Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030

Til innholdsfortegnelse

7 Kunnskap og kompetanse

Innholdet i skolen – verdier og prinsipper for opplæringen

Skolen skal være et raust, trygt og inkluderende fellesskap der elevene møter omsorg, opplever mestring og får støtte til faglig og sosial utvikling. Skolen er et sted hvor alle barn og unge møtes, og derfor har skolen et stort ansvar både for elevenes hverdag og for hvilke verdier de tar med seg videre i livet og ut i samfunnet.

Skolen har en viktig rolle for å forebygge rasistiske holdninger og skape rom for et mangfoldig fellesskap. Opplæringsloven er tydelig på at skolen skal motarbeide alle former for diskriminering og ha nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Det er en nær sammenheng mellom arbeidet mot hat, rasisme og diskriminering og arbeidet med å skape trygge og gode skolemiljøer.

Læreplanverket setter rammer for opplæringen. Gjennom hele skoleløpet får elevene helhetlig kunnskap om diskriminering og rasisme og innsikt i demokratiske verdier. Elevene skal øve seg på å tenke kritisk, ta ulike perspektiv og håndtere meningsbryting.

Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn

Regjeringen vil følge opp tiltakene for trygge og gode skolemiljø i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Meldingen ble lagt fram i september 2024, og regjeringen foreslår flere viktige og helhetlige grep for å sikre bedre støtte til arbeidet med å utvikle og opprettholde trygge og gode miljø, som for eksempel å videreutvikle digitale støtte- og veiledningsressurser, videreføre Læringsmiljøprosjektet, etablere skolemiljøteam og lage en ny og helhetlig strategi for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø.

Kunnskap om antisemittisme skal være en del av undervisningen i skolen. Det går eksplisitt fram i samfunnsfagplanen hvor det står at elevene etter 10. trinn skal kunne gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges. Kunnskap om jødisk liv og kultur er også ivaretatt i læreplanverket.

Det kan likevel være en utfordring at lærere ikke gjenkjenner antisemittiske ytringer eller handlinger, eller at de av ulike årsaker ikke tar slike hendelser tilstrekkelig på alvor. Det har derfor vært satt i gang ulike tiltak for å øke kompetansen blant lærere om antisemittisme, holocaust, jødedom og jødisk kultur. I 2024 har regjeringen blant annet gitt midler til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Falstadsenteret slik at de kan utvikle og arrangere egne kurs om antisemittisme for lærere.

Kontroversielle temaer i skolen

Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger (Dembra) tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for skoler og lærerutdanning. Målet er å styrke skolens arbeid mot ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet og ekstremisme. Nettstedet dembra.no er en kilde til øvelser og fagstoff for lærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Dembra er utviklet i tråd med læreplanverket, og er gratis tilgjengelig for alle.

Undervisning om konspirasjonsteorier i videregående skole

Konspirasjonsteorier er et element i mange antidemokratiske ideologier og bevegelser som har vært på fremmarsj både i Europa, USA og globalt de siste årene. Forestillinger om fiendtlige krefter som påstås å utøve kontroll i samfunnet, kan bidra til synkende oppslutning om demokratiske prosesser og institusjoner, og bli et hinder for demokratiske løsninger som er forankret i reell demokratisk debatt. Dembra for lærerutdannere (Dembra LU) utvikler i samarbeid med kompetansemiljøer på konspirasjonsteorier (HL-senteret og NTNU) og lærerutdannere innenfor ulike fag, en forskningsbasert undervisningspakke om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning rettet mot elever i videregående skole. Undervisningspakken ferdigstilles innen utgangen av 2024 og vil være tilgjengelig på dembra.no.

Barnehagens verdigrunnlag

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver beskriver barnehagenes verdigrunnlag. Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre, og fremme nestekjærlighet. I barnehageloven er plikten til å sikre at barna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø beskrevet.

Tiltak 9: Styrking av Dembra

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen har foreslått å styrke Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger (Dembra) i statsbudsjettet for 2025.

Tiltak 10: Evaluere Dembra

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen har foreslått å bevilge midler til en ekstern evaluering av Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger (Dembra) i statsbudsjettet for 2025. Evalueringen vil starte i 2025, med sikte på ferdigstillelse i løpet av 2027.

