3 Hva er antisemittisme?

Forstørr bilde

Antisemittisme brukes om fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder eller det som oppfattes som jødisk, basert på bestemte forestillinger om jøder. Antisemittismen kan opptre som alt fra fordommer til rotfestet hat, forfølgelse og folkemord og kan være like sterk i land og områder hvor det bor få eller ingen jøder, som i områder som har hatt jødisk befolkning i lang tid. 5

Antisemittisme finnes i ulike miljøer, både i ytre høyre, ytre venstre, kristne og muslimske miljøer, og har til ulike tider vist seg på mange forskjellige måter, som for eksempel antijudaisme, rasebiologisk antisemittisme og moderne sekulært jødehat. 6

Det er vanlig å skille mellom ulike uttrykk for antisemittisme, den kan for eksempel manifistere seg som holdninger hos individer og i form av handlinger. Dette skillet er blant annet viktig fordi holdninger til jøder kan bedre seg i en befolkning samtidig som antall angrep på jødiske mål øker, for eksempel fordi radikale krefter blir mer voldelige.

Klassiske antisemittiske forestillinger inkluderer ideer om jøder som fremmede, politisk og økonomisk mektige og uten lojalitet til nasjonalstaten. Konspirasjonsforestillinger om jøder går ofte ut på at de representerer en skjult og farlig makt i verden som kontrollerer mediene, bankvesenet og politikken.

Arbeidet med en enhetlig definisjon

Antisemittisme er et komplekst fenomen, og det er derfor vanskelig å gi en enkel definisjon av hva antisemittisme faktisk er. Det pågår diskusjoner i både akademiske og politiske miljøer om hva som skal inngå i en definisjon.

Norge er medlem av det internasjonale nettverket «International Holocaust Remembrance Alliance» (IHRA) sammen med 34 andre land. IHRA har sitt utspring i Stockholmserklæringen fra 2000, som understreker det internasjonale samfunnets plikt til å bekjempe folkemord, etnisk rensing, rasisme, antisemittisme og fremmedfrykt. IHRA har utarbeidet en arbeidsdefinisjon av antisemittisme som ikke er juridisk bindende, og som ble vedtatt ved konsensus på plenumsmøtet i IHRA i 2016:

Antisemittisme er en bestemt oppfatning av jøder og kan komme til uttrykk som hat mot jøder. Språklige og fysiske former for antisemittisme rettes mot jødiske og ikke-jødiske enkeltpersoner og/eller deres eiendom, og mot jødiske institusjoner og religiøse samlingssteder.

IHRAs arbeidsdefinisjon er supplert med eksempler for å skape bevissthet om hvorvidt uttrykte holdninger eller handlinger er å anse som antisemittiske. Blant eksemplene finner vi fornektelse av holocaust og det å holde jødene kollektivt ansvarlig for handlinger utført av enkeltpersoner. Flere av eksemplene nevner Israel. IHRA understreker samtidig at kritikk av Israel, innenfor samme rammer som kritikk av andre stater, ikke kan ses på som antisemittisme. IHRAs liste med eksempler er ikke å anse som uttømmende og er blant annet blitt kritisert for ikke å ta for seg konspirasjonsteorier, som kan være sentrale elementer i antisemittiske forestillinger.

Det er ikke alltid åpenbart om et utsagn eller en handling er antisemittisk. Vurderingen av om en holdning eller handling er antisemittisk er ofte kontekstavhengig. Det kan være nødvendig å kjenne til antisemittisme som fenomen, antisemittiske konspirasjoner og antisemittismens historie, for å identifisere antisemittisme. 7

Holocaust og antisemittisme

Holocaustfornektelse, altså å hevde at holocaust ikke fant sted, har vært et sentralt element i antisemittismen etter andre verdenskrig. I dag er det blant annet eksempler på at holocaustfornektelse kommer åpent til uttrykk på YouTube og hos enkelte influensere som har mange unge følgere både i Norge og i andre land. I Norge har nesten hele befolkningen hørt om holocaust, men det er lavere kjennskap til holocaust blant muslimske innvandrere. 8 Vi har ikke tall på hvor mange i Norge som direkte fornekter at holocaust har funnet sted. Holocaustfornektelse er primært knyttet til miljøer i politisk ideologiske randsoner, som nynazistiske miljøer. 9

