3 Utdrag frå årsmeldingane for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 2009 og 2010

3.1 Styrets beretning for 2009

3.1.1 Virksomheten

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og driver førstehåndsomsetning av hvitfisk og skalldyr med hjemmel i Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av 1952. I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi driver også en betydelig informasjonsvirksomhet.

Alle fiskere og rederier fra Sunnmøre og Romsdal som omsetter fisk gjennom Surofi, er medlemmer av salgslaget.

Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum.

Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning.

3.1.2 Omsetning og marked

Omsetningen i 2009 ble 1,807 mill. kr., en nedgang på 17 mill. kr. (1 %) fra 2008. Omsatt kvantum nådde nær 210 000 tonn (rund vekt), en gledelig oppgang på 7 % fra foregående år. Av den totale omsetningsverdi utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 31 mill. kr. (1,7 %). Tilsvarende i 2008 var 15 mill. kr. (0,8 %).

Styret er tilfreds med den totale omsetningen sett i lys av negativ prisutvikling på mange fiskeslag og vanskelige omsetningsforhold gjennom 2009. Omsetningen av torsk ble spesielt rammet av prisfallet. Førstehåndsprisen gikk i gjennomsnitt ned med over 31 %, og torskeprisen ble også lavere enn den forrige bunnen vi hadde i 2003. Etter styrets vurdering skyldes dette sammenbruddet i torskeprisen at prisen steg for mye frem til vinteren 2008, for stor avhengighet av få enkeltmarked, for liten markedføringsinnsats og sviktende etterspørsel som rammet torsken da finanskrisen trådte inn høsten 2008. De avtalte minsteprisene på torsk måtte justeres i flere omganger gjennom vinteren 2009 for å harmonisere disse med prisene i Råfisklagets distrikt. Gitt den generelt vanskelige markedssituasjonen for torsk, er styret likevel tilfreds med at det ikke har vært behov for å iverksette reguleringer i fisket. Det ble totalt omsatt mer enn 35 000 tonn torsk i Surofi, som er nær 8 000 tonn økning fra 2008, og det var heller ingen usolgte fangster ved nyttår.

Markedet for hyse har i stor grad fulgt samme utvikling som torsken, men der skjedde mesteparten av prisfallet allerede i 2008. Gjennomsnittlig førstehåndspris falt riktignok videre med vel 15 % i 2009, men prisene bunnet ut i 2. halvår og viste tegn til stigning mot slutten av året. Omsatt kvantum av hyse økte med hele 13 000 tonn, som er mye høyere enn i noe år etter årtusenskiftet. Årsaken til dette er både økt totalkvote og at en vesentlig større andel av hyse er fangstet av havfiskeflåten gjennom omfordeling i løpet av året.

Det mest gledelige i 2009 er den positive markedsutviklingen for sei, som resulterte i en rekordhøy omsetningsverdi. Førstehåndsprisen økte med nær 9 % sammenlignet med 2008, og prisen har ikke vært høyere i dette tiåret. Omsatt kvantum av sei gikk ned med ca 5 %, men 115 000 tonn er likevel på et høyt nivå i historisk sammenheng.

Det har gjennom hele året vært stor interesse for å kjøpe sei både til klippfisk-produksjon og til andre anvendelser og prisene har vært stigende utover i året. Seiens økte popularitet skyldes nok først og fremst at den har et attraktivt prisnivå slik at den når et stort antall forbrukere i mange ulike marked. Den har således oppnådd en sterk posisjon både som klippfisk i Brasil og som filét-produkt i mange marked. At all norsk sei ble miljøsertifisert i henhold til MSC-standarden sommeren 2008, har sikret seien adgang til flere markeder hvor den ellers ville vært ekskludert. Dette har trolig også bidratt til å løfte prisen.

For de fleste øvrige fiskeslag var markedet også preget av fallende priser, dog med store individuelle forskjeller. For brosme og lange, som tradisjonelt har vært viktige for banklineflåten, gikk prisen således ned med henholdsvis 13 og 17 %. Kvantumet av disse to fiskeslagene ble også lavere enn i 2008, noe som trolig skyldes at fiskets lønnsomhet ble for lav til de rådende markedspriser målt mot alternative fiskemuligheter. Styret må ellers konstatere at omsetningen av reker fortsatte nedover i 2009, i takt med en stadig mindre flåte av reketrålere i distriktet.

