2 Utdrag av årsmeldingane for Norges Råfisklag 2009 og 2010

2.1 Styrets beretning for 2009

2.1.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.1.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.1.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2010 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.1.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2009 i rund vekt: 592.000 tonn.

Omsetningsverdi 2009: 5.163 millioner kroner.

2.1.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdt 8 styremøter, herav ett telefonmøte. Det ble behandlet 78 saker. Styremøtene ble avviklet på følgende steder og dager:

Tromsø 23. februar

Tromsø 2. og 3. april

Tromsø 25. mai

Tromsø 28. mai

København 2. september

Tromsø 19. oktober

Tromsø 9. og 10. desember

Styremøtet i september ble lagt til den norske ambassaden i København. Etter avviklingen av selve møtet, delte Råfisklagets delegasjon seg i to grupper. Den ene gjennomførte besøk og møter i København med DANISH – Landbrug & Fødevarer, Innovasjon Norge og Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri. Den andre tok tog til Fredericia på Jylland og besøkte Danske Fiskeres Producent Organisation (PO) og Danmarks Fiskeriforening.

Danmark er et stort markedsland for rød fisk, men landet har et potensial for mer torskefisk. Danmark er dessuten et naboland som vi lett kan føre dialog med, som er innenfor EU og som forvalter bestander som er familiære med våre. Råfisklagets styre og administrasjon fikk meget god oppfølging og hadde stort utbytte av oppholdet i Danmark høsten 2009.

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 14 møter, herav 3 telefonmøter.

AU behandlet totalt 61 saker.

2.1.6 Omsetning

2.1.6.1 Årets omsetning

Året 2009 ble et av de mest krevende år innen førstehåndsomsetningen av torsk noensinne. Som følge av blant annet uro i finansmarkedene med en påfølgende nedgangskonjunktur gjennom andre halvdel av 2008 og hele 2009, falt markedsprisene på torsk betydelig i denne perioden. Rundt årsskiftet 2008/2009 var det stor usikkerhet knyttet til hvordan markedet skulle utvikle seg videre i 2009.

Markedsuroen medførte at det ikke ble oppnådd enighet i minsteprisdrøftelsene i desember 2008. Dette medførte at meklingsnemnda, som hadde sitt virke som del av et prøveprosjekt fram til 31.12.2008, måtte tre sammen for å fremme et forslag til nye minstepriser. Etter at meklingsnemnda hadde fremmet sitt forslag, fastsatte Råfisklaget deres forslag som nye minstepriser. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) tok de fastsatte minsteprisene til etterretning.

Etter prisdrøftelsene forble det betydelig uro rundt minsteprisene, og dette vedvarte fram til FHL krevde nye prisdrøftelser som ble gjennomført 19. januar. Med utgangspunkt i at vi hadde en fremmeklet minstepris, sammenholdt med at det ikke hadde skjedd noen vesentlige endringer i rammebetingelsene eller markedet etter at meklingen forelå, avviste Råfisklaget kravet om reduserte minstepriser på torsk.

Imidlertid gikk omsetningen svært tregt utover i januar og i starten av februar, med betydelige avsetningsvansker spesielt for den minste flåten. Råfisklaget så seg derfor nødt til å kontakte FHL og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) for å sondere et forslag om reduserte minstepriser på torsk, med den hensikt å få økt fart i omsetningen i den kritiske vintersesongen. Disse sonderingene ble gjennomført 10.–11. februar, men resultatet ble at FHL ikke klarte å samle seg om et felles standpunkt til forslaget om reduserte minstepriser.

I begynnelsen av mars kom imidlertid FHL og NSL med krav om nye prisdrøftelser, og disse ble gjennomført 6. mars med ny nedgang i minsteprisene for torsk. I de påfølgende prisdrøftelsene i juni, september og desember, ble det ytterligere nedgang i minsteprisene. Det er vanskelig å kalle beretningsåret for annet en eneste lang nedtur, når man ser på minsteprisene for torsk.

Den samlede omsetningsverdien endte i 2009 på 5.163 millioner kroner. Dette var en nedgang fra 2008 på totalt 995 millioner kroner. Nedgangen kom først og fremst som følge av en prisnedgang på torsk på i gjennomsnitt 29 prosent fra 2008 til 2009, når vi ser hele torskekvantumet under ett og ikke tar høyde for endret størrelsessammensetning.

For de norske fartøyene ble verdinedgangen på 596 millioner kroner. Samlet omsetning endte på 4.186 millioner kroner, noe som representerer en nedgang på 12 prosent når man ser den norske flåten under ett. Det er viktig å være klar over at det er store forskjeller innbyrdes mellom de ulike flåtegruppene, og at enkelte grupper relativt sett har hatt en betydelig større verdinedgang.

Totalt ble det landet 592.000 tonn fisk, skalldyr og kval fordelt med 482.000 tonn på den norske flåten og 110.000 tonn på den utenlandske flåten. I kvantumstallene for den norske flåten inngår 57.000 tonn krill fra Sørishavet. Totalkvantumet økte med 2 prosent fra året før. Torskelandingene økte med 17.000 tonn til totalt 273.000 tonn, mens landingene av hyse økte med 28.000 tonn til 99.000 tonn. For seien ble det en kvantumsnedgang på 18.000 tonn, og omsetningen endte på 83.000 tonn. Det er første gang på meget lang tid at det landes mer hyse enn sei i Råfisklagets distrikt.

For den utenlandske flåten, det vil i hovedsak si russiske frysetrålere som lander fisk i Norge, ble det en nedgang på 9 prosent (11.000 tonn) fra året før. Det er knyttet en viss usikkerhet med hensyn til utviklingen i landingene fra den russiske flåten på grunn av endringer i russisk lovgivning. Disse endringene har som intensjon at mer av den russiske fisken skal landes i Russland.

2.1.6.2 Prisutvikling

Som følge av en rekke faktorer som påvirket våre markeder for torsk negativt, begynte torskeprisen å falle fra andre kvartal 2008. Prisnedgangen ble særlig tydelig på førstehåndsprisen på fryst torsk. I perioden fra høsten 2008 og fram mot våren 2009, var fersk- og frystprisen for torsk praktisk talt sammenfallende. Normalt er det en betydelig prisforskjell på disse produktene i samme vektklasse.

Prisfallet på torsk førte til at Råfisklaget måtte gå ned med minsteprisen på torsk både under prisdrøftelsene i september og desember 2008 og samtlige prisdrøftelser i 2009. I takt med at minsteprisene gikk ned gjennom beretningsåret, viste også gjennomsnittspris betalt til fisker en fallende tendens. Fra september 2009 fikk imidlertid gjennomsnittsprisen på ombordfryst torsk en liten oppgang. Prisoppgangen på ombordfryst torsk høsten 2009 antas blant annet å ha sammenheng med små tilførsler av torsk i markedet, samt et behov i klippfiskindustrien for å oppfylle kontrakter fram mot jule- og påskesalg.

Samlet sett for all torsk, og uten å ta hensyn til forskyvinger i størrelsessammensetningen, var det en prisnedgang på 29 prosent fra 2008 til 2009. Hvis man kun ser på de norske landingene, var prisnedgangen på 31 prosent.

Under prisdrøftelsene i desember 2009, ble det fra Råfisklaget fokusert på å få et forhandlingsresultat som sikret at flest mulig fiskekjøpere ville være i full drift sesongen 2010. Dette ut fra hensynet å sikre avsetning for flest mulig fiskere. I denne sammenhengen var det vitalt å bidra til at både fiskeindustri og ikke minst deres banker, hadde tro på en lønnsom drift framover etter det vanskelige året 2009. I denne sammenhengen ble det også nødvendig blant annet å drøfte vektklassene for torsk, og partene ble enig om midlertidig å endre vektgrensen for den største torsken fra 5 kg til 6,5 kg. Denne endringen ble gjort som en tilpassning til prisforskjellene på de forskjellige vektklassene av saltfisk.

