1 Utdrag av årsmeldingane for Eksportutvalet for fisk 2009 og 2010

1.1 Eksportutvalgets årsberetning for 2009

1.1.1 Innledning

Eksportutvalget for fisk (EFF) er organisert som et aksjeselskap og er 100 % eid av Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra 19. juni 2009. Administrerende direktør er Terje E. Martinussen. Selskapet finansieres av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en markedsavgift.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen fire virksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang samt informasjon og beredskap. Hovedkontoret ligger i Tromsø. EFF er representert med egne ansatte i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing), Singapore og Russland (Moskva).

Styret ønsker å videreutvikle EFFs tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter som gjennomføres enten på vegne av eller sammen med sjømatnæringen. Det er styrets klare mål at EFFs aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet, markedsorientering, omdømme og videre utvikling. Styret har avholdt seks møter og behandlet 54 saker i 2009.

1.1.2 Markedsutvikling

Norsk sjømateksport var i 2009 på 44,6 milliarder kroner og for fjerde år på rad ble det satt eksportrekord for sjømat. Økningen fra 2008 var på 5,9 milliarder kroner. Det ble i 2009 eksportert 2,58 millioner tonn sjømat, som er en økning på 267 tusen tonn fra året før.

Frankrike og Russland er fortsatt våre største markeder

Som for året før er Frankrike og Russland våre største markeder. Eksporten til Frankrike var på 4,7 milliarder kroner, noe som er en økning på 662 millioner sammenlignet med 2008. Dette plasserer Frankrike på topp, foran Russland, med en import på 4,55 milliarder kroner av norsk sjømat. Økningen for Russland var i 2009 på 658 millioner kroner sammenlignet med tall fra 2008.

Havbruk større enn villfanget fisk

Norsk eksport av sjømat fra havbruk økte med 5,9 milliarder kroner til 25,9 milliarder kroner. Av dette utgjør laks 23,6 milliarder mens ørret utgjør 1,9 milliarder kroner. Villfanget sjømat økte til 18,716 milliarder kroner i 2009 mot 18,710 i 2008.

Havbruk er vår mest internasjonale sektor

Totalt eksporteres det laksefisk fra Norge til 96 land i 2009. Det største markedet er Frankrike som i 2009 kjøpte norsk laks og ørret for 3,8 milliarder kroner, noe som er en oppgang på 21 % eller 687 millioner fra 2008.

På plassene bak Frankrike finner vi Russland med en import på 2,9 milliarder kroner, Polen med 2,55 milliarder kroner og Danmark med 1,8 milliarder kroner. For lakseeksporten til Polen og Danmark er dette hovedsakelig salg til bearbeidingsindustri som reeksporterer til andre EU-land.

Det var tøft for torsken i 2009

Norge eksporterte 351 tusen tonn torsk, sei, hyse og annen torskefisk i 2009 og dette er en økning på 10 % eller 33 tusen tonn fra 2008. Prisnedgangen for de fleste produkter av torsk henger sammen med svært vanskelig økonomi i viktige torskemarkeder som Italia, Spania og Portugal. Reduksjonen i torskeeksporten gjør at totalverdien for torskefiskene samlet reduseres med 384 millioner kroner fra 2008 og ender på 9,2 milliarder kroner.

Oppgang for pelagisk sektor

Eksporten av pelagisk fisk til konsum inkluderer sild, makrell og lodde og var i 2009 på 7,2 milliarder kroner. Det er en økning på 859 millioner eller 13 % i forhold til 2008. I de største norske markedene for pelagisk fisk går Russland og Ukraina opp med hhv. 7 og 27 % målt i verdi, mens Japan har en nedgang på 22 % sammenlignet med tall fra 2008. Gledelig nok har Tyskland en økning på hele 93 % eller 200 millioner i 2009, noe som gjør dem til det sjette viktigste eksportmarkedet for norsk pelagisk sektor

Nedgang for reker og skalldyr

Eksporten av reker og skalldyr hadde en tilbakegang i 2009 og endte på 849 millioner kroner. Dette er en nedgang på 20 % eller 214 millioner sammenlignet med 2008. For reker var eksportnedgangen på 155 millioner kroner til 498 millioner kroner, mens for krabber var det en nedgang på 15 % eller 51 millioner kroner til 295 millioner kroner. Det er eksporten av kongekrabbe som står for nedgangen i krabbenæringen.

