golfbane med uforandret/forbedret områdestabilitet i situasjonen etter utbygging. Dette er et krav vi vil legge til grunn. Det vil ikke være nødvendig med omfattende stabiliseringsarbeider for å oppfylle dette kravet. En må likevel regne med å måtte steinsette Fjelstadbekken [Tistilbekken], for å unngå stabilitetsforverringer pga. erosjon. Videre må det regnes med at enkelte grunnundersøkelser vil være nødvendig dersom det blir aktuelt å grave ut / fylle opp mer enn ca. 1 meter i ravineskråningene avhengig av utbredelse av inngrepene.»

NGI påpekte også at en eventuell etablering av vannspeil i dalbunnen kunne ha positiv virkning på stabiliteten av sideskråningene dersom terrengsenkning/utgraving ble unngått.

8.3.5.2 Planprogram og reguleringsplanutkast for Gjerdrum golfpark

22. desember 2003 oversendte Golf på Norsk AS tiltaksbeskrivelse, planprogram, utredninger og andre underlagsdokumenter samt forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Gjerdrum golfpark. I planprogrammet skrev Golf på Norsk AS blant annet:

«Av hensyn til forekomster av kvikkleire, den store rasfaren i området og veien som skal bygges i hht reguleringsplanen for Ask sentrum, må det tas særskilte hensyn med tanke på inngrep i terrenget. Golfbanen er derfor lagt så langt som mulig unna grensen til reguleringsplanen for Ask sentrum, i tillegg til at alle inngrep skal søkes å være under en meter i høyde ved skjæring eller fylling.»

I planprogrammets kapittel 5. Vassdrag omtales blant annet at det er kvikkleire og stor rasfare i området, og at det derfor kan være nødvendig å lukke bekker og at en bør unngå å åpne lukkede bekker i forbindelse med anlegging av golfbanen. Det vises til at NGI mener man må regne med å steinsette Tistilbekken. Forslagsstiller skriver i planforslaget at «I den grad tiltaket resulterer i økt avrenning og større erosjon, vil steinsetting bli vurdert etter at man får erfaring med driftssituasjonen.» Forslagsstiller skriver også at erosjon i Tistilbekken kun vil være et problem i anleggsfasen, og at det ikke vil være noen erosjon etter at baneanlegget er ferdigstilt med tilsådde flater og gress.

Før forslaget ble sendt på offentlig ettersyn vedtok kommunen 9. mars 2004 at det måtte gjøres noen endringer i bestemmelsene og plankartet, herunder ble det lagt til et krav om at det må foreligge en geoteknisk vurdering før det gis tillatelse til tiltaket. Forslaget til reguleringsplan ble revidert i tråd med kommunens vedtak og sendt på offentlig ettersyn 9. juni 2004.

8.3.5.3 Offentlig ettersyn

Tolv aktører gav høringsuttalelse, herunder Fylkesmannen, NVE og Naturvernforbundet i Nannestad og Gjerdrum.

NVE tar i sin uttalelse 24. august 2004 blant annet opp vassdrag, vannuttak, kantvegetasjon, erosjon og grunnforhold. NVE påpeker at det skal åpnes bekkeløp og anlegges nye dammer i forbindelse med byggingen av golfbanen, og at det da er viktig at bekkeløpene og dammene konstrueres og dimensjoneres av fagkyndige slik at det ikke oppstår uheldige hydrauliske virkninger i form av endrede flomforhold og økt erosjon. NVE viser også til NGIs geotekniske notat av 24. november 2003 (revidert 4. desember 2003), der det er foreslått å steinsette Tistilbekken for å unngå stabilitetsforverring pga. erosjon. NVE anbefaler at man begrenser steinsettingen til et minimum for å bevare mest mulig av bekken med naturlig miljø. De anbefaler også at man bruker fagkyndige til å utføre jobben slik at det ikke oppstår uheldige hydrauliske virkninger i form av redusert flomavledning eller økt erosjon.

Fylkesmannen viser i sin uttalelse 20. august 2004 til NGIs rapport av 24. november 2003 (revidert 4. desember 2003) og konklusjonen om at banen på visse vilkår kan anlegges uten omfattende stabiliseringstiltak. De påpeker at dette blant annet forutsetter at det ikke graves ut eller fylles opp mer enn 1 meter i ravineskråningene. Det trekkes frem at det er positivt at kommunen har tatt inn krav om ytterligere geoteknisk vurdering før tillatelse gis. De varsler for øvrig innsigelse grunnet manglende sikring av jordressursene og enkel tilbakeføring til landbruksformål i forslag til planbestemmelser. Innsigelse ble fremmet 7. september 2004.

