7 Utvalgets konklusjon om årsakene til skredet
7.1 Skredets forløp
Utvalget mener at kvikkleireskredet natt til 30. desember 2020 startet i ravinen vest for Holmen (Byvegen 1-5) og forplantet seg deretter bakover og sideveis. Skredet forplantet seg ganske raskt videre mot nord og inn i Nystulia. Skredets forløp er beskrevet i kapittel 4.2, med en detaljert fremstilling av de mest sannsynlige stegene. Kombinasjonen av vitneutsagn, tekniske spor, plassering av skredmassene og stabilitetsberegninger foretatt i ettertid, underbygger utvalgets konklusjon om hvor skredet startet, og hvordan det utviklet seg.
Det første vitnet til skredhendelsen befant seg på Holmen. Tidspunktet for vedkommendes observasjon kan tidfestes til å være kort tid etter kl. 03:48. Den første observasjonen var at låven i Byvegen 3 ble tatt av skredet, deretter at skogen ved siden av forsvant. Dette ble etterfulgt av et brudd i strømnettet, kl. 03:56:45, knyttet til at en høyspentledning i ravineskråningen vest for Holmen ble tatt. Brudd i vannforsyning og andre ledninger i veien Fjellinna sør for Nystulia er rapportert til kl. 03:58:40. Påfølgende vitneobservasjoner fra dette området finnes, og et av vitnene varslet politiet kl. 03:59. Til sammen underbygger dette at skredet var bakoverforplantende (retrogressivt), og forplantet seg bakover og sideveis, først mot øst, deretter mot nord.
Ettersom skredet startet et sted ved Holmen, sannsynligvis i foten av skråningen ved Tistilbekken, er det i dette området man kan finne årsakene til at skredet ble utløst.
7.2 Stabilitet og forekomst av kvikkleire
Grunnleggende for at det skal kunne gå kvikkleireskred er forekomsten av kvikkleire i grunnen og høydeforskjeller i terrenget slik at kollapset kvikkleire kan renne ut. Det er først når kvikkleira blir overbelastet at den kan kollapse. En nødvendig forutsetning for at et skred skulle kunne utløses i skråningen vest for Holmen er derfor at skråningen hadde lav stabilitet og at det var forekomster av kvikkleire i grunnen. Dette er beskrevet i kapittel 5.5.
På oppdrag fra utvalget har Multiconsult undersøkt områdestabiliteten nedenfor Nystulia, både i situasjonen før og etter utbyggingen i Nystulia. Undersøkelsene er foretatt ut ifra dagens kunnskap og regelverk. I tillegg har utvalget foretatt egne beregninger. Både Multiconsult og utvalgets beregninger viser at stabiliteten i skråningen nedenfor Holmen mot Tistilbekken var svært dårlig.
Den beregnede stabiliteten var så dårlig at det var så vidt skråningen stod. Standard prosedyrer for å tolke grunnundersøkelser og for å gjennomføre stabilitetsberegninger gir en beregningsmessig sikkerhetsfaktor under 1 (F < 1) i den aktuelle skråningen. Skråninger står ikke med F < 1. Styrkeparameterne måtte derfor justeres opp med vel 10 prosent for at skråningen kunne beregnes til å stå.
At skråningen hadde svært dårlig stabilitet, gjør at det lett kunne starte et skred her. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å forklare hvorfor skredet gikk i desember 2020, siden skråningen hadde stått i lang tid.
7.3 Skredårsaker
I tillegg til den underliggende forutsetningen om dårlig stabilitet, har utvalget undersøkt flere potensielle bakenforliggende årsaker til at skredet kunne gå, og mulige utløsende årsaker.
Med bakenforliggende årsaker menes prosesser og tiltak som har svekket stabiliteten ytterligere, slik at sikkerhetsmarginen i skråningen blir lav nok til at et skred vil gå under visse forhold.