Også for hysa var det en fallende pristendens gjennom beretningsåret. Prisnedgangen på hyse startet høsten 2007, det vil si tidligere enn for torsken. Gjennomsnittsprisen for all hyse landet i 2009 falt med 11 prosent, sammenlignet med året før. Minsteprisene på hyse ble vesentlig korrigert ned i løpet av 2008. I 2009 ble minsteprisen for den største hysa redusert under de ekstraordinære drøftelsene i mars.

Høsten 2009 var det stabilt god omsetning av ombordfryst hyse, og sammenholdt med et godt hysefiske for den havgående flåte ga dette et godt totalresultat for kvantums- og verdiutvikling for hysa i 2009 med en totalverdi på 687 millioner kroner.

For seien har det vært en tilnærmet uforandret pris gjennom beretningsåret. Prisen på ombordfryst sei har utviklet seg positivt, særlig i andre halvår. Minsteprisen på sei ble økt under prisdrøftelsene i desember 2009. Seien har de siste årene hatt god drahjelp av en positiv markedsutvikling for klippfisk av sei i det brasilianske markedet.

Reka hadde en positiv prisutvikling i beretningsåret med en økning i gjennomsnittlig betalt pris på 11 prosent når vi ser all landet reke under ett. For fryste reker til pilling, var prisoppgangen på 7 prosent. Den positive prisutviklingen kom imidlertid på et redusert kvantum.

For de artene som er særlig påvirket av svingningene i ferskmarkedet, må Råfisklaget periodevis foreta midlertidig reduksjon eller suspensjon av minstepris. Det er etablert en egen prøveordning med et prisutvalg som skal følge markedsutviklingen av disse artene, for eventuelt å kunne komme med raske korreksjoner på disse artene.

I beretningsåret har det vært gjennomført midlertidig suspensjon av minsteprisen på følgende arter: Lysing (de to minste vektklasser) og lyr. For følgende arter har minsteprisen midlertidig vært redusert: Breiflabb, lysing (største vektklasse), kvitlange, rund uer og kveite.

Tabellen som følger viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregruppene fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter. Tabellen viser gjennomsnittstall for den enkelte gruppe eller art og kan kun brukes som indikasjon på utviklingstrekk. Tabellen tar ikke høyde for kvantumsforskyvninger mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet.

2.1.6.3 Råfisklagets omsetningsordninger

Råfisklaget praktiserer flere forskjellige former for omsetningstjenester for flåten. Innenfor et etablert regelverk og avhengig av hvilke produkter som skal selges, kan fiskeren velge blant de tilbudte omsetningsordningene. I bunnen for omsetningsordningene ligger et minsteprissystem som definerer laveste pris for god vare, samt et tilhørende regelverk for hvordan førstehåndsomsetningen skal foregå. Regelverket fremgår av våre forretningsregler og rundskriv.

De viktigste omsetningsordningene er:

• Frivillige avtaler om leveranser av fisk direkte til fiskekjøperens mottaksanlegg. Omsetningen foregår innenfor Råfisklagets forretningsregler og prisbestemmelser. Innenfor denne ordningen kan fiskere og kjøpere bl.a. inngå mer eller mindre formaliserte avtaler for leveransene.

• Frivillig auksjon av ombordfryst fisk som mellomlagres på nøytralt fryselager i Råfisklagets distrikt. På auksjonen tilbys fisken til interesserte kjøpere i og utenfor Råfisklagets distrikt.

• Obligatorisk auksjon av ombordfryste reker i kombinasjon med forpliktende direkteavtaler mellom fisker og kjøper. Det er ikke noen minstepris for industrireker.

I tillegg kan fiskerne velge å benytte tjenester som aktiv formidling av fangster til kjøpere med best pris, auksjon av fisk på kjøl og auksjon av låssatt sei. Kval ble i 2009 omsatt enten innenfor en leveringsavtale godkjent av Råfisklaget eller på auksjon.

På vår auksjon av ombordfryst fisk fra lager, ofte omtalt som «lagerauksjon», hadde vi en meget positiv utvikling i beretningsåret. Det ble totalt omsatt fryst fisk av alle slag for ca. 1 milliard kroner – 20 prosent høyere verdi enn i 2008. Kvantumet som ble omsatt via lagerauksjonene utgjorde ca. 115.000 tonn – 45 prosent høyere kvantum enn i 2008.

På lagerauksjonen tok vi i beretningsåret i bruk vårt nye elektroniske auksjonssystem «NR Auksjon». Systemet ble i hovedsak svært godt mottatt blant de som kjøper fisk på lagerauksjonen. Dessverre oppsto det i oktober tekniske problemer som gikk ut over stabiliteten. Dette gjorde at systemet måtte tas ut av drift for feilsøking og oppgradering. Det tas sikte på å få NR Auksjon i ny stabil drift raskest mulig i 2010.

2.1.6.4 Bruken av regulering og dirigering

Fiskesalgslagene kan i medhold av råfiskloven, regulere fisket ut fra avsetningsmessige hensyn (§5) samt dirigere fangster til bestemte kjøpere eller anvendelser når dette er nødvendig for å få en hensiktsmessig gjennomføring av fisket (§6). I beretningsåret ble disse hjemlene benyttet i følgende tilfeller:

• Før vinter-sesongen hadde AU fattet vedtak om prinsippene for reguleringer av fisket etter torsk og hyse hvis behovet skulle oppstå. Signalet om at reguleringer ville bli iversatt ved behov, var kommunisert ut til næringen. Det ble drøftet å iverksette ukekvoter da omsetningsproblemene økte i februar og mars. Industrien signaliserte imidlertid at de ikke ville ta inn nye båter selv om deres eksisterende leverandører fikk redusert mulighet for å levere ved hjelp av ukekvoter. En rekke fiskekjøpere praktiserte egne begrensinger i leveransene fra båtene samt noe større grad av helgestenging gjennom hele sesongen. Fra og med uke 17 innførte Råfisklaget ukekvoter for ferske leveranser av torsk og hyse fra den konvensjonelle flåten i Troms og Finnmark. Reguleringen ble gjort som følge av svært store landinger i denne regionen og med den hensikt å sikre avsetning for flest mulig fartøy. Reguleringene ble opphevet i Troms og Vest-Finnmark fra og med uke 23 og i Øst-Finnmark fra og med uke 24.

• Kvalomsetningen har de siste årene vært preget av en begrenset mottakskapasitet og omsetningsproblemer. Kvalfangsten ble derfor regulert med omsetningskvoter for deltakende fartøy, med totalkvoter på 15 tonn for fartøy under 20 meter og 25 tonn for fartøy over 20 meter. Fartøy som kom inn under regelverket for kjøp og produksjon av egen fangst, fikk ikke restriksjoner i omsetningen. På grunn av avtakssmessige hensyn, ble fangstingen stanset 23. juni. Fartøy med leveringsavtale og fartøy som drev kjøp og produksjon av egen fangst, ble ikke omfattet av stansen.

Det er ikke benyttet noen form for regulering eller dirigering i seinotfisket i beretningsåret, noe som må sies å være uvanlig selv om det har vært et redusert behov for slike inngrep de siste årene.

På grunn av at adgangen til prisreduksjon som følge av kvalitetsmangel ble utnyttet på en utilbørlig måte våren 2009, besluttet styrets arbeidsutvalg (AU) å endre reglene for slik prisreduksjon. I de ordinære reglene er det anledning til å redusere prisen inntil 40 prosent under minstepris avhengig av graden av kvalitetsmangel. I perioden fra og med 20. april til og med 15. juni endret AU denne regelen slik at det bare var adgang til å redusere prisen inntil 10 prosent under minstepris.

2.1.6.5 Føringstilskudd

Råfisklaget har flere forskjellige ordninger for føringstilskudd. Ordningene finansieres av offentlige midler over statsbudsjettet og ved en viss bruk av egenandeler.