Naturvernforbundet tar opp en rekke ulike forhold i sin uttalelse 19. august 2004. De mener blant annet at planbeskrivelsen og kartet ikke i tilstrekkelig grad beskriver konsekvensene for natur og miljø generelt og erosjon, utvasking og forurensning av vassdrag spesielt.

8.3.5.4 Planvedtak, plankart og planbestemmelser

I sakspapirene til kommunens sluttbehandling av planforslaget, beskrives høringsinnspillene og hvordan de blir fulgt opp. NVEs innspill om at bekker, dammer og bruer skal konstrueres og dimensjoneres av fagkyndige slik at det ikke oppstår uheldige virkninger i form av endrede flomforhold og økt erosjon, følges opp ved at «kommunen [vil] påse dette gjennom byggesaken for anlegget».

Fylkesmannens innsigelse om sikring av jordressurser og enkel tilbakeføring til landbruk ble tatt til følge av kommunen, og innsigelsen trukket 1. november 2004.

I forbindelse med sluttbehandling av reguleringsplanen foreslo rådmannen at en ROS-analyse datert 24. juli 2003, utarbeidet av NGI i forbindelse med reguleringsplanen for Ask sentrum, også ble innlemmet i saksdokumentene. ROS-analysen omfatter arealet i reguleringsplanen for Ask sentrum med omkringliggende områder, og var utarbeidet på oppdrag fra Gjerdrum kommune. ROS-analysen hadde blitt lagt til grunn for det tekniske notatet NGI utarbeidet 23. november 2003 (revidert 4. desember 2003), og administrasjonen anså det derfor som riktig å innta i bestemmelsene. ROS-analysen er nærmere omtalt i kapittel 8.3.2 om reguleringsplanen for Ask sentrum.

Reguleringsplan med bestemmelser for Gjerdrum golfpark ble vedtatt 16. februar 2005. Særlig relevant er bestemmelsene vist i Figur 8.7. Figur 8.6 viser plankartet for golfbanen.

Forstørr bilde

Figur 8.6 Plankart for golfbanen (Gjerdrum kommune, 2005b)

Forstørr bilde

Forstørr bilde

Figur 8.7 Utsnitt fra reguleringsbestemmelsene om golfbanen (Gjerdrum kommune, 2003)

Utvalget merker seg at NGI anbefalte steinsetting av bekken, at denne anbefalingen ble fulgt opp i reguleringsbestemmelser, men at det likevel ikke førte til at bekken ble steinsatt nedenfor Holmen.

8.3.5.5 Byggesak

Øvre Romerike Prosjektering (ØRP) søkte 10. oktober 2007 Gjerdrum kommune om å sette i gang byggearbeidene for golfbane i Gjerdrum. ØRP oppgir at NGI er ansvarlig prosjekterende for geoteknikk, og at det ser ut til at det ikke er behov for en ansvarlig utførende for geoteknikk.

NGI ga 17. oktober 2007 en uttalelse om søknaden, og mener at planene synes godt tilpasset terrengforholdene (NGI, 2007). De ber imidlertid om å få komme på befaring etter at høyder er utsatt og før oppstart av planeringsarbeidene, da kartgrunnlaget enkelte steder var for grovt til å evaluere planen med tilstrekkelig nøyaktighet.

ØRP tok i brev 28. februar 2008 kontakt med NVE for å be om en konsesjonspliktvurdering. I brevet beskriver ØRP hvordan de planlegger å etablere en fangdam i Tistilbekken for vanning av golfbanen. Det følger en kartskisse med brevet. I brevet beskriver ØRP at de også ønsker å åpne det strekket av Tistilbekken som helt eller delvis ligger i rør (fra kulverten ved samløpet og ned til dammen sørvest for Holmen). ØRP skriver at de i samråd med Naturvernforbundet vil:

«[…] reetablere bekken ut fra biologiske og hydrologiske vurderinger. I prinsippet vil de være en bekk med mindre terskler for å bremse vannet og forebygge utvasking av grunnen.»

NVE svarte i brev 1. april 2008, men kommenterte ikke konkret planen om å åpne Tistilbekken. NVE slo fast at tiltaket med å etablere dammer ikke trengte konsesjon etter vannressursloven, men skrev også:

«Vi vil påpeke viktigheten av å tenke sikkerhet i forbindelse med utformingen av vanningsdammene. Dersom massene er ustabile, kan fluktuasjonen av vannhøyden i forbindelse med tapping føre til endret mottrykk i skråningen med fare for utglidninger Det er derfor viktig å ikke etablere bratte kanter dersom massene er ustabile.»

