3 Utdrag av årsmeldingane for Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag 2011 og 2012

3.1 Styrets beretning for 2011

3.1.1 Virksomheten

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har som formål å drive førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser med hjemmel i Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av 1952. Surofi ble i 2011 omdannet til samvirkeforetak i henhold til bestemmelser i samvirkeloven.

I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi driver også en betydelig informasjonsvirksomhet.

Fisker, fanger eller oppdretter som leverer viltlevende marine ressurser gjennom Surofi og som har bolig eller forretningsadresse i Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av foretaket.

Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum.

Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning.

3.1.2 Omsetning og marked

Omsetningen i 2011 kom opp i 2,311 mill. kr, som er ny rekord. Den forrige rekorden var fra 2006 og ble slått med vel 50 mill. kr. Sammenlignet med 2010 var økningen på 177 mill. kr, en økning på 8 pst. Omsatt kvantum av fisk og skalldyr økte med 1 pst. til 212 000 tonn (rund vekt). Av den totale omsetningsverdi utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 34 mill. kr (1,5 pst.). Tilsvarende i 2010 var 45 mill. kr (2,1 pst.).

I tillegg til fisk og skalldyr omsatte Surofi 41 000 tonn alger (tare). Utvidelsen av virksomheten har sammenheng med den nye loven om forvaltning av viltlevende marine ressurser, som trådte i kraft 01.01.2009. På bakgrunn av denne loven er det iverksatt en ny forskrift om salgslagenes virksomhet.

Årsaken til omsetningsveksten er først og fremst at kvantum av torsk og hyse har fortsatt å stige som følge av en god kvotesituasjon. Samlet sett gikk kvantum av torsk og hyse opp med nær 9 000 tonn (henholdsvis 13 og 11 pst.). Prisen på torsk steg i 2011 med ca. 5 pst. mens prisen på hyse var praktisk talt uendret. Prisnivået på disse artene er ikke tilfredsstillende selv om det har vært økning fra bunnivået for et par år siden. Dette må ses i sammenheng med en vanskelig økonomisk situasjon i flere viktige importland for norsk hvitfisk, særlig i Europa, med blant annet betydelige innstrammingstiltak som reduserer befolkningens kjøpekraft. Dette påvirker også prisutviklingen på flere andre fiskeslag, som for eksempel lange. For Surofi er det likevel tilfredsstillende at omsetningen av torsk og hyse samlet økte med 135 mill. kr.

I 2011 ble det landet 96 000 tonn sei til en verdi av 861 mill. kr Dette er første gang siden 2004 at seikvantumet kom under 100 000 tonn. Sei er likevel fortsatt det klart viktigste fiskeslaget i Surofi, men for tredje år på rad gikk kvantumet ned. Nedgangen fra 2010 var på 9 000 tonn og fra toppåret 2008 hele 24 000 tonn (20 pst.). Årsaken til dette er sviktende fiske og lavere kvoter. Utviklingen i seibestanden både i Nordsjøen og Norskehavet er usikker. På den positive siden må det tilføyes at markedet for alle produkter av sei har vist fortsatt god utvikling. I det konvensjonelle markedet har det vært god etterspørsel både fra Brasil og andre land både i Amerika og Afrika. Etterspørselen etter fryst sei for bearbeiding til filét og andre produkter har også vært god gjennom hele året. Dette har ført til fortsatt stigende priser. Prisen på sei økte med vel 5 pst. i Surofi i 2011. Det er tredje året på rad med økning i prisene. Totalt har seiprisen steget med 44 pst. siden 2008, i en periode hvor andre viktige fiskeslag (herunder torsk og hyse) har falt vesentlig i pris. Prisøkningen på sei siste år kunne likevel ikke fullt ut kompensere for nedgangen i kvantum. Omsetningsverdien av sei gikk derfor ned med 34 mill. kr og seiens andel av den totale omsetningsverdien sank fra 42 til 37 pst.