De viktigste føringsordningene er:

• Føring av fersk fisk fra mottaksstasjon/-anlegg til produksjonsanlegg

• Føring av fisk ut av overskuddsområder til produksjonsanlegg

• Kryssføring av hyse og små torsk fra konvensjonell industri til filetproduksjon

• Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg

I tillegg har Råfisklaget i beretningsåret hatt føringsordninger for føring av sjøltilvirket tørrfisk, fersk kystreke, levende kongekrabbe, brønnbåtført sei og føring av hoder/rygger til industriell tørking.

Råfisklaget disponerte en samlet ramme på totalt 33,2 millioner kroner til føringsordninger i 2009. Av dette var totalt 10,2 millioner kroner som kom som ekstraordinære tildelinger som følge av den vanskelige omsetningssituasjonen for torsk.

Styret vil understreke viktigheten av å ha gode føringsordninger for fiskeråstoff for å sikre en differensiert flåte- og mottaksstruktur, samt en desentralisert bosetningsstruktur langs kysten. Føringsordningene er også viktig for å kunne gjennomføre omsetningen på en mest mulig smidig måte mens fisken er tilgjengelig. Dette er svært viktig for kystflåten. Ut fra endringen i mottaks- og produksjonsstrukturen samt økte logistikkostnader i distriktene, er det sannsynlig at behovet for føringstilskudd vil øke snarere enn å avta.

2.1.6.6 Ekstraordinære tiltak 2009

Som følge av den vanskelige markeds- og omsetningssituasjonen i 2009, er det gjennomført en rekke tiltak i samarbeid mellom myndighetene og Råfisklaget:

• Statlig råstoffgarantiordning

• Økt oppgjørstid til fiskekjøperne

• Ekstraordinære midler til markedsinnsats: Totalt ble det satt inn 25 millioner kroner i ekstra markedsinnsats finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet (16,5 millioner), Eksportutvalget for fisk (6 millioner), Norges Råfisklag (2 millioner) og Sunnmøre og Romsdal fiskesalslag (0,5 millioner).

• Ekstrabevilgning til føringstilskudd: Ut over opprinnelig ramme på 33,1 millioner kroner, ble det bevilget 10 millioner i revidert statsbudsjett til føringstilskudd. Tilleggsbevilgningen ble i løpet av året i sin helhet disponert av Råfisklaget.

• Ordning med drifts- og investeringstilskudd til mottaksstasjoner: Råfisklaget forvaltet 5,15 millioner kroner av en total statlig bevilgning på 6,5 millioner til drifts- og investeringsstøtte på mottaksstasjoner, som var satt av på statsbudsjettet for 2009.

• Stimuleringstiltak til omsetning av sjøltilvirket tørrfisk: Råfisklaget økte oppgjørstida for kjøp av sjøltilvirket tørrfisk, økte føringstilskuddet og bidro med markedsmidler for å stimulere markedet høsten 2009.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i 2009 i virksomhetsrapporten bak i beretningen

2.1.7 Økonomi

2.1.7.1 Resultat 2009

Resultatregnskapet for 2009 viser et overskudd etter skatt på 26,3 millioner kroner, mot et underskudd på 42,6 millioner i 2008. Reduksjon i omsetningsverdien ga en reduksjon i Råfisklagets avgiftsinntekter på 8,7 millioner kroner. Samlede driftsinntekter utgjorde 50,7 millioner.

Årsresultatet er godt. Samtidig må resultatet ses i sammenheng med et godt finansielt resultat som følge av at finansmarkedet i 2009 utviklet seg svært positivt etter den kraftige nedgangen i 2008.

Driftsresultatet viser et underskudd på 22,4 millioner kroner. Dette er 6,5 millioner svakere enn året før. Utviklingen de siste år med negative driftsresultat betyr at Råfisklaget i stadig økende grad er avhengig av gode finansresultat for fortsatt å vedlikeholde egenkapitalen og sikre tilstrekkelig likviditet. Styret følger utviklingen på kostnadssiden i forhold til de forventede avgiftsinntekter, og i samsvar med vedtatte strategier og ansvar for langsiktig sikring av lagets soliditet, vil styret årlig måtte vurdere nivået på avgiftssatsene.

Gjennom fastsettelse og oppfølging av Råfisklagets budsjetter, vektlegger styret en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene i forhold til planlagt aktivitetsnivå. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskere og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2009 er det i likhet med de senere år utgiftsført betydelige kostnader for å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre.

Finansmarkedet bedret seg kraftig i 2009 etter de dramatiske urolighetene internasjonalt i 2008. Den globale finanskrisen medførte store fall i de bokførte verdiene på verdipapirene, mens det i 2009 har vært sterk verdistigning på papirene der det ble oppnådd en avkastning 22 prosent på den forvaltede kapitalen.

Pengemarkedsrenten utviklet seg svakt positivt utover året. Renteinntektene utgjorde 21,8 millioner som er omtrent på samme nivå som i 2008. Den finansielle situasjonen i 2009 medførte at kredittiden til fiskekjøperne ble utvidet med 14 dager. Dette medførte at Råfisklaget måtte benytte utvidede trekkrettigheter og kreditter for å ha tilstrekkelig likvide midler for å forestå oppgjør til fiskerne. Kostnadene for å fremskaffe denne likviditeten ble betydelig, og finansresultatet i 2009 er derfor belastet med en rentekostnad på 6 millioner.

Verdiendringene på markedsbaserte omløpsmidler (aksjer, obligasjoner, mv.) ga en bokført gevinst på 36,9 millioner i 2009. Inkludert i finansresultatet er også resultatene fra Råfisklagets datterselskaper på 1,7 millioner som er svakere enn tilsvarende resultat i 2008. Dette skyldes i hovedsak nedskrivninger på aksjeporteføljen til Marinvest AS. Andre finanskostnader i 2009 utgjorde 1,2 millioner mot 11,8 millioner i 2008. I 2008 ble det foretatt betydelige nedskrivninger på porteføljen av anleggsaksjer.

Netto finansinntekter i 2009 viser et overskudd på 53,6 millioner. I 2008 var det et netto underskudd på 25,1 millioner.

Råfisklagets resultat før skatt viser et overskudd på 31,2 millioner kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 4,8 millioner kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 2,1 millioner kroner, jfr. regnskapets note 1.

Den totale omsetningen ble på 5.163 millioner kroner, noe som er 995 millioner lavere enn i 2008.

Styret er tilfreds med det oppnådde årsresultatet i 2009.

Årsresultatet i 2009 viser et overskudd for Råfisklaget på 26,3 millioner etter skatt.

2.1.7.2 Balansen pr. 31. desember 2009

Råfisklagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 756 millioner, hvorav 595 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Den kraftige økningen på de bokførte verdiene av eiendelene fra 538 millioner i 2008 skyldes betydelig økning i utestående på fiskekjøperne.

Kortsiktig gjeld var på 285 millioner som er en økning fra 90 millioner i 2008. I hovedsak har dette sammenheng med utvidet bruk av kassekreditt som følge av økningen i utestående fordringer.

Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat utgjorde ved årets slutt 463 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 310 millioner.

2.1.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 183 millioner. Netto utbetalinger knyttet til drift har vært på 169 millioner. Ved utgangen av året er trekkrettigheten benyttet, slik at netto kassakreditt er på 163 millioner. Den negative beholdning har direkte sammenheng med økning av fordringsmassen.

2.1.7.4 Oppgjørsordningen

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

I 2009 ble oppgjørsordningen utfordret gjennom de virkninger den generelle finansielle og markedsmessige situasjonen som møtte fiskerinæringen. Etter sterke ønsker fra industriens organisasjoner ble betalingsfristen for fiskekjøperne utvidet med 14 dager til 28 dager. For Råfisklaget var det viktig at oppgjørstiden til fisker ikke skulle endres som følge av utvidelsen av betalingsfristen til kjøperne. Fiskerne kunne derfor gjennom en vanskelig finansiell situasjon få levert sine fangster og få oppgjøret utbetalt som tidligere, 15 dager etter levering!

