4 Beskrivelse av skredet og dets forløp
4.1 Beskrivelse av skredet
Onsdag 30. desember 2020, rett før klokken 4 om morgenen gikk det et skred sørvest for Ask sentrum i Gjerdrum kommune. Figur 4.1 og Figur 4.2 viser foto fra skredgropa og utløpsområdet.
Løsneområdets areal var på ca. 120 000 m2. Lengden av skredgropen fra sørlig del av løsneområdet til bakkanten i Nystulia i nord var på ca. 630 meter. Bredden var opptil ca. 240 meter. Lengden langs hele skredgropens bakkant var omtrent 1250 meter. Volum av masser som løsnet i skredet var ca. 1,35 mill. m3. Skredmasser som ble liggende igjen i løsneområdet hadde et volum på ca. 0,47 mill. m3. Se rapport fra NGU (Penna & Solberg, 2021) for detaljer om volumberegningen.
Løsneområdet var i skråningen øst for Tistilbekken. Her var det en rekke skogvokste sideraviner, deler av eiendommene på Holmen (Byvegen 1-5) og noe dyrket mark. Skredet forplantet seg videre nordover inn i boligfeltet Nystulia.
Skredmassene gikk innledningsvis mot vest, men deretter i hovedsak sørover og sørøstover (Figur 4.3). Ved fv. 120 delte skredbanen seg: hovedløpet fulgte Tistilbekkens løp østover og ned i Tangeelva, mens sideløpet gikk først sør og deretter øst ned til og et stykke i Tangeelva. Tistilbekken og Brådalsbekken ble demmet opp av skredmasser oppstrøms utløpsområdet. Tangeelva ble demmet opp flere steder.
Utløpsområdets areal var på ca. 260 000 m2. Utløpslengden fra nederst i løsneområdet (sør for Holmen) til skredmassene stoppet i Tangeelva (ved Hval) var på ca. to km. Skredmassene i utløpsområdet var opptil 11 meter over tidligere terreng (Figur 4.3). Volum av skredmasser i utløpsområdet var på ca. 0,93 mill. m3. Dette inkluderer også en del skog som ble revet opp av skredmassene og fraktet i/langs skredbanen.
Figur 4.1 Skredområdet i Ask hvor flyfoto er drapert over høydemodell. A: Flyfoto fra 8. januar 2021, og B: 23. april 2021. Laget av F. Høgaas, NGU.
Figur 4.2 Foto fra skredområdet tatt 25. mai 2021. A: I skredgropa mot Nystulia. B: Fra skredgropa mot Holmen. C: Skredgropa og deler av utløpsområdet fra sør. D: Skredmasser nederst i utløpsområdet (ved Hval), hvor det ligger bygningsrester fra Holmen. Foto I.L. Solberg.
Figur 4.3 Oversikt over skredets løsneområde og utløpsområde, samt profiler fra disse (laget av NGU).
4.2 Sannsynlig skredforløp
Tolkning av bl.a. flyfoto, dronefoto, videoer, høydemodell fra LiDAR-data og vitneobservasjoner har gitt grunnlag for å vurdere stegene i skredforløpet 30. desember 2020. Antatt omfang av stegene er tegnet inn på figurene. Figur 4.4 viser en samlet oversikt over stegene, og hvert steg er beskrevet i det følgende.
Figur 4.4 Oversikt over hovedstegene slik utvalget antar skredforløpet var 30. desember 2020. Skredet startet trolig som en liten utglidning nede i Tistilbekken (steg 0). På grunn av kvikkleire og svært dårlig stabilitet i skråningen i bakkant, forplantet skredet seg bakover slik at hovedskredet startet (steg 1). Etterskredene (steg 10) som gikk dagene og månedene etter 30. desember er ikke vist her.
4.2.1 Steg 0
En eller flere små utglidninger ble trolig utløst nede i østskråningen til Tistilbekken i løpet av skrednatta 29. til 30. desember 2020 (Figur 4.5). Utglidningen skjedde sannsynligvis som følge av erosjon nede i skråningen på grunn av høy vannføring i bekken, i kombinasjon med høyt poretrykk på grunn av full vannmetning i jorda over lengre tid. De bakenforliggende forutsetningene/årsakene som ledet frem mot dette er presentert andre steder i rapporten. Det er usikkert nøyaktig hvor langs bekken steg 0 var, derfor er flere mulige plasseringer inntegnet på figuren.