Det ble omsatt vesentlig mer blåkveite i 2011 enn året før. I tillegg utviklet prisene seg svært positivt, slik at omsetningsverdien av blåkveite økte med 55 mill. kr (83 pst.). Det var også en betydelig økning i omsetningen av krill, mens omsetningen av reke er tilnærmet borte. Dette som følge av at reketrålflåten har blitt gradvis mindre og heller ikke i nevneverdig grad har drevet fiske på Grønland det siste året.

Styret er tilfreds med at det har vært en god omsetningssituasjon også gjennom 2011. Etterspørselen har for de fleste fiskeslag vært god, noe som også avspeiler seg i at prisene har steget noe for de fleste fiskeslag. Det lyktes ikke å komme til enighet om minsteprisene for torsk og hyse under forhandlingene med kjøperorganisasjonene i januar 2011. Surofi fastsatte derfor minsteprisene på disse artene i tråd med siste tilbud gitt under forhandlingene, slik det også ble gjort for torsk året før. Det har ikke vært nødvendig å justere noen minstepriser i løpet av året. Selv om torskefisket utenfor kysten var vesentlig bedre enn de foregående år, gikk omsetningen greitt unna. Det er heller ikke iverksatt reguleringer i noe fiske gjennom 2011, bortsett fra at det i hummerfisket i høst ble innført tørnordning for levering for å jevne ut leveransene.

3.1.3 Økonomisk stilling og resultat

Surofi hadde et godt økonomisk resultat i 2011. Årsaken til dette er den rekordhøye omsetningen som direkte avspeiles i inntektene. Provisjonsinntektene kom således opp i 16,7 mill. kr, 1,5 mill. kr mer enn året før. I pst. av omsetningen utgjorde provisjonen 0,72 pst., mot 0,71 pst. i foregående år.

Andre driftsinntekter utgjorde 2,3 mill. kr mot 1,6 mill. kr i 2010. Den største enkeltposten er inntektsføring av inndratte midler. Disse inntektene benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten som salgslaget utfører i henhold til bestemmelser i havressursloven.

Driftskostnadene var i 2011 på 18,0 mill. kr, en økning fra 16,6 mill. kr i 2010.

Av de totale driftskostnader utgjorde personalkostnadene 9,1 mill. kr, en økning på 0,2 mill. kr fra året før. Bemanningen har vært uendret i 2011.

Andre driftskostnader kom på totalt 7,3 mill. kr en økning på 1 mill. kr fra året før. Den største enkeltposten er kostnadene til kontrollvirksomheten, som i 2011 utgjorde vel 1,4 mill. kr, en økning på 0,2 mill. kr fra året før. Denne kostnaden har en motpost under andre driftsinntekter (inntekter fra inndratte midler). Inntektene dekket heller ikke i 2011 fullt ut kostnadene, slik at kontrollvirksomheten kom ut med et underskudd på 0,2 mill. kr.

Det har i 2011 ikke vært noen kredittap som følge av konkurser eller lignende i kjøperkorpset. Styret har likevel besluttet å avsette ytterligere 1 mill. kr til å øke delkredereavsetningen (avsetning for fremtidige tap i kundefordringene), slik at denne ved utgangen av 2011 er på totalt 3 mill. kr. Økningen i avsetningen inngår i posten andre driftskostnader.

Avskrivningene utgjorde i 2011 knapt 1,6 mill. kr, en økning på vel 0,1 mill. kr fra 2010.

Driftsresultatet for 2011 viser 1,1 mill. kr mot 0,2 mill. kr i 2010. Forbedringen skyldes som det fremgår ovenfor økte provisjonsinntekter som følge av større omsetning.

Netto finansinntekter kom på knapt 4,0 mill. kr i 2011, økning på nær 0,5 mill. kr. Økningen skyldes blant annet at rederiene i større grad benyttet seg av forskuddsordningen for utbetaling av fangstverdi.

Resultatet før skatt utgjorde 5,0 mill. kr i 2011 mill. kr, og var dermed 1,3 mill. kr bedre enn året før. Med fradrag av skattekostnaden på 2,0 mill. kr kom årsresultatet på 3,0 mill. kr mot 2,6 mill. kr i 2010.