1.1.3 EFF sine arbeidsoppgaver

Markedsføring

EFFs hovedoppgave er å øke etterspørselen etter norsk sjømat ute og hjemme. Derfor øremerkes brorparten av de årlige budsjettene til målrettet markedsføring av de ulike artene i ulike markeder. EFF investerer i reklame både i etermediene og i trykte publikasjoner, og gjennomfører hyppige kampanjer i butikker, restauranter og kantiner, iverksetter opplysningstiltak overfor forbrukere og tilbyr opplæring i handel og storhusholdning. Det går ikke en dag uten at noen slår et slag for norsk sjømat ett eller annet sted på kloden. Aktivitetene blir stadig hyppigere koordinert og samfinansiert med produsenter, eksportører og butikkjeder for å øke verdien og effekten av innsatsen.

Markedsinformasjon (statistikk og analyse)

EFF er næringens sentrale kilde til informasjon om nasjonal og internasjonal tilførsel og etterspørsel av sjømat. Gjennom et omfattende kildenettverk overvåker EFF de viktigste sjømatmarkedene for å kartlegge konkurransesituasjonen for norske produkter, etterspørselsutviklingen i sentrale markeder og stillingen i forhold til viktige konkurrentnasjoner. Kunnskapen om markedsutviklingen blir formidlet til norske næringsaktører gjennom foredrag og seminarer, fagartikler i media, i nyhetsbrevet «Markedseffekt», og ikke minst som svar på direkte henvendelser fra næringen. EFF har tilgang til omfattende databaser for internasjonal handelsstatistikk, informasjon om pris- og etterspørselsutvikling og andre faktorer som påvirker sjømathandelen i ulike markeder. På basis av denne innsikt gjennomføres hvert år en rekke analyser som gir næringen ny kunnskap om sjømatmarkedene. Målet med markedsinformasjonen er å gi næringen og myndighetene et godt og pålitelig grunnlag for beslutninger.

Kommunikasjon og PR, markedsberedskap og krisehåndtering

EFF skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid og målrettet arbeid med media. PR-aktiviteter, pressereiser og pressestipend skal øke oppmerksomheten om norsk sjømat i markedene. Historisk har Norge ord på seg som en pålitelig leverandør av førsteklasses sjømat. Men dette renommé blir med ujevne mellomrom satt på prøve, og uheldige hendelser eller publisert informasjon kan til tider true med å rokke ved sjømatens posisjon. Beredskap i form av markedsovervåkning og krisekommunikasjon er høyt prioritert i EFF – å sikre det positive omdømmet til næringen og Norsk Sjømat er meget viktig. EFF har lang erfaring i å koordinere markedsberedskap og krisekommunikasjon for næringen. Beredskapsarbeidet innebærer nær kontakt og klart definerte roller mellom myndigheter, forskning og næringsorganisasjoner. Gjennom faste ukentlige møter utveksler EFF, NIFES og Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og FKD informasjon for å være best mulig forberedt på negative nyheter til enhver tid.

Markedsadgang

Det er av stor betydning for hele fiskerinæringen at de norske eksportørene har minst like god adgang til de ulike markedene som konkurrentene har. EFF driver kontinuerlig markedsovervåkning og innhenter informasjon om handelsforholdene i de ulike sjømatmarkedene. Denne informasjonen blir bearbeidet og brukt som utgangspunkt for analyser og utredninger om effekter på kort og lang sikt. EFF er eksportørenes sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter og andre forhold knyttet til markedsadgang og således en hjelp i markedsprioriteringene. EFF bistår også næringens organisasjoner og myndighetene med beslutningsgrunnlag i deres arbeid inn mot internasjonale handelsorganisasjoner som EFTA, WTO, EU og i bilaterale forhandlinger.

1.1.4 Årsmelding

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk er finansiert fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. Men som et ledd i regjeringens innsats for å dempe skadevirkningene av den internasjonale finanskrisen, blei EFF tilført fra Fiskeri- og kystdepartementet 25,5 millioner til ekstra markedsinnsats for norsk torskefisk, herav 11,5 millioner via Innovasjon Norge. I tillegg bidro Norges Råfisklag med 1,9 millioner og Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag med 0,5 millioner. EFF bidro også selv med ekstra midler til intensivert markedsføring for torskefisk.

