5 Den aktuelle situasjonen

8. oktober 2024 endret Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin vurdering av terrortrusselnivået i Norge, fra moderat (nivå 3) til høy (nivå 4). PST viste til at det først og fremst var trusselen mot jødiske og israelske institusjoner og interesser som var forhøyet. Endringen kom blant annet som følge av eskaleringen av situasjonen i Midtøsten og kommende jødiske høytider. PST viste til at ekstreme islamister og høyreekstremister har et mangfoldig fiendebilde, men at jødiske og israelske institusjoner og interesser har en vedvarende sentral posisjon hos begge disse gruppene. I tillegg viste PST til at økonomisk motiverte aktører, for eksempel kriminelle nettverk og grupperinger med en form for knytning til Iran, kan la seg rekruttere til å utføre terrorangrep mot jødiske og israelske institusjoner og interesser i Europa. PST understreket i sin vurdering at situasjonen var uavklart og i stadig utvikling. Trusselvurderingene til enhver tid ligger på PSTs hjemmeside pst.no.

Holdninger til jøder i befolkningen

Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter (HL-senteret) sin kartlegging av holdninger til jøder og muslimer i Norge, publisert i mai 2024, viser en økning i negative holdninger til jøder sammenliknet med liknende undersøkelser i 2012, 2017 og 2022. Den største endringen fra tidligere undersøkelser gjelder negative følelser eller antipati overfor jøder. I 2024 uttrykker 8,6 prosent av befolkningen i Norge motvilje mot jøder, mens tallet i 2022 var 4,7 prosent.

Totalt viser undersøkelsen for 2024 at 11,5 prosent av den norske befolkningen har utpregete fordommer mot jøder. Den samlete økningen i negative holdninger til jøder medfører ikke endring i konklusjonene fra tidligere undersøkelser om at tradisjonelle antisemittiske holdninger er lite utbredt i Norge. HL-senteret peker imidlertid på at det kan tyde på at utviklingen i Midtøsten påvirker holdninger til jøder i Norge. De tidligere undersøkelsene har vært gjennomført i perioder da situasjonen i Midtøsten har vært relativt rolig.

HL-senterets holdningsundersøkelser i 2017 og 2022 kartlegger også jøders og muslimers holdninger til hverandre. Disse viser at rundt 30 prosent av muslimer i Norge har fordommer mot jøder. Samtidig ser et tydelig flertall av jøder og muslimer muligheter for å samarbeide mot fordommer og diskriminering. Undersøkelsen i 2024 hadde ikke en slik kartlegging. Undersøkelsen i 2024 viser at antisemittisme er mer utbredt blant menn og personer med lav utdannelse enn blant kvinner og personer med høy utdannelse. Dette gjenspeiler funn fra de tidligere undersøkelsene. Antisemittisme er minst utbredt i den yngste aldersgruppen (18–29 år).

Den jødiske minoritetens erfaringer

Norske jøders opplevelse av antisemittisme kan i stor grad knyttes til den israelsk-palestinske konflikten, og flere opplever at de holdes personlig ansvarlig for Israels politikk. Dette er ikke noe nytt, men tendensen har blitt tydeligere. 24 Mange jøder i Norge kjenner i dag på frykt, usikkerhet og utenforskap knyttet til negative reaksjoner på Israels krigføring etter Hamas’ terrorangrep mot sivile og gisseltakingen i Israel. Det er både trusler mot jødiske institusjoner, trusler og hets mot enkeltpersoner og trusler mot hjemmene til noen jødiske familier her i landet. Mange tør ikke lenger å bruke synlige jødiske symboler, som for eksempel å bære davidsstjernen som et smykke rundt halsen eller å ha den niarmede lysestaken i vinduskarmen til hanukka.

Det er også flere eksempler på at jødiske skolebarn og -ungdom opplever hets, og blir avkrevd å ta stilling til den pågående krigen av medelever, eller å måtte stå til ansvar for Israels krigføring. Barn og unge kan ha få eller ingen andre å støtte seg til i slike situasjoner, ettersom de ofte er den eneste jødiske eleven på sin skole. Jødiske ungdommer i Norge forteller også om ensomhet. 25 Som en ungdom sier i et intervju til avisen Vårt Land: «Folk må gjerne være sinte på Israel (…), men ikke la det gå utover mennesker som ikke har noe med de israelske militære handlingene å gjøre».

Jødene erfarer at det har blitt et mer polarisert ytringsklima i Norge og opplever at toleransen for antisemittisme i samfunnet har økt. Mange sier også at de er forsiktige med å uttale seg i offentligheten, på arbeidsplassen og i private sosiale sammenhenger. Da en gruppe fra den jødiske minoriteten under markeringen av kvinnedagen i Oslo 8. mars 2024 ønsket å rette søkelys mot at jødiske kvinner også er ofre for seksualisert vold, ble hetsen mot dem så kraftig at de var nødt til å forlate markeringen. I etterkant, 12. mars 2024, ble hendelsen blant annet diskutert i programmet Debatten på NRK.

Det har også vært offentlige uttrykk for antisemittisme i kjølvannet av krigen i Midtøsten, slik som for eksempel taggingen på Furuset T-banestasjon med budskapet «Hitler started it, we finished it». Taggingen skjedde 16. desember 2023, samme dag som fredsmarkeringer for Gaza ble arrangert flere steder i landet. Mange jøder i Norge opplever også at det ikke er rom for dem i markeringer for fred i Midtøsten. Tillitsvalgte i trossamfunnene i Oslo og Trondheim deltar imidlertid i den generelle offentlige debatten i den grad de har ressurser til det.

Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) er opptatt av å opprettholde informasjonstiltakene mot antisemittisme som de har drevet i snart ti år, i samme omfang som før. Det er stor etterspørsel etter Jødiske veivisere på videregående skoler rundt om i landet og nettsiden jødedommen.no er aktivt i bruk. Dessuten er både DMT og Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) opptatt av å etablere flere møteplasser for jødiske barn og ungdom i denne, for mange, vanskelige situasjonen, med økt antisemittisme og et polarisert ytringsklima.

Jødisk kulturfestival Trondheim arrangeres årlig og er et viktig utadrettet kulturtiltak som synliggjør og får fram bredden i jødisk kultur for et allment publikum, og er også et bidrag til å motvirke antisemittisme. Det samme gjelder for utstillinger og aktiviteter ved de jødiske museene i Oslo og Trondheim.

Tenketanken Kos & Kaos – The Nordic Jewish Network, som ble opprettet i 2016, skaper arenaer for debatt som har som mål å få fram ulike stemmer og synspunkter, fremme kritisk tenking og bekjempe diskriminering. Kos & Kaos har arrangert debatter i Oslo det siste året, hvor blant annet temaer som antisemittisme og Israel-Palestina-konflikten sett fra ulike perspektiver, har blitt tatt opp. Arrangementene i Oslo har vært fulltegnet.

Det jødiske samfunn i Bergen (DJSB) ble formelt etablert som frivillig organisasjon i 2021 og oppgir at de har 120 medlemmer. DJSB har som mål å bevare og videreutvikle jødisk kultur, identitet, språk, religion, tradisjoner og kulturarv i Bergen. DJSB er opptatt av å bidra til å motvirke antisemittisme i Bergen og omegn, jobber for å legge til rette for flere møteplasser, spesielt for jødiske barn og ungdom, og ønsker egne lokaler til organisasjonen.

Nettverket Jødiske stemmer for rettferdig fred ble etablert høsten 2023 av en gruppe jøder i Norge. Nettverket er engasjert i Israel-Palestina konflikten, for fred i Midtøsten, et fritt Palestina – og mot antisemittisme.