Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030

Til innholdsfortegnelse

9 Innsats mot antisemittisme utenfor Norge

I mange land utenfor Norge har det vært en kraftig økning i antisemittisme etter 7. oktober 2023. Antisemittisme er et globalt fenomen og det er behov for økt internasjonalt samarbeid. Norge skal styrke sin innsats for å bekjempe antisemittisme internasjonalt.

Tiltak 19: Dele Norges erfaringer med å bekjempe antisemittisme i internasjonale fora

Ansvarlig: Utenriksdepartementet

Norge var i 2016 et av de første landene som utarbeidet en nasjonal handlingsplan med konkrete tiltak mot antisemittisme. Norge følger også utviklingen i holdninger i befolkningen tett, gjennom undersøkelser som har blitt gjennomført hvert femte år siden 2012. Dette har økt kunnskapen om antisemittisme, og også gitt oss erfaringer med hvordan de ulike tiltakene virker. Erfaringene med Norges bekjempelse av antisemittisme har vært med på å utvikle og legge til rette for målrettede tiltak i andre land. Norge vil fortsette arbeidet for å styrke innsatsen mot antisemittisme internasjonalt, inkludert gjennom å dele våre nasjonale erfaringer.

Norge har støttet opp under det internasjonale arbeidet, ledet av USA, om å utarbeide globale retningslinjer for bekjempelse av antisemittisme. I 2024 sluttet Norge seg til «Global Guidelines for Countering Antisemitism», sammen med om lag 40 andre land og organisasjoner. 31

Tiltak 20: Støtte tiltak for å bekjempe antisemittisme og ivareta jødisk kulturarv, innen rammen av nye EØS-midler

Ansvarlig: Utenriksdepartementet

Siden 2012 har Norge, gjennom EØS-midlene, støttet tiltak mot antisemittisme og tiltak for økt kunnskap, flerkulturell forståelse og bevaring av jødisk kulturarv, primært i Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Slovakia, og Tsjekkia. Innsatsen har hatt som hovedfokus å bidra til at jødisk kulturarv, som en del av europeisk kultur og historie, ikke viskes ut av hukommelsen. EØS-midlene åpner også for å gi støtte til sivilsamfunnet i mottakerlandene og landenes arbeid mot antisemittisme.

For perioden mai 2021 til april 2028 skal Norge, Island og Liechtenstein, gjennom EØS-midlene, bidra med mer enn 3,2 milliarder euro i tilskudd til ulike prosjekter i 15 mottakerland i EU. Den nye avtalen åpner for mange samarbeidsmuligheter mellom norske institusjoner og institusjoner i de 15 EU-landene som er omfattet av samarbeidet. Av særlig betydning er samarbeidet med Polin-museet for de polske jødenes historie i Warszawa. Det er allerede etablert et nært samarbeid mellom Polin-museet og norske institusjoner som jobber med jødisk kulturarv, kunnskapsforståelse om den europeiske jødiske kulturarven og antisemittisme. Innenfor rammen av EØS-midlene vil i tillegg arbeidet for ikke–diskriminering og bekjempelse av hatefulle ytringer være et prioritert tema i samarbeidet med internasjonale organisasjoner og institusjoner, som Europarådet og EUs byrå for fundamentale rettigheter.

Tiltak 21: Styrke innsatsen for å bekjempe antisemittisme og holocaustfornektelse gjennom internasjonalt samarbeid

Ansvarlig: Utenriksdepartementet

Norge arbeider for å styrke innsatsen mot antisemittisme gjennom deltakelse i en rekke organisasjoner og allianser:

IHRA

Det internasjonale nettverket International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) er nærmere omtalt i handlingsplanens kapittel 3. IHRA er en viktig internasjonal møteplass for utveksling av ideer og samarbeid innen forskning og undervisning knyttet til holocaust og antisemittisme. IHRA legger til rette for nasjonale minnemarkeringer av den internasjonale holocaustdagen, som også markeres årlig i Norge. Regjeringen vil fortsatt delta og være aktiv bidragsyter i IHRA og vil samarbeide for å overvåke og motarbeide antisemittisme internasjonalt, gjennom aktiv deltakelse i IHRA og ved å lede prosesser innen rammen av IHRA.

Europarådet

Norge arbeider aktivt med en samordnet europeisk innsats mot antisemittisme innenfor rammen av Europarådet. Europarådets kompetanse og medlemslandenes egne tiltak skal virke sammen for å forhindre og forebygge antisemittiske holdninger og handlinger. Diskriminering på grunnlag av tro eller livssyn har vært i kjernen av Europarådets mandat siden organisasjonens opprettelse. Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) har gjennom flere år utviklet kompetanse og kunnskap på området og Europarådet har en lang tradisjon for å understøtte og bidra til å markere minnet etter holocaustofrene og bidra til å opprettholde kunnskap om holocaust, noe Norge støtter aktivt opp om.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Norge følger opp OSSEs ministerråds erklæring fra 2014 om å øke innsatsen for å bekjempe antisemittisme. Formannskapet har en egen personlig representant for bekjempelse av antisemittisme. Representanten avla i 2023 et besøk til Norge og gav blant annet en vurdering av den norske handlingsplanen mot antisemittisme. OSSEs kontor for menneskerettigheter og demokrati (ODIHR) publiserer data om antisemittisme i dialog med sivilsamfunn gjennom den digitale plattformen Hate Crime Reporting website. Regjeringen vil samarbeide nært med OSSE og ODIHR fremover om bekjempelse av fiendtlighet mot jøder og andre religiøse grupper.

De forente nasjoner (FN)

Realiseringen av FNs bærekraftsmål er et overordnet grunnlag for utarbeidelsen av alle regjeringens handlingsplaner knyttet til å fremme toleranse og bekjempe diskriminering. Norges arbeid med å fremme tros- og livssynsfrihet er i tråd med det bærende prinsippet i bærekraftsmålene om at «ingen skal utelates». FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet har en viktig oppgave i å kartlegge religiøs intoleranse og rapportere om medlemslandenes innsats for å bekjempe antisemittisk motivert diskriminering, vold og hatprat. Regjeringen ser det som nyttig å videreføre og støtte opp under FNs spesialrapportørs mandat.

Tiltak 22: Ta opp brudd på jøders rett til tros- og livssynsfrihet og intoleranse mot jøder

Ansvarlig: Utenriksdepartementet

Siden 2013 har tros- og livssynsfrihet og å fremme religiøse minoriteters rettigheter blitt satt høyt på den utenrikspolitiske dagsorden. Arbeidet er en viktig del av Norges økte satsing på bekjempelse av religiøs intoleranse, og skjer blant annet innen rammen av Den internasjonale trosfrihetsalliansen (IRFBA). Sammen med partnere både i Norge og internasjonalt arbeider alliansen for å bekjempe marginalisering og diskriminering av tros- og livssynsminoriteter, inkludert jøder.