EFF har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper. EFF samarbeider blant annet med fiskesalgslagene, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, fiskeriorganisasjonene, Norges forskningsråd og flere banker.

De regnskapsmessige inntektene var i 2009 på 316 millioner kroner, om lag 74 millioner høyere enn i 2008. Operasjonelle investeringer utgjorde 278 millioner. Dette er en økning på 45 millioner kroner. Administrative kostnader var på 21,6 millioner kroner. Finansresultatet for 2009 ble 8,6 millioner kroner. Totalt sett fikk EFF et overskudd på 24,7 millioner kroner for 2009, mot et underskudd på 4,4 millioner i 2008. Totalkapitalen var ved utgangen av året 261 mill. kroner, sammenlignet med 238 mill. kroner året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2009 var 76 prosent, sammenlignet med 73 prosent pr. 31.12.2008. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på pluss 52 mill.kr. Selskapets likviditetsbeholdning var kr 61 mill. per 31.12.2009.

Selskapets finansielle investeringer er vist i note til regnskapet. Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiko som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen ut over det som fremkommer av notene. Selskapet har investert en betydelig del av den frie egenkapitalen i pengemarkeds- og obligasjonsfond med lav risiko, og en mindre andel i aksjefond. Den finansielle risikoen anses totalt sett å være lav.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av EFFs finansielle stilling, utvikling og resultat. Styret vil imidlertid påpeke at det enkelte års resultatregnskap, målt i norske kroner, ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av de resultater som EFF har bidratt til overfor norsk fiskeri- og havbruksnæring, men viser i realiteten endringen i selskapets egenkapital.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Bakgrunnen for denne antakelsen er utsiktene som ligger til grunn for norsk fiskeeksport og en videreføring av ordningen med markedsavgift som er hjemlet i eksportloven av 1990. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Framtidig utvikling

Styret vurderer EFFs framtidige utsikter som gode. Bakgrunnen for dette er fortsatt positiv tro på mulighetene for en god utvikling i eksportverdien av norsk sjømat, samt god oppslutning om EFF som næringens felles markedsføringsorgan.

Styrets egenevaluering

Styret har i 2009 gjennomført egenevaluering og iverksatt tiltak som en oppfølging av de resultatene som fremkom av evalueringen.

Evaluering av markedsinvesteringene

EFF foretar jevnlig undersøkelser av konsum og holdninger til sjømat generelt og norsk sjømat spesielt. Datamaterialet er unikt i sitt slag og er sammenlignbart mellom land. Resultatene viser at Norsk Sjømat har en sterk posisjon som stadig styrkes i de fleste markeder. I de aller fleste markedene har produktene også en sterkere posisjon enn konkurrentene, både med hensyn til preferanse, positive holdninger og faktisk konsum. Disse analysene gjøres i samarbeid med TNS Gallup. Figuren viser kjennskap og preferanse til Norsk Laks i utvalgte og viktige markeder.

Kjelde: EFF

Måling og evaluering er et område som styret ønsker å prioritere. Dette gjelder både organisatoriske og kommersielle områder. EFF har innarbeidet gode rutiner for regelmessige målinger som profilundersøkelse (hva mener interessentene om EFF) og arbeidsmiljøundersøkelser internt i EFF. Systemet for kommersielle målinger er i utvikling og vil bli sterkere prioritert. Kommersielle målinger vil omfatte målinger og effekter av markedsaktiviteter, hvor EFF måler endringer i hjemmekonsum og utekonsum (restaurant etc.) sett i relasjon til generelle trender og direkte påvirkning av kampanjer og andre markedsaktiviteter. Målingene tjener på den ene side til å dokumentere effekter av EFFs generiske markedsarbeid og på den annen side til å «skreddersy» markedsaktiviteter på en bedre måte.

Som et resultat av bl.a. redusert utsalgspris og økte markedsinvesteringer i Portugal i 2009, viser målinger at konsumet har steget samtidig som den norske markedsandelen har økt. EFF er nå i ferd med å gjennomføre detaljerte målinger i flere markeder og vil i løpet av 2010 kunne dokumentere effekter av de siste års investeringer.

Andre typer målinger som blir gjennomfør i regi av EFF er måling av hvordan konsumenter responderer på reklame for norsk sjømat. Disse målingene viser at EFF evner å få god oppmerksomhet om sine kampanjer og at budskapet kommer tydelig fram.