Utvalget er ikke kjent med hvorfor ØRPs plan, som skissert til NVE, om å gjenåpne Tistilbekken ikke ble gjennomført.

Gjerdrum kommune ga 22. mai 2008 tillatelse til bygging av golfbane. Vurdering av områdestabilitet og ROS-analyse som ble lagt til grunn var de samme som ble lagt til grunn for reguleringsplanen (NGI – vurdering av områdestabilitet ved utbygging av golfpark, datert 4. desember 2003, og NGI – ROS-analyse kvikkleireskred, datert 24. juli 2003). Disse dokumentene skulle være førende for det videre arbeidet. Tillatelsen sier at det ikke forelå detaljerte tekniske planer, tegninger, beregninger med mer for de tiltakene som skulle utføres, men at NGI ville være uavhengig kontrollør av arbeidet underveis. Ett av vilkårene for tillatelsen er at det skulle være et tett samarbeid mellom de ulike aktørene i prosjektet, og «situasjonen vedrørende vassdragene i området» ble trukket spesielt frem.

8.3.5.6 Utbygging av golfbanen

Under byggingen av golfbanen skulle golfklubben, i tråd med byggetillatelsen, ha løpende samarbeid og kontroll av NGI. NGI var både ansvarlig prosjekterende og kontrollør. I 2008 og 2009 ble golfbanen bygget, og det var korrespondanse både mellom golfklubben og NGI om terrenginngrep og stabilitetsvurderinger, og mellom golfklubben og kommunen om mindre endringer i byggetillatelsen. I forbindelse med en mindre vesentlig endring i reguleringsplanen i 2009 ga NVE tilbakemelding der de minnet om kartlagt faresone, og at de forutsatte at det ble gjort geotekniske undersøkelser og vurdert stabilitet i grunnen.

Terrengendringer som ble gjennomført i samråd med NGI var oppfylling av to raviner i 2008 og en oppfylling for ny parkeringsplass nord for klubbhuset i 2010. NGI vurderte i begge tilfellene at tiltakene kunne gjennomføres uten fare for stabilitetsforholdene. I februar 2009 startet golfklubben på anleggsarbeid uten å ha konferert med NGI i forkant, men golfklubben rettet opp forholdene i samråd med NGI.

8.3.6 Reguleringsplan for Brådalsfjellet, felt B2-B10

Brådalsfjellet ble tatt inn som område for boligformål i kommuneplanen 1998-2010, og i reguleringsplan for Brådalsfjellet 2 vedtatt 29. september 2004. Brådalsfjellet har ikke direkte tilknytning til skredområdet, men er en del av nedbørfeltet til Tistilbekken, og det er derfor relevant å se på overvannstiltak i disse planene. Utbyggingen i Brådalsfjellet ble regulert gjennom flere reguleringsplaner, og enkelte av dem er innenfor nedbørfeltet til Tistilbekken. Utvalget har gått gjennom disse:

• Bebyggelsesplan for Brådalsfellet 2 – felt B2 (2006)
• Bebyggelsesplan for Brådalsfjellet 2 - felt B3 (2007)
• Bebyggelsesplan for Brådalsfjellet 2 - Felt B4 (2009)
• Detaljregulering for Brådalsfjellet B6 og B7 (2014)
• Detaljregulering for B8-B10 Brådalsfjellet 2 (2017)

Reguleringsplanene for B6 og B7, og for B8-B10, har krav om overvannsplan eller lokal overvannshåndtering. De tidligere vedtatte planene har ikke krav til overvannshåndtering. Utvalget merker seg at denne endringen skjedde etter 2009, og at Asplan Viak leverte sin rapport om overvannshåndtering til Gjerdrum kommune 10. mars 2009. Planbestemmelsene for Brådalsfjellet B4 er datert 12. mars 2009, men ble revidert 1. september 2009 og vedtatt av kommunestyret 23. september 2009.

8.3.7 Tiltak som ikke er omsøkt etter plan- og bygningsloven

Her omtales tiltak i eller i nærheten av skredområdet som ikke har vært gjenstand for plan- eller byggesaksbehandling i kommunen.

På Holmen, gnr. 26, bnr. 4, var det en planert gårdsplass. Flyfoto viser at fyllingen ble lagt stegvis fra 1970-tallet og frem mot 2015, som omtalt i kapittel 6.4.1.

Denne fyllingen var av et omfang som tilsier at den med stor sannsynlighet var søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Gjerdrum kommune mottok ikke noen søknad om utvidelse av gårdsplassen.