3.1.3 Økonomisk stilling og resultat

Surofi oppnådde også i 2009 et godt økonomisk resultat, særlig sett i lys av den generelt vanskelige markedssituasjonen.

Selv om omsetningen ble redusert, økte likevel provisjonsinntektene fra 12,9 til 13,0 mill. kr.. I prosent av omsetningen utgjorde provisjonen 0,72 %, mot 0,71 % i foregående år.

Andre driftsinntekter utgjorde 2,2 mill. kr., mot 2,0 mill. kr. i 2008. Den største enkeltposten er inntektsføring av inndratte midler. Disse inntektene benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten som salgslaget utfører i henhold til bestemmelser i havressursloven.

Driftskostnadene utgjorde ca 15,8 mill. kr., mot 16,3 mill. kr. i 2008.

Personalkostnadene gikk ned i 2009 fra vel 8,8 til knapt 8,6 mill. kr. Nedgangen skyldes lavere pensjonskostnader. Bemanningen var gjennom året uforandret på 13 årsverk, men er fra 01.01.2010 redusert til 12,6 årsverk.

Andre driftskostnader gikk også noe ned, fra vel 6,8 til 6,3 mill. kr. I denne posten inngår kostnader til kontrollvirksomheten med i overkant av 1,5 mill. kr., herunder også kostnader til MSC-sertifisering av sei med 0,3 mill. kr., hvor Surofi sammen med øvrige salgslag og Eksportutvalget for Fisk har betalt sertifiseringsarbeidet etter en nærmere avtalt fordeling. Kontrollvirksomheten er finansiert av inndratte midler (se ovenfor) så langt disse rekker, men fordi disse midlene i 2009 ikke var tilstrekkelige, er et mindre beløp dekket av ordinær drift. I takt med at det fra myndighetenes side stilles stadig større krav til salgslagenes deltakelse i ressurskontrollen, vil kostnadene til denne virksomheten øke. Samtidig må det forventes at inndratte midler vil bli redusert. Styret forventer derfor at en større andel av kontrollkostnadene fremover vil måtte dekkes av de ordinære driftsinntekter.

I andre driftskostnader inngår også tap på kundefordringer med knapt 0,5 mill. kr. Tapet skyldes i all hovedsak to kunder som begge gikk konkurs i 2009. Giek Kredittforsikring AS har i tråd med polisevilkårene dekket 90 % av tapet, mens Surofis egenandel på 10 % er bokført som tap. Delkrederefondet på 2 mill. kr., som ble økt i 2008, står uendret som en buffer mot eventuelle fremtidige tap. I utestående fordringer pr 31.12.2009 er det tapsrisiko knyttet til et fåtall enkeltkunder hvor den finansielle situasjonen er uavklart, men risikoen er av begrenset størrelse. Styret var forberedt på at den vanskelige markedssituasjonen i slutten av 2008 og gjennom 2009 ville økte den finansielle risikoen i kjøperkorpset. Styret konstaterer at vi som følge av dette har blitt påført noe tap, men at dette er svært begrenset i lys av de totale garanti- og forsikringsrammer og løpende utestående. Styret har derfor ikke sett behov for å foreta ytterligere avsetninger til delkrederefondet i 2009.

Avskrivningene utgjorde i 2009 knapt 0,9 mill. kr., en økning på ca 0,25 mill. kr. fra året før. Økningen skyldes i hovedsak økte investeringer i IT-system, der utvikling av nytt elektronisk auksjonssystem er det største prosjektet under gjennomføring.

Driftsresultatet for 2009 viser – 0,6 mill. kr. mot – 1,5 mill. kr. i 2008. Forbedringen skyldes som det fremgår ovenfor både en kombinasjon av høyere driftsinntekter og lavere driftskostnader.

Netto finansinntekter gikk ned fra 4,4 mill. kr. i 2008 til 3,7 mill. kr. i 2009. Kjøperne har betalt mindre forsinkelsesrenter ved betaling etter forfall, noe som viser at mange kjøpere har hatt en bedre likviditetssituasjon enn i det foregående år. Dette har også påvirket likviditeten i Surofi positivt, slik at vi i mindre grad har vært avhengig av å benytte vår kassekreditt. Renteutgiftene har som følge av dette gått ned. Det generelle fallet i rentenivået har også virket i samme retning.

