6 Dialog og et velfungerende demokrati
Mange har forenklete og stereotypiske forestillinger om både jøder og jødedom. Derfor er det fortsatt viktig å få fram at det er et mangfold blant jøder og en bredde i jødisk kultur, også i her Norge. Det er videre viktig å få fram kunnskap om jøders deltakelse og bidrag i det norske samfunnet – både i dag og historisk. Kunnskap bidrar til å motvirke fordommer. Det samme kan felles møteplasser, arenaer for dialog og felles kulturopplevelser gjøre.
Tiltak 1: Videreføre støtten til Jødiske veivisere og andre informasjonstiltak
Ansvarlig: Kommunal- og distriktsdepartementet
I statsbudsjettet for 2025 foreslås det videreført støtte til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim, til tiltak for å motvirke antisemittisme og til aktiviteter som gjør jødisk kultur, identitet og samfunnsliv synlig i Norge. I tillegg foreslås støtten til Jødisk museum i Trondheim, til formidling og utstillinger om antisemittisme og jødisk liv, videreført. Museet fokuserer på området fra og med Trondheim og nordover, og har også skoleungdom som målgruppe.
Det Mosaiske Trossamfund i Oslo startet i 2015 med informasjonstiltak for å øke kunnskap om jøder og jødedom i samfunnet og å bidra til å motvirke antisemittisme. Ett av informasjonstiltakene er Jødiske veivisere, hvor to unge norske jøder besøker primært videregående skoler rundt om i landet. Målet med veivisertiltaket er å synliggjøre minoriteten, få fram hvordan det er å vokse opp som minoritet i Norge, vise mangfold blant jøder i Norge, spre kunnskap og bidra til å redusere fordommer. Jødiske veivisere har vært trukket frem internasjonalt som et godt eksempel på formidling av informasjon om jøder til og av ungdom.
I informasjonstiltakene inngår utviklingen av jødedommen.no hvor formålet er å formidle kunnskap om jødedommen, bredden i jødisk liv og historie og å ta opp aktuelle temaer. Målgruppen er først og fremst skoleelever på alle trinn, men også allmenheten for øvrig. Synagogebesøk for skoleklasser og barnehager er også deler av informasjonstiltakene til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.
Tiltak 2: Styrke den jødiske minoritetens egne organisasjoner
Ansvarlig: Kommunal- og distriktsdepartementet
Det er viktig at en så liten minoritet som den jødiske, på rundt 1500 personer, har robuste organisasjoner og ressurser til å kunne skape egne møteplasser, ikke minst for ungdommene. Regjeringen foreslår å styrke Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim i statsbudsjettet for 2025.
Tiltak 3: Sikre gode rammevilkår for de jødiske museene i Oslo og Trondheim og Jødisk kulturfestival Trondheim
Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet
De jødiske museene i Oslo og Trondheim formidler kunnskap om hvordan den jødiske kulturen i Norge har utfoldet seg på ulikt vis, både lokalt og nasjonalt. På den måten løfter museene fram et mangfoldig perspektiv på jødenes kultur og historie her i landet. De jødiske museene har ulike prosjekter og aktiviteter for å motvirke antisemittisme som del av sin kjernevirksomhet.
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bidra med totalt 77,3 millioner kroner til Jødisk museum i Oslo til kjøp av lokaler og til rehabilitering av lokalene, fordelt med 7 millioner kroner i 2025 og resten i senere budsjettår. Museet holder i dag til i deler av en tidligere synagoge, og bevilgningen til å overta og sette i stand hele bygningen vil gi økte muligheter for formidling av jødisk historie, liv og kultur i Norge . 26
I tilskuddet til Jødisk museum Trondheim inngår også Jødisk kulturfestival Trondheim, som har blitt arrangert årlig siden 2010 og formidler jødisk liv og tradisjoner for et bredt publikum. Festivalen fungerer som en brobygger mellom jødisk kultur- og religionsutøvelse og dagens øvrige norske flerkulturelle samfunn.