Samtidig opplevde næringen også konkurser blant industribedrifter. Oppgjørsordningen sikret fiskerne oppgjørene for levert fangst. Uten den garanterte oppgjørsordningen ville fiskerne risikert betydelige økonomisk tap som følge av konkurser blant fiskekjøperne.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående – som situasjonen var i 2009 – hos fiskekjøperne. Det må til enhver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper.

Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Råfisklagets solide egenkapital og likviditet er en forutsetning for at oppgjørssystemet skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament.

2.1.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom Råfisklagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11.

Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2009 en stor utfordring, og det var ikke til å unngå at garantifondet ble påført tap som følge av konkurser. En hver svekkelse av garantifondet reduserer den samlede økonomiske kjøpekapasiteten, og det ble derfor nødvendig å foreta enkelte justeringer i kjøpsrammene for å redusere risikoen for tap på garantifondet.

Som følge av et sterkt ønske fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) om å utvide betalingsfristen for industriens råstoffkjøp, ble det behov for utvidede garantirammer. Gjennom felles drøftelser rettet mot myndighetene innstilte Fiskeri- og kystdepartementet overfor Stortinget på å stille en statlig garantiramme gjennom Innovasjon Norge til disposisjon for salgslagene. Råfisklagets andel av denne rammen utgjorde 320 millioner inkludert en egenandel på 80 millioner.

Den statlige garantirammen gjorde det mulig å utvide betalingsfristen for industriens råstoffkjøp og redusere presset på industriens likviditet, og bidro videre til å gjennomføre det viktige vinterfisket vesentlig bedre for både flåte og industri enn det ellers ville gjort.

Råfisklagets garantiordning er fordelaktig for kjøperne sammenlignet med det andre salgslag krever, og også sammenlignet med betingelser kjøpere på utenlandske auksjoner har. Tilpasset kjøperstruktur og omsetningsformer med stor grad av direkte avtaler mellom kjøper og fisker, gir ordningen gode garantivilkår for kjøperne.

2.1.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet følges innenfor de rammer styret har vedtatt. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene. I 2009 ga en solid positiv avkastning ca. 22 prosent på forvaltet kapital.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks.

Porteføljen består i dag av aksjer/aksjefond og obligasjoner/obligasjonsfond i inn- og utland, pengemarkedsplasseringer og eiendomsfond. Sammensetningen pr. 31.12.2009:

• Norske obligasjoner 41 %

• Pengemarked 10 %

• Internasjonale aksjer 19 %

• Norske aksjer 14 %

• Eiendom 2 %

• Internasjonale høyrenteobligasjoner 3 %

• Internasjonale kredittobligasjoner 10 %

• Internasjonale statsobligasjoner 1 %

2.1.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt bidrag til resultatet, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

Drift og forvaltning av eiendommene ivaretas av Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS.

2.1.7.8 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilt garantiordning (regnskapets note 11). Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.1.7.9 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at overskuddet for 2009 på kr 26.343.245 overføres til annen egenkapital.

2.1.8 Arbeidet med størrelsen på – og sammensetningen av styrende organer i Råfisklaget

Styret startet i 2007 et arbeid med å justere størrelsen på – og sammensetningen av Råfisklagets styrende organer. Saken var på høring i eierorganisasjonene høsten 2007, men høringen resulterte ikke i et samlende standpunkt til saken. I 2008 arbeidet et utvalg i styret videre med saken og en skissert løsning ble presenterte på representantskapsmøtet i 2009. På dette møtet fattet representantskapet følgende vedtak:

Representantskapet tar saken til orientering og ber styret arbeide videre med sikte på endelig behandling på representantskapsmøtet i 2010.

Etter dette har Finnmark Fiskarlag og Troms Fiskarfylking slått seg sammen til Fiskarlaget Nord. Dette påvirker denne saken. Første halvår 2010 har fylkeslagene i Fiskarlaget jobbet videre med saken, med den hensikt å få et samlende syn.

2.1.9 Datterselskaper

2.1.9.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 millioner kroner.

Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 prosent av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 prosent eies av Råfisklaget) og 25 prosent andel av Samvirkegården AS.

Regnskapet for 2009 viser et overskudd på 4,1 millioner etter skatt. Balansen pr. 31.12.2009 viser en egenkapital på 46,8 millioner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

2.1.9.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 58,6 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2009 viser et underskudd på 2,1 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning.

2.1.9.3 Kystens Hus AS

Selskapet er inntil videre et heleid datterselskap av Norges Råfisklag, og har som formål å forvalte areal til forretningsaktiviteter, fellestjenester og informasjonsvirksomhet for profilering og utvikling av kysten og kystens næringsliv.

Selskapet er i prosjektfase der aktivitetene i 2009 har vært å utvikle konsept og forretningsplan. Selskapet har ingen ansatte. Aksjekapitalen er 500 tusen kroner, mens egenkapitalen ved årsskiftet utgjorde 702 tusen kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 297 tusen kroner.

I 2010 vil selskapet fortsatt være i en prosjektfase. Det arbeides samtidig med å få flere inn på eiersiden i tillegg til offentlig medfinansiering.

2.1.10 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell med personskade i bedriften.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2009 var på 5,9 prosent. Dette innebærer en reduksjon fra 6,8 prosent i 2008. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser og er registrert som IA-bedrift.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 66 hel- og deltidsansatte i Råfisklaget, til sammen 58,3 årsverk justert for vikarer og permisjoner. Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.1.10.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av Råfisklagets 66 ansatte pr. 31. desember 2009 var det 37 kvinner og 29 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 494.000, mens den for kvinner var kr 368.000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger utgjorde 30 prosent i 2009. Dette er på nivå med 2008.

2.1.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall. I 2009 ble det arbeidet videre med en miljøanalyse og -prosess i samarbeid med Grønn Hverdag. Tromsøkontoret ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2009 og fikk overrakt et sertifikat som synlig bevis på dette av Tromsøs ordfører under en seremoni i rådhuset 23. september 2009.

I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå. I november 2009 tok man i bruk fjernvarme fra sjøvann til oppvarming av kontorbygget i Svolvær.

2.1.12 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.1.13 Utsikter 2010

Utviklingen i kvotene siden 2000 for de viktigste fiskeslagene Norges Råfisklag har omsetningsretten til fremgår av etterfølgende tabell.

For andre år på rad når de norske kvotene for torsk og hyse nord for 62 °N en topp i siste tiårs periode. Torskekvota øker med 34.000 tonn og hysekvota med 23.000 tonn fra 2009. Kvota for sei derimot, går ned med 20.000 tonn og ligger i 2010 noe over et gjennomsnitt for de ti siste årene. Kvotesituasjonen i 2010, som i 2009, åpner for et betydelig fiske, men det stilles også store krav til mottakskapasitet, likviditet og flyt for at så store ressurser skal kunne omsettes i hektiske sesonger.

2.1.13.1 Etter 13 uker i 2010

Norges Råfisklag har som en prioritert oppgave å legge forholdene til rette for flyt i omsetningen og sørge for likebehandling og ryddighet blant aktørene. Dette var en krevende oppgave vinteren 2008/09. Etter 13 uker i 2009, var det blant annet et faktum at store deler av den mindre kystflåten slet med å få avsetning for sine fangster. Etter 13 uker i 2010 har ikke dette vært en utfordring. Så langt man kjenner til har omsetningen forløpt normalt og alle flåtegrupper/bruksgrupper har fått avsetning for sine produkter.

Råfisklaget har også i forkant av denne vintersesongen pleiet en tett og nær dialog med øvrige næringsorganisasjoner, finansinstitusjoner og myndighetene for å legge forholdene til rette for avviklingen av sesongfiskeriene. Det har i første kvartal 2010 vært avviklet flere lokale/regionvise møter med fiskere og fiskekjøpere.

I løpet av 1. kvartal 2010 har fiskerne som leverte fangst i Råfisklagets distrikt i gjennomsnitt oppnådd 26 prosent lavere priser for torsken, 8 prosent høyere priser for hysa og 19 prosent høyere priser for seien sammenlignet med samme periode i 2009. Ombordfryste reker til pilling har i samme periode fått en prisnedgang på 5 prosent.

