7 Utdrag av årsmeldingane til Noregs sildeslagslag 2011 og 2012

7.1 Styrets melding for 2011

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består foruten morselskapet av datterselskapet Sildinvest A/S.

7.1.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner. Det er salgsutvalget som er ansvarlig for drøftingene. Målet for prisarbeidet er alltid å tilstrebe markedsriktige priser.

Styret har som den viktigste del av sitt arbeid å opprettholde/utvikle omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen. I dette ligger også at mest mulig relevant informasjon gjøres tilgjengelig. Det tilstrebes at Sildelaget som internasjonal markedsplass for pelagisk råstoff skal fungere så optimalt som mulig for både land- og sjøside.

Styret er av den oppfatning at ingen annen omsetningsform er dokumentert som mer egnet til å ivareta fiskernes interesser enn den form for omsetning av pelagiske fiskeslag som Norges Sildesalgslag organiserer. Samtidig ansees denne omsetningsformen som den mest samfunnsnyttige, noe tidligere uavhengig forskning har bekreftet.

I 2011 ble det gjennom laget omsatt 1,5 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 8,5 mrd. kroner. Omsetningsverdien økte dermed med 26 pst. i forhold til 2011 til tross for at omsatt volum gikk ned med 23 pst. Styret konstaterer at årsresultatet gav ny omsetningsrekord ikke bare for laget som helhet, men også for norske fiskere som omsatte for 7,3 mrd. kroner i 2011. Omsetningsøkningen målt i verdi reflekterer prisveksten på særlig sild og makrell som ble et kjennetegn for 2011. I gjennomsnitt ble det oppnådd en pris til konsum som ligger 74 pst. over tallet fra 2010. Utenlandsk andel av omsetningen målt i verdi, utgjorde vel 14 pst. – noe som gir en liten økning sammenlignet med året før. Andelen til mel og olje viser imidlertid en reduksjon og utgjorde knappe 10,5 pst. av omsetningen målt i verdi. Kvantumsmessig utgjorde mel og olje ca. 25 pst. – det vil si omtrent på nivå med året før.

Styret er meget tilfreds med at eksporten av pelagiske fiskeslag har vist en slik god utvikling gjennom 2011 og at prisene har utviklet seg positivt. Pelagisk fisk er stadig både sunn og fortsatt relativt rimelig mat, selv om økte priser skjerper konkurransen fra andre matvarer.

Basert på Sjømatrådets (tidligere Eksportutvalgets) statistikker fremgår det at de pelagiske fiskeslagene sto for en samlet konsumeksport av 8,4 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 15 pst. fra 2010. Det har aldri tidligere blitt eksport større verdier av hverken sild eller makrell enn hva vi så i 2011. I alt ble det i 2011 eksportert sjømat for 53 mrd. kroner, noe som utgjør en liten reduksjon fra 2010 vesentlig grunnet fallende laksepriser. Den pelagiske andelen av eksporten styrket seg ørlite og ligger på ca. 16 pst. I tillegg til disse konsumtallene, kommer verdien av mel og olje til eksport. I 2011 utgjorde dette 890 mill. kroner, mot 900 mill. kroner i 2010.

Russland beholdt posisjonen som det største silde-markedet målt i verdi i 2011 med 912 mill. kroner, mens Tyskland tok andreplassen med god margin og endte på en verdi av 757 mill. kroner etter en økning på 78 pst. fra året før. Nigeria som lå på en annenplass i 2010 endte i 2011 lengre ned på listen. Dette skyldes i første rekke prisstigningen på sild som har gjort at Nigeria ikke har kunnet følge opp sin import på samme måte som tidligere.