8.4 Jordbrukstiltak

Jordbrukstiltak i nedbørfeltet omfatter nydyrking, bakkeplanering, bekkelukking, senkningstiltak og grøfting. Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 4. Planering sør for Holmen og vest for Tistilbekken, jf. omtale i kap. 6.3, er tiltak i nedbørfeltet som er behandlet etter dette lovverket.

Definisjonen av bakkeplanering er:

«Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det regnes som planering etter dette kapitlet når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar.»

Forskriftens krav til planeringsfelt:

«Ethvert anlegg (eksisterende og nye) må være innrettet slik at det ikke oppstår forurensning. Det følger av § 4-8. (Tilsyn, pålegg og rapportering) at Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi pålegg om tiltak som er nødvendig for å forebygge, begrense eller stanse erosjon og forurensning fra planerte arealer.»

Alle planeringsfelt skal være utført i samsvar med «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet.

Saksgangen i slike saker har vært at teknisk plan og kostnadsoverslag ble utarbeidet av landbrukskontoret. Når tiltaket var gjennomført ble det utført kontroll før ferdigattest ble gitt og siste del av tilskuddet utbetalt. Informasjon om slike tiltak fremgår av kommunens arkiv over planer som er gjennomført etter planer utarbeidet av landbrukskontoret og med delfinansiering med statstilskudd. Dokumentene viser at tiltakene ble planlagt i samsvar med tekniske retningslinjer og typetegninger for de ulike typer tiltak. Utvalget har ikke informasjon om at det er gjennomført jordbrukstiltak uten godkjenning fra landbruksmyndighetene.

Vilkårene knyttet til tilskudd var en del av standard søknadsskjema for søknad om tilskudd til senknings- og lukningsanlegg. Søker bekreftet ved signatur på søknaden at han var kjent med de forpliktelser til vedlikehold av anlegget mv. som fulgte med å motta tilskudd og gjennomføre tiltaket. Utvalget er ikke kjent med at det er gitt pålegg til anleggseier om vedlikeholdstiltak knyttet til planerings- eller senkningstiltak i det aktuelle området.

8.5 Utvalgets kommentarer til planlegging og forvaltning

Gjerdrum kommune har vært godt kjent med at det er kvikkleire i området. I overordnet ROS-analyse har ikke kvikkleirerisikoen hatt en fremtredende rolle, noe utvalget mener man burde kunne ventet i en kommune med bebyggelse i kjente faresoner for kvikkleire. Det har imidlertid over tid vært økt oppmerksomhet på kvikkleirerisiko og overvannshåndtering i kommunens planarbeid. Utvalget merker seg også at kommunen i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker har stilt krav til grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger i saker der de har vurdert det som relevant. Det viser at kommunen har hatt en bevissthet om kvikkleirerisikoen og håndtering av den, selv om det ikke er et fremtredende tema i overordnet ROS-analyse.

Det var ikke forutsigbart for kommunen at betydelig erosjon i Tistilbekken nedenfor Holmen kunne oppstå og forårsake et skred som forplantet seg helt opp til Nystulia med så store konsekvenser som skredet faktisk fikk. De geotekniske kartleggingene som ble gjennomført, var gjort av renommerte fagmiljøer som ikke oppdaget denne faren. Så vidt utvalget kan se, fulgte de geotekniske vurderingene i hovedsak datidens regelverk og praksis. Utvalget har likevel avdekket noen svakheter i noen av de geotekniske utredningene, noe som understreker hvor viktig utvidet og uavhengig kontroll av den faglige kvaliteten på utredningene er, og hvilket ansvar som hviler på aktørene som gjennomfører geotekniske vurderinger. Utvalget mener at det ikke er naturlig å forvente at en kommune eller en utbygger kan besitte nok geoteknisk kompetanse til å kontrollere kvaliteten på geotekniske utredninger.

Det har vært en markant utvikling i håndteringen av kvikkleireproblemstillinger i Norge de siste 10-15 årene, med økt oppmerksomhet mot risiko, kartlegging av faresoner og stadig mer spisset veiledning om hvordan offentlige og private aktører skal håndtere risikoen for kvikkleireskred. Regelverket, standardene og veiledningene for beregning av stabilitet har blitt skjerpet og gjort mer detaljert, og man ville i dag trolig inkludert et større område i stabilitetsberegningene enn det som ble gjort ved utbyggingen av Nystulia. I den forbindelse peker Multiconsult i sin rapport på at det ikke er opplagt at man ville ha beregnet stabiliteten for et profil ved Holmen selv om en fulgte dagens kvikkleireveileder. De konkluderer likevel, etter noe diskusjon, med at dette er noe en ville gjort i dag på bakgrunn av gjeldende veileder. Multiconsult peker på at områdets topografi før skredet gjør områdestabilitetsvurderingen her faglig krevende. De legger til at det derfor er viktig at slike vurderinger gjøres av geoteknikere som har erfaring med bruk av NVEs veileder 1/2019, samt har romlig forståelse av geotekniske problemstillinger, det vil si at man ikke bare beregner 2D-profil, men også vurderer stabilitet, sideveis påvirkning m.m. i 3D-profil. Utvalget slutter seg til denne vurderingen.