Figur 4.5 Skredet 30. desember 2020 startet trolig som en liten utglidning ned i Tistilbekken (steg 0). På grunn av kvikkleire og svært dårlig stabilitet i skråningen i bakkant forplantet skredet seg bakover slik at hovedskredet startet (steg 1).
4.2.2 Steg 1
Skråningen hadde i utgangspunktet svært lav stabilitet. Det er overveiende sannsynlig at utglidningen i steg 0 førte til en ustabil bakkant som avdekket kvikkleire og fungerte som et initialskred for en bakoverforplantende bruddutvikling. Stadig nye skalker av skråningen skled ut, ble omrørt, rant ut og etterlot en ny ustabil bakkant. Skredet utviklet seg bakover og helt opp til låven i Byvegen 3. Steg 1 var første del av hovedskredet (Figur 4.5). Skredmassene fulgte trolig ravinen nedenfor låven, og rant mot sørvest.
Vitne 1 var skrednatten utenfor Byvegen 5. Han hadde en mobilsamtale kl. 03:48. Noen få minutter senere så vitne 1 at låven i Byvegen 3, og skogen ved låven, plutselig «falt rett ned». Skogen falt svakt sørover. Vitne 1 begynte da å løpe langs gårdsveien og deretter ned mot fv. 120.
Ifølge vitne 1 gikk ikke lyset før han var nede på fv. 120, altså i steg 2. Steg 1 gikk før kortslutningen, og denne delen av skredet hadde derfor trolig moderat bredde. Sannsynligvis gled grunnen ut mellom to stolpepar for kraftledningen. Stolpeparet rett vest for låven stod over 10 meter høyere i terrenget enn stolpeparene i sør og nord. Dersom dette stolpeparet hadde blitt tatt i steg 1 ville ledningene antageligvis ha blitt slakkere, og i fallet trolig ha berørt ledningene opp til trafoen ved Byvegen 3.
4.2.3 Steg 2
Som følge av høye, ustabile kanter fra steg 1, utvidet skredet seg videre bakover, men også sideveis. Skredet tok med seg stolper for kraftledningene og en trafostasjon som stod like vest for en stor garasje i Byvegen 3 på Holmen. Dette førte til at strømmen ble brutt. I steg 2 forplantet skredet seg helt inn til bolighuset i Byvegen 3, og den store garasjen skled ut (Figur 4.6). Skredmassene rant først mot sør-vest, deretter mot sør og så lenger nede i utløpsområdet mot øst. Da massene krysset fv. 120 fulgte hovedstrømmen Tistilbekkens løp, men noen skredmasser rant ned fv. 120 til Tangeelva og fulgte deretter dennes løp. Skredmassene i hovedstrømmen rant helt ned til Hval gård, ca. 2 km fra Holmen. Rester av garasjen fra Byvegen 3 fant man igjen her. I skredmassene i Tangeelvas løp lå en traktor fra Byvegen 3.
Vitne 2 kjørte lastebil gjennom Ask sentrum skrednatten. Etter rundkjøringen ved Gjerdrum bo- og behandlingssenter kjørte vitnet sørover på fv. 120. Vitnet så et eksplosivt, blågult lys mot sørvest, og få sekunder etter ble det helt mørkt i hele området. Klokka på dashbordet viste da 03:55. Vitnet kjørte videre, passerte Tangeelva og fortsatte sørover. Vitnet så ingen skredmasser. Det tok om lag 30-40 sekunder fra lysglimtet kom til vitnet passerte området der skredet kort tid etter gikk over veien.
Da vitne 1, som løp fra Holmen, var et stykke nede på fv. 120 gikk gatelyset. Han sprang videre sørover på fv. 120 og så skredmassene ligge over veien.