Når det gjelder mel og olje konstaterer styret at markedsprisene som ligger til grunn for fiskemel falt med ca. 13 pst. i 2011 fra kr 9,37 til 8,17 pr. kg. For olje steg prisen svakt fra kr 8,93 pr. kg. til 8,95, en økning på 0,2 pst. Gjennomsnittsprisen for alt råstoff omsatt til fiskemel og fiskeolje økte fra kr 1,82 pr. kg. til kr 2,02 i 2011 (+ 11 pst.). Mel- og oljeomsetningen gjennom året gikk stort sett tilfredsstillende. For flere detaljer vises til nærmere orientering om råstoff til mel og olje i kapitlet ‘Driftsmeldingen’ og omtalen av de enkelte fiskerier.

7.1.2 Økonomiske forhold

Det er i 2011 omsatt for 8 538 mill. kroner gjennom Norges Sildesalgslag, mot 6 810 mill. kroner i 2010. Dette ga en samlet lagsavgift på 55 mill. kroner, mot 44 mill. kroner i 2010. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2011 vært 0,65 pst., mot 0,64 pst. i 2010. Lagets samlede driftsinntekter økte fra 55,5 mill. kroner i 2009 til 67,4 mill. kroner i 2011.

Lagets samlede driftskostnader økte fra 59,6 mill. kroner i 2010 til 64,3 mill. kroner i 2011.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler gav en netto regnskapsmessig gevinst på 6,0 mill. kroner i 2011, mot en gevinst på 15,7 mill. kroner i 2010. Urealisert kursgevinst er i løpet av 2011 redusert med 24,1 mill. kroner. Ved utgangen av 2011 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 4,6 mill. kroner.

Samlet viser lagets regnskap for 2011 et årsresultat på 5,1 mill. kroner, mot et overskudd på 7,9 mill. kroner i 2010. Ved utgangen av 2011 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 197,5 mill. kroner, mot 192,4 mill. kroner i begynnelsen av året.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2011 et drifts-resultat på 9,1 mill. kroner mot 1,2 mill. kroner i 2010. Konsernets netto finansposter var en inntekt på 6,3 mill. kroner i 2011, mot 16,7 mill. kroner i 2010.

Konsernet hadde i 2011 et årsresultat på 10,2 mill. kroner, mot 13,4 mill. kroner i 2010. Ved utgangen av 2011 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 180,8 mill. kroner, mot 170,6 mill. kroner i begynnelsen av året.

7.1.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Sildelaget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må kunne betegnes som godt. Det arbeides systematisk med HMS i henhold til Internkontrollforskriften. Et HMS-utvalg med representanter fra ledelse og ansatte har jevnlige møter, og der er løpende oppdateringer på HMS-kompetanse blant avdelingsledere og medlemmene i utvalget.

Der føres statistikk over sykefravær i laget. I 2011 var det totale sykefraværet 2,3 pst. mot 5,0 pst. i 2010, altså gledelig lavt.

Ved årets utgang var der 42,3 årsverk i Norges Sildesalgslag. I tillegg kommer 1 årsverk som er tilknyttet Sildinvest AS. De ansatte er lokalisert i Slottsgt. 3 i Bergen, mens lagets 5 kontrollører opererer langs kysten i sesongene og har hjemmekontor.

Kvinneandelen blant de ansatte var ved årets utgang 38 pst. I styret var kvinneandelen 8 pst.

For øvrig påvirker ikke laget det ytre miljø.

7.1.4 Datterselskaper

Lagets aktiviteter ut over førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest AS. Virksomheten omfatter fast eiendom og eierandeler i andre selskaper. Sildinvest AS hadde i 2011 et årsresultat på 5,1 mill. kroner, mot 5,4 mill. kroner i 2010.

7.1.5 Oppfølging av Årsmøtets vedtak 3. og 4. juni 2010

I forbindelse med Årsmøtets vedtak i juni i år skal særlig tre saker nevnes:

Førstehåndsomsetning av fisk internasjonalt

I vedtaket understreket Årsmøtet at den måten laget organiserer førstehåndsomsetning på, er en måte som skal opprettholdes. Årsmøtet ba likevel styret holde seg orientert om hvordan man innretter seg andre steder i verden når det gjelder førstehåndsomsetning og om å vurdere andre erfaringer fortløpende.