Ser vi utviklingen over to år, siden 1. kvartal 2008, har fiskerne oppnådd hele 46 prosent lavere priser for torsk, 23 prosent lavere priser for hyse, 21 prosent høyere priser for sei og 4 prosent høyere priser for reke.

Etter 13 uker i 2010 er det samlet omsatt så mye som 72.000 tonn (+ 40 prosent) mer fangst enn i samme periode i 2009. Torskeomsetningen fra norske fartøy viser at hele 37.000 tonn (+ 40 prosent) mer er omsatt enn i 2009. Til tross for de store kvantumsøkningene, ligger samlet verdi på all fangst omsatt i Råfisklagets distrikt i 1. kvartal 2010 bare 57 millioner kroner (+ 3 prosent) over 1. kvartal 2009. Norske fiskere har samlet hatt en oppgang i verdi på 85 millioner kroner. Av dette utgjør vel 48 millioner kroner (+ 4 prosent) verdiøkning i torskefiskeriene for norske fiskere etter 13 ukers drift i 2010.

I perioder med slike utfordringer som man har hatt gjennom 2009 og i forberedelsene til vintersesongen 2009/2010, har det vært viktig for styret i Norges Råfisklag å legge organisasjonens formål til grunn for mange av de valg og prioriteringer som må gjøres. Råfisklagets formål lyder: «Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring».

2.2 Styrets beretning for 2010

2.2.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale som fastsatt i Havressurslova. De viktigste ressursene er hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.2.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.2.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2011 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.2.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2010 i rund vekt: 750.000 tonn.

Omsetningsverdi 2010: 5.671 millioner kroner.

2.2.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdt 6 styremøter. Det ble behandlet 64 saker. Styremøtene ble avviklet på følgende steder og dager:

Tromsø 22. februar

Tromsø 7. og 8. april

Tromsø 7. og 8. juni

Tromsø 10. juni

Hurtigruteskipet M/S Richard With 29. september

Tromsø 8. og 9. desember

Etter møtet i september besøkte styret mottaksstasjonen til Rørvik Fisk AS på Vandsøya og mottaksstasjonen til Nils Williksen AS på Ramstadlandet. Styret var også innom hovedanleggene til disse kjøperne i Rørvik og på Flerengstrand. Flåtesidens og industriens utfordringer ble diskutert, herunder nødvendigheten av føringstilskudd for å oppnå lønnsomhet og for å holde mottakene i gang. Uten tilstrekkelig føringstilskudd kan det ende med stengte mottaksstasjoner, og for flåten dyrere, lengre og mer værutsatt gangtid til hovedanleggene.

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 12 møter, herav 3 telefonmøter.

AU behandlet totalt 42 saker.

2.2.6 Omsetning

2.2.6.1 Årets omsetning

Året 2010 må i omsetningssammenheng kunne karakteriseres som stabilisering etter en krevende periode. Etter det dramatiske markedsfallet gjennom andre halvdel av 2008 og hele 2009, stabiliserte torskemarkedene seg i 2010 og man kunne etter hvert observere at noen piler igjen begynte å peke oppover. Resultatet ble da også at fiskerne økte totalverdien av sine landinger, hovedsakelig som resultat av betydelig økte kvantum av de viktigste fiskeslagene.

Etter den meget krevende vintersesongen i 2009, med blant annet betydelige leveringsvansker for deler av fiskeflåten, ble det ved inngangen til 2010 lagt stor vekt på å sikre en best mulig flyt i omsetningen slik at hele flåten skulle få god avsetning på sine fangster.

Vintersesongen i torskefisket ble gjennomført med meget god flyt og høy fisketakt. Av de totale landingene av fersk torsk fra den norske flåten, ble totalt 85 prosent av kvantumet landet før utgangen av april måned. Dette sier noe om den store sesongtoppen vi har i torskefiskeriene først på året, noe som representerer en stor utfordring både for fiskeflåten, fiskeindustrien og Råfisklaget.

Omsetningsverdien endte i beretningsåret på totalt 5.671 millioner kroner, noe som representerte en økning på 508 millioner kroner (+ 10 prosent) fra året før. Bakgrunnen for denne økningen i totalverdien, er at flåten har landet vesentlig økte kvanta av torsk, hyse og sei. Torskekvantumet økte med 41.000 tonn til totalt 314.000 tonn i beretningsåret. Den norske fiskeflåten sto for nær 36.000 tonn av denne økningen. For hysa var økningen på 23.000 tonn til totalt 122.000 tonn. Dette er det største hysekvantumet som har vært landet i Råfisklagets distrikt noensinne. Fra starten av dette årtusenet er hysekvantumet mer enn fordoblet. Også for seien var det en meget positiv kvantumsutvikling med en økning på 33.000 tonn tilsvarende 40 prosent økning. Seikvantumet endte på 116.000 tonn. Økningen på seien kom hovedsakelig som følge av en meget god seinotsesong.

Verdiutviklingen viser at pristrendene var ulik for de forskjellige fiskeslagene. For torsken fikk vi en verdinedgang på 24 millioner kroner på tross av at kvantumet økte. Dette som følge av en nedgang på 14 prosent i snittprisen for all torsk, når vi ikke tar høyde for fordelingen mellom fersk og fryst og eventuelle endringer i størrelsessammensetningen. Både for hyse og særlig sei, har det vært en positiv utvikling i totalverdi og pris pr kg. Verdien av hyse endte på 889 millioner kroner, en økning på 202 millioner kroner fra 2009.

For den norske flåten endte totalverdien på 4.746 millioner kroner, noe som var en oppgang på 560 millioner kroner tilsvarende 13 prosent økning. Denne verdiøkningen kom etter at totalkvantumet av alle norske landinger eksklusive krill økte fra 425.000 tonn i 2009 til 515.000 tonn i 2010. Det må derfor være godt grunnlag for å hevde at norske fiskere samlet sett kompenserte for prisnedgangen på torsk, ved å øke aktiviteten på andre fiskeslag i 2010.

Verdien av de utenlandske landingene ble redusert fra 977 millioner kroner i 2009 til 925 millioner kroner i 2010. Hovedårsaken til verdinedgangen var prisreduksjonen på torsk. Også den utenlandske flåten hadde en økning i landet kvantum – fra 110.000 tonn i 2009 til 120.000 tonn i 2010.

2.2.6.2 Prisutvikling

Torskeprisen har hatt en fallende tendens fra andre halvår 2008 og inn i 2010. Før vintersesongen 2010 ble vektgrensene for stor torsk endret fra 5 kg til 6,5 kg. Denne endringen ble gjort som en markedsmessig tilpasning for vektklassene for saltfisk. Mens den gamle vektklassen på 5 kg var tilpasset skillet mellom saltfiskklassene crescido og graudo, er den nye vektgrensen på 6,5 kg tilpasset skille mellom saltfiskklassene graudo og especial.

Ved inngangen til beretningsåret var minsteprisene for torsk henholdsvis kr 16,25 / 13,25 / 11,25 / 9,25 pr. kg torsk av størrelse henholdsvis over 6,5 kg, 2,5–6,5 kg, 1–2,5 kg og under 1 kg. I praksis ble det betalt minstepris for det aller meste av leveranser av fersk torsk i vintersesongen.

I prisdrøftelsene i mai ble minsteprisen økt på de viktigste vektklassene av torsk. Dette skjedde som en ensidig prisfastsettelse fra Råfisklaget etter at det ble brudd i prisdrøftelsene med fiskeindustrien. Ved prisdrøftelsene i september ble det oppnådd enighet om disse minsteprisene samt en liten økning på torsk 1–2,5 kg. Det ble også gjennomført drøftelser i desember. Disse ble ikke sluttført, og det ble lagt inn en pause til januar 2011.