Resultatet før skatt ble 3,1 mill. kr. i 2009, en forbedring fra 2,9 mill. kr. året før. Skattekostnaden har økt vesentlig, fordi vi i 2009 må betale ordinær inntektsskatt av hele overskuddet. I 2008 gjensto fortsatt noe utsatt skattefordel som ikke var inndekket gjennom de foregående års overskudd.

Egenkapitalen viser pr. 31.12.2009 60,7 mill. kr., tilsvarende 34 % av totalkapitalen. Totalkapitalen ved årsskiftet økte betydelig sammenlignet med forrige årsskifte. Dette skyldes at salget i desember var vesentlig bedre enn i desember 2008, noe som resulterte i høyere kundefordringer. Styret er opptatt av at Surofi skal ha en høy egenkapital og en god likviditet.

3.1.4 Finansiell risiko

Den største finansielle risikoen i Surofi er knyttet til utestående kundefordringer. Siden de fleste kjøpere nå stiller sikkerhet gjennom kredittforsikring i stedet for bankgarantier, har Surofi på en vesentlig del av kundefordringene en tapsrisiko på 10 % (+ eventuelle rentekrav) i henhold til polisevilkårene for denne type forsikringer. Erfaringene fra 2009 viser at de interne rutinene for sikring av fordringene fungerer. På tross av flere konkurser, er således de realiserte tapene begrenset.

Surofi har ved årets slutt en arbeidskapital på 54,9 mill. kr., en forbedring på 0,6 mill. kr. fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. I tillegg har Surofi en driftsfinansieringsramme på 100 mill. kr. hos vår bankforbindelse. Likviditeten har vært bedre enn i 2008 på grunn av lavere utestående til kjøperne. Driftskreditten har likevel vært benyttet i store deler av året, men med lavere trekkbehov enn i foregående år.

Surofi er direkte utsatt for markedssvingninger, siden provisjonsinntektene beregnes som prosent av omsetningsverdien. Endringer i landet kvantum og prisnivå har derfor stor betydning for inntekter og resultat. Selv om omsetningen i 2009 er omtrent på nivå med 2008 på tross av betydelig markedssvikt og prisfall på de fleste fiskeslag, kan videre fall i omsetning fremover ikke på noen måte utelukkes med de usikkerheter som alltid gjelder i næringen.

3.1.5 Arbeidsmiljø og ytre miljø

Surofi hadde gjennom hele 2009 14 ansatte, tilsvarende 13 årsverk. Én av våre ansatte i redusert stilling sluttet ved årsskiftet og ble ikke erstattet. Antall årsverk er etter dette 12,6 årsverk.

Sykefraværet var i 2009 2,8 %, en reduksjon fra 3,6 % året før. Det er heller ikke i 2009 registrert noen personskader.

Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

3.1.6 Likestilling

Pr 31.12.2009 består bemanningen av 9 kvinner og 4 menn. Av styrets 10 medlemmer er én kvinne (representant for de ansatte). Styret konstaterer at det med den lave kvinneandelen i næringen er vanskelig å få en god kjønnsmessig balanse i styret. Likevel vil styret anmode eierorganisasjonene om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til representantskapet, som igjen kan danne grunnlag for rekruttering til styreverv.

3.1.7 Fremtidsutsikter

Bestandssituasjonen for de viktigste fiskeslagene av hvitfisk er god, og kvotene på torsk og hyse er økt ytterligere i 2010. Når det gjelder sei, konstaterer styret at de totale landingene har gått ned de senere årene, og en betydelig del av kvoten ble ikke tatt i 2009 på tross av stor fangstaktivitet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved bestandssituasjonen. For Surofi er omsetningen av sei svært viktig siden den utgjør mer enn 40 % av totalverdien. En bestandssvikt her kan derfor ha stor betydning for omsetning og resultat.