Nettselskapet Elvia registrerte at effektbryteren i regionalnettets transformatorstasjon (der regionalnett går over i distribusjonsnett) koblet ut på kortslutning kl. 03:56:45 den 30. desember. Elvia har bekreftet at lyset, inkludert gatelysene, da gikk, og at det normalt avgis et kraftig lysglimt når kabler kortsluttes.
Figur 4.6 Etter at første del av hovedskredet raste ut, forplantet skredet seg sideveis og bakover i steg 2. Strømmen ble brutt, noe som resulterte i et kraftig lysglimt observert av vitne 2.
Vitner som oppholdt seg i Byvegen 3 våknet av en høy lyd skrednatten, og så da at låven på gården var borte. De registrerte at lyset var gått. Før de gikk ut av huset observerte de at det fra vestenden av våningshuset var om lag 1,5 meter til skredkanten.
4.2.4 Steg 3 og 4
På grunn av at kvikkleira i skråningen vest for Holmen ble omrørt og rant bort ble det etterlatt en bratt og høy, ustabil skråning mot nord. I steg 3 gled det skogkledte ravineområdet ut mot sør (Figur 4.7). Glideplanet lå litt dypere enn bunnen av ravinene. Delvis intakte tørrskorpeflak med skog gled på kvikkleira før de “grunnstøtte” og ble avsatt 300-400 meter sørvest, mens den omrørte kvikkleira rant videre mot øst/sørøst.
Figur 4.7 Skredet forplantet seg videre nordover i steg 3 og 4. Tørrskorpeflak med skog og dyrket mark lå sør i skredområdet.
Steg 4 løsnet trolig som et flak like etter steg 3 (Figur 4.7). Glideplanet er delvis synlig på dronefoto tatt 31. desember 2020. Dette området var dyrket mark med fast, tykk tørrskorpe. Kvikkleira under ble omrørt i løpet av utglidningen, som gikk mot vest og like etter mot sør. Tørrskorpa ble brutt noe opp etter hvert som området gled ut, og ble liggende som små og store flak 300-600 meter fra det tidligere jordet. Flakene med dyrket mark lå i utløpsområdet mellom skogkledte tørrskorpeflak (steg 3) og fv. 120. Omrørt kvikkleire fra steg 4 rant mot øst/sørøst.
4.2.5 Steg 5
Steg 5 forplantet seg inn mot Fjellinna (Figur 4.8). I Fjellinna lå vann- og avløpsledninger og fiberkabel. NRV (Nedre Romerike Vannverk) registrerte kl. 03:56:46 at strømmen forsvant fra trykkøkningsstasjonen PV20 Fjælstad. Som følge av det stoppet pumping av vann inn til det kommunale systemet. Kl. 03:58:40 registrerte NRV at trykket i hovedledningen forsvant. MIRA (Midtre Romerike Avløpsselskap) mistet kommunikasjonen med PA118 Kulsrud og PA117 Nystulia kl. 03:58:18. På dette tidspunktet var fiberkabelen i Fjellinna defekt. Det tyder derfor på at Fjellinna raste ut knapt 2 min etter at kraftlinja ble brutt (steg 2).
Ved Fjellinna lå 40-50 rundballer. Ca. 350 meter rett sør ble ca. halvparten av disse funnet igjen i skredmassene. Noen av rundballene lå fremdeles stablet på et tørrskorpeflak. Skredmassene gled ut i åpningen dannet av tidligere steg, og ble liggende nord for tørrskorpeflakene fra steg 3 og 4.
Figur 4.8 I steg 5 raste Fjellinna ut. Rundballer ble gjenfunnet 350 meter rett sør for der de opprinnelig lå.
4.2.6 Steg 6 og 7
Området ved vestre skredkant raste ut som steg 6 (Figur 4.9). Skredmassene her raste ut etter steg 5 siden rundballene i steg 5 skled i bane rett sør. Skredmassene i steg 6 raste ut før steg 7, slik at skredmassene fra steg 7 la seg i denne vestre del av skredområdet.
Et av de siste stegene i skredhendelsen var Nystulia (steg 7), og dette området raste ut svært kort tid etter steg 5 og 6 (Figur 4.9). Skredmassene og ødelagte bygninger fra Nystulia la seg langs den vestre siden av skredområdet. Vitner som kom kjørende ned Fjellinna fra øst mot vest måtte bråstoppe foran skredkanten. De observerte at hus fra Nystulia seilte forbi. Under ett minutt etter at vitnene så skredet ringte de til politiet. Dette var den første nødmeldingen politiet fikk fra skredområdet og den kom inn kl. 03:59.
Tyntflytende kvikkleire sprutet opp over den tidligere, fremdeles intakte ravineskråningen rett sør for vestre skredkant. Noen av skredmassene fra steg 6 og 7 gikk oppstrøms Tistilbekken og demmet opp denne. Skredmassene skjøv også 30-40 rundballer ca. 150 meter mot sørvest, som opprinnelig lå på vestsiden i innersvingen til Tistilbekken. De kan også ha blitt forskjøvet ved steg 3. Dette er ikke de samme rundballene som ble omtalt i steg 5.
Figur 4.9 Steg 6 raste ut like før steg 7. Bygningsrester fra Nystulia ble liggende i den vestre delen av skredområdet.
4.2.7 Steg 8, 9 og 10
Steg 8 er knyttet til skalkene som raste ut fra østre skredkant og ned i skredgropa på grunn av den høye, ustabile bakkanten som steg 4 etterlot seg (Figur 4.10). Skalkene gled trolig ikke ut på likt, men hver for seg, i løpet av skrednatten. Dette skjedde nok både samtidig med og etter steg 5 til 7.
På dagtid 30. desember raste bolighuset i Byvegen 3 da en ny skalk gikk ut fra Holmen (steg 9a). Litt senere på dagen raste deler av uthuset i Byvegen 5 ut (steg 9b).
De påfølgende dagene raste det ut flere skalker fra den bratte skredkanten i øst og nord, steg 10. Skredmassene fra disse dekket over glideplanet fra steg 4. Også i Nystulia raste det ut små skalker i januar. Flere av husene som stod helt på skredkanten i Nystulia raste ned i skredgropa på nyåret 2021. Utover 2021 gikk det flere etterskred langs bakkanten.
Figur 4.10 Skalker langs den ustabile østre kanten (steg 8) raste ut etter steg 4 og trolig samtidig med de etterfølgende stegene. Steg 9 raste ut på dagtid 30. desember. Steg 10 var nye skalker som skled ut fra den bratte skredkanten i øst og nord de påfølgende dagene og videre i 2021.
4.3 Tekniske funn og observasjoner
Utvalget har innhentet informasjon fra følgende aktører:
- Gjerdrum kommune angående ledningsnett for vannforsyning, spillvann og overvann.
- Nedre Romerike Vannverk IKS angående anlegg for vannforsyning
- Midtre Romerike Avløpsselskap IKS angående anlegg for håndtering av avløpsvann
- Elvia angående strømnettet
- Tveco som er bredbåndleverandør i området
- Telenor, Telia og Global Connect som er tele- og dataleverandører.
4.3.1 Vannforsyning
Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) leverte 20. mai 2021 et notat til utvalget som beskriver systemet for vannforsyning til Gjerdrum kommune. NRV har leveringsavtale med Gjerdrum kommune. Avtalen innebærer at NRV skal levere vann til avtalt sted til enhver tid, både i normalsituasjon og i beredskapssituasjoner. Grensesnittet mellom NRV og Gjerdrum kommune sine ledningsnett er ved en pumpestasjon kalt PV 20 Fjælstad.
Muligheten for å tidfeste skredtidspunktet er knyttet til NRV sin overvåking av trykkøkningsstasjon PV 20 Fjælstad. NRV så at strømmen gikk kl. 03:56:46 på denne stasjonen, og som følge av det stoppet pumping av vann inn til det kommunale systemet. Klokken 03:58:40 registrerte NRV at trykk i hovedledningen forsvant samtidig som kommunikasjon med de kommunale systemene forsvant.
Hovedledningen fulgte Fjellinna. Observasjonen av trykkfall kan dermed knyttes til bruddet i ledningen som oppstod da skredet forplantet seg inn mot Nystulia.