Gjennomsnittsprisen for all fersk torsk fra norske fartøy, ble redusert med 22 prosent fra 2009 til 2010. Gjennomsnittsprisen var kr 17,32 i 2009 og kr 13,44 i 2010. For fryst torsk var gjennomsnittsprisen kr 16,37 i 2009 mot kr 18,65 i 2010 altså en prisoppgang på 14 prosent. Denne sammenligningen tar ikke høyde for endringer i størrelsesfordelingen.

For fryst torsk var det en positiv prisutvikling gjennom året, og høsten 2010 ble det en betydelig prisforskjell mellom fersk og fryst torsk. Mens snittprisen for fersk torsk på høsten lå på ca. 15 kr, var den tilsvarende prisen på fryst oppe på omkring 24 kr. Den store prisforskjellen mellom fersk og fryst torsk, har vært et sentralt tema i dialogen med fiskerne.

Prisen for sei har hatt en stabil positiv utvikling gjennom hele beretningsåret. For all fersk sei fra norske fartøy har gjennomsnittsprisen økt fra kr 5,58 i 2009 til kr 6,39 i 2010 noe som tilsvarer en økning på 15 prosent. For fryst sei har prisen økt fra kr 9,88 i 2009 til 12,27 i 2010 det vil si en økning på 24 prosent. Prisutviklingen på sei er fulgt opp med økning i minsteprisene ved alle prisdrøftelsene i beretningsåret.

På hysa har vi også hatt en positiv prisutvikling i beretningsåret. For fersk hyse var snittprisen kr 8,79 i 2010 mot kr 8,50 i 2009. Dette utgjør en prisøkning på 3 prosent. Den fryste hysa hadde en prisøkning fra kr 11,35 til kr 12,68 i samme periode. Denne økningen var på 12 prosent.

Det understrekes at prissammenligningene foran er gjort uten hensyn til størrelsesfordeling. Dette innebærer at sammenligningen ikke tar høyde for endringer i størrelser fra år til år eller at det kan være forskjellige størrelsesfordelinger mellom fersk og fryst fisk.

For de artene som er særlig påvirket av svingningene i ferskmarkedet, må Råfisklaget periodevis foreta midlertidig reduksjon eller suspensjon av minstepris. Det er etablert en egen prøveordning med et prisutvalg som skal følge markedsutviklingen av disse artene, for eventuelt å kunne komme med raske korreksjoner på disse artene.

I beretningsåret har det vært gjennomført midlertidig suspensjon av minsteprisen på følgende arter: Lysing og rund uer. For følgende arter har minsteprisen midlertidig vært redusert: Breiflabb, lysing og kveite.

Tabellen som følger viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregruppene fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter. Tabellen viser gjennomsnittstall for den enkelte gruppe eller art og gir indikasjon på en utvikling. Tabellen tar ikke høyde for kvantumsforskyvninger mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet.

2.2.6.3 Råfisklagets omsetningsordninger

Råfisklaget praktiserer flere forskjellige former for omsetningstjenester for fiskeflåten. Innenfor et etablert regelverk og avhengig av hvilke produkter som skal selges, kan fiskeren velge blant de tilbudte omsetningsordningene. I bunnen for omsetningsordningene ligger et minsteprissystem som definerer laveste pris for god vare, samt et tilhørende regelverk for hvordan førstehåndsomsetningen skal foregå. Regelverket fremgår av våre forretningsregler og rundskriv.

De viktigste omsetningsordningene er:

• Frivillige avtaler om leveranser av fisk direkte til fiskekjøperens mottaksanlegg. Omsetningen foregår innenfor Råfisklagets forretningsregler og prisbestemmelser. Innenfor denne ordningen kan fiskere og kjøpere bl.a. inngå mer eller mindre formaliserte avtaler for leveransene.

• Frivillig auksjon av ombordfryst fisk som mellomlagres på nøytralt fryselager i Råfisklagets distrikt. På auksjonen tilbys fisken til interesserte kjøpere i og utenfor Råfisklagets distrikt.

• Obligatorisk auksjon av ombordfryste reker i kombinasjon med forpliktende direkteavtaler mellom fisker og kjøper. Det er ikke noen minstepris for industrireker.

I tillegg kan fiskerne velge å benytte tjenester som aktiv formidling av fangster til kjøpere med best pris, auksjon av fisk på kjøl og auksjon av låssatt sei. Kval ble i 2010 i hovedsak omsatt innenfor ordningen med leveringsavtaler godkjent av Råfisklaget.

På vår auksjon av ombordfryst fisk fra lager, ofte omtalt som «lagerauksjon», hadde vi også i 2010 en meget positiv utvikling. Det ble totalt omsatt fryst fisk av alle slag for 1,3 milliarder kroner på kontrakter og auksjon. Dette representerer en verdiøkning på 30 prosent fra året før. Kvantumet av ombordfryste produkter utgjorde 135.000 tonn mot 119.000 tonn året før.

Vårt elektroniske auksjonssystem «NR Auksjon» har i beretningsåret kommet i stabil og god drift og systemet er tatt godt imot av våre kunder.

2.2.6.4 Bruken av regulering og dirigering

Fiskesalgslagene kan i medhold av råfiskloven, regulere fisket ut fra avsetningsmessige hensyn (§5) samt dirigere fangster til bestemte kjøpere eller anvendelser når dette er nødvendig for å få en hensiktsmessig gjennomføring av fisket (§6). I beretningsåret ble disse hjemlene benyttet i følgende tilfeller:

• Kvalomsetningen har de siste årene vært preget av en begrenset mottakskapasitet og omsetningsproblemer. Kvalfangsten ble derfor regulert med omsetningskvoter for deltakende fartøy, med totalkvoter på 15 tonn for fartøy under 20 meter og 25 tonn for fartøy over 20 meter. Fartøy som kom inn under regelverket for kjøp og produksjon av egen fangst, fikk ikke restriksjoner i omsetningen. Sesongen ble gjennomført uten vesentlige omsetningsproblemer.

• Seinotfisket for låssetting ble stanset på kysten fra Helgeland til Nordmøre fra 1. juni. Dette på grunn av manglende avsetning for låssatt kvantum. Fisket ble åpnet igjen med full dirigering fra 10. juni.

Ut over dette ble dirigerings- og reguleringsadgangen ikke benyttet i beretningsåret.

2.2.6.5 Føringstilskudd

Råfisklaget har flere forskjellige ordninger for føringstilskudd. Ordningene finansieres av offentlige midler over statsbudsjettet og ved en viss bruk av egenandeler.

I beretningsåret har de viktigste føringsordningene vært:

• Føring av fersk fisk fra mottaksstasjon/-anlegg til produksjonsanlegg

• Kryssføring av hyse og små torsk fra konvensjonell industri til filetproduksjon

• Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg

• Brønnbåtføring av sei

I tillegg har Råfisklaget i beretningsåret hatt ordninger for føring av sjøltilvirket tørrfisk, fersk kystreke til pilling, fisk ut av overskuddsområder til produksjonsanlegg og hoder/rygger til industriell tørking.

Råfisklaget disponerte en samlet ramme på totalt 25 millioner kroner til føringsordninger i 2010.

Styret vil understreke viktigheten av å ha gode føringsordninger for fiskeråstoff for å sikre en differensiert flåte- og mottaksstruktur, samt en desentralisert bosetningsstruktur langs kysten. Føringsordningene er også viktig for å kunne gjennomføre omsetningen på en mest mulig smidig måte mens fisken er tilgjengelig. Dette er svært viktig for kystflåten. Ut fra endringen i mottaks- og produksjonsstrukturen samt økte logistikkostnader i distriktene, er det sannsynlig at behovet for føringstilskudd vil øke snarere enn å avta.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i virksomhetsrapporten bak i beretningen for 2010.

2.2.7 Økonomi

2.2.7.1 Resultat 2010

Resultatregnskapet for 2010 viser et overskudd etter skatt på 4,8 millioner kroner. Tilsvarende resultat i 2009 var et overskudd på 26,3 millioner kroner. Årsaken til det vesentlig lavere resultat i 2010 i forhold til året før, skyldes i hovedsak at det i 2009 ble oppnådd et særdeles godt finansresultat og at det i 2010 er utgiftsført betydelige kostnader som påvirker finansresultatet, knyttet til rehabilitering av konsernets eiendom i Svolvær.