Tiltak 11: Styrke freds- og menneskerettighetssentrene

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

De syv uavhengige freds- og menneskerettighetssentrene rundt om i landet 27 bidrar på hver sin måte til å fremme demokratiske verdier og holdninger, særlig rettet mot barn og unge. Felles for sentrene er at de bidrar med dokumentasjon, forskning, undervisning og formidling innenfor områdene demokrati, fred og menneskerettigheter, minoriteter og folkemord. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 foreslått å styrke bidraget til freds- og menneskerettighetssentrene.

Tiltak 12: Gjennomgå og vurdere videreføring av nasjonal tilskuddsordning for skoleturer

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

I tilknytning til handlingsplanen mot antisemittisme (2016–2020) ble det i 2019 opprettet en tilskuddsordning for skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig. Hovedvekten av det faglige innholdet skal ta for seg relevante tema knyttet til antisemittisme, hat og fordommer, fremmedgjøring og gruppetenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Regjeringen vil gjennomgå tilskuddsordningen.

Tiltak 13: Styrke demokratiopplæring, kritisk tenkning og elevmedvirkning

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Læreplanverket, og det tverrfaglige temaet demokrati- og medborgerskap, legger godt til rette for at elevene lærer om demokrati og blir aktive samfunnsborgere. Regjeringen vil styrke demokratiopplæringen gjennom å støtte skolenes arbeid med læreplanene og de tverrfaglige temaene. 28

Tiltak 14: Få mer kunnskap om jødisk liv og antisemittisme i Norge i dag

Ansvarlig: Kommunal- og distriktsdepartementet

Kunnskap er av stor betydning både for videre politikkutvikling og for å legge til rette for at det fortsatt skal være aktivt jødisk liv i Norge. Med Handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020) ble det satt i gang forskningsprosjekter om jødisk liv i Norge og om antisemittisme i skolen. Resultatene forelå i 2021–2022 og ga viktig kunnskap. 29 I 2025 vil Kommunal- og distriktsdepartementet innhente en kartlegging av kunnskapen vi har om jødisk liv i Norge i dag og skissere aktuelle forskningsbehov og -temaer framover, for eksempel om hvordan situasjonen til jødene i Norge har endret seg etter 7. oktober 2023.

Tiltak 15: Undersøke befolkningens holdninger til etniske og religiøse minoriteter hvert femte år

Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Å følge med på utviklingen av holdninger i samfunnet er viktig for å få en målrettet innsats mot antisemittisme. I tidsrommet 2012 til 2022 har Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) gjennomført tre undersøkelser om befolkningens holdninger til etniske og religiøse minoriteter, med særlig vekt på jøder og muslimer. Funnene i rapportene fra 2012, 2017 og 2022 viser en nedgang i negative holdninger til jøder, mens en ny, mindre undersøkelse vinteren 2024 viser at negative holdninger til jøder i befolkningen har økt etter 7. oktober 2023. 30 En ny undersøkelse av holdninger i befolkningen bidrar til å følge utviklingen over tid. Regjeringen vil iverksette en ny og fjerde undersøkelse, etter en offentlig utlysning, som skal være klar i 2027.

Tiltak 16: Kartlegge sammenhengen mellom helse og opplevd rasisme og diskriminering

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Personer som opplever rasisme og diskriminering, rapporterer om mer psykiske plager enn de som ikke gjør det. Diskriminering kan også få konsekvenser for den fysiske helsen. Disse sammenhengene er godt dokumentert i studier fra andre land, men det er behov for mer kunnskap om hvordan rasisme og diskriminering påvirker helsen til samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Diskriminering på grunn av religion omfattes også av tiltaket.

Regjeringen vil skaffe oversikt over hvordan tematikken er omtalt i eksisterende undersøkelser og vurdere om det er behov for å kartlegge sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse nærmere.

Fotnoter

27.

 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet, Nansen Fredssenter, Narviksenteret, Raftostiftelsen og Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC)

28.

 Meld. St. 34 (2023–2024), En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5–10. trinn, Kunnskapsdepartementet, 2024.

30.

 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2024, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2024.