4.3.2 Spillvann (kloakk)
Midtre Romerike Avløpsselskap IKS (MIRA) mottar spillvann fra Gjerdrum kommune og renser dette i Tangen renseanlegg ved Sørumsand. Informasjon knyttet til skredhendelsen er hentet fra MIRA sitt overvåkingssystem (Figur 4.11). Alarmen på strømbrudd kom på SMS til vaktpersonellet klokken 03:56.2
En rekke feilmeldinger kom som følge av strømbruddet. Drøyt to minutter senere, ca. kl. 03:58 (loggtid 04:04:18) kom melding om kommunikasjonsfeil på Kulsrud og Nystulia. Det siste knytter MIRA til brudd i fiberkabelen deres, som lå sammen med spillvannsledningen i Fjellinna. Dataene fra MIRA sammenfaller med NRV sine data, dvs. at det går ca. to minutter fra strømmen forsvinner til det er brudd i ledningene som gikk langs Fjellinna.
Figur 4.11 Oversiktskart med punktene som MIRA overvåker. Kilde: MIRA
4.3.3 Strømnettet
Elvia AS er ansvarlig for strømforsyningen i Gjerdrum. Det gikk høyspentledninger gjennom skredområdet og kabler i bakken. Høyspentmastene i skredområdet ble revet ned i skredet, og kabler i bakken røk.
Elvia har bidratt med informasjon til utvalget om strømnettet og når strømmen falt bort. De har informert om at det regionale strømnettet går over til lokalt distribusjonsnett i en transformatorstasjon. Klokken 03:56:45 skrednatten var det en kortslutning i transformatorstasjonen. Transformatorstasjonen forsøker automatisk, under ett sekund etter utfall, å koble strømmen inn igjen. Dette skjedde klokken 03:56:46. Ved en slik gjeninnkobling settes det spenning mot punktene i nettet der det er brudd. Når kabler brytes, kortslutter strømmen umiddelbart, og det avgis normalt et kraftig lysglimt. Ettersom dette skjedde i flere punkter samtidig, kan lysglimtet ha vært svært kraftig.
I tillegg til den automatiske gjeninnkoblingen, har Elvia kontinuerlig, manuell overvåking av strømnettet. Når strømmen faller bort ett sted, er rutinen at driftssentralen seksjonerer ut deler av strømnettet manuelt og prøver å spenningssette de separate delene én for én, for å avdekke om strømforsyningen kan gjenopprettes. Klokken 04:06:35 ble det manuelt forsøkt å legge spenning på nettet igjen i det som senere viste seg å være skredområdet. Elvia fikk da bare spenningssatt ett punkt, og det kan ha avgitt et lysglimt. Etter dette fikk Elvia beskjed om at det var gått et skred.
Et vitne, som kjørte sørover fra Ask sentrum på fv. 120, så et svært kraftig lysglimt da han nettopp hadde passert rundkjøringen ved Gjerdrum bo- og behandlingssenter, og var i ferd med å starte på bakken ned mot Tangeelva. Vitnet mener det voldsomme lysglimtet kom fra sør-vest. Han angir tidspunktet til kl. 03:55 på basis av sin dashbordklokke.
4.3.4 Tele-, data- og alarmleverandører
Utvalget har vært i kontakt med alle tele- og dataleverandører i området, og har ikke avdekket at det har vært brudd på noen kabler hos disse. Telenor, Telia og Global Connect har ikke bredbånd som ble ødelagt av skredet, men har informert om brudd på enkelte tilknytningspunkter, trolig grunnet strømbruddet i området heller enn brudd på fibernett.
TVECO er leverandør av bredbånd til Nystulia og områdene rundt via fiber. De opplyser at de har fiber i Fjellinna, men ikke i området som ble rammet av skredet. Fiberkabelen i Fjellinna fungerer og ble ikke påvirket av skredhendelsen. Denne fiberkabelen må ikke forveksles med MIRA sin, som også følger Fjellinna og ble rammet av skredet (se over om MIRA).
Informasjon om og når boligalarmer i skredområdet ble utløst skrednatta kan bidra til informasjon om skredforløpet. Utvalget har mottatt informasjon om enkelte utløste alarmer som ikke er i motstrid med utvalgets vurdering av skredforløpet.