Den positive økningen på omsetningsverdien medførte økte avgiftsinntekter på 3,5 millioner kroner, mens andre driftsinntekter økte med 1,3 millioner. Samlede driftsinntekter utgjorde 55,5 millioner i 2010 mot 50,6 millioner året før.

Driftsresultatet viser et underskudd på 17,1 millioner kroner. Dette er 5,3 millioner bedre enn året før. Forbedringen av driftsresultat skyldes – i tillegg til økningen av driftsinntektene – også en reduksjon av driftskostnadene. Selv om utviklingen er positiv er driftsresultat fortsatt negativt, noe som betyr at Råfisklaget er avhengig av gode finansresultat for fortsatt å vedlikeholde egenkapitalen og sikre tilstrekkelig likviditet. Styret følger utviklingen på kostnadssiden i forhold til de forventede avgiftsinntekter, og i samsvar med vedtatte strategier og ansvar for langsiktig sikring av lagets soliditet, vil styret årlig måtte vurdere nivået på avgiftssatsene og eventuelt fremlegge dette som en sak for representantskapet.

De årlige fastsatte budsjetter gir styret en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene i forhold til planlagt aktivitetsnivå og tjenestetilbud. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskere og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2010 ble det i likhet med de tidligere år utgiftsført betydelige beløp som anvendes til ulike aktiviteter i mange samfunn langs kysten. Samtidig prioriteres midler for å bidra til å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre.

Etter en svak start første halvår 2010 utviklet finansmarkedet seg positivt fram mot årsskiftet slik at samlet sett ble året godt, og regnskapet viser et solid finansielt resultat på 25,2 millioner inkludert resultatføring av ca. 11 millioner i kostnader på Fiskernes Hus i Svolvær. Avkastningen på den forvaltede kapitalen var på 9,0 prosent.

Renteinntektene utgjorde 15,4 millioner mot 21,8 millioner året før. Markedsrenten var omtrent på samme nivå som i 2009, men inntektsreduksjonen har sammenheng med en generelt forbedret likviditet hos fiskekjøperne og dermed mindre utestående som rentebelastes. Denne forbedrede betalingsevnen til fiskekjøperne medførte mindre behov for Råfisklaget å benytte ekstrakreditter, og dermed ble våre rentekostnader redusert fra 6,0 millioner til 2,7 millioner.

Verdiendringene på markedsbaserte omløpsmidler (aksjer, obligasjoner, mv.) ga en bokført gevinst på 10,4 millioner i 2010 i tillegg til realiserte gevinster 8,0 millioner.

Samlet sett viser Råfisklagets datterselskaper et negativt resultat på 6,6 millioner kroner.

Netto finansinntekter i 2010 viser et overskudd på 25,2 millioner. I 2009 var det et netto overskudd på 53,6 millioner.

Råfisklagets resultat før skatt viser et overskudd på 8,1 millioner kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 3,3 millioner kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 1,8 millioner kroner, jfr. regnskapets note 1.

Den totale omsetningen ble på 5.671 millioner kroner, noe som er 508 millioner høyere enn i 2009.

Det ble oppnådd et årsresultat på 4,8 millioner kroner i 2010.

2.2.7.2 Balansen pr. 31. desember 2010

Råfisklagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 607 millioner, hvorav 441 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Reduksjonen i totalbalansen fra 2009 har sammenheng med redusert utestående hos fiskekjøperne.

Kortsiktig gjeld var på 128 millioner som er en reduksjon fra 285 millioner i 2009. Reduksjonen har sammenheng med nedbetaling av kassakreditt for finansiering av kjøpernes utestående i 2009.

Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat utgjorde ved årets slutt 468 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 312 millioner, omtrent på tilsvarende nivå som i 2009.

2.2.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er økt med 198 millioner. Netto betalingsstrøm knyttet til drift har vært på 207 millioner. Den positive betalingsstrømmen har sammenheng med lavere utestående på fiskekjøperne.

2.2.7.4 Oppgjørsordningen

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

I 2010 ble ordningen med utvidet 14 dagers betalingsfrist for kjøperne videreført slik den ble innført i 2009 i samsvar med ønske fra industriens organisasjoner. Selv om industrien dermed fikk en betalingsfrist for fiskekjøpet på 28 dager, opprettholdt Råfisklaget oppgjørstiden på 15 dager til fiskerne.

I 2010 unngikk man tilsvarende antall konkurser blant fiskekjøperne som i 2009. Likevel utfordres oppgjørsordningen til Råfisklaget gjennom sesongen når industriens betalingsevne og økonomi blir presset. Det er derfor nødvendig å stadig utvikle og følge opp rutinene knyttet til korrekt innsending av sluttsedler og kontroll med betalingsstrømmene.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til enhver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper.

Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for at oppgjørssystemet skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament.

2.2.7.5 Garantistillelser

Enhver fiskekjøper må stille garanti for kjøp av fisk slik salgslaget krever. Dette er hjemlet i lovgivning og forretningsregler.

For kjøp gjennom Råfisklaget kan kjøperne velge ulike former for garantistillelser. De fleste kjøperne stiller garanti gjennom å delta i en felles garantiordning basert på innbetalt depositum og et felles garantifond (spesifisert i regnskapets note 11) i tillegg til en bankgaranti. De kjøperne som deltar i den felles garantiordningen, finner dette gunstig fordi kravet til bankgaranti er redusert.

De kjøperne som ikke deltar i den felles garantiordning, må stille fulle individuelle bankgarantier. Kjøpere som foretar innkjøp gjennom Råfisklagets auksjoner, kan stille sikkerhet gjennom kredittforsikring.

Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2010 vesentlig bedre enn i 2009, og antall konkurser ble redusert. Likevel var det flere fiskekjøpere som slet økonomisk og likviditetsmessig med ettervirkningene fra tidligere år.

Etter drøftelser med Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening ble det i 2009 etablert en statlig garantiordning gjennom Innovasjon Norge for 2009 og 2010 for å kunne gi industrien en utvidet kredittid på 28 dager for kjøp av råstoff.

Ordningen ga industrien en utvidet garantiramme på 320 millioner hvorav Innovasjon Norges stilte med 240 millioner og Norges Råfisklag stilte med 80 millioner.

Ordningen ble videreført i 2011, men det ble bestemt at den statlige garantiordningen skal avvikles i løpet av 2011.

2.2.7.6 Kapitalforvaltning

Forvaltningen av Råfisklagets overskuddslikviditet følges innenfor de rammer styret har vedtatt. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene. På forvaltningen i 2010 ble det oppnådd en avkastning på 9,0 prosent.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og om forvaltningen er innenfor de av styret fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks.

Porteføljen består i dag av aksjer/aksjefond og obligasjoner/obligasjonsfond i inn- og utland, pengemarkedsplasseringer og eiendomsfond. Sammensetningen pr. 31.12.2010:

• Norske obligasjoner 40 %

• Pengemarked 4 %

• Internasjonale aksjer 26 %

• Norske aksjer 10 %

• Eiendom 1 %

• Internasjonale høyrenteobligasjoner 6 %

• Internasjonale kredittobligasjoner 11 %

• Internasjonale statsobligasjoner 2 %

2.2.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positive bidrag til virksomheten, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I 2010 har driften gitt et negativt resultat på grunn av en større renovering av fasaden på Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

Drift og forvaltning av eiendommene ivaretas av Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS.

2.2.7.8 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilte garantiordninger (regnskapets note 11). Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.2.7.9 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at overskuddet for 2010 på kr 4.796.138 overføres til annen egenkapital.

2.2.8 Arbeidet med størrelsen på – og sammensetningen av styrende organer i Råfisklaget

Styret startet i 2007 et arbeid med å justere størrelsen på – og sammensetningen av Råfisklagets styrende organer. Saken var på høring i eierorganisasjonene høsten 2007, men høringen resulterte ikke i et samlende standpunkt. I 2008 arbeidet et utvalg i styret videre med temaet og en skissert løsning ble presenterte på representantskapsmøtet i 2009. På dette møtet fattet representantskapet følgende vedtak:

Representantskapet tar saken til orientering og ber styret arbeide videre med sikte på endelig behandling på representantskapsmøtet i 2010.