Arbeidsmiljø og personale

Sykefraværet i EFF var på totalt 834 timer og utgjorde 0,8 % av total arbeidstid i 2009 (1,6 % i 2008). Selskapet arbeider kontinuerlig med å minimere antall sykedager.

Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året som har resultert i store materielle skader eller personskader. EFF har gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse og arbeidsmiljøet kan betraktes som godt. Det iverksettes løpende tiltak for forbedringer.

Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og bidratt positivt til driften.

Likestilling/diskriminering

Eksportutvalget for fisk har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og har derfor innarbeidet en policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn eller andre former for diskriminering. Det er vedtatt etiske retningslinjer for ansatte i EFF.

Det er per 31.12.2009 ansatt 31 kvinner og 24 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men EFF er også opptatt av å ha en god fordeling mellom kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen. Dette forholdet ansees for tiden å være tilfredsstillende. Andelen ansatte som har valgt å jobbe deltid er noe høyere blant kvinner.

Samfunnsansvar

Styret vedtok i 2009 at Eksportutvalget skulle tiltre FNs Global Compact (GC) og selskapet mottok 8. januar en bekreftelse på registreringen. Eksportutvalget mener at tilslutningen til GC medvirker til å etablere et system som gjør det enklere å ha ei bevisst holdning til samfunnsansvar. EFF vil fra og med 2010 rapportere årlig i tråd med de rutiner som tilslutningen til GC forutsetter.

Miljørapportering

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk belaster ikke det ytre miljøet utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Selskapet ble i 2009 godkjent som Miljøfyrtårn.

Årsresultat og disponeringer

Styret foreslår følgende disponering av årsresultat i EFF:

Selskapets egenkapital pr. 31.12.2009 var totalt 198,3 mill kroner og fordeler seg slik:

1.2 Eksportutvalgets årsberetning for 2010

1.2.1 Innledning

Eksportutvalget for fisk (EFF) er organisert som aksjeselskap og 100 % eid av Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra 19. juni 2009. Administrerende direktør er Terje E. Martinussen.

EFF er organisert i tre virksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon samt kommunikasjon og beredskap. Hovedkontoret ligger i Tromsø. EFF er representert med egne ansatte i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing), Singapore og Russland (Moskva) og Sverige (Stockholm – fra 1. februar 2011).

Styret ønsker å videreutvikle EFFs tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter som gjennomføres enten på vegne av eller sammen med sjømatnæringen. Det er styrets klare mål at EFFs aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet, markedsorientering, omdømme og videre utvikling. Styret har avholdt fem møter og behandlet 63 saker i 2010.

1.2.2 Markedsutvikling

Norsk sjømateksport var i 2010 på 53,7 milliarder kroner og for sjette år på rad settes det ny eksportrekord for Norsk sjømat. Økningen fra 2009 var på hele 9 milliarder kroner. Det ble eksportert 2,67 millioner tonn sjømat i 2010. Dette er en økning på 90 tusen tonn sammenlignet med 2009.

Våre største markeder holder stand på toppen

Nok et år er Frankrike og Russland på topp som våre to viktigste markeder. Der Frankrike er stor på import av norsk laks og torsk er Russland stor på kjøp av pelagisk fisk og laks. Eksporten til Frankrike var på 5,28 milliarder kroner, noe som er en økning på 582 millioner kroner sammenlignet med 2009. Dette plasserer Frankrike på topp, foran Russland – med en import på 5,24 milliarder kroner av norsk sjømat. Økningen for Russland var større enn veksten i Frankrike i 2010 på 679 millioner kroner, men fortsatt er altså Russland bak Frankrike selv om avstand er liten. I 2010 ble det på verdensbasis servert 37 millioner måltider norsk sjømat hver dag.

Havbruk styrker sin stilling som største sektor

Norsk eksport av sjømat fra havbruk økte med 7,4 milliarder kroner til 33,3 milliarder kroner. Av dette utgjør laks 31,3 milliarder som er ny rekord. Eksporten av ørret utgjør 1,6 milliarder kroner. Havbruk sto i 2010 for 62 % av eksportverdien for norsk sjømat.