Ved årsskiftet hadde Surofi en egenkapital på 66,3 mill. kr, tilsvarende 37 pst. av totalkapitalen. Totalkapitalen, som for en vesentlig del består av kundefordringer, svinger mye gjennom året, men var pr. 31.12.2011 tilnærmet på samme nivå som ved forrige årsskifte. Styret er opptatt av at Surofi skal ha en høy egenkapital og en god likviditet.

3.1.4 Finansiell risiko

Den største finansielle risikoen i Surofi er knyttet til utestående kundefordringer. Erfaringene fra tidligere viser at bråe endringer i markeds- eller finansielle forhold kan påvirke store deler av kjøperkorpset i større eller mindre grad og dermed skape økonomiske problem for flere i bransjen samtidig. Når de fleste kjøpere nå stiller sikkerhet for oppgjør i form av kredittforsikring, hvor Surofi selv har 10 pst. egenrisiko, vil tap derfor kunne oppstå med ujevne mellomrom og svinge mye. Som en støtpute mot eventuelle fremtidige kredittap har Surofi som nevnt en delkredereavsetning på 3 mill. kr ved utgangen av 2011.

Surofi har ved årets slutt en arbeidskapital på 59,1 mill. kr, en forbedring på 2,8 mill. kr fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. I tillegg har Surofi en driftsfinansieringsramme på 150 mill. kr hos vår bankforbindelse. Driftskreditten har vært benyttet i store deler av året. Trekkbehovet varierer med aktiviteten, med en topp i slutten av vintersesongen (mars/april).

Surofi er direkte utsatt for markedssvingninger, siden provisjonsinntektene beregnes som pst. av omsetningsverdien. Endringer i landet kvantum og prisnivå har derfor stor betydning for inntekter og resultat.

3.1.5 Arbeidsmiljø og ytre miljø

Surofi hadde i 2011 13 ansatte, tilsvarende 12,6 årsverk.

Sykefraværet var i 2011 hele 7,1 pst., en økning fra 2,6 pst. året før. Økningen skyldes i hovedsak ett langtidsfravær. Det ble ikke registrert noen personskader.

Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

3.1.6 Likestilling

Pr. 31.12.2011 består bemanningen av 9 kvinner og 4 menn. Av styrets 10 medlemmer er én kvinne (representant for de ansatte). Den lave kvinneandelen i næringen gjør det vanskelig å få en god kjønnsmessig balanse i styret. Styret vil likevel anmode eierorganisasjonene om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til ulike tillitsverv i Surofi.

3.1.7 Diskriminering

Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser bestreber selskapet seg på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av etnisitet, religion mv gis like rettigheter og muligheter for utvikling.

3.1.8 Fremtidsutsikter

Veksten i torske- og hysekvantum har de siste årene kompensert for et betydelig fall i omsatt kvantum av sei. Kvotene av sei er i 2012 satt ned med ytterligere 15 000 tonn i Nordsjøen og nord for 62 grader. Bestandssituasjonen for sei vurderes som usikker, og fangstene kan derfor komme til å bli lavere enn kvotene. Det positive er at torsk- og hysekvotene øker også i 2012, med til sammen ca. 25 000 tonn (norsk andel). Det meste av dette vil bli landet utenfor Surofis distrikt. Styret forventer samlet sett at totalt omsatt kvantum vil bli noe lavere i 2012 enn i 2011.

Styret konstaterer at prisen på sei har holdt seg på et relativt høyt nivå gjennom 2011. Ulike markeder for sei har vist seg å være mer robuste enn vi nøkternt sett kunne forvente. Kombinert med synkende kvantum legger styret til grunn at prisen på sei vil holde seg stabil utover i 2012. For torsk og hyse, som er mer avhengig av den økonomiske utviklingen i europeiske markeder, er det grunn til bekymring så lenge den økonomiske krisen i flere viktige importland for norsk fisk ikke er avklart. Styret forventer derfor at prisnivået på disse artene vil forbli lavt i det kommende år.