Strukturendringer kan true dagens førstehåndsomsetning, og endringer ville derfor kunne bli nødvendig. Dette følges naturlig opp av styret som en del av lagets strategi.

Matmangel i Norskehavet

Årsmøtet understreket behovet for en optimal forvaltning av ressursene og at det fra myndighetenes side legges til rette for å skaffe mer kunnskap til veie om rammevilkårene – som eksempelvis planktonproduksjon, det vil si vilkår som har betydning for de pelagiske ressursene.

Forskningsinnsatsen må styrkes og Årsmøtet påpekte at myndighetene må bidra både nasjonalt og internasjonalt til å intensivere økosystembasert forvaltning.

Styret følger opp at laget holder seg løpende orientert og bidrar til ulike forskningsprosjekter med relasjon til saken.

Vedtektsendringer

Vedtektene ble oppdatert og endret i årets møte. Lagets nye vedtekter ble like etter Årsmøtet oversendt til Fiskeri- og Kystdepartementet for godkjenning. I brev av 1. juli 2011 godkjente Fiskeri- og Kystdepartementet vedtektene uten merknader. Vedtektene ble deretter oversendt Brønnøysundregistrene for registrering.

Av praktiske konsekvenser for laget kan nevnes

1. Ansattes representasjon,

2. Medlemsregister,

3. Valg ved stemmegivning over nettet,

4. Instruks for kontrollkomiteen, og

5. Vedtektsfestet endring av fordeling av utsendinger til årsmøte

Videre oppfølging av disse sakene har vært tema for administrasjon og styre, og særlig arbeidet med medlemsregister har krevd en del oppmerksomhet.

Medlemsregisteret vil danne grunnlaget for valget på utsendinger til årsmøtet. Valget skal foregå høsten 2012. Det vil ikke være mulig å bli valgt til noe tillitsverv i Norges Sildesalgslag uten å være registrert i medlemsregisteret. Stemmerett betinger også plass i medlemsregisteret. For øvrig følger der ingen forpliktelser med medlemskapet i Norges Sildesalgslag. Det er rederiene som til enhver tid har ansvar for å holde eier- og mannskapslister ajour i Norges Sildesalgslags medlemsregister.

Styret har gjort gjeldende at de nye vedtektene trådte i kraft fra den dag de ble godkjent av Fiskeri- og Kystdepartementet, dvs. 1. juli 2011.

Styret har ellers gjennomgått administrasjonens plan for gjennomføring av de praktiske konsekvensene av lagets nye vedtekter, og følger dette opp i fortsettelsen.

7.1.6 Styrets arbeid ellers

Styret hadde seks møter i løpet av 2011, inklusive det konstituerende møtet i juni. Arbeidsutvalget har hatt 4 møter. Årets styresaker har i 2011 først og fremst vært preget av normal, operativ drift i de fleste saksfremleggene.

Som noen av hovedsakene utover de før nevnte oppfølgingssakene fra Årsmøtet kan nevnes:

• Oppdatering og gjennomgang av lagets vedtekter, et arbeid som ble startet på høstparten i 2010 som følge av den nye samvirkeloven og som ledet frem til at Årsmøtet vedtok endrede vedtekter i juni, jfr. avsnittet ovenfor

• Den nye pensjonsreformen som trådte i kraft fra 1. januar 2011 og som overfor styret ble fulgt opp mht. virkninger for Norges Sildesalgslag

• Revisjon av MSC-ordningen der fiskeartene sild og makrell er MSC-sertifisert siden 2008

• Elektronisk signatur som har vært bebudet en tid, og som det i løpet av 2011 ble gjennomført en testperiode for

• Lagets betalingsbetingelser som ble endret fra 1. september 2010 og som har medført for styret en økt overvåking av kredittsituasjonen og lagets likviditet til en hver tid, særlig i de perioder der omsetningen er høy

• Arbeidet i det såkalte råfisklovutvalget som har pågått hele 2011 og som styret underveis har holdt seg orientert omkring

• Av andre mindre saker kan nevnes arbeidet med årsmeldingen og valg av tematikk,

  • fullføring av bokprosjektet for å samle inn historier og anekdoter fra pelagisk sektor, (boken ble brukt som lagets julehilsen i 2011),

  • diverse høringssaker,

  • beslutning om å tilby Otto Gregussen stillingen som ny adm. dir., og

  • tur for styret til Brusselmessen i mai 2011.

I styrets arbeid retter en alt inn på at laget skal stå for en effektiv omsetning som sikrer fiskerne

• gode og stabile priser,

• gode betalingsbetingelser,

• like muligheter innenfor omsetningssystemene, og

• god informasjonsflyt og elektroniske tjenester på et høyt nivå.

Styret og laget som helhet er opptatt av å legge vekt på samfunnsengasjement og -ansvar, slik at ikke lagets målsetting eller drift skal komme i konflikt med krav til ryddighet og troverdighet. Norges Sildesalgslag er dessuten i økende grad opptatt av å kunne bidra til å gjøre sitt for at norsk fiskerinæring skal fremstå som miljøbevisst.

Styret er ellers fornøyd med den konstruktive dialogen som er blitt ført både med landsiden og norske myndigheter i 2011. Styret setter seg som mål å sørge for at denne dialogen opprettholdes for å sikre en god, felles næringsutvikling. Styret ser det også som en prioritert oppgave å opprettholde konkurransekraften til den pelagiske markedsplassen. Som redskap for å opprettholde lagets funksjoner på en måte som flertallet av norske fiskere og samfunnet for øvrig finner tjenlig, finner styret salgslagsordningen som den nyttigste form for førstehåndsomsetning fellesskapet kan få. Et velfungerende salgslag også når det gjelder formidling av informasjon og elektroniske tjenester, kan kun opprettholdes ved å satse på høy standard i utførelsen av lagets oppgaver både overfor medlemmer, kjøperne av pelagisk råstoff og i forhold til de samfunnsmessige oppgaver laget er satt til å skjøtte. Lagets omdømme er og blir alfa og omega.

Styret vil til slutt takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2011.

7.2 Styrets beretning for 2012

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består foruten morselskapet, av datterselskapet Sildinvest A/S.

7.2.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner. Det er salgsutvalget som er ansvarlig for drøftingene. Målet for drøftingene er å sette minstepriser så nær de forventede markedsprisene som mulig, det vil si de priser som til sist fremkommer gjennom lagets auksjon.

Styret har som den viktigste del av sitt arbeid å opprettholde/utvikle omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen. I dette ligger også at mest mulig relevant informasjon gjøres tilgjengelig. Sildelaget arbeider for at auksjonen som internasjonal markedsplass skal fungere så optimalt som mulig for både land- og sjøside.

Styret er av den oppfatning at ingen annen omsetningsform er dokumentert som mer egnet til å ivareta fiskernes interesser enn den form for omsetning som Norges Sildesalgslag organiserer. Samtidig ansees denne omsetningsformen som den mest samfunnsnyttige, noe uavhengig forskning tidligere har bekreftet.

I 2012 ble det gjennom laget omsatt 1,4 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 7 mrd. kroner. Omsetningsverdien gikk dermed ned ca. 18 pst. i forhold til 2011. Styret konstaterer at årsresultatet gav et godt resultat til tross for at en ikke komme opp i en omsetningsverdi som i rekordåret 2011. Det ble verdiøkning for nordsjøsild og kolmule, men laget konstaterte en nedgang i verdien for makrell, hestmakrell, tobis og NVG-sild. Også lodde viste tilbakegang både i Barentshavet og ved Island/Jan Mayen. Særlig sterkt slo nedgangen ut for makrell. 94 pst. av omsetningsverdien ble representert av råstoff til konsum.