Etter dette slo Finnmark Fiskarlag og Troms Fiskarfylking seg sammen til Fiskarlaget Nord. Dette påvirket prosessen. Første halvår 2010 jobbet fylkeslagene i Fiskarlaget videre med saken, med den hensikt å få et samlende syn.

Etter innledning og debatt på representantskapsmøtet i 2010 fattet representantskapet følgende vedtak:

Med bakgrunn i de harde angrepene som har kommet mot råfiskloven og Råfisklaget den senere tid, mener representantskapet tiden ikke er riktig for å endre på styringsstrukturen i Råfisklaget.

Representantskapet ber styret gjennomføre en periodisk gjennomgang av fordelingen av representanter mellom organisasjonene i representantskapet og styret hvert 6. år. Representantskapet anmoder om at en første gangs behandling av en slik periodisk gjennomgang, foretas på representantskapsmøtet i 2012.

2.2.9 Datterselskaper

2.2.9.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 millioner kroner.

Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 prosent av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 prosent eies av Råfisklaget) og 25 prosent andel av Samvirkegården AS.

Regnskapet for 2010 viser et underskudd på 4,3 millioner etter skatt. Underskuddet skyldes utgiftsføring av større rehabiliteringer på eiendommen Fiskergata 22 i Svolvær der vinduer og fasadekledning er skiftet ut. Balansen pr. 31.12.2010 viser en egenkapital på 42,5 millioner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

2.2.9.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 56,8 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2010 viser et underskudd på 1,8 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning.

2.2.9.3 Kystens Hus AS

Selskapet er inntil videre et heleid datterselskap av Norges Råfisklag, og har som formål å forvalte areal til forretningsaktiviteter, fellestjenester og informasjonsvirksomhet for profilering og utvikling av kysten og kystens næringsliv.

Selskapet er i prosjektfase der aktivitetene i 2010 har vært å videreutvikle konsept og forretningsplan. Selskapet har engasjert en prosjektleder. Aksjekapitalen er 500 tusen kroner, mens egenkapitalen ved årsskiftet utgjorde 170 tusen kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 533 tusen kroner. Selskapet er innvilget ekstern prosjektfinansiering som vil bli utbetalt etter nærmere avtale med finansieringskildene i samsvar på prosjektplanene.

I 2011 vil selskapet fortsatt være i en prosjektfase.

2.2.10 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell med personskade i bedriften.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2010 var på 5,5 prosent. Dette innebærer en svak reduksjon fra 5,9 prosent i 2009. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser og er registrert som IA-bedrift.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 64 hel- og deltidsansatte i Råfisklaget, til sammen 58,8 årsverk justert for vikarer og permisjoner. Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.2.10.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av Råfisklagets 64 ansatte pr. 31. desember 2010 var det 34 kvinner og 30 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 528.000, mens den for kvinner var kr 406.000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger, en andel som var på 30 prosent i 2010. Dette er på nivå med 2009.

2.2.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall. Tromsøkontoret ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2009.

I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå. I november 2010 tok man i bruk fjernvarme fra sjøvann til oppvarming av kontorbygget i Svolvær. Under forberedelsene til rehabilitering av bygget i Svolvær ble det gjennomført energianalyser, og bygget er etterisolert og har fått nye energisparende vinduer.

2.2.12 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.2.13 Utsikter 2011

Utviklingen i kvotene siden 2001 for de viktigste fiskeslagene Norges Råfisklag har omsetningsretten til fremgår av etterfølgende tabell.

For tredje år på rad er kvotene for torsk og hyse nord for 62 °N på topp i siste tiårs periode. Fra 2010 øker torskekvota med 44.000 tonn og hysekvota med 28.000 tonn. Seikvota derimot, reduseres med 31.000 tonn og ender opp på samme nivå som i perioden 2002–2004. Kvotesituasjonen i 2011, som de to foregående årene, åpner for et betydelig fiske. Det stilles store krav til mottakskapasitet, likviditet og flyt for at så store ressurser skal kunne omsettes under sesongfiskeriene.

2.2.13.1 Etter 13 uker i 2011

Norges Råfisklag har som en prioritert oppgave å legge forholdene til rette for flyt i omsetningen og sørge for likebehandling og ryddighet blant aktørene. Dette kan være en krevende oppgave, som det var vinteren 2008/09, etter den globale finanskrisen med etterfølgende uro og prisfall i viktige markeder. De 13 første ukene i 2009 slet store deler av den minste kystflåten med å få avsetning for sine fangster. I løpet av de 13 første ukene i 2010, og nå sist i samme periode i 2011, fikk vi ikke de samme utfordringer. Så langt man kjenner til, har omsetningen forløpt normalt og alle flåte-/bruksgrupper har fått omsatt sine produkter.

Hele 139.300 tonn torsk, 43 prosent av den norske torskekvota nord for 62 °N, er landet og omsatt fra norske fartøy i Råfisklagets distrikt pr. uke 13 i 2011. Dette er ca. 7 prosent høyere kvantum enn til samme tid i 2010 – det forrige store kvantumsåret, og dette er hele 50 prosent eller 46.600 tonn mer torsk enn til samme tid i 2009.

Råfisklaget har også i forkant av denne vintersesongen pleiet en tett og nær dialog med øvrige næringsorganisasjoner, finansinstitusjoner og myndighetene for å legge forholdene til rette for avviklingen av sesongfiskeriene. Det har i 2010 og i første kvartal 2011 vært avviklet flere lokale/regionvise møter med fiskere og fiskekjøpere.

I løpet av 1. kvartal 2011 har fiskere som leverte fangst i Råfisklagets distrikt i gjennomsnitt oppnådd 16 prosent høyere priser for torsken, 10 prosent høyere priser for hysa og 12 prosent høyere priser for seien sammenlignet med samme periode i 2010. Ombordfryste reker til pilling har i samme periode fått en prisoppgang på 22 prosent.

Ser vi utviklingen over tre år, fra 1. kvartal 2008 (før den globale finanskrisen) fram til 1. kvartal 2011, ligger torske- og hyseprisene fortsatt henholdsvis 37 og 15 prosent under, mens sei- og rekeprisene ligger henholdsvis 35 og 26 prosent over.

Etter 13 uker i 2011 er det samlet omsatt 11.900 tonn (+ 5 prosent) mer fangst i Råfisklagets distrikt enn i samme periode i 2010. Verdien av den samlede fangsten ligger 375 millioner kroner (+ 20 prosent) over 2010. Omsetningen fra norske fartøy viser 9.600 tonn (+ 5 prosent) mer omsatt enn i samme periode i 2010. Verdien for de norske ligger 308 millioner kroner (+ 20 prosent) over 2010. Av sistnevnte utgjør hele 289 millioner kroner (94 prosent) verdiøkning i torskefiskeriene for norske fiskere etter 13 ukers drift i 2011.

Torsken er den viktigste enkeltarten i Råfisklagets omsetning. Det ble omsatt mer torsk i 2010 enn i 2009. Dette merarbeidet fikk ikke fiskerne betalt for. I samme periode gikk prisen til fisker for torsk ned med i gjennomsnitt 14 prosent. Over to år har gjennomsnittsprisen for torsk falt med hele 38 prosent. Store deler av kystflåten som leverer fersk fisk, har opplevd betydelig større prisfall. En gledelig utvikling fra 2009, er at posisjonen til hyse og sei ble vesentlig styrket. Disse artene utgjør et viktig supplement for mange fiskere, særlig i perioder med vanskelige pris- og omsetningsmessige forhold for torsken.

Også i 2010 har det vært viktig for styret å legge Råfisklagets formål til grunn for mange av de valg og prioriteringer som måtte gjøres: «Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring».