4 Utdrag av årsmeldingane for Vest-Norges Fiskesalgslag 2011 og 2012

4.1 Styrets beretning for 2011

Vest-Norges Fiskesalslag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde i Sogn og Fjordane og Hordaland, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr, småhval og tare. I tillegg ivaretar også salgslaget ulike kontrolloppgaver og innkreving av offentlige avgifter. Laget er organisert med kontor i Måløy.

Omsetningen i Salgslaget må karakteriseres som god i en krevende periode, og styret er tilfreds med å ha lagt bak seg et godt driftsår der kvantum og verdi har vært nærheten av rekordåret 2010. Gjennom laget ble det totalt omsatt 22 500 tonn omregnet til kappet vekt mot 25 700 tonn året før – dette er en nedgang på 3 200 tonn eller 12 pst. Verdien gikk ned med kr 7,2 mill. til en førstehåndsverdi på kr 422,8 mill., som tilsvarer en nedgang på 1,7 pst. sammenlignet med fjoråret der verdien var på kr 430 mill. Gjennomsnittsprisen har gått opp med kr 2,06 fra kr 15,76 i 2010 – til kr 17,82 i 2011 som tilsvarer en oppgang på 13,1 pst. I tillegg til ovennevnte kommer omsetningen av tang og tare som er nytt av året og utgjorde 21 900 tonn til en verdi av 4,1 mill. – en snittverdi på kr 0,19 pr. kg.

Året startet som vanlig med lite aktivitet på kysten i første del av januar. Det tradisjonelle kysttorskefisket på vinter/vår varte noen uker og det var god tilgang og store fangster for kystfiskerne, da «sildesig» og vestlige vinder bidro til et godt torskefiske. Vi har sett at silda sin vandring sørover langs norskekysten har blitt tidligere for hvert år, ca. 10. februar var de første registreringene av sild ved Kråkeneset. Store mengder egg og larver legges igjen når silda har gytt. Eggene, larvene og ungsilda utgjør et enormt matfat for krepsdyr, fisk, sjøpattedyr og fugl. Det ser ut til at det gamle kysttorskefisket i vårt område vil ta seg opp igjen dersom det gamle vandringsmønsteret hvor betydelige mengder sild gyter sør om Stad. I 2011 slo dette til og det var til tider mottaksvansker ved enkelte kystmottak. Den fisken som en ikke fikk solgt i ferskfiskmarkedet ble solgt til saltfiskanlegg.

Struktureringen i kystflåtegruppen har fortsatt, og fører til større – mer effektive og mobile fartøy. Flere og flere går over fra enmannssjarker til sjarker hvor 2 eller flere er om bord, dette fører også til økt sikkerhet i denne flåtegruppen. En del av kystflåten fra vårt område har i stor grad har satset på fiske på Møre og Lofoten om vinteren. Dette i tillegg til lite tilgjengelig fisk i januar/februar i vårt område, har ført til mindre landinger fra kystflåten i denne perioden. Enkelte innen banklineflåten har hatt et godt fiskeri på fiskeslag som ikke er kvotebelagt i 2011, men spesielt de større fartøyene har vanskelig med å oppnå økonomisk balanse i dette fiskeriet.

Situasjonen i markedet er fortsatt vanskelig med usikkerhet i flere av hovedmarkedene som følge av finanskrise. Markedet stiller stadig mer krav til dokumentasjon, stabil kvalitet og bedre matvaresikkerhet for produktene. Det er kommet flere selskaper for miljøgodkjenning, vi kan her nevne MSC og KRAV. Store matvarekjeder har også etablert egne kvalitetskriterier for å få innpass i deres sortiment. Det er stor enighet i næringen om at en må satse mer på markedsarbeid. Eksportutvalget for fisk har økt markedsføringen betydelig i det norske markedet i løpet av 2011, vi er glade for at det nå satses på det norske markedet.

Likviditetssituasjonen for kjøperne har vært vanskelig, hvor en ser at lagerhold blir forskjøvet fra kjøpere i utlandet til lagerhold hos eksportørene i Norge. Dette er kapitalkrevende og vi har sett at enkelte kjøpere har «slept» på betalingene til Salgslaget. I denne situasjonen har likevel Salgslaget oppnådd tilfredsstillende kredittforsikringsrammer for de som har ønsket dette.

Kjøpersituasjonen i Salgslaget sitt distrikt har vær stabil, ved utgangen av året var der ca 100 registrerte kjøpere. Vi har et godt kjøperkorps for frosne produkter. Det er imidlertid vanskelig for de små fiskemottakene som ligger i utkantene, stadig nye pålegg, dokumentasjoner og økte fraktkostnader truer eksistensen. Ytrøy Fiskemottak «la inn årene» sommeren 2010, men lokale aktører start opp igjen mottaket (Solund Mat) sommeren 2011 og har hatt tilfredstillende drift deretter, mottaket samarbeider med flere andre mottak. Kystfiskemottakene sin logistikk i vårt område er i tillegg kanskje den mest kostbare i Norge – og uten muligheter for frakttilskuddsordninger er mottakene sin eksistens truet. Staten bevilget en liten «pott» i støttetiltak til mottaksanlegg i 2009, dette var godt anvendte penger og det er beklagelig at slikt støttetiltak ikke er bevilget også for de 2 siste årene. Salgslaget har tatt i mot leveranser fra ca 700 fangstleverandører.

I gjennomsnitt for året har vi hatt følgende prisutvikling på de viktigste fiskeslagene: Frossen torsk gikk opp med 8,4 pst., frossen lange ingen endring, frossen hyse opp med 1,2 pst., frossen sei gikk opp med 1,0 pst. og frossen brosme gikk opp med 0,9 pst.

Fangst av leppefisk har økt sterkt i omfang de 2 siste årene og har blitt et godt fiskeri for kystfiskere. Det ble omsatt 268 tonn i 2011 mot 276 tonn i 2010, til en verdi av kr 45,4 mill. – opp med kr 13,2 mill. fra året før. Det ble i 2011 innført reguleringstiltak i dette fisket for første gang. Fiskeoppdretterne nytter leppefisk for bekjempelse av lakselus.

Det har ikke vært utenlandske landinger i Salgslagets distrikt i 2011.

Landinger i utlandet av fartøy fra salgslagets distrikt gikk opp fra 203 tonn i 2010 til 333 tonn i 2011. Verdien gikk opp fra kr 6,0 mill. i 2010 til kr 7,2 mill. i 2011. Snittprisen gikk ned fra kr 29,59 til kr 21,69.

Laget har auksjonssamarbeid sammen med Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, der vi forsøker å ha mest mulig like auksjonsregler og utveksling av snittpriser. Dette samarbeidet har fungert godt. Etter at SUROFI valgte nytt auksjonssystem, valgte vi å holde alle våre auksjoner som telefonauksjoner.

Salgslaget har gjennom året betydelige beløp i utestående fordringer hos kjøperne – ved årets utgang kr 44 mill. – disse er normalt sikret gjennom bankgaranti, kredittforsikring eller kontantinnskudd. På de kundene som nytter kredittforsikring har vi 90 pst. dekning og salgslaget har da en egenrisiko på 10 pst. Vi har ikke regnskapsført tap for våre fordringer i 2011.

Salslaget har et godt samarbeid med de andre salgslagene, gjennom Fiskesalslagenes Samarbeidsråd. Her blir det tatt opp felles saker – spesielt anliggender som gjelder rammebetingelser og førstehåndsomsetning – for best mulig å forsvare fiskernes interesser. Dette forum er i stor grad nyttet som samkjøringsorgan for salgslagene ved kontakt med myndighetene. Salgslagene er opptatt av å sikre fiskernes inntekter gjennom en bærekraftig beskatning av ressursene og en lønnsom verdiskapning i hele fiskerinæringen.

Salgslagene deltar videre i en rekke støttetiltak innenfor fiskerinæringen, bla. Eksportutvalgets «Fiskesprell» og Miljøsertifisering av fiskeprodukter.

Administrasjonen har hatt sterkt fokus på opprettholding av tilfredsstillende finansiering for kjøperne for landinger i vinterhalvåret – dette er løst med tilleggskreditter utover ordinære rammer på kredittforsikring – slik at pris til fisker ikke har gått ned ved de store leveransene på denne tiden av året. Det er derfor holdt jevnlige møter med kredittforsikringsselskapet for oppdatering og vurdering av kredittrammer til den enkelte kjøper.

Det er betalt kr 58 600,- til Norges Fiskarlag, dette inkluderer også vårt bidrag til velferdsstasjoner i 2011.

Salgslagets oppgave er å bidra til at fiskerne skal ha størst mulig trygghet for sine inntekter. Oppgjørs- og garantisystemer skal sikre at pengene kommer inn selv om det er uroligheter i markedet. I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så bidrar oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne.

I meldingsåret er det avholdt 6 styremøter. I alt er det behandlet 75 saker, 42 referatsaker og 33 vedtakssaker er tatt opp til behandling i styret.

4.1.1 Reguleringer/stopp i fisket

Det har vært gitt dispensasjon for direktehåvet notsei til filetering hele året.

4.1.2 De enkelte fiskeslag

Kvitlange

Det var en oppgang i omsetningen av iset kvitlange i lagets distrikt i 2011. Totalt ble det omsatt 812 tonn mot 692 tonn i 2010. Førstehåndsverdien var på kr 12,2 mill. en oppgang på kr 2,1 mill. fra forrige år. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr 0,38 – fra kr 14,60 til kr 14,98.

Omsetningen av frossen kvitlange hadde negativ utvikling i 2011. Fra 3 087 tonn i 2010, til 2 517 tonn i 2011 – en nedgang på 570 tonn eller 18,4 pst. Kvantumet er omtrent på samme nivå som i 2009. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr 54,6 mill. i 2010 til kr 44,5 mill. i 2011 – en nedgang på kr 10,1 mill. eller 18,4 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg er uendret og er kr 17,69.

Langefisket har variert sterkt de siste årene: 2004 – 1 898 tonn, 2005 – 1 664 tonn, 2006 – 2 362 tonn, 2007 – 4 004 tonn, 2008 – 3 868 tonn, 2009 – 3 309 tonn, 2010 – 3 779 tonn og 2011 – 3 329 tonn. De årene med mest omsatt kvantum er også de årene som har gitt best pris. Det blir av enkelte hevdet at lange er et truet fiskeslag og burde fredes, dette er stikk i strid med våre statistikker og tilbakemeldinger fra fiskere. Det vi registrerer er at fisket etter lange er situasjonsbestemt ut fra kvoter på andre fiskeslag og hvor stor aktivitet fisker utøver i dette fiskeriet. Salgslaget har deltatt i et langeprosjekt sammen med SUROFI og Møreforskning for å få oversikt over markedssituasjonen. Statistikker viser for eksempel at total import av langefilèt til Italia er på et jevnt nivå, men importen fra Norge har gått ned.

Brosme

Omsetningen av iset brosme viser omtrent likt kvantum de siste årene. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr 2,4 mill. i 2010 til kr 2,6 mill. i 2011 en oppgang på kr 0,2 mill. eller 6,9 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp med kr 0,71 – fra kr 10,93 til kr 11,64.

Omsetning av frossen brosme har gått ned i 2011. En nedgang fra 3 315 tonn i 2010 til 3 042 tonn i 2011, nedgang på 272 tonn eller 8,2 pst. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr 41,9 mill. til kr 38,8 mill. – en nedgang på kr 3,1 mill. eller 7,4 pst. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr 0,12 fra kr 12,64 til kr 12,76 – en prisoppgang på 1,0 pst.

Stadig høyere driftskostnader fører til at fisket etter «bankfisk (lange og brosme)» må ha en noe høyere pris for at dette fiskeriet skal ha god lønnsomhet.

Skjellbrosme

Landingene av skjellbrosme har gått opp også i 2011. Det ble landet 272 tonn i 2011 mot 196 tonn i 2010. Kvantumet har økt med 100 tonn siden 2009. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr 1,9 mill. til kr 2,5 mill., en oppgang på kr 0,6 mill. eller 29,3 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr 0,66 fra kr 9,63 til kr 8,97. Pris på skjellbromse har variert sterkt de siste årene og i 2009 var snittprisen nede i kr 5,97.

Torsk

Levende torsk

Totalt ble det omsatt 31 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr 1,0 mill. i 2011. Dette er en nedgang på 5 tonn fra 2010. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr 1,06 til kr 31,03 i 2011.

Iset og frossen torsk

Omsetningen av iset torsk har økt sterkt i kvantum i 2011. Totalt ble det landet 990 tonn i 2011 mot 686 tonn i 2010. En oppgang på 304 tonn, eller 44,3 pst. Førstehåndsverdien var på kr 23,2 mill. i 2011 mot kr 17,2 mill. i 2010. En oppgang på kr 6,0 mill. eller 35,1 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg for iset torsk gikk ned fra kr 25,07 til kr 23,47.

Omsetningen av frossen torsk gått betydelig opp de siste årene. Totalt ble det landet 2 432 tonn i 2008, 4 262 tonn i 2009, 4 849 tonn i 2010 og 4 698 tonn i 2011. En utflating de siste 2 årene, med en liten nedgang fra i fjor på 151 tonn eller 3,1 pst. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr 98,9 mill. i 2010 til kr 103,9 mill. i 2011 – en oppgang på kr 5,0 mill. eller 5 pst. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr 1,72 fra 20,41 i 2010 til 22,13 i 2011.

Torskefilèt

Det var omsatt 21,6 tonn torskefilèt i 2010 til en verdi av 0,7 mill. Kvantumet økte til 28,2 tonn i 2011 til en verdi av 1,3 mill. Gjennomsnittsprisen økte fra kr 34,27 til 47,46 en oppgang på hele 13,2 pst.

Sei

Levende sei

Det var fisket 2 658 tonn i 2011 mot 4 664 tonn i 2010 – en kraftig nedgang. Omsetningsverdien gikk ned fra kr 17,6 mill. i 2010 til kr 11,0 mill. i 2011, en nedgang på kr 6,6 mill. eller 37,4 pst. Gjennomsnittsprisen i 2011 økte fra kr 3,77 til 4,14. Noe av nedgangen skyldes lavere aktivitet fra utøverne.

Iset og frossen sei

Omsetningen av iset sei ble noe høyere enn året før. Det ble omsatt 1 202 tonn kappet iset sei til en verdi av kr 11,7 mill. I kvantum er dette en oppgang på 136 tonn fra 2010 – eller 12,7 pst. Verdien gikk opp fra 2010 med kr 2,4 mill. eller 26,8 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset sei i 2011 gikk opp fra kr 8,67 til kr 9,75.

Det ble omsatt 453 tonn av frossen sei til en verdi av kr 6,8 mill. Dette er likt med fjoråret både i kvantum og verdi. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 2011 kr 115,11 mot kr 14,96 i 2010, en liten økning på kr 0,15 eller 1,0 pst.

Blåkveite

Omsetningen av blåkveite har gått noe tilbake, kvantumet gikk ned fra 378 tonn i 2010 til 288 tonn i 2011. En nedgang på 90 tonn eller 23,9 pst. Verdien i 2011 var på kr 9,5 mill. mot kr 10,2 mill. i 2010, en nedgang på kr 0,7 mill. eller 7,2 pst. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 26,98 i 2010 til kr 32,91 i 2011.

Breiflabb

I 2011 ble det landet 84 tonn breiflabb sløyd m/hode og 61 tonn breiflabbhaler til en totalverdi på 7,5 mill. – mot 207 tonn breiflabb sløyd m/hode og 86 tonn breiflabbhaler i 2010 til en verdi av 12,5 mill. Gjennomsnittsprisen for breiflabb sløyd m/hode gikk opp fra kr 27,70 i 2010 til kr 31,56 i 2011. Halene gikk opp fra kr 77,72 i 2010 til kr 78,57 i 2011.

Hyse

Iset og frossen hyse

Det ble i 2011 landet 299 tonn iset hyse til en verdi av kr 3,5 mill. – dette er en oppgang fra 2010 på 32 tonn eller 12 pst. og verdimessig en oppgang på kr 0,4 mill. eller 7,6 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr 0,48 fra kr 12,20 i 2010 til kr 11,72 i 2011.

Omsatt kvantum av frossen hyse har gått ned igjen etter midlertidig kraftig oppgang i 2010. Det ble landet 3 430 tonn frossen hyse i 2011 til en verdi av kr 52,6 mill. Dette er en nedgang på 948 tonn eller 21,6 pst. og verdien er gikk ned med 13,7 mill. som tilsvarer 20,7 pst. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 15,14 i 2010 til kr 15,33 i 2011.

Frossen hysefilèt

Det er landet 22 tonn frossen hysefilèt i 2011 til en verdi av 0,8 mill. Gjennomsnittsprisen var kr 35,17. I 2010 var det landet 76 tonn hysefilèt til en verdi av 2,5 mill. snittpris kr 32,70.

Lysing

Det ble landet 193 tonn i 2011 mot 207 tonn i 2010. Verdien gikk ned fra kr 3,7 mill. i 2010 til kr 2,9 mill. i 2011, en nedgang på kr 0,8 mill. eller 22 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr 17,98 i 2010 til kr 14,95 i 2011.

Taskekrabbe

Det ble en økning på 8 tonn til 372 tonn i 2011. Verdien av krabbe var samme verdi som 2010 kr 3,7 mill.

Uer

I 2011 ble det landet 42 tonn iset rund uer i lagets distrikt til en verdi av 0,9 mill. Gjennomsnittsprisen var på kr 21,76 som var en kraftig oppgang på kr 8,18. Omsetning av frossen uer var på 97 tonn, som er en nedgang på 66 tonn. Verdien gikk ned fra 2,5 mill. i 2010 til 1,9 mill. i 2011. Gjennomsnittsprisen for frossen uer var kr 19,67 – en oppgang på kr 4,14 fra året før.

Steinbit

Fisket etter grå-, flekk- og blåsteinbit er stort sett bifangst for autolineflåten. Interesse for direktefiske etter blåsteinbit varierer sterkt fra år til år.

Gråsteinbit

Det ble landet 38 tonn i 2011 mot 26 tonn i 2010. Gjennomsnittsprisen var på kr 12,99 en oppgang på kr 1,99 fra året før.

Flekksteinbit

I 2011 ble det landet 282 tonn mot 248 tonn i 2010 – en oppgang på 34 tonn eller 13,6 pst. Verdien gikk opp fra kr 3,5 mill. i 2010 til kr 5,0 mill. i 2011 – en oppgang på kr 1,5 mill. eller 42,8 pst. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 14,25 i 2010 til kr 17,92 i 2011, en oppgang på kr 3,67 eller 25,7 pst. I 2009 var snittprisen kr 11,91.

Blåsteinbit

Det ble landet 130 tonn i 2011 mot 149 tonn i 2010 – en nedgang på 18 tonn. Verdien i 2011 er på kr 1,0 mill. mot kr 0,5 mill. i 2010 – en oppgang på kr 0,4 mill. eller 81,9 pst. Gjennomsnittsprisen har gått opp fra kr 3,64 i 2010 til kr 7,54 i 2011 – en oppgang på kr 3,90 eller 107 pst.

Leppefisk

Fisket etter leppefisk har blitt et meget godt og lønnsomt fiske for kystfiskerne. Laget omsatte 268 tonn i 2011 – mot 276 tonn i 2010. Verdien økte fra kr 32,2 mill. til kr 45,4 mill. i 2011. Snittprisen økte fra kr 116,51 i 2010 til kr 169,41 i 2011 – en økning på kr 52,90. I fisket benyttes både teiner og ruser. Myndighetene innførte reguleringer i fisket fra og med 2011.

Tang og tare

Omsetningen av tang og tare gjennom salgslagene fikk vi på plass fra og med 2011. Kvantumet er betydelig – hele 21 910 tonn, men verdien var bare på kr 4,1 mill. Snittprisen pr. kg var kr 0,19.

4.1.3 Lagets økonomi

Etter en brutto omsetning på kr 423,3 mill. som gav provisjonsinntekter på kr 5,2 mill., og andre inntekter på kr 622 909,- er regnskapet gjort opp med et overskudd etter skatt på kr 1 361 305,-.

I statistikkene vil der være differanse i bruttoomsetning i forhold til årsregnskapet, dette skyldes at statistikkene viser omsetning i en 52 ukers periode.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av lagets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrått forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse.

Ledige likvider som laget disponerer er nyttet i ordinær drift.

Forøvrig vises til regnskapet for år 2011.

4.1.4 Sluttord

Salgslaget hadde ved årsskiftet 5 ansatte hvorav 2 på deltid.

Selskapet har som politikk at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn, av 5 ansatte er 4 kvinner.

Antall sykedager har vært 4 dager.

Arbeidsmiljøet må betegnes som godt.

Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Utgangspunktet for styrets arbeid vil være å sikre fiskerne gode priser og betalingsbetingelser, samt like muligheter innenfor omsetningssystemene – avhengig av de rammebetingelser som myndighetene måtte vedta.