Utenlandsk andel av omsetningen målt i verdi, utgjorde vel 16 pst. i 2012, – noe som gir en økning på to pst.poeng sammenlignet med året før. Andelen til mel & olje var derimot rekordlav; vel 6 pst. av omsetningen målt i verdi, mot knappe 10,5 pst. året før. Kvantumsmessig utgjorde mel & olje bare vel 17 pst. mot ca. 25 pst. i 2011.

Styret er tilfreds med eksporten av pelagiske fiskeslag selv om også eksporten viser en nedgang sammenlignet med 2011. Pelagisk fisk oppnår i økende grad oppmerksomhet som både sunn og fortsatt rimelig mat, i tillegg til at pelagisk fisk kommer godt ut i miljøregnskapet. Målt på basis av omsatt volum til konsum, mettet norsk pelagisk fisk alene 12,6 millioner mennesker daglig i 2012.

Basert på Sjømatrådets statistikker fremgår det at de pelagiske fiskeslagene sto for en samlet konsumeksport av 7,4 milliarder kroner. Dette er en nedgang på ca. 1 milliard i forhold til året før. I alt ble det i 2012 eksportert sjømat for 51,6 mrd. kroner, noe som utgjør en liten reduksjon fra 2011. Den pelagiske andelen av eksporten gikk noe tilbake; fra ca. 16 til 14,5 pst. I tillegg til konsumdelen, kommer eksport av mel og olje for nesten 850 mill. kroner (890 mill. kroner i 2011). Samlet pelagisk eksport står dermed for ca. 8,25 milliarder kroner – en drøy milliard lavere enn i 2011.

Russland ble det største enkeltmarkedet for pelagisk fisk i 2012 målt i verdi, mens Tyskland tok andreplassen foran Japan.

Når det gjelder mel og olje konstaterer styret at markedsprisene som ligger til grunn for fiskemel økte med vel 37 pst. i 2012 fra kr 7,71 kr pr. kg til kr 10,59 pr. kg. For olje steg prisen fra kr 8,50 pr. kg til 12,72 pr. kg, en økning på 50 pst. Prisøkningen på verdensmarkedet kom seinere på året enn det tidspunktet den norske flåten leverte hoveddelen av kvantumet til mel- og oljeanvendelse. De fikk derfor ikke den uttelling i råstoffprisen som en kunne forvente. Gjennomsnittsprisen for alt råstoff omsatt til fiskemel og fiskeolje ble redusert fra kr 2,02 pr. kg i 2011 til kr 1,83 pr. kg i 2012 (- 10 pst.).

Mel- og oljeomsetningen gjennom året gikk stort sett tilfredsstillende. For flere detaljer vises til nærmere orientering om råstoff til mel og olje i driftsmeldingen og omtalen av de enkelte fiskerier.

Norges Sildesalgslag har IT-driftsavtaler med 3 andre salgslag. Videre har man inngått avtale med CatchCertificate SA som gir laget ansvar for selskapets forvaltning og IT-drift. Styret er tilfreds med at laget her utnytter en «spinn-off-effekt» til beste også for andre deler av næringen.

7.2.2 Økonomiske forhold

Årsregnskapet for 2012 er satt opp under forutsetning om videre drift. Styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede.

Det er i 2012 omsatt for 7 014 mill. kr gjennom Norges Sildesalgslag, mot 8 538 mill. kr i 2011. Dette ga en samlet lagsavgift på 45,4 mill. kr mot 55,2 mill. kr i 2011. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2012 vært 0,65 pst., som i 2011. Lagets samlede driftsinntekter falt fra 67,4 mill. kr i 2011 til 57,4 mill. kr i 2012.