For andre arter, som i sum utgjør vel 20 pst. av den totale omsetningsverdien, viser de senere år betydelige svingninger for enkeltarter, men det er grunn til å anta at disse i sum vil holde et relativt stabilt nivå. Totalt sett forventer styret en omsetning i 2012 som er lavere enn i 2011 og et fortsatt positivt, men noe svakere resultat.

Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2011.

3.2 Styrets beretning for 2012

3.2.1 Virksomheten

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har som formål å drive førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser med hjemmel i Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av 1952. Surofi er et samvirkeforetak i henhold til bestemmelser i samvirkeloven.

I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi driver også en betydelig informasjonsvirksomhet.

Fisker, fanger eller oppdretter som leverer viltlevende marine ressurser gjennom Surofi og som har bolig eller forretningsadresse i Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av foretaket.

Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum.

Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning.

3.2.2 Omsetning og marked

Omsetningen i 2012 var 2,018 mill. kr. Dette er en nedgang på 293 mill. kr eller nærmere 13 pst. fra rekordåret 2011. Likevel er en omsetning på over 2 mrd. kr tilfredsstillende sett i et historisk perspektiv. Omsatt kvantum av fisk og skalldyr gikk ned med nær 24 000 tonn (11 pst.) til 189 000 tonn. Dette er det laveste kvantum Surofi har hatt siden 2004. Av den totale omsetningsverdi utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 37 mill. kr (1,8 pst.). Tilsvarende i 2011 var 34 mill. kr (1,5 pst.).

I tillegg til fisk og skalldyr omsatte Surofi 23 000 tonn alger (tare). Volumet er nær halvert sammenlignet med 2011. Verdien av landingene utgjorde ca. 4 mill. kr og utgjør således en ubetydelig del av den totale omsetning.

Nedgangen i omsetningen av fisk og skalldyr skyldes først og fremst nedgang i kvantum. Og det er særlig seien som har sviktet. Omsatt kvantum av sei var i 2012 78 000 tonn (rund vekt), en nedgang på 18 000 tonn. Siden toppåret 2008, da Surofi omsatte 120 000 tonn sei, har det vært kontinuerlig nedgang, og det bratteste fallet var i 2012. Omsatt kvantum i 2012 er det laveste på 10 år. Styret er bekymret for utviklingen i seifisket, og spørsmålet om seibestanden og forvaltningen av denne var også tema under salgslagets årsmøte i mai 2012. Mesteparten av seifisket foregår under sesongfiskeriet utenfor Møre i første del av året. I denne perioden var det gode omsetningsforhold med stor etterspørsel og prisene steg videre sammenlignet med 2011. I andre halvår falt prisene på sei som følge av en generell svikt i hvitfiskmarkedet. For året som helhet var gjennomsnittsprisen på sei omsatt i Surofi likevel ca. 2 pst. høyere enn året før, og nær 50 pst. høyere enn den var i 2008. Som følge av fallet gjennom andre halvår 2012 kan det fastslås at deler av denne oppgangen er i ferd med å bli reversert.

Omsetningen av torsk passerte 50 000 tonn i 2012, en økning på 3 pst. fra 2011. I takt med økte torskekvoter er torskekvantumet i Surofi nær fordoblet siden 2008. Høye kvoter medfører imidlertid at havfiskeflåten får dårligere tid til å ta kvotene, og andre endringer i driftsmønsteret har gjort det mindre aktuelt å ta en lengre tur til Møre for å losse, selv om prisene normalt er høyere her. Selv om kvantumet har økt noe også siste år, har Surofi derfor ikke fått full uttelling for de økte torskekvotene i 2012. Det samme gjelder for hyse hvor landingene i Surofi sitt distrikt er omtrent uendret.

For lange og brosme fortsatte kvantumet å gå ned i 2012. Lineflåten finner dette fisket i liten grad regningssvarende med de prisene og fangstratene de har oppnådd de senere år. For brosme var omsatt kvantum i 2012 på vel 4 000 tonn det laveste som er registrert på svært mange år.

