7 Utdrag frå årsmeldingane til Norges Sildesalgslag 2009 og 2010

7.1 Styrets beretning for 2009

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består foruten morselskapet, av datterselskapet Sildinvest A/S.

7.1.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner. Det er salgsutvalgene for hhv. konsumråstoff, hermetikkråstoff og mel, olje og fôr som gjennomfører drøftingene. Målet for prisarbeidet er å tilstrebe markedsriktige priser.

Styret har som den viktigste del av sitt arbeid å opprettholde/utvikle omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen. I dette ligger også at mest mulig relevant informasjon gjøres tilgjengelig. Det arbeides hele tiden for at Sildelaget som internasjonal markedsplass for pelagisk råstoff, skal fungere så optimalt som mulig for både land- og sjøside.

Styret er stadig av den oppfatning at hittil er ingen annen omsetningsform dokumentert som både er mer egnet til å ivareta fiskernes interesser og samtidig mer samfunnsnyttig, enn den form for omsetning av pelagiske fiskeslag som Norges Sildesalgslag organiserer. Dette har også diverse uavhengig forskning bekreftet.

I 2009 ble det gjennom laget omsatt 2,0 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 5,75 mrd. kroner. Styret konstaterer at dette som årsresultat gav en omsetning nokså nær nivået fra 2008, til tross for at en økning var forventet i 2009. At ikke resultatet ble høyere, skyldtes først og fremst makrellstriden med EU som gjorde at store verdier ikke ble fisket høsten 2009. For øvrig ble det rekordomsetning av nvg-sild som i volum passerte 1 million tonn. Store volumer førte imidlertid til at prisene i snitt ble noe lavere enn året før.

Utenlandsk andel av omsetningen målt i verdi, utgjorde ca. 16,5 % – en liten økning fra året før. Andelen til mel & olje utgjorde en andel på nivå med 2008; 10,5 % av totalomsetningen. Kvantumsmessig utgjorde mel & olje ca 23 % – en noe lavere andel enn i 2008.

Året må til tross for svikten når det gjelder makrell, kunne karakteriseres som et godt omsetningsår, men for enkelte var nok inntektssvikten for makrell særdeles merkbar.

Styret vil trekke frem at til tross for noe bekymring ved årets begynnelse, så holdt eksporten av pelagiske fiskeslag seg gjennom hele året på et tilfredsstillende nivå. Pelagisk fisk er stadig for billig mat å regne for store befolkningsgrupper i verden. Aldri tidligere er mer sild f. eks eksportert til konsummarkedene enn i 2009 da mer en 900.000 tonn sild regnet om til fangstvekt, ble eksportert, tilsvarende mer enn 4 milliarder sildemåltider!

Basert på Eksportutvalgets statistikker fremgår det at de pelagiske fiskeslagene til konsum sto for innpå 7,2 mrd. kroner i 2009, noe som utgjør en økning på 12,5 % fra året før. I alt ble det i 2009 eksportert sjømat for 44,7 mrd. kroner. Den pelagiske andelen holdt seg relativt uendret på noe over 16 %.

I tillegg til disse konsumtallene, kommer verdien av mel og olje til eksport. I 2009 utgjorde dette nesten 733 mill. kroner, mot 293 mill. kroner i 2008.

Russland beholdt posisjonen som det største markedet for norsk, pelagisk fisk også i 2009. Forbruksmønsteret som i Russland en tid har gått fra rundsild til filetprodukter, har etter hvert flatet noe ut, men totalkonsumet har holdt seg med liten endring, og i verdi så vi en økning til Russland i 2009. Også til Ukraina, det nest største markedet for norsk, pelagisk fisk, viste vekst, – det samme for Nigeria som riktignok importerte noe mindre sild, men som til gjengjeld ble stor på hestmakrell i 2009. Japan som har ligget på andreplassen en del år nå, havnet i 2009 på fjerdeplass når vi ser på verdien samlet av pelagisk fisk. Til Japan gikk verdien noe ned i 2009. På femteplass, etter Japan, følger Kina som også fremviste pelagisk vekst i året som gikk. Russland, Ukraina og Nigeria sto for ca. ¾ av rundsildeksporten i 2009.

For flere detaljer omkring markedene for pelagisk fisk, vises det ellers til markedskapitlet lengre bak i årsmeldingen.

Styret konstaterer at omsetningen til mel og olje målt i volum gikk ytterligere ned i 2009 da laget omsatte 456.000 tonn råstoff til produksjon av fiskemel og fiskeolje mot 598.000 tonn i 2008. Året har vist en endring mot større inntresse for fiskemel og lavere interesse for fiskeolje. Dette viser igjen i prisbildet, men tørrstoff-andelen i råstoffet er større enn olje-andelen, slik at utviklingen gjennom 2009 har økt verdien av råstoffet som produseres. Gjennomsnittsprisen til fisker økte fra kr. 1,09 pr. kg i 2008 til kr. 1,33 pr. kg i 2009.

7.1.2 Økonomiske forhold

Det er i 2009 omsatt for 5.746 mill kr gjennom Norges Sildesalgslag, mot 5.820 mill kr i 2008. Dette ga en samlet lagsavgift på 37 mill kr mot 37,3 mill kr i 2008. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2009 vært 0,64 %, samme som i 2008. Lagets samlede driftsinntekter økte fra 45,6 mill kr i 2008 til 47,8 mill kr i 2009.

Lagets samlede driftskostnader gikk ned fra 56 mill kr i 2008 til 47,7 mill kr i 2009.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler gav en netto regnskapsmessig inntekt på 48 mill kr i 2009, mot et tap på 44,4 mill kr i 2008. Urealisert kursgevinst er i løpet av 2009 økt med 10,2 mill kr. Ved utgangen av 2009 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 16,4 mill kr.

Samlet viser lagets regnskap for 2009 et overskudd etter skatt på 34,4 mill kr, mot et underskudd på 45,6 mill kr i 2008. Ved utgangen av 2009 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 184,5 mill kr, mot 150,1 mill kr i begynnelsen av året.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2009 et driftsresultat på 4,1 mill kr mot -6,7 mill kr i 2008. Konsernets netto finansposter var en inntekt på 46,8 mill kr i 2009, mot en kostnad på 48,6 mill kr i 2008.

Konsernet hadde i 2009 et overskudd etter skatt på 37,1 mill kr, mot et underskudd på 38,9 mill kr i 2008. Ved utgangen av 2009 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 157,3 mill kr, mot 120,2 mill kr i begynnelsen av året.

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetningen.

7.1.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Sildelaget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører Sildelaget oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2009 var det totale sykefraværet 3,0 % mot 4,0 % i 2008.

Ved årets utgang var det i Norges Sildesalgslag 39,5 årsverk. I tillegg kommer 1 årsverk tilknyttet Sildinvest AS. De ansatte er hovedsakelig lokalisert i Slottsgt 3 i Bergen, mens lagets kontrollører 4 kontrollører har hjemmekontor.

Kvinneandelen blant de ansatte var ved årets utgang 38 %. I styret var kvinneandelen på samme tidspunkt 17 %.

For øvrig påvirker ikke lagets virksomhet det ytre miljø.

7.1.4 Datterselskaper

Lagets aktiviteter ut over førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest AS. Virksomheten omfatter eiendomsvirksomhet og eierandeler i andre selskaper. Sildinvest AS hadde i 2009 et resultat på 2,7 mill kr etter skatt, mot 6,7 mill kr i 2008.

7.1.5 Oppfølging av Representantskapets vedtak 4. – 5. juni 2009

I forbindelse med Representantskapets vedtak i juni 2009, er det noen saker som særlig har gjort krav til oppfølging:

A. Norges Sildesalgslags forhold til sine kunder og vice versa

Under saken sto særlig to emner i fokus; Representantskapets ønske om at auksjonene skulle være reelle, samt lagets betalingsbetingelser.

Med hensyn til lagets betalingsbetingelser ble spørsmålet umiddelbart fulgt opp av styre og administrasjon og endringer ble gjort allerede på styremøtet i august.

Saken vil komme opp igjen på Representantskapets møte i 2010 på bakgrunn av de erfaringer man har vunnet siden endringene trådte i kraft i september 2009.

Når det gjelder auksjonene og gjennomføringen av disse, ble auksjonsomsetningen nøye fulgt utover høsten 2009 uten at det i sesongen ble behov for å gjøre spesielle tiltak. Problematikken vil imidlertid fortsatt følges i tiden fremover og mulige tiltak vil bli vurdert fortløpende.

B. Finanskrisen og norsk fiskerinæring

Spørsmål som fulgte i kjølvannet av finanskrisen gikk for Norges Sildesalgslags vedkommende først og fremt i retning av økt fokus på likviditet, garantirammeproblematikken og spørsmål rundt kredittrisiko. Også endringene med hensyn til betalingsbetingelsene var ventet å kunne spille en rolle innen disse feltene.

Også dette arbeidet ble umiddelbart fulgt opp utover høsten av styre og administrasjon. De økonomiske betingelser ble nøye voktet for at ikke ubehagelige, overraskelser skulle inntreffe.

7.1.6 Styrets arbeid

Styret hadde seks møter i løpet av 2009, – inklusive det konstituerende møtet i juni. Arbeidsutvalget har hatt 4 møter.

Årets styresaker har også i 2009 først og fremst vært preget av normal, operativ drift i de fleste saksfremleggene. Det kan også nevnes at det var en relativ stor utskifting blant styrets medlemmer sommeren 2009, i det 5 nye medlemmer tok sete, foruten at laget fikk ny styreleder.

Som noen av hovedsakene utover de før nevnte oppfølgingssakene fra Representantskapet, kan nevnes:

• Strategiplanen som ble vedtatt i desember 2008 ble fulgt opp med en kortversjon til distribusjon, foruten av administrasjonen utarbeidet en handlingsplan som styret i løpet av året gav sin tilslutning til. Planen vil bli oppdatert og fulgt opp kontinuerlig,

• Lagets pensjonsordning for ansatte ble gjennomgått i 2008/2009 og på vårparten 2009 ble en del endringer gjennomført for å minske lagets utgifter uten altfor drastiske virkninger for dem som på endringstidspunktet var ansatt i Norges Sildesalgslag.

• I løpet av høsten 2009 ble det gjennomført valg til nytt representantskap, og styret hadde en naturlig oppfølging av gangen i valget.

• Salgsutvalgsstrukturen har også tidligere vært gjenstand for diskusjon, og høsten 2009 ble en egen arbeidsgruppe nedsatt for å vurdere hensiktsmessigheten ved dagens ordning. Det ble innen utgangen av året ikke vedtatt noen endring i strukturen, selv om diverse forslag forelå. Endringer er derfor eventuelt først ventet i løpet av 2010.

• Lagets økende tilbud innenfor elektronisk dataformidling har også i 2009 vært i sentrum, og året har særlig blitt preget av kravet til å utvikle fangstsertifikater på vegne av fiskerinæringen innen 1. januar 2010. Styret har med tilfredshet konstatert at arbeidet, til tross for å være både særdeles krevende og utfordrende, kom i mål som planlagt. Både de investeringer som er gjort og den innsats som har fulgt med, har vist seg å være nyttig for laget både praktisk og profileringmessig.

• Diverse søknader vedrørende FoU og lagets rolle innenfor denne sektoren.

• Diverse høringssaker.

I styrets arbeid retter en alt inn på at laget skal stå for en effektiv omsetning som sikrer fiskerne

• gode og stabile priser,

• gode betalingsbetingelser,

• like muligheter innenfor omsetningssystemene og

• god informasjonsflyt og elektroniske tjenester på et høyt nivå.

Styret og laget som helhet er opptatt av å legge vekt på samfunnsengasjement og -ansvar, slik at ikke lagets målsetting eller drift skal komme i konflikt med krav til ryddighet og troverdighet. Norges Sildesalgslag er dessuten i økende grad opptatt av å kunne bidra til å gjøre sitt for at norsk fiskerinæring skal fremstå som miljøbevisst. I tillegg til fangstsertifikater, vil styret peke på at både makrell- og sildefiskeriene fra april 2009 ble miljøsertifisert (MSC). Begge tiltak inngår i det internasjonale arbeidet for å sikre en bærekraftig forvaltning og d. o høsting av havets ressurser.

Styret er ellers fornøyd med den konstruktive dialogen som er blitt ført både med landsiden og norske myndigheter i året som gikk. Styret setter seg som mål å sørge for at denne dialogen opprettholdes for dermed å sikre en god, felles næringsutvikling. Styret ser det også som en prioritert oppgave å opprettholde konkurransekraften til den pelagiske markedsplassen. Som redskap for å opprettholde lagets funksjoner på en måte som flertallet av norske fiskere og samfunnet for øvrig finner tjenlig, finner styret salgslagsordningen som den nyttigste form for førstehåndsomsetning fellesskapet kan få. Et velfungerende salgslag kan kun opprettholdes ved å satse på høy standard i utførelsen av lagets oppgaver både overfor medlemmer, kjøperne av pelagisk råstoff og i forhold til de samfunnsmessige oppgaver laget er satt til å skjøtte.

Lagets omdømme er og blir et alfa og omega.

Styret vil til slutt takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2009.

7.2 Styrets beretning for 2010

Styrets melding og årsregnskap omfatter morselskapet Norges Sildesalgslag og konsernet Norges Sildesalgslag. Konsernet Norges Sildesalgslag består foruten morselskapet, av datterselskapet Sildinvest A/S.

7.2.1 Omsetning og marked

Norges Sildesalgslag fastsetter minstepriser i første hånd etter drøftelser med kjøpernes organisasjoner. Det er salgsutvalgene som har vært ansvarlig for drøftingene, men fra 2010 er det bare ett utvalg, siden de tidligere utvalgene for hhv. konsumråstoff, hermetikkråstoff og mel, olje og fôr ble slått sammen. Målet for prisarbeidet er alltid å tilstrebe markedsriktige priser.

Styret har som den viktigste del av sitt arbeid å opprettholde/utvikle omsetningsordninger som sikrer en rasjonell avvikling av fisket, samtidig som det sikrer fisker gode priser, og kjøperne råstoff. Sildelaget søker kontinuerlig å forbedre rutinene rundt auksjonen. I dette ligger også at mest mulig relevant informasjon gjøres tilgjengelig. Det tilstrebes derfor at Sildelaget som internasjonal markedsplass for pelagisk råstoff, skal fungere så optimalt som mulig for både land- og sjøside.

Styret er stadig av den oppfatning at ingen annen omsetningsform er dokumentert som mer egnet til å ivareta fiskernes interesser og samtidig mer samfunnsnyttig enn den form for omsetning av pelagiske fiskeslag som Norges Sildesalgslag organiserer. Dette har også uavhengig forskning bekreftet.

I 2010 ble det gjennom laget omsatt 2,0 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 6,8 mrd. kroner. Styret konstaterer at dette som årsresultat gav ny nominell omsetningsrekord ikke bare for laget som helhet, men også for norske fiskere som omsatte for nær 6 mrd. kroner i 2010. Vi må tilbake til 2001 og 2002 for å finne en omsetning som passerte 6 mrd. kroner. Selv om omsetningen av nvg-sild og hestmakrell i 2010 ble lavere enn året før, bidro økt kvantum av makrell og andre fiskeslag til rekordomsetningen.

Utenlandsk andel av omsetningen målt i verdi, utgjorde ca. 12 % – en liten nedgang fra året før. Andelen til mel & olje utgjorde en noe høyere andel enn i 2009; ca. 13 % av totalomsetningen. Kvantumsmessig utgjorde mel & olje ca. 25 % – en noe høyere andel enn i 2009.

Styret er tilfreds med at eksporten av pelagiske fiskeslag har holdt seg gjennom 2010 og at prisene har vist tegn til positiv utvikling, særlig på tampen av året. Pelagisk fisk er stadig både sunn og rimelig mat for store befolkningsgrupper i verden. Norsk sild alene metter mer enn 5 millioner mennesker daglig!

Basert på Eksportutvalgets statistikker fremgår det at de pelagiske fiskeslagene til konsum sto for innpå 7,3 mrd. kroner i 2010, noe som utgjør en ørliten økning fra året før. I alt ble det i 2010 eksportert sjømat for nesten 54 mrd kroner, noe som er ny rekord og målt i verdi over 9 mrd. høyere enn året før. Aldri har verden spist mer norsk sjømat enn i 2010; 37 millioner måltider hver dag. – Den pelagiske andelen har imidlertid gått noe tilbake sammenlignet med 2009.

I tillegg til disse konsumtallene, kommer verdien av mel og olje til eksport. I 2010 utgjorde dette ca. 900 mill. kroner, mot vel 700 mill. kroner i 2009.

Russland beholdt posisjonen som det største markedet for norsk, pelagisk fisk også i 2010. Forbruksmønsteret i Russland endrer seg: Forbruket er fortsatt godt for pelagisk fisk, men eksporten gikk volummessig noe tilbake sammenlignet med året før. Japan var det nest største markedet for pelagisk i 2010 fulgt av Nigeria som hadde vekst i forhold til 2009 og dermed kom foran Ukraina.

Nigeria ble målt i volum, det største markedet for sild i 2010 med hele 129.000 tonn. Russland fulgte like bak med knappe 122.000 tonn sild. – Nigeria, Russland og Ukraina sto for over 70 % av sildeeksporten i 2010. For flere detaljer omkring markedene for pelagisk fisk, vises det ellers til markedskapitlet lengre bak i årsmeldingen.

Når det gjelder mel og olje konstaterer styret at markedsprisene som ligger til grunn for minsteprisene økte med 9 % for fiskemel og 58 % for fiskeolje. Gjennomsnittsprisen for alt råstoff omsatt til fiskemel og fiskeolje økte fra kr. 1,33 pr. kg. til kr.1,92 pr. kg i 2010 (+ 38 %).

Mel- og oljeomsetningen gjennom året gikk stort sett tilfredsstillende. For flere detaljer vises til nærmere orientering om råstoff til mel og olje i kapitlet ‘Driftsmeldingen’ og omtalen av de enkelte fiskerier.

7.2.2 Økonomiske forhold

Det er i 2010 omsatt for 6 810 mill kr gjennom Norges Sildesalgslag, mot 5 746 mill kr i 2009. Dette ga en samlet lagsavgift på 44 mill kr mot 37 mill kr i 2009. Gjennomsnittlig avgift for omsetning gjennom laget har i 2010 vært 0,64 %, samme som i 2009. Lagets samlede driftsinntekter økte fra 47,8 mill kr i 2009 til 55,5 mill kr i 2010.

Lagets samlede driftskostnader økte fra 47,7 mill kr i 2009 til 60 mill kr i 2010.

Forvaltningen av lagets formue og likvide midler gav en netto regnskapsmessig inntekt på 15,7 mill kr i 2010, mot 48 mill kr i 2009. Urealisert kursgevinst er i løpet av 2010 økt med 12,3 mill kr. Ved utgangen av 2010 hadde laget en urealisert kursreserve i sin verdipapirportefølje på 28,7 mill kr.

Samlet viser lagets regnskap for 2010 et overskudd etter skatt på 7,9 mill kr, mot 34,4 mill kr i 2009. Ved utgangen av 2010 hadde Norges Sildesalgslag en samlet bokført egenkapital på 192,4 mill kr, mot 184,5 mill kr i begynnelsen av året.

Konsernet Norges Sildesalgslag hadde i 2010 et driftsresultat på 1,2 mill kr mot 4,1 mill kr i 2009. Konsernets netto finansposter var en inntekt på 16,7 mill kr i 2010, mot 46,8 mill kr i 2009.

Konsernet hadde i 2010 et overskudd etter skatt på 13,4 mill kr, mot 37,1 mill kr i 2009. Ved utgangen av 2010 hadde konsernet en samlet bokført egenkapital på 170,6 mill kr, mot 157,3 mill kr i begynnelsen av året.

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetningen.

7.2.3 Arbeidsmiljø, bemanning og organisering

Sildelaget har en godt motivert stab og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. I henhold til gjeldende lover og forskrifter føres der oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2010 var det totale sykefraværet 5,0 % mot 4,0 % i 2009.

Ved årets utgang var det i Norges Sildesalgslag 41,5 årsverk. I tillegg kommer 1 årsverk tilknyttet Sildinvest AS. De ansatte er hovedsakelig lokalisert i Slottsgt 3 i Bergen, mens lagets 5 kontrollører har hjemmekontor.

Kvinneandelen blant de ansatte var ved årets utgang 36 %. I styret var kvinneandelen 17 %.

For øvrig påvirker ikke laget det ytre miljø.

7.2.4 Datterselskaper

Lagets aktiviteter ut over førstehåndsomsetningen er i samsvar med lagets vedtekter organisert i et eget selskap, Sildinvest AS. Virksomheten omfatter eiendomsvirksomhet og eierandeler i andre selskaper. Sildinvest AS hadde i 2010 et resultat på 5,4 mill kr etter skatt, mot 2,7 mill kr i 2009.

7.2.5 Oppfølging av Representantskapets vedtak 3. – 4. juni 2010

I forbindelse med Representantskapets vedtak i juni i år skal særlig tre saker nevnes for videre oppfølging:

1. Auksjonsomsetningen gjennom Norges Sildesalgslag under skiftende forutsetninger

I vedtaket opprettholdt Representantskapet at auksjonen skal være det bærende prinsipp for førstehåndsomsetning av pelagisk fisk gjennom Norges Sildesalgslag, dog likevel slik at praksisen med direkteleveringsavtaler videreføres.

Representantskapet gav likevel styret anledning til å teste ut nye omsetningsformer dersom dette ansees formålstjenlig. Representantskapet la videre vekt på at styret skal prioritere arbeidet med å tilrettelegge for et finansielt marked for prising av pelagisk fisk.

Når det gjelder kravet om å avvikle muligheten for bud utenom utbudsområdet, advarte Representantskapet styret mot å akseptere dette. Når det gjelder det siste ble det av administrasjon og styre umiddelbart tatt et initiativ og drøftinger fant sted hvoretter det ble innført en ordning med to utbudsområder.

Når det gjelder oppfølgning av saken med tilrettelegging for et finansielt marked, er dette fulgt opp, og arbeidet pågår fortsatt for å avklare en del praktiske sider.

2. Ressurssituasjonen i pelagisk sektor, samt havklima i endring og virkningene på marine økosystemer

I tillegg til å uttrykke tilfredshet og forventning rundt utviklingen av bestandene, la Representantskapet vekt på at styret måtte sette fokus på de omsetningsmessige utfordringene et endret vandringsmønster for makrellen kan medføre.

Også når det gjelder lodde var Representantskapet opptatt av utviklingen fremover og at det blir arbeidet aktivt for å kunne få frem en forvaltningsmodell for lodde i Barentshavet som kan bidra til årlige og dermed mer jevne uttak.

Både i ressurssammenheng og med hensyn til klimaovervåking, ville Representantskapet at forskningen opprettholdes og om mulig intensiveres, og at styret arbeider for å påvirke myndighetene i denne retning. Representantskapet understreket at kunnskap i dette feltet er særdeles viktig for å kunne være forberedt på utviklingen i havområdene og derigjennom hvordan næringen skal kunne takle dette i årene som kommer.

Ressursutviklingen og forskning tilknyttet både større forståelse av bestandene og klimaets innflytelse, er fulgt opp der det er naturlig å bidra til denne type kunnskapsservering. Innenfor de budsjettrammer styret årlig setter for FoU vil dette ha sin plass. (Se også pkt 3 under)

3. Pris og marked for produkter fra pelagisk sektor

I likhet med punktet ovenfor der Representantskapet tok til orde for å opprettholde trykket på forskning innenfor feltet ressurs og klima, var også Representantskapet i saken om pris/marked opptatt av at det kontinuerlig arbeides med å skaffe tilveie kunnskap om markedene og deres utvikling. Representantskapet ba styret opprettholde sin støtte til forskningsarbeid rettet mot markedsforståelse. I tillegg understreket Representantskapet at Norges Sildesalgslag også har en stor kontaktflate gjennom nettsidene som kan spre kunnskap til næringen.

Arbeidet følges opp som en del av lagets strategi og har sin plass i budsjettet for 2011 slik det også har vært de senere år.

7.2.6 Styrets arbeid

Styret hadde seks møter i løpet av 2010, – inklusive det konstituerende møtet i juni. Arbeidsutvalget har hatt 4 møter.

Årets styresaker har i 2010 først og fremst vært preget av normal, operativ drift i de fleste saksfremleggene.

Som noen av hovedsakene utover de før nevnte oppfølgingssakene fra Representantskapet, kan nevnes:

• Salgsutvalgsstrukturen, der styret etter at en arbeidsgruppe ble nedsatt høsten 2009, diskuterte behovet for å opprettholde tre ulike salgsutvalg. Som de fleste kjenner til, ble de tre utvalgene erstattet av ett felles salgsutvalg som om nødvendig suppleres med ekstra kompetanse hvis enkeltsaker krever det.

• Fiskeri- og Kystdepartementet orienterte styret på møtet i februar om innholdet og konsekvenser av den nye havressursloven.

• Den nye kvalitetsreformen var i løpet av året ute til høring, en sak som styret behandlet og uttalte seg om.

• Som en oppfølging av lagets strategi, er en handlingsplan for laget gjennomgått og diskutert både på sommermøtet og møtet før jul.

• Lagets betalingsbetingelser har vært et tilbakevendende tema og fra

• 1. september 2010 ble 30 dagers kreditt innført overfor kjøperne. Dette har representert en utfordring i forhold til lagets likviditet, noe som er blitt fulgt nøye opp både av administrasjon og styre i etterkant.

• Et arbeid med å gjennomgå lagets vedtekter ble startet høsten 2010. Behovet meldte seg primært på bakgrunn av den nye samvirkeloven som setter nye krav til salgslagene vedtekter. Men også andre sider ved dagens vedtekter er blitt drøftet. Forslag til endringer vil bli en sak for Representantskapet i 2011.

• Av andre saker kan nevnes arbeidet med årsmeldingen og valg av tema for profilering under messen i Trondheim,

• et bokprosjekt for å samle inn materiale omkring historier og anekdoter fra pelagisk sektor,

• samt oppfølging av ordningen med fangstsertifikater som ble innført 1. januar 2010 og

• etablering av samarbeid med Vest-Norges Fiskesalslag og Rogaland Fiskesalgslag om felles driftssystemer.

I styrets arbeid retter en alt inn på at laget skal stå for en effektiv omsetning som sikrer fiskerne

• gode og stabile priser,

• gode betalingsbetingelser

• like muligheter innenfor omsetningssystemene og

• god informasjonsflyt og elektroniske tjenester på et høyt nivå.

Styret og laget som helhet er opptatt av å legge vekt på samfunnsengasjement og -ansvar, slik at ikke lagets målsetting eller drift skal komme i konflikt med krav til ryddighet og troverdighet. Norges Sildesalgslag er dessuten i økende grad opptatt av å kunne bidra til å gjøre sitt for at norsk fiskerinæring skal fremstå som miljøbevisst.

Styret er ellers fornøyd med den konstruktive dialogen som er blitt ført både med landsiden og norske myndigheter i 2010. Styret setter seg som mål å sørge for at denne dialogen opprettholdes for å sikre en god, felles næringsutvikling. Styret ser det også som en prioritert oppgave å opprettholde konkurransekraften til den pelagiske markedsplassen. Som redskap for å opprettholde lagets funksjoner på en måte som flertallet av norske fiskere og samfunnet for øvrig finner tjenlig, finner styret salgslagsordningen som den nyttigste form for førstehåndsomsetning fellesskapet kan få. Et velfungerende salgslag også når det gjelder formidling av informasjon og elektroniske tjenester, kan kun opprettholdes ved å satse på høy standard i utførelsen av lagets oppgaver både overfor medlemmer, kjøperne av pelagisk råstoff og i forhold til de samfunnsmessige oppgaver laget er satt til å skjøtte. Lagets omdømme er og blir alfa og omega.

Styret vil til slutt takke medlemmer, faglag, kjøpere, myndigheter, andre forbindelser og ansatte for et godt og konstruktivt samarbeid i 2010.