Styret takker lagets ansatte for det arbeidet som er utført i det året som ligger bak oss. Videre vil styret takke medlemmer, faglag, myndigheter og andre samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått og håper på et fortsatt godt samarbeid i årene fremover.

4.2 Styrets beretning for 2012

Vest-Norges Fiskesalslag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde i Sogn og Fjordane og Hordaland, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr, småhval og tare. I tillegg ivaretar også salgslaget ulike kontrolloppgaver og innkreving av offentlige avgifter. Laget er organisert med kontor i Måløy.

Rekordomsetning

Omsetningen i Salgslaget må karakteriseres som god i en krevende periode, og styret er tilfreds med å ha lagt bak seg et godt driftsår med rekordhøy verdi – og kvantum i nærheten av rekordåret 2010. Gjennom laget ble det totalt omsatt 24 600 tonn omregnet til kappet vekt mot 22 500 tonn året før – dette er en oppgang på 2 100 tonn. Verdien gikk opp med kr 37,9 mill. til en førstehåndsverdi på kr 461.2 mill., sammenlignet med fjoråret der verdien var på kr 423,3 mill. Forrige rekordår 2010 omsatte salgslaget for kr 430,0 mill, rekorden er med dette økt med kr 28,0 mill. i 2012. Gjennomsnittsprisen har gått ned med kr 0,61 fra kr 17,82 i 2011 – til kr 17,22 i 2012 som tilsvarer en nedgang på 3,4 pst. Ser vi tilbake på de siste 6 årene så hadde vi en omsetning i 2006 på 15 200 tonn og kr 287,7 mill. – sammenlignet med 2012 med 24 600 tonn og kr 458 mill, dette viser en meget god utvikling for laget. Omsetningen av tang og tare som var nytt i 2011 med omsetning på 21 900 tonn, økte i 2012 til 34 600 tonn til en verdi av 6,5 mill. – en snittverdi på kr 0,19 pr. kg.

Året startet som vanlig med lite aktivitet på kysten i januar og februar, det var også mye dårlig vær i disse to månedene. Det tradisjonelle kysttorskefisket på vinter/vår varte noen uker i mars og det var god tilgang og store fangster for kystfiskerne, da «sildesig» og vestlige vinder bidro til et godt torskefiske. Stort sett var fisket godt over hele lagets distrikt i denne perioden. Det ser ut til at det gamle kysttorskefisket i vårt område har tatt seg opp igjen, og det gamle vandringsmønsteret hvor betydelige mengder sild gyter sør om Stad.

Fokus på sikkerhet om bord i den minste flåten har ført til at flere og flere i denne gruppen har drevet samfiske, spesielt i sesongfiskeriene. En del av kystflåten fra vårt område har i stor grad satset på fiske på Møre og Lofoten om vinteren. Enkelte innen banklineflåten har hatt et godt fiskeri på fiskeslag som ikke er kvotebelagt i 2012, men spesielt de større fartøyene har vanskelig med å oppnå økonomisk balanse i disse fiskeriene, da prisene har vært lave.

Situasjonen i markedet er vanskelig med usikkerhet i flere av hovedmarkedene som følge av finanskrise. Det er stor enighet i næringen om at en må satse mer på markedsarbeid og flere foreslår å øke eksportavgiften. Markedsarbeid er et langsiktig strategiarbeid og det er ikke nok å kjøre enkelte kortsiktige «stunt». Norges Sjømatråd har økt markedsføringen betydelig i det norske markedet i løpet av 2012, vi er glade for at det nå satses sterkere på det norske markedet.

Likviditetssituasjonen for kjøperne har vært stram. Mange av kjøpere i utlandet kjøper nå mindre partier om gangen og større lagerhold blir derfor hos eksportørene i Norge. Dette er kapitalkrevende og vi har sett at enkelte kjøpere har «slept» på betalingene til Salgslaget. I denne situasjonen har likevel Salgslaget oppnådd tilfredsstillende kredittforsikrings- rammer for de som har ønsket dette.

Kjøpersituasjonen i Salgslaget sitt distrikt har vær stabil, ved utgangen av året var der ca 100 registrerte kjøpere. Vi har et stort kjøperkorps for frosne produkter. Det er imidlertid vanskelig for de små kystfiskemottakene som ligger i utkantene, hvor økte fraktkostnader truer eksistensen. Kystfiskemottakene sin logistikk i vårt område er kanskje den mest kostbare i Norge – og uten muligheter for frakttilskuddsordninger er mottakene sin eksistens truet. Videre har vi hatt flere møter med Fiskeridirektoratet for å se på mulighetene for at fiskere kan sette opp fisk på kveldstid, dette er ikke avklart ved utgangen av året. Salgslaget har tatt i mot leveranser fra ca 700 fangstleverandører og det har gått 11 302 sluttsedler gjennom våre systemer.

I gjennomsnitt for året har vi hatt følgende prisutvikling på de viktigste fiskeslagene: Frossen torsk gikk ned med 14,4 pst., frossen lange ned med 2,2 pst., frossen hyse opp med 3,9 pst., frossen sei gikk ned med 11,7 pst. og frossen brosme gikk ned med 1,0 pst.

Fangst av leppefisk har de siste 3 siste årene vært et godt fiskeri for kystfiskere. Det ble omsatt 245 tonn i 2012 mot 268 tonn i 2011, til en verdi av kr 49,1 mill. – opp med kr 3,7 mill. fra året før. Fiskeoppdretterne nytter leppefisk for bekjempelse av lakselus.