De utløsende årsakene er forhold som inntreffer og er den direkte foranledningen til at skredet går. Nedenfor gjennomgås både mulige bakenforliggende og utløsende årsaker.
Utvalget har vurdert en rekke mulige bakenforliggende årsaker til kvikkleireskredet. Disse kan deles i to hovedgrupper:
(1) Menneskeskapt fysisk påvirkning, ofte anleggsvirksomhet som graving og fylling.
(2) Naturlige prosesser, ofte erosjon i bekker og elver.
Samtidig kan det være sammenheng mellom disse, ved at menneskelig aktivitet kan påvirke ellers naturlige prosesser som erosjon i vassdrag. Eksempler på det siste kan være urbanisering som påvirker avrenningen til vassdraget eller fysiske inngrep i selve vannstrengen. Dette er tilfellet i Tistilbekken. Her har tiltak påvirket både bekkeløpet og nedbørfeltet. Erosjon i Tistilbekken kan derfor ikke sees på som en rent naturlig prosess.
Utvalget har konkludert med at erosjon i Tistilbekken er den bakenforliggende årsaken til skredet. Den våte og uvanlig milde høsten, med tilførsel av mye vann i bakken i månedene før skredet, er mest sannsynlig den direkte utløsende faktoren for skredet.
Bakgrunnen for utvalgets konklusjoner er oppsummert i det følgende.
7.3.1 Erosjon i Tistilbekken og endring i bekkeløpet
Basert på analyser av terrengmodeller og flyfoto, kan utvalget konstatere at Tistilbekken fra samløpet med Brådalsbekken til dammen sørvest for Holmen, gjennom årene har endret løp. Bekkens løp ble forskjøvet mot øst, noe som blant annet kan knyttes til bekkelukking og planering på 1980-tallet (se kapittel 6.3.3 og figur 5.38). Bilder og vitneobservasjoner dokumenterer at bekken nedstrøms samløpet i ettertid brøt ut av rørene, noe som bidro til økt erosjon i foten av skråningen.
Det har vært en betydelig vertikal erosjon i bekkeløpet, og dette har svekket stabiliteten ytterligere. Ved sammenligning av terrengmodeller fra 2007 og 2015, kan det på deler av strekningen påvises betydelig senkning av bekkeløpet (Figur 5.35 og Figur 7.1). I skråningen nedenfor Holmen er erosjonen på opptil 2,5 meter. Grunnen til at utvalget sammenligner situasjonen i 2007 med den i 2015 og 2020, er at det er disse årene det finnes høydedata fra. Det var trolig noe erosjon i bekken også i årene før 2007, men utvalget kan konkludere med at erosjonen var særlig kraftig mellom 2007 og 2015.
Figur 7.1 Eksempler på to tverrprofiler i Tistilbekken som viser terrenget i 2007, 2015 og 2020. Her har erosjon ført til at bekken er senket opptil 2,5 m. Analyser utført av NGU.
Vitneobservasjoner indikerer at en stor del av erosjonen i Tistilbekken skjedde omkring av 2008 (Figur 7.2, og omtale i kapittel 9.1. Over to meter senkning av bekkeløpet på grunn av erosjon er mer enn utvalget har identifisert noe annet sted i skredområdet, og er svært betydelig, særlig over en så kort periode (2007 til 2015). Analysene av terrengmodellene viser at erosjonen var relativt liten i perioden 2015 til 2020. Dette tyder på at situasjonen i bekken hadde stabilisert seg innen 2015 etter en aktiv fase. Det er naturlig at bekken etter noe tid tilpasset seg et nytt løp og endret vannføring, og at erosjonen etter hvert ble noe mindre.
Stabilitetsberegninger, der det er benyttet terreng med og uten erosjon, indikerer at erosjon på om lag 2 meter etter 2007, kan ha forverret stabiliteten av den høye skråningen fra Tistilbekken opp mot Holmen med 2-5 prosent. Videre betraktninger av stabilitet i skråningsfoten tilsier en enda større virkning i selve foten, der skredet trolig startet med små utglidninger. Utvalget mener derfor at erosjon er den sentrale bakenforliggende årsaken til skredet.