Styret er tilfreds med at året 2012 totalt sett ga en tilfredsstillende omsetning for Surofi. Omsetningssituasjonen i første halvår var gjennomgående positiv med priser som var stabile eller svakt stigende. Andre halvår var imidlertid en skuffelse. Svikten i markedet og et sterkt fall i prisene kom overraskende. En utløsende faktor var utsiktene til fortsatt stor økning i torskekvotene for 2013, som ble kjent rundt halvårsskiftet. Dette falt sammen med fortsatt dårlige økonomiske utsikter i viktige markedsland og midlertidige problemer i foredlingsindustrien i Kina. Sammen utløste dette et prisfall på torsk, som også dro andre arter med seg. Etter at minsteprisene på torsk først ble satt ned i Nord-Norge måtte Surofi følge etter, og omsetningssituasjonen utover høsten var vanskelig og foregikk på klart lavere priser enn tidligere på året. Denne situasjonen har vedvart inn i 2013 med økt styrke.

3.2.3 Økonomisk stilling og resultat

Som følge av lavere omsetning gikk provisjonsinntektene ned fra 16,7 mill. kr i 2011 til 14,6 mill. kr i 2012. Dette utgjorde 0,72 pst. av omsetningen, det samme som året før.

Andre driftsinntekter kom på 2,5 mill. kr mot 2,3 mill. kr i 2011. Den største enkeltposten er inntektsføring av inndratte midler. Disse inntektene benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten som salgslaget utfører i henhold til bestemmelser i havressursloven.

Driftskostnadene var i 2012 på 17,8 mill. kr, en nedgang fra 18,0 mill. kr året før.

Av de totale driftskostnader utgjorde personalkostnadene 8,9 mill. kr, en nedgang på 0,2 mill. kr fra 2011. Én stilling har vært delvis ubesatt i forbindelse med permisjon.

Andre driftskostnader kom på totalt 7,2 mill. kr, litt lavere enn året før. Kostnadene til kontrollvirksomheten er den største posten og utgjorde i 2012 1,6 mill. kr, en økning på 0,2 mill. kr fra 2011. Denne kostnaden har en motpost under andre driftsinntekter (inntekter fra inndratte midler). Inntektene dekket denne kostnaden fullt ut, mens det har vært underdekning i de foregående år.

Styret konstaterer at usikkerheten i markedet er større og at flere kjøpere har økonomiske problemer. Selv om det heller ikke i 2012 har vært kredittap av betydning, har styret besluttet å avsette ytterligere 1 mill. kr til å møte mulige kredittap i kundefordringene i fremtiden, slik det også ble gjort i 2011. Avsetningen ligger i posten andre driftskostnader.

Surofi har besluttet å delta i et spleiselag sammen med Fiskeri- og kystdepartementet, Sjømatrådet og Norges Råfisklag for å øke markedsinnsatsen på torsk i 2013. Surofi deltar med et beløp på 0,5 mill. kr, som er belastet regnskapet for 2012 under posten andre driftskostnader.

Avskrivninger i varige driftsmidler var i 2012 på knapt 1,7 mill. kr, en økning på vel 0,1 mill. kr fra 2011.

Som følge av fallet i inntektene, ble driftsresultatet negativt med 0,8 mill. kr, mot et positivt driftsresultat på 1,1 mill. kr i 2011.

Svikten i driftsresultatet ble kompensert av større netto finansinntekter, som økte fra 4,0 til 5,8 mill. kr. Økningen skyldes at kjøpere har betalt etter forfall og som følge av det blitt belastet med forsinkelsesrenter.

Resultatet før skatt utgjorde 5,0 mill. kr i 2012, det samme som året før. Med fradrag av skattekostnaden på 2,2 mill. kr kom årsresultatet på 2,8 mill. kr mot 3,0 mill. kr i 2011.