Det er positivt å registrere at prisene på sei i starten av vintersesongen holder seg på et tilfredsstillende nivå, godt over nivået i samme periode i fjor. For de øvrige fiskeslag, hvor prisene har falt mye de to siste år, er etterspørselen økende og markedet i bedre balanse. Det er derfor også grunn til å forvente noe stigende priser, særlig på torsk, fremover. Økt markedsføring i viktige hvitfiskmarked, hvor Surofi også deltok i et spleiselag sammen med andre aktører i næringen og myndighetene, har gitt positive resultat. Dette er nå avløst av en økt markedsavgift, som Surofi har vært en av drivkreftene bak. Gjennom det generiske markedsarbeidet Eksportutvalget for Fisk utfører på vegne av næringen, vil dette gi grunnlag for varig styrking av markedsposisjonen til norsk villfanget fisk. Alt i alt forventer styret at omsetningen i Surofi i 2010 vil være på linje med de to foregående år, og at det fortsatt kan forventes et positivt resultat.

Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2009.

3.2 Styrets beretning for 2010

3.2.1 Virksomheten

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og driver førstehåndsomsetning av hvitfisk og skalldyr med hjemmel i Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av 1952. I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi driver også en betydelig informasjonsvirksomhet.

Alle fiskere og rederier fra Sunnmøre og Romsdal som omsetter fisk gjennom Surofi, er medlemmer av salgslaget.

Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum.

Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning.

3.2.2 Omsetning og marked

Omsetningen i 2010 kom opp i 2,133 mill. kr. Dette er 326 mill. kr. (18 %) høyere enn i 2009 og blant de beste år i salgslagets historie. Omsatt kvantum var uendret fra året før med 210 000 tonn (rund vekt). Av den totale omsetningsverdi utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 45 mill. kr. (2,1 %). Tilsvarende i 2009 var 31 mill. kr. (1,7 %).

Styret er godt tilfreds med den totale omsetningen. Hvitfiskmarkedet – med unntak av sei – utviklet seg som kjent svært dårlig gjennom 2008/2009 med sterkt synkende priser. På torsk og hyse sank prisene fra toppåret 2007 til 2009 med i gjennomsnitt 40 %. Styret konstaterer at bunnen er passert, og i 2010 steg førstehåndsprisene for torsk og hyse omsatt i Surofi med ca 10 % sammenlignet med 2009, og særlig på torsk var det underliggende god prisutvikling utover mot slutten av året. Også på øvrige fiskeslag var det stort sett positiv prisutvikling. I gjennomsnitt økte prisene på all fisk omsatt i Surofi med 18 % i 2010. Etterspørselen i alle viktige eksportmarkeder har tatt seg opp, men det er grunn til å understreke at prisnivået på tross av økningen i fjor fortsatt er lavt både på torsk, hyse og flere andre fiskeslag.

Sei er fortsatt det viktigste fiskeslaget i Surofi, og omsetningsverdien av denne arten ble nær 900 mill. kr. i 2010, som er det høyeste noen gang. Årsaken til dette er prisoppgang på 25 %, og prisnivået som ble oppnådd i 2010 er det høyeste gjennom historien registrert i Surofi. Det har vært stor etterspørsel etter sei i eksportmarkedene både som klippfisk og andre produkter. Dette kombinert med begrenset tilgang, og i alle fall periodevis sviktende fiske, har trukket prisene oppover også i førstehåndsmarkedet. Kvantum av sei landet i Surofi sitt distrikt har gått ned med ca 9 000 tonn (8 %) på grunn av dårligere fiske i Nordsjøen og de sørlige deler av Norskehavet. Likevel utgjør sei 50 % av totalt landet kvantum i Surofi, og 42 % av verdien.

Landingene av torsk i Surofi økte i 2010 med ca 7 000 tonn (20 %). Dette skyldes økte kvoter. Langt på vei oppveide dette nedgangen i kvantum på sei, slik at totalt landet kvantum holdt seg uendret på 210 000 tonn. Også omsatt kvantum av uer og brosme viste god økning.

Etter den vanskelige markedssituasjonen for torsk i 2009 lyktes det ikke å komme til enighet med kjøperorganisasjonene om nye minstepriser for torsk under forhandlingene i begynnelsen av januar 2010. Surofi hadde en mer positiv markedsvurdering basert på at etterspørselen av torsk i flere marked viste tydelige tegn på oppgang. Selv om landingene av fersk torsk er relativt små i vårt distrikt, er det etter styrets vurdering viktig at minsteprisen avspeiler markedsforventningene. Hvis ikke, vil avstanden mellom prisene for den flåten som selger fryst fisk – og som har tilgang til et globalt marked med stor konkurranse om råstoffet – bli urimelig store sammenlignet med prisene for små, ferske leveranser fra den minste flåten. Forhandlingene endte således med brudd, og Surofi fastsatte deretter minsteprisen på torsk i tråd med siste tilbud gitt under forhandlingene. For de øvrige fiskeslag ble det oppnådd enighet.