Figur 7.2 Tistilbekken ble lukket i 1986, men brøt seg senere ut av rørene. Bildene er tatt på samme sted som bildene A og B i figur 6.8. Foto S. Myrabø, tatt i 2008.
7.3.2 Årsaker til økt erosjon
Erosjon er en naturlig prosess som har formet ravinelandskapet på Romerike siden siste istid og fortsatt pågår. Naturlig erosjon i Tistilbekken kunne, på ett eller annet tidspunkt, ha utløst et kvikkleireskred ved Holmen.
Omfanget og hastigheten i erosjonen som er observert, indikerer imidlertid at det ikke kun er snakk om en naturlig erosjon uten menneskelig påvirkning. For å forstå den sannsynlige bakenforliggende årsaken til skredet, er det derfor nødvendig å undersøke hvilke menneskeskapte prosesser som har bidratt til denne forsterkede erosjonen.
7.3.2.1 Urbanisering
Urbanisering i nedbørfeltet til Tistilbekken og Brådalsbekken har ført til økt avrenning som kan føre til økt erosjon (NVE, 2021) (Sweco, 2021). Alle tiltak som medfører tetting av overflater oppstrøms i nedbørfeltet vil bidra til dette. Det gjelder hus, veger, parkeringsplasser o.l. Andelen tette flater i 2020 er beregnet til 13 prosent, som er sammenliknet med en situasjon uten tette flater. På den kritiske strekningen nedstrøms samløpet bidrar både utbygging i Brådalsfjellet og Ask sentrum til økt vannføring.
Utvalget finner, basert på NVEs rapport om hydrometeorologiske forhold (NVE, 2021), at frekvensen av de største vannføringstoppene ikke har økt som følge av urbanisering. Det skyldes at under slike forhold blir bakken mettet med vann tidlig i flomforløpet og deretter renner vannet av på overflaten uavhengig av urbanisering. NVEs modellering viser imidlertid at urbaniseringen har økt hyppigheten av små vannføringstopper (NVE, 2021). Det skyldes at vann under små vannføringstopper infiltreres i bakken i ikke-utbygd areal, men dette arealet er redusert på grunn av urbanisering. Mindre infiltrasjon i bakken gir mer avrenning.
Fjerning av skog kan også føre til mer avrenning. Studier av flyfoto fra 1969 til 2020 viser en reduksjon av skogarealer på ca. 50 prosent i nedbørfeltet, en nedgang som i hovedsak fant sted mellom 2004 og 2007 (Penna & Solberg, 2021).
Utbygging av veger og bebyggelse innebærer også terrenginngrep som kan endre vannets veger. Beregninger indikerer at det etter 2007 har skjedd en netto økning av arealet som drenerer til Tistilbekken som følge av slike inngrep, se Figur 5.33 (Penna & Solberg, 2021). Det er snakk om ca. 5 prosent økning av nedbørfeltarealet. Størstedelen av dette knytter seg til terrengendringer som skjedde i 2015/2016 øverst i feltet, dvs. vest i Brådalsfjellet boligområde.
7.3.2.2 Endring i vannhastighet og erosjon
Swecos analyser viser at det ved flom kan oppstå vannhastigheter i Tistilbekken med potensial for erosjon (Sweco, 2021). Sweco har videre vist at antall timer med en vannføring og vannhastighet over kritisk nivå for erosjon er blitt doblet som følge av urbanisering, fra et nivå på omkring 25 timer per år til omkring 50 timer per år.