Surofi hadde pr. 31.12.2012 en egenkapital på 69,2 mill. kr, tilsvarende 47 pst. av totalkapitalen. Totalkapitalen svinger mye gjennom året i takt med salget og utestående kundefordringer. På grunn av den vanskelige markedssituasjonen i slutten av året og synkende prisnivå, var totalkapitalen unormalt lav ved årsskiftet. Styret understreker betydningen av å ha en høy egenkapital og en god likviditet i den utfordrende markedssituasjonen vi nå står overfor.

3.2.4 Finansiell risiko

Risikoen i utestående kundefordringer er den største finansielle risikoen i Surofi. Risikoen er først og fremst knyttet til de kjøpere som stiller sikkerhet i form av kredittforsikring, hvor Surofi har 10 pst. egenrisiko. Endringer i markeds- og finansielle forhold skjer fort, noe utviklingen i 2012 er et godt eksempel på. Styret vurderer risikoen for å bli påført kredittap som større nå enn hva tilfellet har vært de foregående år. Styret har både nå og tidligere vært opptatt av å ta forholdsregler for å møte en slik utvikling. Det er derfor besluttet å øke avsetningen til mulige fremtidige kredittap med ytterligere 1 mill. kr i 2012, slik at denne avsetningen pr. 31.12.2012 utgjør 4 mill. kr.

Surofi har ved årets slutt en arbeidskapital på 61,6 mill. kr, en forbedring på 2,3 mill. kr fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. I tillegg har Surofi en driftsfinansieringsramme på 150 mill. kr hos vår bankforbindelse. Driftskreditten har vært benyttet i store deler av året. Trekkbehovet varierer med aktiviteten, med en topp i slutten av vintersesongen (mars/april).

Surofi er direkte utsatt for markedssvingninger, siden provisjonsinntektene beregnes som pst. av omsetningsverdien. Endringer i landet kvantum og prisnivå har derfor stor betydning for inntekter og resultat.

3.2.5 Arbeidsmiljø og ytre miljø

Surofi hadde i 2012 13 ansatte, tilsvarende 12,6 årsverk. På grunn av permisjon har en stilling i salgsavdelingen ikke vært besatt i 2012.

I 2012 var sykefraværet 1,0 pst., en nedgang fra 7,1 pst. året før. Det ble ikke registrert noen personskader.

Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

3.2.6 Likestilling

Pr. 31.12.2012 består bemanningen av 9 kvinner og 4 menn. Av styrets 10 medlemmer er én kvinne (representant for de ansatte). Den lave kvinneandelen i næringen gjør det vanskelig å få en god kjønnsmessig balanse i styret. Styret vil likevel anmode eierorganisasjonene om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til ulike tillitsverv i Surofi.

3.2.7 Diskriminering

Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser bestreber selskapet seg på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av etnisitet, religion mv gis like rettigheter og muligheter for utvikling.

3.2.8 Fremtidsutsikter

Bestands- og kvotesituasjonen for de tre artene sei, torsk og hyse er samlet sett fortsatt tilfredsstillende, der en økning i torskekvoten på ca 100 000 tonn (30 pst.) kompenserer for nedgang i hyse- og seikvoten. For Surofi har imidlertid nedgang i seikvantum større betydning enn oppgangen i torskekvoten på grunn av at torsken i stor utstrekning landes i Nord-Norge. Styret forventer derfor totalt sett ytterligere nedgang i kvantum av disse artene i 2013.

Ved inngangen til 2013 er prisnivået vesentlig lavere enn ved inngangen til 2012 på de fleste hvitfiskarter og omsetningssituasjonen er vanskelig, særlig på torsk. Dette er forårsaket av stor kvoteøkning samtidig som viktige markedsland fortsatt er i økonomisk krise. Styret forventer at vi vil ha utfordrende markedsforhold utover i 2013 og at prisnivået vil forbli lavt i tiden fremover.

Styret forventer at omsetningen i 2013 vil bli klart lavere enn i 2012, og at dette også vil avspeile seg i et vesentlig svakere økonomisk resultat for Surofi.

Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2012.