Tiltak 4: Videreføre tilskuddene til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet
Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet
Regjeringen vil vurdere å øke tilskuddene til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet. Kunnskap om og dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn kan bidra til å forebygge diskriminering og fiendtlige holdninger og handlinger på grunnlag av tro og livssyn.
Tiltak 5: Øke støtten til Stopp hatprat
Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet
Stopp hatprat ble etablert i Norge i 2014. Kampanjen er en del av den europeiske No Hate Speech Movement, en bevegelse som ble startet av Europarådets ungdomsavdeling i 2013. Stopp hatprat har som mål å gi unge mennesker og ungdomsorganisasjoner verktøy, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å gjenkjenne hatprat, inkludert antisemittisme, og handle mot menneskerettighetsbrudd på nett. Stopp hatprat mottar driftsstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og støtten foreslås økt.
Tiltak 6: Styrke tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer
Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet
Regjeringen har i forslag til statsbudsjettet for 2025 foreslått å øke bevilgningen til tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer med to millioner kroner. Tilskuddsordningen blir forvaltet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og skal bidra til å fremme antirasisme og legge til rette for initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Tilskuddsordningen skal evalueres i løpet av handlingsplanperioden.
Trygg digital oppvekst
Mye av hverdagen til barn og unge skjer digitalt. Regjeringen arbeider med en melding til Stortinget om trygg digital oppvekst. Det er et mål at alle barn og unge skal ha en aktiv, deltagende og trygg digital oppvekst. Meldingen bygger opp under dette målet, og skal bidra til en mer helhetlig politikk på feltet som sørger for å ivareta barns rettigheter på nett og at myndighetenes innsats er samordnet.
Sosiale medier og andre digitale plattformer har gjort det mulig for barn og unge å delta og kommunisere på nye måter, og det gir mange muligheter. Samtidig risikerer barn og unge å bli utsatt for rasisme, diskriminering og hatytringer på nett, og barn og unge med minoritetstilhørighet er ekstra utsatt. Det gjelder også jødiske barn og unge. Hets og hatefulle ytringer er tøft å stå i for den enkelte og er et brudd på barns rettigheter. Det fører også til store tap for demokratiet fordi det hindrer at barn og unge deltar i ulike fora på nett, i den offentlige debatten og at de engasjerer seg i sivilsamfunnet.
Tiltak 7: Bedre informasjon til barn og unge om rasisme, diskriminering og gruppefiendtlighet
Ansvarlig: Barne- og familiedepartementet
Regjeringen vil sørge for at informasjon og veiledning om rasisme og diskriminering på ung.no blir bedre og mer målrettet. Det skal også omfatte informasjon om gruppefiendtlighet, som for eksempel antisemittisme, antisiganisme og muslimfientlighet. Fagpanelet til ung.no skal styrkes med personer med særskilt kompetanse om rasisme og diskriminering. Ung.no er statens hovedkanal for informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge.
NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme
Å forebygge ekstremisme er viktig i arbeidet mot antisemittisme. Ekstremismekommisjonen vektlegger verdien av å bygge demokratisk motstandskraft i befolkningen og sikre medvirkning for utsatte grupper. Undervisningen ved freds- og menneskerettighetssentrene og Dembra foreslås styrket. Regjeringen følger i første omgang opp ekstremismekommisjonens utredning ved å utarbeide en stortingsmelding om å forebygge ekstremisme. Meldingen skal legges fram i løpet av 2025.
Tiltak 8: Styrke motstandskraften mot desinformasjon
Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet
Feilinformasjon og desinformasjon spres på internett og sosiale medier og kan være en trussel mot demokratiet. Minoriteter kan være særlig utsatt for fordommer som skapes og spres som desinformasjon på internett.
Regjeringen vil lansere en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon som etter planen skal legges fram i løpet av våren 2025. Strategien er en del av oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Strategien vil blant annet ta opp hvordan vi kan utvikle en mediepolitikk som bidrar til at mediene er i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag også i framtiden, og bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen slik at folk blir bedre rustet til selv å vurdere hvorvidt informasjon, bilder og video er troverdige. Å sikre oppfølging av store plattformselskaper som TikTok, Meta og Google, og påvirkningen de har på det norske ordskiftet, vil også inngå i strategien.