Det har ikke vært utenlandske landinger i Salgslagets distrikt i 2012.

Landinger i utlandet av fartøy fra salgslagets distrikt gikk ned fra 333 tonn i 2011 til 153 tonn i 2012. Verdien gikk opp fra kr 7,2 mill. i 2011 til kr 12,4 mill. i 2012. Snittprisen gikk opp fra kr 21,69 til kr 62,11. Her er det omsetning av tannfisk som har gjort det store utslaget i snittprisen.

Salgslaget har gjennom året betydelige beløp i utestående fordringer hos kjøperne – ved årets utgang kr 58 mill. – disse er normalt sikret gjennom bankgaranti, kredittforsikring eller kontantinnskudd. På de kundene som nytter kredittforsikring har vi 90 pst. dekning og salgslaget har da en egenrisiko på 10 pst. Vi har 3 tap for våre fordringer som utgjorde kr 77 000,- tilsammen. Salgslaget har som strategi at lagets kapital skal nyttes først og fremst i ordinær drift. I løpet av året har all ledig kapital vært nyttet til dette formålet. All handel foregår i NOK og vi er derfor ikke utsatt for valutarisiko. Årets resultat er over det som er budsjettert, både i omsetning og resultat. For 2013 er det fastsatt en betydelig større torskekvote, men på grunn av usikkerheter i marked er det usikkert om verdien øker tilsvarende økningen i kvantum.

Salslaget har et godt samarbeid med de andre salgslagene, gjennom Fiskesalslagenes Samarbeidsråd. Dette forum er i stor grad nyttet som samkjøringsorgan for salgslagene ved kontakt med myndighetene. Salgslagene er opptatt av å sikre fiskernes inntekter gjennom en bærekraftig beskatning av ressursene og en lønnsom verdiskapning i hele fiskerinæringen. Råfiskloven er til stadighet under press og det er viktig at salgslagene står sammen i dette spørsmålet.

Salgslagene deltar videre i en rekke støttetiltak innenfor fiskerinæringen, bla. Norges Sjømatråd sitt «Fiskesprell» og Miljøsertifisering av fiskeprodukter.

Våren 2011 startet vi med nytt datasystem og 2012 er det første hele driftsåret dette har vært i bruk. Systemet har samme plattform som Norges Sildesalgslag bruker og er tilpasset hvitfisk. Rogaland Fiskesalgslag har nyttet samme system fra høsten 2011. Skagerakfisk kom inn og nytter dette systemet fra 01.01.2013. Vi ser nå at med visse justeringer fungerer systemet godt. Det er positivt og kostandseffektivt at flere salgslag nytter samme system.

Høsten 2012 startet vi samtaler med Rogaland Fiskesalgslag for å se om det er interesse for å slå sammen disse 2 salgslagene. Samtalene er ikke avsluttet og antas å bli diskutert i årsmøtene i de 2 salgslagene i april 2013.

Administrasjonen har hatt sterkt fokus på opprettholding av tilfredsstillende finansiering for kjøperne for landinger i vinterhalvåret – dette er løst med tilleggskreditter utover ordinære rammer på kredittforsikring – slik at pris til fisker ikke har gått ned ved de store leveransene på slutten av året. Det er derfor holdt jevnlige møter med kredittforsikringsselskapet for oppdatering og vurdering av kredittrammer til den enkelte kjøper.

Det er betalt kr 25 300,- til Norges Fiskarlag, dette inkluderer også vårt bidrag til velferdsstasjoner i 2012.

Salgslagets oppgave er å bidra til at fiskerne skal ha sikkerhet for sine betalinger ved levering til fiskemottakene. Oppgjørs- og garantisystemer skal sikre at pengene kommer inn selv om det er uroligheter i markedet. I tillegg bidrar oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne.

I meldingsåret er det avholdt 6 styremøter. I alt er det behandlet 86 saker, 43 referatsaker og 43 vedtakssaker er tatt opp til behandling i styret.

4.2.1 Reguleringer/stopp i fisket

Det har vært gitt dispensasjon for direktehåvet notsei til filetering hele året.

4.2.2 De enkelte fiskeslag

Kvitlange

Det var en liten nedgang i omsetningen av iset kvitlange i lagets distrikt i 2012. Totalt ble det omsatt 732 tonn mot 812 tonn i 2011. Førstehåndsverdien var på kr 12,8 mill. en oppgang på kr 0,7 mill. fra forrige år. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr 2,55 – fra kr 14,98 til kr 17,54.

Omsetningen av frossen kvitlange hadde en sterk utvikling i 2012. Fra 2 517 tonn i 2011, til 3 247 tonn i 2012 – en oppgang på 730 tonn eller 29,0 pst. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr 44,5 mill. i 2011 til kr 56,2 mill. i 2012 – en oppgang på kr 11,6 mill. eller 26,2 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk ned fra kr 17,69 til kr 17,30.

Langefisket har variert sterkt de siste årene: 2004 – 1 898 tonn, 2005 – 1 664 tonn, 2006 – 2 362 tonn, 2007 – 4 004 tonn, 2008 – 3 868 tonn, 2009 – 3 309 tonn, 2010 – 3 779 tonn, 2011 – 3 329 tonn og 2012 – 3 979 tonn. De årene med mest omsatt kvantum er også de årene som har gitt best pris. Det blir av enkelte hevdet at lange er et truet fiskeslag og burde fredes. Dette er stikk i strid med våre statistikker og tilbakemeldinger fra fiskere. Det vi registrerer er at fisket etter lange er situasjonsbestemt ut fra kvoter på andre fiskeslag, og hvor stor aktivitet fisker utøver i dette fiskeriet.

Brosme

Omsetningen av iset brosme viser omtrent likt kvantum de siste årene. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr 2,6 mill. i 2011 til kr 2,4 mill. i 2012 en nedgang på kr 0,2 mill. eller 8,0 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp med kr 0,24 – fra kr 11,64 til kr 11,87.

Omsetning av frossen brosme har gått litt ned i 2012. En nedgang fra 3 042 tonn i 2011 til 2 832 tonn i 2012, nedgang på 209 tonn eller 6,9 pst. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr 38,8 mill. til kr 35,8 mill. – en nedgang på kr 3,0 mill. eller 7,8 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr 0,12 fra kr 12,76 til kr 12,63 – en prisnedgang på 1,0 pst.

Stadig høyere driftskostnader fører til at fisket etter «bankfisk (lange og brosme)» må ha en noe høyere pris for at dette fiskeriet skal ha tilfredsstillende lønnsomhet.

Skjellbrosme

Landingene av skjellbrosme er på samme nivå som i 2011. Det ble landet 271 tonn i 2012 mot 272 tonn i 2011. Førstehåndsverdien ligger på ca. 2,3 mill. og prisen ligger på kr 8,50 – kr 9,00.

Torsk

Levende torsk

Totalt ble det omsatt 29 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr 0,9 mill. i 2012. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr 0,76 til kr 31,79 i 2012.

Iset og frossen torsk

Omsetningen av iset torsk har gått ned i kvantum i 2012 etter en kraftig økning fra 2010 til 2011. Totalt ble det landet 739 tonn i 2012 mot 990 tonn i 2011 mot 686 tonn i 2010. En nedgang fra forrige år på 251 tonn, eller 25,3 pst. Førstehåndsverdien var på kr 19,9 mill. i 2012 mot kr 23,2 mill. i 2011. En nedgang på kr 3,3 mill. eller 14,4 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg for iset torsk gikk opp fra kr 23,47 til kr 26,91.

Omsetningen av frossen torsk er på omtrent samme nivå som 2011. Totalt ble det landet 4 509 tonn i 2012 mot 4 698 tonn i 2011. En liten nedgang fra i fjor på 189 tonn eller 4,0 pst. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr 103,9 mill. i 2011 til kr 85,4 mill. i 2012 – en nedgang på kr 18,5 mill. eller 17,8 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr 3,18 fra 22,13 i 2011 til 18,95 i 2012.

Torskefilèt

Det var omsatt 28,2 tonn torskefilèt i 2011 til en verdi av 1,3 mill. Kvantumet økte til 58,0 tonn i 2012 til en verdi av 3,2 mill. – en økning i kvantum på 105,6 tonn og økning i verdi på 142,1 pst. pst. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 47,46 i 2011 til kr 55,87 i 2012 en oppgang på hele 17,7 pst.

Sei

Levende sei

Det var fisket 4 126 tonn i 2012 mot 2 658 tonn i 2011- en oppgang på 55,2 pst. Omsetningsverdien gikk opp fra kr 11,0 mill. i 2011 til kr 18,7 mill. i 2012, en oppgang på kr 7,7 mill. eller 69,9 pst. Gjennomsnittsprisen i 2012 økte fra kr 4,14 til kr 4,53.

Iset og frossen sei

Omsetningen av iset sei ble noe lavere enn året før. Det ble omsatt 1 008 tonn i 2012 kappet iset sei til en verdi av kr 10,6 mill. I kvantum er dette en nedgang på 194 tonn fra 2011 – eller 16,3 pst. pst. Verdien gikk ned fra 2011 med kr 1,1 mill. eller 9,2 pst. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset sei i 2012 gikk opp fra kr 9,75 til kr 10,55.

Det ble omsatt 644 tonn av frossen sei til en verdi av kr 8,6 mill. mot 453 tonn i 2011. Dette er en oppgang i kvantum med 191 tonn og oppgang i verdi på kr 1,7 mill. eller 25,4 pst. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 2012 kr 13,34 mot kr 15,11 i 2011, en nedgang på kr 1,77 eller 11,7 pst.

Blåkveite

Omsetningen av blåkveite har gått betydelig opp, kvantumet gikk opp fra 288 tonn i 2011 til 452 tonn i 2012. En oppgang på 163 tonn eller 56,7 pst. Verdien i 2011 var på kr 9,5 mill. som økte til kr 14,1 mill. i 2012, en oppgang på kr 4,6 mill. eller 49,2 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr 32,91 i 2011 til kr 31,34 i 2012.

Breiflabb

I 2012 ble det landet 139 tonn breiflabb sløyd m/hode og 59 tonn breiflabbhaler til en totalverdi på 8,2 mill. – mot 84 tonn breiflabb sløyd m/hode og 61 tonn breiflabbhaler i 2011 til en verdi av 7,4 mill. Gjennomsnittsprisen for breiflabb sløyd m/hode gikk ned fra kr 31,56 i 2011 til kr 24,82 i 2012. Halene gikk opp fra kr 78,57 i 2011 til kr 79,86 i 2012.

Hyse

Iset og frossen hyse

Det ble i 2012 landet 235 tonn iset hyse til en verdi av kr 2,8 mill. – dette er en nedgang fra 2011 på 64 tonn eller 21,3 pst. og verdimessig en nedgang på kr 0,7 mill. eller 21,3 pst. Gjennomsnittsprisen er lik i begge de 2 siste årene kr 11,72.

Omsatt kvantum av frossen hyse har gått opp igjen etter «en dukk» i 2011. Det ble landet 4 036 tonn frossen hyse i 2012 til en verdi av kr 64,3 mill. Dette er en oppgang på 606 tonn eller 17,7 pst. og verdien er gikk opp med 11,7 mill. som tilsvarer 22,3 pst. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 15,33 i 2011 til kr 15,93 i 2012.

Frossen hysefilèt

Det er landet 56 tonn frossen hysefilèt i 2012 til en verdi av 1,2 mill. Gjennomsnittsprisen var kr 21,78. I 2011 var det landet 22 tonn hysefilèt til en verdi av 0,8 mill. snittpris kr 35,17.

Lysing

Det ble landet 166 tonn i 2012 mot 193 tonn i 2011. Verdien gikk ned fra kr 2,9 mill. i 2011 til kr 2,4 mill. i 2012, en nedgang på kr 0,5 mill. eller 17,1 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr 14,95 i 2011 til kr 14,44 i 2012.

Taskekrabbe

Det ble en økning på 25 tonn til 397 tonn i 2012. Verdien av krabbe var omtrent samme verdi som 2011 kr 3,8 mill.

Uer

I 2012 ble det landet 33 tonn iset rund uer i lagets distrikt til en verdi av 0,6 mill. Gjennomsnittsprisen var på kr 16,91 som var en kraftig nedgang på kr 4,84.

Omsetning av frossen uer var på 91 tonn, som er en nedgang på 7 tonn. Verdien er på samme nivå som året før kr 1,9 mill. Gjennomsnittsprisen for frossen uer var kr 21,69 – en oppgang på kr 2,03 fra året før.

Steinbit

Grå-, flekk- og blåsteinbit er mesteparten bifangst for autolineflåten. Interesse for direktefiske etter blåsteinbit varierer sterkt fra år til år.

Gråsteinbit

Det ble landet 25 tonn i 2012 mot 38 tonn i 2011. Gjennomsnittsprisen var på kr 11,35 en nedgang på kr 1,64 fra året før.

Flekksteinbit

I 2012 ble det landet 345 tonn i 2012 mot 282 tonn i 2011 – en oppgang på 63 tonn eller 22 pst. Verdien gikk opp fra kr 5,0 mill. i 2011 til kr 5,7 mill. i 2012 – en oppgang på kr 0,7 mill. eller 13 pst. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr 17,92 i 2011 til kr 16,57 i 2012, en nedgang på kr 1,35 eller 7,5 pst.

Blåsteinbit

Det ble landet 365 tonn i 2012 mot 130 tonn i 2011 – en oppgang på 234 tonn. Verdien i 2012 er på kr 1,6 mill. mot kr 1,0 mill. i 2011 – en oppgang på kr 0,6 mill. eller 64 pst. Gjennomsnittsprisen har gått ned fra kr 7,54 i 2011 til kr 4,41 i 2012 – en nedgang på kr 3,12 eller 41 pst.

Leppefisk

Fisket etter leppefisk har blitt et meget godt og lønnsomt fiske for kystfiskerne. Laget omsatte 245 tonn i 2012 – mot 268 tonn i 2011. Verdien økte fra kr 45,4 mill. til kr 49,1 mill. i 2012. Snittprisen økte fra kr 169,41 i 2011 til kr 199,95 i 2012 – en økning på kr 30,53. I fisket benyttes både teiner og ruser. Myndighetene innførte reguleringer i fisket fra og med 2011.

Tang og tare

Omsetningen av tang og tare gjennom salgslagene er på plass fra og med 2011. Kvantumet har økt kraftig og er i 2012 kommet opp i 34 621 tonn som er en oppgang på 12 711 tonn fra 2011, men verdien var bare på kr 6,5 mill. Snittprisen pr. kg var kr 0,19.

4.2.3 Lagets økonomi

Etter en brutto omsetning på kr 461,2 mill. som gav provisjonsinntekter på kr 5,6 mill., og andre inntekter på kr 603 603,- er regnskapet gjort opp med et overskudd etter skatt på kr 2 480 993,-.

I statistikkene vil der være differanse i bruttoomsetning i forhold til årsregnskapet, dette skyldes at statistikkene viser omsetning i en 52 ukers periode.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av lagets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrått forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse.

Ledige likvider som laget disponerer er nyttet i ordinær drift.

Forøvrig vises til regnskapet for år 2012.

4.2.4 Sluttord

Salgslaget hadde ved årsskiftet 5 ansatte hvorav 2 på deltid. Selskapet har som politikk at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn, av 5 ansatte er 4 kvinner.

Antall sykedager har vært 2 dager. Arbeidsmiljøet må betegnes som godt. Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Utgangspunktet for styrets arbeid vil være å sikre fiskerne gode priser og betalingsbetingelser, samt like muligheter innenfor omsetningssystemene – avhengig av de rammebetingelser som myndighetene måtte vedta.

Styret takker lagets ansatte for det arbeidet som er utført i det året som ligger bak oss. Videre vil styret takke medlemmer, faglag, myndigheter og andre samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått og håper på et fortsatt godt samarbeid i årene fremover.