Lagets samlede driftskostnader utgjorde 64,3 mill. kr i 2012, som i 2011. Tap på fordringer i 2012 er ført mot tapsfondet i balansen med 3,0 mill. kr.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler gav en netto regnskapsmessig gevinst på 20,4 mill. kr i 2012, mot 6,0 mill. kr i 2011. Dette inkluderer 8,0 mill. kr i utbytte for 2012 fra Sildinvest AS. Urealisert kursgevinst på verdipapirer er i løpet av 2012 redusert med 2,2 mill. kr. Ved utgangen av 2012 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 2,4 mill. kr.

Samlet viser lagets regnskap for 2012 et årsresultat på 11,6 mill. kr, mot 5,1 mill. kr i 2011. Ved utgangen av 2012 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 209,1 mill. kr, mot 197,5 mill. kr i begynnelsen av året. Disponeringer: 11,6 mill. kr overføres til annen egenkapital.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2012 et driftsresultat på -2,9 mill. kr mot + 9,1 mill. kr i 2011. Konsernets netto finansposter var en inntekt på 13,4 mill. kr i 2012, mot 6,3 mill. kr i 2011.

Konsernet hadde i 2012 et årsresultat på 7,7 mill. kr, mot 10,2 mill. kr i 2011. Ved utgangen av 2012 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 188,5 mill. kr, mot 180,8 mill. kr i begynnelsen av året.

7.2.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Sildelaget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må kunne betegnes som godt. Det arbeides systematisk med HMS i henhold til Internkontrollforskriften. Det er etablert et arbeidsmiljøutvalg (HMS-utvalget) med representanter fra de ansatte og lagets toppledelse som har jevnlige møter. I 2012 ble der avholdt 3 møter i HMS-utvalget. Utvalget har i 2012 blant annet hatt fokus på; risikokartlegging for kontrollører, generell HMS-kompetanse blant ledelse og utvalgsmedlemmer, jevnlige og repeterende førstehjelpskurs for de ansatte og oppfølging av sykefravær.

Det har også i 2012 vært avholdt dialogmøter med begge fagforeningene i Sildelaget for å bedre samarbeidet og utveksle synspunkt i lønns- og personalsaker generelt. Foreningene det gjelder er PARAT/YS og Handel og Kontor/LO som til sammen organiserer de fleste av arbeidstakerne.

Hvert år arrangeres det en felles weekendtur for de ansatte med et faglig innhold og en sosial del. Målsettingen er å bedre samarbeidet internt for å kunne tilby bedre tjenester for lagets brukere og eiere.

Sykefraværet i 2012 var 1,8 pst. mot 2,3 pst. i 2011. Det må betegnes som svært godt i forhold til landet for øvrig. Sildelaget er registrert som IA-bedrift og har tilknyttet bedriftshelsetjeneste. En representant for bedriftshelsetjenesten møter fast i HMS-utvalget.

Ved årets utgang var det 42,3 årsverk i Norges Sildesalgslag. I tillegg kommer 1 årsverk som er tilknyttet Sildinvest AS. De ansatte er lokalisert i Slottsgt. 3 i Bergen, mens lagets 5 kontrollører opererer langs kysten og har hjemmekontor.

Norges Sildesalgslag praktiserer likestilling mellom kjønnene. Kvinneandelen blant de ansatte var ved årets utgang 38 pst. I styret var kvinneandelen 8 pst., hvilket må ses i sammenheng med at mindre enn 5 pst. av lagets medlemmer er kvinner. (Jf. unntaksbestemmelse i samvirkeloven § 69.)

Lagets aktiviteter påvirker ikke det ytre miljø ut over det en vanlig kontorbedrift ellers måtte gjøre.

7.2.4 Datterselskaper

Lagets aktiviteter ut over førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest AS. Virksomheten omfatter fast eiendom og eierandeler i andre selskaper. Sildinvest AS hadde i 2012 et årsresultat på 4,1 mill. kr, mot 5,1 mill. kr i 2011. Laget mottar 8,0 mill. kr i utbytte for 2012 fra Sildeinvest AS.

7.2.5 Oppfølging av Årsmøtets vedtak fra juni 2012

I forbindelse med Årsmøtets vedtak i juni skal særlig tre saker nevnes:

Ressursoversikt pelagisk fisk / optimal høsting av havets ressurser

I vedtaket påpekte Årsmøtet at de store kvotesvingningene i pelagisk næring er utfordrende. Økt forskningsinnsats og økt kunnskap er derfor nødvendig. Årsmøtet la vekt på at biologiske vurderinger fortsatt må være fundamentet i forvaltningen, men at utvidet forskning kan bidra til en bedring gjennom større forståelse av naturens sammenhenger. Primært må dette etter Årsmøtets oppfatning, finansieres over statsbudsjettet.

Også alternative høstingsmodeller må vurderes.

Årsmøtet viste dessuten til at tidvise innslag av andre enkeltarter i fiskeriene «forstyrrer» hensiktsmessig fangsting med de negative økonomiske konsekvenser dette får.

Også uregulert uttak av makrell bekymret Årsmøtet som oppfordret myndighetene til å holde en fast linje. Årsmøtet ønsket også større fokus på og kunnskap om sjøpattedyrenes betydning for bestandene.

Oppfølgning av saken krevde ingen strakstiltak fra styrets side, men styret vil vurdere i hvilken grad – og i tilfelle hvordan, Norges Sildesalgslag kan bidra til å påvirke myndigheter og andre til større innsats på felter som nevnt ovenfor.

I styrets møte i februar 2013 var Havforskningsinstituttet invitert til å orientere styret om sitt arbeid med å kartlegge ressursoversikter.

Norges Sildesalgslag et samvirke – hvordan bygge og utnytte samvirket

Årsmøtet konstaterte både nødvendigheten og hensiktsmessigheten av det nye medlemsregisteret som er opprettet som følge av den nye samvirkeloven. Årsmøtet fremholdt også betydningen den gamle «samhalds-tanken» og at det i dagens politiske situasjon ikke er blitt mindre viktig å hegne om lagstanken. Årsmøtet betraktet fortsatt «samvirket» fiskerne imellom som en betingelse for å opprettholde balansen i forholdet mellom fisker og kjøper.

Oppfølgning av saken krever ingen umiddelbare tiltak, men på bakgrunn av Årsmøtets vedtak vurderer styret i hvilken grad – og hvordan, Norges Sildesalgslag kan stimulere til fortsatt samhold. En bevisstgjøring her vil også kunne påvirke samfunnsdebatten.

Ny lov om fiskesalgslag /førstehåndsomsetning

Årsmøtet sa seg enig i at mekling må kunne gjennomføres ved uenighet om minstepris, men ikke uten at salgslaget har siste ord i tilfelle mekling ikke fører frem.

De behov som industrien fremhever for å ville endre dagens ordninger kan etter Årsmøtets oppfatning mer hensiktsmessig imøtekommes gjennom alternative omsetningsformer:

• Forhåndsauksjon,

• «Blokksalg» og

• Prissikring

For Norges Sildesalgslag er prinsippet om full åpenhet og lik adgang til innsikt for alle parter en grunnleggende forutsetning som også sikrer kontroll med fiskeressursene.

Det er viktig å minne de politiske miljøer om at ordningen som sikrer konkurranse om råstoffet, nettopp er den form som i andre sammenhenger politikerne setter som målsetting for å utvikle økt verdiskaping.

Medlemsregister og valg på utsendinger 2013–2015

Med den nye samvirkeloven følger det at laget måtte opprette et medlemsregister.