Holocaustforvrengning, som handler om å trekke i tvil omfang, årsaker og konsekvenser av holocaust, er antagelig mer utbredt enn holocaustfornektelse. 10 Holocaustforvrengning innebærer ofte et element av å tillegge jødene selv skylden for at folkemordet fant sted, eller påstander og anklager om at jødene misbruker beretningene om holocaust til sin fordel. Å snu om på hvem som er offer og overgriper er en velkjent trope fra det antisemittiske repertoaret. 11

HL-senterets holdningsundersøkelse for 2022 og 2024 viser at det å sette likhetstegn mellom (analogi) nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig og Israels behandling av palestinerne i dag, har stor støtte i befolkningen i Norge. I 2022 støttet omtrent en tredjedel av befolkningen denne analogien, i 2024 støttet over halvparten (51 prosent) det samme. Dette er et høyt tall, også i internasjonal sammenheng. Det er en viss sammenheng mellom tradisjonelle antisemittiske holdninger og støtte til denne analogien. 12 Kartlegginger i andre europeiske land har tidligere vist at et flertall av jøder oppfatter en påstand om at Israel oppfører seg «som nazistene» mot palestinerne, som antisemittisk. 13

Israelkritikk og antisemittisme

Å kunne ytre seg fritt og å ha fri tilgang til informasjon er en menneskerettighet. Kritikk av staten Israel og israelske myndigheter kan være både sterk og ubalansert uten å være antisemittisk. Samtidig er det eksempler på at det som oppfattes som negative handlinger utført av staten Israel, beskrives som resultat av iboende, negative karaktertrekk hos jøder. Det hender med andre ord at Israel-kritikk inkluderer eller bygger på antisemittiske forestillinger.

Antisemittisme i dag

Antisemittisme kommer i stadig nye varianter og fyller nye sosiale og politiske funksjoner ettersom samfunnet endrer seg. Både historisk og i dag blir antisemittisme i stor grad aktivert av kriser i samfunnet. En annen faktor er konflikten i Midtøsten. Det er eksempler på at antisemittiske konspirasjonsteorier har blitt produsert og endret seg som respons på kriser, som for eksempel økonomiske nedgangstider, migrasjon, koronapandemien og den russiske invasjonen og krigføringen i Ukraina. Jødene har blitt beskyldt for å stå bak både massemigrasjon, virusspredning og krig for angivelig å oppnå makt og kontroll.

Etter Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Midtøsten, har det oppstått nye konspirasjonsfortellinger om jøder, og antisemittiske holdninger og handlinger i Norge og andre vestlige land har økt. I Europa har også den israelsk-palestinske konflikten lenge vært en delmotivasjon for jihadistisk voldelig ekstremisme og terror rettet mot jødiske mål.

Ny teknologi, internettkultur og antisemittisme

Antisemittismens karakter og uttrykksmåter endres og blir mer synlig gjennom ny teknologi og internettkultur. I ulike fora fremmes antisemittisme gjennom memetisk ironi og humor. 15 «Memer» – som visker ut grensen mellom humor, underholdning og dehumaniserende innhold – blir brukt for å fremme antisemittisk propaganda og oppfordre til vold. Det kreves et visst nivå av digital og teknologisk kompetanse for å produsere og forstå memer som fremmer vold og konspirasjonsfortellinger. Dette innebærer også at en del ekstremistisk innhold ikke vil bli identifisert av moderatorer eller myndigheter. Ekstremismekommisjonens rapport, som ble presentert i mars 2024, peker på at høyreekstreme og islamistiske grupper eksperimenterer med bruk av kunstig intelligens (KI), blant annet KI-genererte bildeverktøy, for å spre rasistisk og antisemittisk innhold. 16

En dansk studie publisert i desember 2023, som ved hjelp av maskinlæring 17 kartla den danske digitale offentligheten på Facebook før 7. oktober 2023, viste at hver tiende kommentar kan karakteriseres som antisemittisk i samtaler som dreier seg om jøder. 18 Flere undersøkelser viser at den digitale hverdagen har endret seg for mange jøder etter 7. oktober 2023. En undersøkelse gjennomført av Analyse & Tall i september 2024, i samarbeid med Amnesty International Norge, peker på at jøder i Norge har blitt mer utsatt for netthets. 19 En internasjonal rapport fra 2024 viste at nynazister bruker TikTok for å rekruttere nye medlemmer og spre ekstremistisk innhold. 20 TikTok er en spesielt populær sosial plattform blant ungdom og unge voksne.