Styret er tilfreds med at det har vært en god omsetningssituasjon gjennom 2010. Etterspørselen har for de fleste fiskeslag vært god, noe som også avspeiler seg i de stigende prisene. Det har ikke vært nødvendig å justere noen minstepriser i løpet av året. Det er heller ikke iverksatt reguleringer i fisket, bortsett fra at det i hummerfisket i høst ble innført tørnordning for levering for å jevne ut leveransene.

3.2.3 Økonomisk stilling og resultat

Det økonomiske resultatet i 2010 ble tilfredsstillende. Provisjonsinntektene avspeiler veksten i omsetningen og økte fra 13,0 til 15,2 mill. kr. fra 2009 til 2010. I prosent av omsetningen utgjorde provisjonen 0,71 %, mot 0,72 % i foregående år.

Andre driftsinntekter utgjorde 1,6 mill. kr., mot 2,2 mill. kr. i 2009. Den største enkeltposten er inntektsføring av inndratte midler. Disse inntektene benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten som salgslaget utfører i henhold til bestemmelser i havressursloven.

Driftskostnadene økte fra 15,8 mill. kr. i 2009 til 16,6 mill. kr. i 2010

Av de totale driftskostnader utgjorde personalkostnadene 8,9 mill. kr., en økning på ca 0,3 mill. kr. fra året før. Bemanningen ble fra 01.01.2010 redusert fra 13,0 til 12,6 årsverk.

Andre driftskostnader var tilnærmet uendret på 6,3 mill. kr. En av de større enkeltpostene er kostnader ved kontrollvirksomheten, som i 2010 utgjorde knapt 1,3 mill. kr. Dette er riktignok noe lavere enn året før da denne posten ble belastet med avtalte kostnader i forbindelse med miljøsertifisering (MSC) av sei. Kontrollvirksomheten er finansiert av inndratte midler (se ovenfor) så langt disse rekker, men disse midlene var i 2010 ikke tilstrekkelige, slik at ca 0,5 mill. kr. av kontrollkostnadene er dekket av ordinær drift. I løpet av 2010 er salgslagenes kontrollplikt blitt ytterligere utvidet, og kostnadene til kontrollvirksomheten vil øke som følge av dette. Styret forventer derfor at en større del av kontrollkostnadene i årene fremover må dekkes av ordinær drift.

Som følge av at noen kjøpere også i 2010 har gått konkurs, er Surofi påført tap på kundefordringer med 0,5 mill. kr., det samme som i foregående år. Tapet skyldes egenandel på 10 % på fordringer som er kredittforsikret i Giek Kredittforsikring AS samt ubetalte rentekrav. Pr. 31.12.2010 var det ingen misligholdte fordringer i Surofis utestående kundeportefølje. Delkrederefondet på 2 mill. kr. står uendret som en buffer mot eventuelle fremtidige tap, og styret har ikke funnet behov for å foreta ytterligere avsetninger til fondet.

Avskrivningene økte i 2010 med nær 0,6 mill. kr. og endte på 1,4 mill. kr. Økningen skyldes investering i et nytt internettbasert auksjonssystem til en kostnad på knapt 3 mill. kr. Investeringen avskrives etter saldoprinsippet med 30 % p.a., som gir relativt store avskrivninger i de første årene etter at investeringen er gjennomført.

Driftsresultatet for 2010 viser + 0,2 mill. kr. mot – 0,6 mill. kr. i 2009. Forbedringen skyldes som det fremgår ovenfor økte provisjonsinntekter som følge av større omsetning.

Netto finansinntekter gikk ned med 0,2 mill. kr fra 2009 og var i fjor på 3,5 mill. kr. Nedgangen skyldes mindre endringer på flere poster, herunder at fiskerne i mindre grad har hatt behov for å benytte forskuddsordningen for utbetaling av fangstverdi.

Resultatet før skatt ble 3,7 mill. kr. i 2010, en forbedring fra 3,1 mill. kr. året før. Skattekostnaden var tilnærmet uendret og årsresultatet ble dermed på nær 2,6 mill. kr. mot 1,9 mill. kr. i 2009.