Med to forbehold mener utvalget at det i arbeidet med reguleringsplanen for Nystuen felt B9 ble gjort tilstrekkelige vurderinger av risiko og at planbestemmelsene setter tilstrekkelige krav om avbøtende tiltak. Utvalget mener også at planbestemmelsene er fulgt opp gjennom byggesaksbehandlingen.

Det ene forbeholdet gjelder den uoppdagede svekkelsen i stabilitet som ble skapt av fyllinga der Fjellinna krysset ravinen. Utvalgets vurdering av dette fremgår av kapitlene 5.5.6.1 og 7.5.2.

Det andre forbeholdet er at risikovurderingene og tiltakene i det alt vesentlige er innrettet mot sikkerheten innenfor planområdet, med lite oppmerksomhet om konsekvenser utenfor planområdet, særlig nedstrøms i bekken. Dette kommer tydelig til uttrykk i vurderinger og tiltak rundt erosjonssikring, noe som også er relevant for andre planområder enn Nystuen felt B9, for eksempel B10 Viervangen og Brådalsfjellet.

Etter utvalgets vurdering har tiltakene som er gjort i forbindelse med utbyggingen av Gjerdrum bo- og behandlingssenter, ikke betydning for utløsningen eller konsekvensene av skredet.

Området i Tistilbekken der skredet startet, ligger innenfor planområdet til Gjerdrum golfpark. Grunnforhold, områdestabilitet og erosjonssikring ble vurdert i plansaken, og det er utvalgets inntrykk at datidens regelverk og standarder ble overholdt. Utvalget mener at det ikke ble gjort terrenginngrep i forbindelse med golfbanen som har hatt negativ betydning for områdestabiliteten eller påvirket skredforløpet. Det fremstår som uklart hvorfor råd om erosjonssikring knyttet til etableringen av Gjerdrum golfpark ikke i større grad ble fulgt opp.

Gjennom blant annet anbefalinger fra NGI i plansaken, samt varsler som omtales i kapittel 9, fantes det kunnskap om erosjonsfaren i Tistilbekken. Gjerdrum kommune stilte krav i reguleringsplanen for golfbanen om steinsetting av bekken dersom det var nødvendig for å unngå stabilitetsforverring pga. erosjon. Utvalget har ikke funnet eller fått presentert dokumentasjon på hvordan behovet for slik steinsetting ble vurdert og fulgt opp videre. Dokumentasjon av den dårlige tilstanden i bekken ble mest sannsynlig lagt frem for blant annet kommunen og representanter for golfbanen i et møte som fant sted før kommunen ga byggetillatelse til golfbanen (se nærmere omtale i kapittel 9.1). Denne dokumentasjonen kunne ført til et krav fra kommunen til golfbanen om steinsetting, men gjorde det ikke.

Kommunen har ansvar for å fatte beslutninger som er i tråd med lovverket og som ivaretar lovpålagte hensyn, blant annet til samfunnssikkerhet. Når tiltaket skal gjennomføres er det imidlertid tiltakshaver, eventuelt gjennom et ansvarlig foretak, som er ansvarlig for at tiltaket utføres i samsvar med de krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. I denne saken var det korrespondanse mellom tiltakshaver og kommunen angående ansvar for tiltak i bekken, men det fremgår ikke om eller hvordan steinsetting i tråd med planbestemmelsen var vurdert. Det er etter utvalgets oppfatning svært uheldig at det tilsynelatende ikke har vært tilstrekkelig dokumentert og journalført hvorvidt steinsetting av bekken har blitt nærmere vurdert.

Det kan synes som om råd om steinsetting har forsvunnet ut av saken gjennom det faktum at golfbanen valgte å ikke benytte dyrket mark vest for Tistilbekken, rett nedenfor Holmen, til golf. Dyrket mark tett inntil og vest for der skredet startet ble i stedet nyttet til grasproduksjon og ble drevet hverken av eier eller av golfparken som leide området. Dette kan ha bidratt til et uavklart ansvarsforhold for bekken. Tiltakene utført på golfbanen strakk seg dermed ikke inn til Tistilbekken, selv om området var en del av golfbanen i de opprinnelige plandokumentene.