Terrenghelningen langs Brådalsbekken og Tistilbekken er endret mellom 1969 og 2020. Oppstrøms samløpet har bekkeløpet blitt brattere. Disse endringene er romlig og tidsmessig knyttet til de områdene som er fylt opp i forbindelse med bakkeplanering og utbygging. Tverrprofiler som viser terrengendringer, og beregnet SPI (Stream Power Index – et mål på erosjonsevnen), samstemmer med resultatene fra Sweco. Swecos simuleringer viser at vannhastigheten er størst der det er dokumentert erosjon mellom 2007 og 2015. Her øker også SPI. Nedstrøms dette viser Swecos simulering at vannhastigheten minker, noe som stemmer overens med avtagende SPI og tverrprofiler som viser akkumulasjon av sedimenter.
Figur 7.3 Vannhastighet for vannføring 0,6 m3/s. Kritisk grense for erosjon er satt til 1m/s. (Sweco, 2021)
7.3.2.3 Bekkelukkingen
Bilder og vitneobservasjoner dokumenterer at Tistilbekken brøt ut av bekkelukkingen som ble etablert på 1980-tallet. Området ble da bakkeplanert og bekken ble lagt i rør for å bedre situasjonen etter en tidligere utgliding. Tilstanden i og rundt bekkelukkingen ble etter hvert dårlig. Bekken gikk dels i rørene og dels i terrenget. Rør som hadde glidd fra hverandre lå stedvis i dagen og kan ha ført til mer turbulent strømning og derved økt erosjon. Siden erosjonen som er dokumentert er uvanlig kraftig, fremstår tilstanden til bekkelukkingen som en sannsynlig medvirkende årsak til erosjonen.
7.3.2.4 Konklusjon om erosjon i bekken
I forbindelse med jordbruksplanering midt på 1980-tallet, ble deler av Tistilbekken lagt i rør og flyttet noe mot øst, dvs. inn mot skråningen ved Holmen, jf. figur 5.38. Bekkelukkingen ble etter hvert ødelagt, noe som la grunnlag for mer erosjon og undergraving av skråningen. Erosjon i yttersvingen på bekkeløpet er en naturlig prosess. Forskyvning av bekkeløpet, overflateerosjon, turbulens rundt rørene og flere små vannføringstopper som følge av urbanisering forsterket erosjonsprosessen.
Utvalget kan ut fra dette si at flere typer menneskelig påvirkning har virket i samme uheldige retning og bidratt til økt erosjon i Tistilbekken. En ødelagt bekkelukking og flere små vannføringstopper som følge av urbanisering er de viktigste faktorene.
7.4 Forhold som utløste skredet
NVE har for utvalget utarbeidet en rapport (NVE, 2021) om de hydrometeorologiske forholdene i forkant av skredet. Dette er omtalt i mer detalj i kapittel 5.6.
Rapporten viser at høsten 2020 var den våteste i området siden høsten 2000. Desember 2020 var nedbørsrik, med ca. 250 mm nedbør i Ask-området, og spesielt mye nedbør i dagene 26.-29. desember. Desember 2020 var også uvanlig mild, med lite tele i bakken. Ulike modellberegninger antyder at det var opp mot full vannmetning i grunnen i dagene før skredet gikk, og høy vannmetning over lenger tid høsten 2020.
Utvalget anser den våte høsten 2020 som den utløsende faktoren for skredet. Mye og langvarig nedbør høsten 2020 ga høyt poretrykk i leira nede i østskråningen til Tistilbekken. Sammen med høy vannføring i bekken, som kan ha medført mer erosjon rett før skredet, førte dette til ytterligere reduksjon i den lokale stabiliteten i skråningsfoten. Beregningene sannsynliggjør lokal instabilitet (utglidning av en skalk) i foten som en forløper for starten på hovedskredet (steg 0).
Full vannmetning og høyt poretrykk i skråningsfoten forekom utvilsomt også i år 2000 og stabiliteten må også den gang ha vært svært dårlig. Når skredet skjedde i år 2020 og ikke i år 2000 skyldes dette erosjon siden år 2000, som illustrert i Figur 7.4
Figur 7.4 Prinsipiell illustrasjon som viser at stabiliteten av skråningen vest for Holmen i utgangspunktet var svært dårlig og ble redusert ved erosjon. Høsten 2020 var stabiliteten så marginalisert at den ikke tålte den våte høsten i 2020.
7.5 Forhold utvalget mener ikke har forårsaket skredet
Utvalget har undersøkt og vurdert en rekke forhold som erfaringsmessig kan ha betydning for utløsning av kvikkleireskred, og eventuelt omfang av skredet. I tillegg har det direkte til utvalget, og via kommunen, media, politiet eller andre blitt meldt inn en rekke observasjoner og pekt på en del mulige årsaker, jf. kapittel 2.3.3.
Utvalget har gått gjennom alle innspill og vurdert relevans for årsakssammenhengen. Nedenfor går vi gjennom de forhold utvalget har ansett som mest relevante, og som utvalget derfor har vurdert nærmere.
7.5.1 Fylling på Holmen
På Holmen var det en fylling som ble lagt i løpet av flere år, se kapittel 6.4.1. Fyllingen bidro til å svekke stabiliteten i skråningen der skredet startet, gjennom å øke belastningen. Det er velkjent at fyllinger kan utløse kvikkleireskred.
Utvalget har likevel vurdert at det er lite sannsynlig at fyllingen på Holmen har forårsaket skredet eller hatt vesentlig betydning for skredets forløp. Det er flere grunner til det.
De geotekniske beregningene viser at forholdene var mest kritiske i den nedre delen av skråningen, mens fyllingen påvirket stabiliteten i den øvre delen. I tillegg var den tykke delen av fyllingen (mot nord) av moderat bredde. Dette tilsier at en utglidning, som skyldes fyllingen, trolig ville begrenset seg til den øvre delen av skråningen. Dette ville sannsynligvis ikke føre til kollaps i hele skråningen eller et så omfattende skred som steg 1 sannsynligvis var.
Videre vil den negative virkningen av fyllinger som regel være størst kort tid etter at de er lagt ut. For Holmen ble dette gjort i flere perioder, med lite endring etter 2015. Leira under fyllinger øker sin styrke som følge av at leira lokalt er presset sammen. Risikoen for kvikkleireskred ved fyllinger er størst i det de etableres. Derfor ville det vært mer naturlig å forvente et skred kort tid etter utlegging (dvs. før 2015) dersom fyllingen var utløsende.
Drensvann fra parkeringsplassen er ført i to stikkrenner ned i Tistilbekken og kan ha bidratt til noe lokal erosjon. Slik erosjon er ikke observert.
7.5.2 Område med dårlig stabilitet ved Fjellinna
Multiconsults beregninger viser at det var en sone med dårlig stabilitet ved Fjellinna like sør for Nystulia. Terrengjusteringer i forbindelse med utbyggingen forverret situasjonen. Utvalget konstaterer at den opprinnelige prosjekteringen av Nystulia ikke avdekket den lave stabiliteten ved Fjellinna. Fyllingen som ble utlagt for å stabilisere området mot nord og vest viser seg gjennom de nye analysene å ha redusert stabiliteten mot sør i retning ravinen.
Utvalget mener at dette stabilitetsproblemet burde vært identifisert ved prosjektering og stabilitetsvurderingen av Nystulia-området. Standarden som gjaldt da Nystulia ble prosjektert, NS3480, krever at fyllingen skulle vært beregnet og ha oppnådd minimum 1,3 i sikkerhetsfaktor, mens Multiconsult finner en stabilitet på mellom 1,0 og 1,1.
NGI har i innspill til utvalget anført at den faktiske stabiliteten trolig var høyere enn det Multiconsult har kunnet beregne i ettertid, ettersom ravinen nedenfor fyllingen er relativt smal, og får støtte fra sidekantene. Utvalget vurderer at det kan være riktig, men at det ikke nødvendigvis vil gi en tilfredsstillende stabilitet.
NGI påpeker også at Multiconsult har beregnet på det faktiske terrenget, og at det avviker med inntil 2 meter fra det som var prosjektert, noe som svekker stabiliteten. Det tilsier at kontrollen med utførelsen har hatt mangler. Multiconsult sin beregning dokumenterer uansett en sikkerhet langt under kravet. Sikkerhetsfaktoren ville vært noe høyere om fyllingen hadde vært utlagt som planlagt av NGI, men likevel ikke tilstrekkelig høy.
NGI skriver også til utvalget at det har vært vanlig praksis å arbeide etter et prinsipp om at fylling av raviner regnes som trygt, da det i utgangspunktet gir forbedret stabilitet, under forutsetning av at avslutningen gjøres slak nok. Utvalget er enig i at dette er et prinsipp som er gyldig på generelt grunnlag, men at det her er snakk om en bratt ravine ned mot Tistilbekkens løp, og at dette prinsippet ikke kan anvendes slik det her er gjort. Hele ravinen kan ikke fylles igjen.
På tross av den dokumentert dårlige stabiliteten, kan utvalget med stor grad av sikkerhet si at disse forholdene med dårlig stabilitet i et område ved Fjellinna ikke er en medvirkende årsak til at skredet ble utløst. Det er fordi de første stegene av skredet startet et annet sted, i en skråning som ikke påvirkes av dette området. Et moment er likevel at dersom man hadde hatt fokus på dette området ville supplerende undersøkelser og beregninger her kunnet avdekket de dårlige grunnforholdene sør for Fjellinna, og også ført til mer oppmerksomhet på og tiltak knyttet til erosjonen i Tistilbekken.
Utvalget har også vurdert om denne fyllingen kan ha påvirket skredets forløp etter at det hadde startet, særlig om skredet kunne stanset tidligere uten denne fyllingen. Utvalget har konkludert med at det er lite sannsynlig. Et bakoverforplantende skred i kvikkleire stopper opp når det ikke er mer kvikkleire i bakkant, eller alternativt når den bakre kanten blir lav nok. En forenklet vurdering av stabiliteten av Nystulia ned mot Fjellinna indikerer at bakveggen måtte være lavere enn 11-12 meter før den bakoverforplantende mekanismen kunne stanse. En vurdering av dybden til skjærflaten antyder at den faktiske høyden på bakveggen da skredet skjedde trolig var omtrent 18 meter på dette stedet. Dersom vi «fjerner» fyllingen, som var ca. 3 meter høy i dette området, ville bakveggen på 15 meter uansett være for høy og skredet ville ha fortsatt inn i Nystulia. Den forenklede beregningen er illustrert i Figur 5.24.
7.5.3 Utglidning under byggingen av Nystulia og svakheter i kvaliteten på oppfyllingsarbeidene
Utvalget er kjent med at det i 2007 skal ha funnet sted en utglidning i oppfylte masser under byggingen av Nystulia. NGI laget et notat som omtalte hendelsen, som beskriver at utglidningen var 50-60 meter lang, 15-20 meter bred og om lag 2 meter dyp.
NGI skriver i notatet at:
«Årsakene til skredet er en kombinasjon av den store nedbøren forut for skredet og at de oppfylte massene har hatt noe varierende kvalitet. Toppmassene er lagt ut som vinterarbeid med fare for innblanding av snø og tele. Likeledes er fyllingen lagt ut uten systematisk komprimering og uten noen form for drenering».
Eventuelle mangler i hvordan massene ble lagt ut, kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko underveis i planeringsarbeidet, og øke faren for setningsskader på hus og vei, men hadde ingen innvirkning på skredhendelsen. Dette er utenfor området som ble rammet av skredet i 2020. Utvalget kan slå fast at disse forholdene ikke hadde noen innvirkning på skredet som fant sted i 2020.
Utvalget vil videre påpeke at der skredet i 2020 forplantet inn i områder med fyllinger fra utbyggingen skjedde bruddet i hovedsak i leira under fyllingene. Kvaliteten på selve fyllmassen har derfor ikke hatt betydning.
7.5.4 Erosjon i Tistilbekken oppstrøms samløpet under bygging av Nystulia
Underveis i byggingen av Nystulia ble det rapportert om stor erosjon i den delen av Tistilbekken som ligger oppstrøms samløpet med Brådalsbekken. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 9.1, og ble varslet om til kommunen i juli 2008. Tistilbekken ble her senere erosjonssikret, og denne delen av bekken ligger også nord for der skredet startet. Erosjonen her, i motsetning til den som fant sted nedenfor Holmen, har ikke hatt betydning for skredet. Det samme gjelder diverse andre problemer med vannhåndtering i anleggsfasen som det har blitt rapportert om.
7.5.5 Synkehull, sprekker, setningsskader og lignende i Nystulia
Flere beboere har rapportert om synkehull, sprekker i bakken, setningsskader på bygg, og lignende i Nystulia. Dette er forhold som kan komme av at massene boligene er bygd på gradvis synker sammen eller av andre forhold som har å gjøre med utbyggingen og vedlikehold av infrastrukturen. Det antas at det er hovedårsaken til setningene her, selv om også brudd på vannledninger o.l. kan føre til setninger og synkehull. Det har ikke påvirket den geotekniske stabiliteten til området her.
7.5.6 Planering og bekkelukking av jordet sør for Holmen på 1980-tallet
Som beskrevet i kapittel 6.3.2 ble det gjennomført planering av et skrånende jorde sør for Holmen rundt 1980. Under planeringen gikk det et relativt betydelig skred som førte til tiltak for å bedre stabiliteten gjennom å flytte masser inn mot foten av denne skråningen. Skråningen står igjen etter skredet i 2020, selv om foten er dekket av skredmasser. I samme område, fra dammen sørvest for Holmen til fv. 120, ble Tistilbekken lagt i rør. Arbeidet skjedde i flere omganger, med siste vesentlige inngrep rundt 1980-1982. Utvalget mener at verken planering eller og bekkelukking på jordet sør for Holmen i 1980-1982 har hatt betydning for utløsning av skredet i 2020. Tiltakene for stabilisering av planeringsfeltet etter skredet i 1980 bidro til at dette området var stabilt.
7.5.7 Jordbruksgrøfting
Utvalget vurderer at grøfting av jordbruksarealer ikke har hatt noen betydning for utløsning av skredet i 2020.
7.5.8 Dimensjoner på rør under fv. 120 og oppsamling av vann
Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot at røret for Tistilbekken under fv. 120 kan ha vært underdimensjonert. Det skal ha ført til oppsamling av vann ved inntaket og perioder med oversvømmelse rundt dammen sørvest for Holmen. I tillegg er det mange rapporter om generelt våte forhold i dette området, blant annet på golfbanen.
Oppsamling av vann påvirker ikke stabilitet negativt, og kan ikke i seg selv utløse kvikkleireskred. Dammen og røret under fv. 120 lå uansett nedstrøms løsneområdet, i utløpsområdet for skredet. Utvalget kan derfor slå fast at disse forholdene ikke har hatt betydning for skredet.
7.5.9 Utbygging av golfbanen inkludert etablering av dam
I forbindelse med byggingen av golfbanen, og i årene etter oppstart, ble det gjort planering flere steder. I tillegg ble det etablert en dam i Tistilbekken sørvest for Holmen, med pumpe for vanning av banen («Dammen»). Utvalgets vurdering er at disse tiltakene ikke har hatt betydning for skredutløsningen.
Asplan Viak rapporterte i 2009 om avrenningsforholdene for ulike deler av nedbørfeltet. Utbyggingen av golfbanen ble vurdert å bidra til å redusere den totale avrenning fra nedbørfeltet. Dette er begrunnet med at en golfbane vurderes å ha vesentlig lavere avrenningskoeffisient enn utgangpunktet, som var dyrka mark (Asplan Viak 2009).
7.5.10 Arbeider på gangvei på golfbanen høsten 2020
Høsten 2020 ble det gjort utbedringer på en gangvei på golfbanen vest for Tistilbekken. Det var små tiltak uten nevneverdig betydning for stabilitet. Dette var utenfor løsneområdet og anses ikke å ha hatt betydning for skredet.
7.5.11 Sprengninger i Brådalsfjellet i forbindelse med bygging høsten 2020
Det var sprengningsarbeider gjennom høsten 2020 i et byggefelt i Brådalsfjellet ca. 700 meter vest for Tistilbekken nedenfor Holmen. Vibrasjonene fra sprengningen var godt følbare på Holmen. Sprengningene er vurdert til å være for langt unna og vibrasjonene vurderes å være for moderate til å kunne bidra til å utløse et skred. Det er heller ingen indikasjoner på sprenging rett i forkant av skredet.
7.5.12 Lekkasjer i ledninger for vannforsyning, kloakk eller overvann
Utvalget har fått informasjon fra kommunen, MIRA og NRV om systemene for vannforsyning og avløpshåndtering. Det foreligger ikke informasjon som tilsier at det har vært lekkasjer eller overløp av betydning for skredhendelsen.
Kommunens ledningskart viser en gammel ledning for vannforsyning som krysset bekkedalen fra Holmen til Brådalsvegen. Kommunen har bekreftet at denne ledningen ikke har vært i bruk på flere år og dermed uten vanntrykk. Kommunen har videre opplyst den ikke lå i noe grus/pukklag. Dette ble undersøkt for å avklare om eventuelle lekkasjer eller drenering rundt ledningen kunne ha påvirket vanninnholdet i grunnen. Basert på denne informasjonen, anser utvalget det avklart at røret ikke har hatt noen betydning for skredet.
7.5.13 Jordskjelv
Rystelser fra jordskjelv kan utløse skred. NORSAR har undersøkt om det var rystelser i området som kunne ha utløst skredet (NORSAR, 2021).
Etter gjennomgående undersøkelse av området – via nærliggende instrumenter – har NORSAR konkludert med at ingen jordskjelv ble observert rundt hverken skredets tid eller sted. I observasjonene av 28., 29., og 30. desember ble det funnet to skjelv den 28. desember: klokken 10.00 og 13.00. Basert på avstand fra Gjerdrum og styrke på 1 på Richters skala, som er for svakt til å føles av mennesker, kan ikke disse skjelvene hatt noen innvirkning på skredet.
De siste fem årene har det ikke vært skjelv sterkere enn 2,5 på Richters skala i området.
7.6 Oppsummering av skredets årsaker
Utvalget mener at skredet ble forårsaket av Tistilbekkens erosjon i skråningsfoten vest for Holmen. Denne skråningen hadde allerede svært dårlig stabilitet. Erosjonen ble i sin tur økt av forhold som påvirket Tistilbekkens løp, vannføring og tilstand negativt.
Utvalget mener at en ødelagt bekkelukking, urbanisering og terrengendringer som ga flere små vannføringstopper og høyere vannhastighet bidro til å øke erosjonen i Tistilbekken. Etter at erosjonen hadde svekket den allerede dårlige stabiliteten i skråningen ytterligere, var det et tidsspørsmål før et skred ville bli utløst.
Den utløsende faktor til skredet den 30. desember, var en langvarig nedbørsperiode høsten 2020 som førte til ytterligere erosjon og økning av poretrykket i kvikkleira. Forholdene som ledet frem mot skredhendelsen er illustrert skjematisk i Figur 7.5.