Ved årsskiftet hadde Surofi en egenkapital på 63,3 mill. kr., tilsvarende 35 % av totalkapitalen. Totalkapitalen, som for en vesentlig del består av kundefordringer, svinger mye gjennom året, men var pr. 31.12.2010 tilnærmet på samme nivå som ved forrige årsskifte. Styret er opptatt av at Surofi skal ha en høy egenkapital og en god likviditet.

3.2.4 Finansiell risiko

Den største finansielle risikoen i Surofi er knyttet til utestående kundefordringer. Siden de fleste kjøpere nå stiller sikkerhet gjennom kredittforsikring i stedet for bankgarantier, har Surofi på en vesentlig del av kundefordringene en tapsrisiko på 10 % (+ eventuelle rentekrav) i henhold til polisevilkårene for denne type forsikringer. Erfaringene viser at de interne rutinene for sikring av fordringene fungerer, og forsikringsoppgjør i de aktuelle sakene er mottatt i henhold til polisevilkårene. På tross av flere konkurser, er således de realiserte tapene begrenset.

Surofi har ved årets slutt en arbeidskapital på 56,3 mill. kr., en forbedring på 1,6 mill. kr. fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. I tillegg har Surofi en driftsfinansieringsramme på 100 mill. kr. hos vår bankforbindelse. Driftskreditten har vært benyttet i store deler av året, og i en kort periode etter avslutningen av vintersesongen fikk vi innvilget en utvidelse av driftskreditten på grunn av stram likviditet.

Surofi er direkte utsatt for markedssvingninger, siden provisjonsinntektene beregnes som prosent av omsetningsverdien. Endringer i landet kvantum og prisnivå har derfor stor betydning for inntekter og resultat.

3.2.5 Arbeidsmiljø og ytre miljø

Surofi hadde gjennom hele 2010 13 ansatte, tilsvarende 12,6 årsverk.

Sykefraværet var i 2010 2,6 %, en reduksjon fra 2,8 % året før. Det har ikke vært noe langtidsfravær i 2010. Det er heller ikke registrert noen personskader.

Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

3.2.6 Likestilling

Pr 31.12.2010 består bemanningen av 9 kvinner og 4 menn. Av styrets 10 medlemmer er én kvinne (representant for de ansatte). Styret konstaterer at det med den lave kvinneandelen i næringen er vanskelig å få en god kjønnsmessig balanse i styret. Likevel vil styret anmode eierorganisasjonene om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til representantskapet, som igjen kan danne grunnlag for rekruttering til styreverv.

3.2.7 Diskriminering

Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser bestreber selskapet seg på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av etnisitet, religion mv gis like rettigheter og muligheter for utvikling.

3.2.8 Fremtidsutsikter

Omsatt kvantum av sei har gått ned over flere år, og kvotene er i 2011 satt ytterligere ned med nær 40 000 tonn. Bestandssituasjonen må vurderes som usikker. Prisøkning har hittil mer enn kompensert for nedgangen i kvantum, men det gjenstår å se om dagens prisnivå på sei vil vedvare. Erfaringene fra tidligere perioder med sterk prisstigning gir grunn til tvil. Styret forventer at omsetningsverdien av sei vil gå vesentlig ned i 2011.

Derimot er det svært positivt at kvotene på torsk og hyse er økt med til sammen ca 70 000 tonn for den norske flåten. Det meste av disse artene omsettes utenom Surofis distrikt, men det er likevel grunn til å forvente økte landinger av torsk og hyse i 2011. Selv om prisene steg noe i 2010, er prisnivået på disse fiskeslagene fortsatt lavt etter fallet i de foregående årene. Likevel vil det nok i beste fall bli en relativt moderat prisøkning på disse artene på grunn av høye kvoter og også god tilgang på hvitfisk fra andre deler av verden. Styret forventer ut fra disse vurderingene at omsetningsverdien av torsk og hyse vil øke noe i 2011.

For andre arter, som i sum utgjør ca 20 % av den totale omsetningsverdien, viser de senere år betydelige svingninger for enkeltarter, men det er grunn til å anta at disse i sum vil holde et relativt stabilt nivå. Totalt sett forventer styret en omsetning i 2011 på linje med fjoråret og et fortsatt positivt, men noe svakere resultat enn i 2010.

Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2010.