Fra våren 2012 har det vært arbeidet med å få laget et register over Sildelagets medlemmer, det være seg både fartøyeiere og mannskap om bord i fartøyene. Dette er et register som ikke må forveksles med Sildelagets forretningsregister. Den nye samvirkeloven setter som krav for medlemskap, at det enkelte medlem ønsker dette og gir uttrykk for det. Fra våren 2012 er det derfor ført et medlemsregister som nå teller ca. 2 500 medlemmer. Registeret vil jevnlig bli oppdatert og vedlikeholdt.

For å kunne avgi stemme i valg, eller bli valgt til tillitsverv i laget må en stå i medlemsregisteret. Høsten 2012 ble det foretatt nyvalg på utsendinger til lagets årsmøte. Valget ble foretatt i henhold til valginstruks som er utarbeidet og vedtatt av styret. Ut fra medlemsregisteret og valginstruksen ble det laget et system for å kjøre en del av valgprosessene elektronisk. Systemet fungerte svært godt, men uansett system er det aller viktigst å sikre en god valgdeltakelse. Dessverre viste det seg at i oen distrikter var deltakelsen altfor lav. Forbedring av rutiner og informasjon rundt medlemsregister og valg vil bli arbeidet videre med for å sikre en bedre deltakelse ved neste valg.

7.2.6 Styrets arbeid

Styret hadde seks møter i løpet av 2012, – inklusive det konstituerende møtet i juni. Arbeidsutvalget har hatt 4 møter.

Årets styresaker har i 2012 som i tidligere år, vært preget av normal, operativ drift i de fleste saksfremleggene.

Som noen av hovedsakene utover det nevnte, kan nevnes:

• Høringer – bl.a. resultatet fra arbeidsgruppen som var nedsatt omkring revisjon av Råfiskloven.

• Administrativ risiko ved lagets saksbehandling.

• Fisketorget i Bergen, fremme av pelagisk profil, samt andre tiltak for profilering av laget/pelagisk næring.

• Opprettelse av medlemsregister som følge av Samvirkeloven.

• AFP og gavepensjon, endringer for laget.

• Gjennomføring av valg av nye utsendinger til Årsmøtet.

• Anbudsrunde og skifte av lagets hovedbankforbindelse.

• En gjennomgang og oppdatering av lagets strategi.

• Innsideregelverk for Norges Sildesalgslag.

I styrets arbeid retter en alt inn på at laget skal stå for en effektiv omsetning som sikrer fiskerne

• gode og stabile priser

• gode betalingsbetingelser

• like muligheter innenfor omsetningssystemene

• god informasjonsflyt og elektroniske tjenester på et høyt nivå og

• på en optimal og kostnadseffektiv måte.

Styret og laget som helhet er opptatt av å legge vekt på lagets samfunnsoppdrag og det ansvar som følger med. Lagets målsetting er foruten omsetningen, å bidra til en sikker forvaltning og at driften ikke kommer i konflikt med krav til ryddighet og troverdighet. Norges Sildesalgslag er dessuten i økende grad opptatt av å kunne bidra til å gjøre sitt for at norsk fiskerinæring skal fremstå som miljøbevisst.

Styret er ellers fornøyd med den konstruktive dialogen som er blitt ført både med landsiden og norske myndigheter i 2012. Styret setter seg som mål å sørge for at denne dialogen opprettholdes for å sikre en god, felles næringsutvikling. Styret ser det som en prioritert oppgave å opprettholde konkurransekraften til den pelagiske markedsplassen. For å opprettholde lagets funksjoner på en måte som flertallet av norske fiskere og samfunnet for øvrig finner tjenlig, finner styret salgslagsordningen som den nyttigste form for førstehåndsomsetning fellesskapet kan tilbys. Et velfungerende salgslag også når det gjelder formidling av informasjon og elektroniske tjenester, kan kun holdes i hevd ved å satse på høy standard både overfor medlemmene, kjøperne av pelagisk råstoff og i forhold til de samfunnsmessige oppgaver laget er satt til å skjøtte. Lagets omdømme er alfa og omega.

Styret vil til slutt takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ikke minst ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2012.