Villfanget sjømat økte til 20,4 milliarder kroner i 2010 mot 18,7 milliarder kroner i 2009. Av dette utgjorde sild og makrell hhv. 3,7 milliarder og 3 milliarder kroner. Dette var en nedgang på 9 % for sild mens makrell hadde en fremgang på 36 % sammenlignet med foregående år. Hvitfiskbransjen eksporterte i 2010 torsk for 5,4 milliarder kroner, mens det ble solgt sei for 2,1 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 654 millioner for torsk mens økningen for sei er på 157 millioner kroner.

Salg til hele verden

Som tidligere de foregående år er laks det produktet som selges til flest markeder. I 2010 solgte Norge laks til 104 land og det største enkeltmarkedet for laks var Frankrike med et kjøp på 4,6 milliarder kroner og det er en oppgang på 20 % eller 757 millioner fra 2009.

På plassene bak Frankrike finner vi Russland med en import på 3,9 milliarder kroner, Polen med 3,5 milliarder kroner og Danmark med 2,4 milliarder kroner. Både Frankrike og Russland som ligger på topp i lakseimport fra Norge er store konsummarkeder, mens Danmark og Polen begge er store bearbeidingsmarkeder. De to sistnevnte landene videreeksporterer til EU-markeder og det er interessant å registrere at Polen går så klart fra Danmark i verdi noe som kan tyde på en styrking av Polen som bearbeidingsland i EU.

Rekordår for pelagisk sektor

Eksporten av pelagisk fisk til konsum inkluderer blant annet sild, makrell og lodde og var i 2010 på 7,3 milliarder kroner. Det er en økning på 75 millioner eller 1 % i forhold til 2009. Russland, Nigeria, Ukraina og Japan er de største markedene for pelagisk fisk. Eksporten til Russland, Nigeria og Ukraina er i hovedsak sild og til Russland har den gått ned med 17 %, til Nigeria opp med 6 % og til Ukraina ned med 31 % fra 2009. Til Japan eksporteres det i hovedsak makrell og også makrellen som går til Kina ender opp i Japan for konsum. Vi så en vekst i eksporten til Japan på 32 % og til Kina på 10 % i 2010 i forhold til året før.

Fra tøft år til toppår for torsken

Etter et svært krevende 2009 med økonomisk utfordringer i en rekke nøkkelmarkeder snudde 2010 til opptur for torskefisk-eksporten som endte på 393 tusen tonn i 2010. Dette er en økning på 12 % fra 2009. En historisk god bestand av både torsk og hyse forklarer den gode veksten. Prisoppgang for flere produkter gjør at totalverdien for torskefiskene øker med 13 % og ender på 10,5 milliarder kroner.

Klippfiskeksporten kom på totalt 3,6 milliarder kroner i 2010 og dette er ny eksportrekord. Dette er en økning på 16 % eller 491 millioner kroner fra 2009. Med 30 % verdivekst er Brasil nå det største markedet for klippfisk, med en eksportverdi på nesten 1,3 milliarder kroner i 2010.

Portugal er det viktigste markedet for norsk torsk og i 2010 hadde Norge om lag 50 % markedsandel på det portugisiske markedet.

1.2.3 EFF sine arbeidsoppgaver

Markedsføring

EFFs hovedoppgave er å øke etterspørselen etter Norsk Sjømat ute og hjemme. Derfor øremerkes brorparten av de årlige budsjettene til målrettet markedsføring av de ulike artene i ulike markeder. EFF investerer i reklame både i etermediene og i trykte publikasjoner, og gjennomfører hyppige kampanjer i butikker, restauranter og kantiner, iverksetter opplysningstiltak overfor forbrukere og tilbyr opplæring i handel og storhusholdning. Det går ikke en dag uten at noen slår et slag for Norsk Sjømat ett eller annet sted på kloden. Aktivitetene blir stadig hyppigere koordinert og samfinansiert med produsenter, eksportører og butikkjeder for å øke verdien og effekten av innsatsen.

Markedsinformasjon (statistikk og analyse)

EFF er næringens sentrale kilde til informasjon om nasjonal og internasjonal tilførsel og etterspørsel av sjømat. Gjennom et omfattende kildenettverk overvåker EFF de viktigste sjømatmarkedene for å kartlegge konkurransesituasjonen for norske produkter, etterspørselsutviklingen i sentrale markeder og stillingen i forhold til viktige konkurrentnasjoner. Kunnskapen om markedsutviklingen blir formidlet til norske næringsaktører gjennom foredrag og seminarer, fagartikler i media, i nyhetsbrevet «Markedseffekt», og ikke minst som svar på direkte henvendelser fra næringen. EFF har tilgang til omfattende databaser for internasjonal handelsstatistikk, informasjon om pris- og etterspørselsutvikling og andre faktorer som påvirker sjømathandelen i ulike markeder. På basis av denne innsikt gjennomføres hvert år en rekke analyser som gir næringen ny kunnskap om sjømatmarkedene. Målet med markedsinformasjonen er å gi næringen og myndighetene et godt og pålitelig grunnlag for beslutninger.

Kommunikasjon og PR, markedsberedskap og krisehåndtering

EFF skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid og målrettet arbeid mot media. PR-aktiviteter, pressereiser og pressestipend skal øke oppmerksomheten om norsk sjømat i markedene. Historisk har Norge godt ord på seg som en pålitelig leverandør av førsteklasses sjømat. Men dette renommé blir med ujevne mellomrom satt på prøve, og uheldige hendelser eller publisert informasjon kan til tider true med å rokke ved sjømatens posisjon. Beredskap i form av markedsovervåkning og krisekommunikasjon er høyt prioritert i EFF – å sikre det positive omdømmet til næringen og Norsk Sjømat er meget viktig. EFF har lang erfaring i å koordinere markedsberedskap og krisekommunikasjon for næringen. Beredskapsarbeidet innebærer nær kontakt og klart definerte roller mellom myndigheter, forskning og næringsorganisasjoner. Gjennom faste ukentlige møter utveksler EFF, NIFES, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og FKD informasjon for å være best mulig forberedt på negative nyheter til enhver tid.

Markedsadgang

Det er av stor betydning for hele fiskerinæringen at de norske eksportørene har minst like god adgang til de ulike markedene som konkurrentene har. EFF driver kontinuerlig markedsovervåkning og innhenter informasjon om handelsforholdene i de ulike sjømatmarkedene. Denne informasjonen blir bearbeidet og brukt som utgangspunkt for analyser og utredninger om effekter på kort og lang sikt. EFF er eksportørenes sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter og andre forhold knyttet til markedsadgang og således en hjelp i markedsprioriteringene. EFF bistår også næringens organisasjoner og myndighetene med beslutningsgrunnlag i deres arbeid inn mot internasjonale handelsorganisasjoner som EFTA, WTO, EU og i bilaterale forhandlinger.

1.2.4 Årsmelding

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk er finansiert fullt ut av sjømatnæringen, gjennom markedsavgiften som er fastsatt i medhold av fiskeeksportloven av mars 1990.

EFF har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper. EFF samarbeider blant annet med fiskesalgslagene, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, fiskeriorganisasjonene, Norges forskningsråd og flere banker.

De regnskapsmessige inntektene var i 2010 på 363 millioner kroner, om lag 47 millioner høyere enn i 2009. Operasjonelle investeringer utgjorde 299 millioner. Dette er en økning på 21 millioner kroner. Administrative kostnader var på 22,1 millioner kroner. Finansresultatet for 2010 ble 5,7 millioner kroner. Totalt sett fikk EFF et overskudd på 47 millioner kroner for 2010, mot et overskudd på 24,7 millioner i 2009. Totalkapitalen var ved utgangen av året 319 mill. kroner, sammenlignet med 261 mill. kroner året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2010 var 77 prosent, sammenlignet med 76 prosent pr. 31.12.2009. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på pluss 40 mill.kr. Selskapets likviditetsbeholdning var kr 95,9 mill. per 31.12.2010.

Selskapets finansielle investeringer er vist i note til regnskapet. Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiko som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen ut over det som fremkommer av notene. Selskapet har investert en betydelig del av den frie egenkapitalen i pengemarkeds- og obligasjonsfond med lav risiko, og en mindre andel i aksjefond. Den finansielle risikoen anses totalt sett å være lav.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av EFFs finansielle stilling, utvikling og resultat. Styret vil imidlertid påpeke at det enkelte års resultatregnskap, målt i norske kroner, ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av de resultater som EFF har bidratt til overfor norsk fiskeri- og havbruksnæring, men viser i realiteten endringen i selskapets egenkapital.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Bakgrunnen for denne antakelsen er utsiktene som ligger til grunn for norsk fiskeeksport og en videreføring av ordningen med markedsavgift som er hjemlet i fiskeeksportloven av 1990. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Framtidig utvikling

Styret vurderer EFFs framtidige utsikter som gode. Bakgrunnen for dette er fortsatt positiv tro på mulighetene for en god utvikling i eksportverdien av norsk sjømat, samt god oppslutning om EFF som næringens felles markedsføringsorgan.

Styrets egenevaluering

Styret har gjennomført egenevaluering og iverksatt tiltak som en oppfølging av de resultatene som fremkom av evalueringen.

Evaluering av markedsinvesteringene

EFF foretar jevnlig undersøkelser av konsum og holdninger til sjømat generelt og norsk sjømat spesielt. Datamaterialet er unikt i sitt slag og er sammenlignbart mellom land. Resultatene viser at norsk sjømat har en sterk posisjon og at denne stadig blir sterkere i viktige markeder. I de aller fleste markedene har norske sjømatprodukter en sterkere posisjon enn konkurrentene, både med hensyn til preferanse, positive holdninger og faktisk konsum. Disse analysene gjøres i samarbeid med TNS Gallup.

Styret ser på måling og evaluering som et svært viktig område i EFF for å sikre at midlene blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette gjelder både på organisatoriske og kommersielle områder. EFF har innarbeidet gode rutiner for regelmessige målinger – som profilundersøkelsen (hva mener interessentene om EFF) og arbeidsmiljøundersøkelse (måling internt i EFF).

Kommersielle målinger har vært høyt prioritert i EFF over lang tid, men man har identifisert et behov for å videreutvikle og systematisere metodikk og rutiner for måling av de kommersielle aktivitetene. Dette har derfor hatt prioritet i 2010. Hensikten med systematiseringen har vært å videreutvikle systemet og ha muligheten til å sammenligne avkastningen av markedsaktivitetene mellom markeder, samt å bruke den genererte kunnskapen og erfaringen til stadig å bli mer effektiv.

Et viktig virkemiddel for systematiseringen er markedsplanleggingssystemet BrandMaker, som ble testet og delvis implementert i organisasjonen i 2010. Systemet implementeres for fult i 2011 og skal anvendes for alle vesentlige markedsaktiviteter i EFF regi. Systemet gjør at resultatene kan hentes ut og sammenlignes med pre-definerte målsettinger, KPI’er (Key Performance Indicators).

Rapporteringsrutinene i markedsplanleggeren vil i tillegg til å styrke EFFs læring av egne aktiviteter, også styrke styrets muligheter til å holde seg orientert om hvilke markedsaktiviteter EFF gjennomfører samt effektiviteten av disse. Markedsplanleggeren implementeres for fullt i løpet av 2011.

Høsten 2010 ble det for førte gang laget TV-reklamer for norsk laks både i Norge og Spania. Begge kampanjene er blitt omfattende testet både i forkant, under og i etterkant av kampanjen, for å evaluere hvorvidt de definerte målsettingene er oppnådd. I Norge viste analyser at kampanjen hadde positiv effekt på holdningsvariablene «laks er lett å tilberede» og «lask er lite tidkrevende å tilberede». Filmene hadde også positiv effekt på adferdsvariablene repertoar og konsumfrekvens. Samtlige filmer scoret over gjennomsnittet sammenlignet med andre reklamefilmer for mat, både når det gjelder involvering og motivasjon til atferd. Markedsanalysebyrået GfK sine tall for hjemmekonsum i 4. kvartal viser en positiv utvikling i målgruppen sammenlignet med 4. kvartal 2009.

I Spania viste analyser av filmene at kampanjen hadde positiv effekt på holdningsvariablene «barn liker» og «passer for barn». Filmene hadde også positiv effekt på adferdsvariablene repertoar og konsumfrekvens.

Samfunnsansvar

Styret vedtok i 2009 at Eksportutvalget skulle tiltre FNs Global Compact (GC) og selskapet har mottatt formell bekreftelse på registrering hos GC. Eksportutvalget mener tilslutningen til GC gjør det enklere å for EFF å følge opp arbeidet og rapporteringen av selskapets samfunnsansvar. EFF rapporterer i tråd med de rutiner som tilslutningen til GC forutsetter. Rapportering (Communication on Progress) er oppdatert og tilgjengelig på FNs hjemmesider.

Arbeidsmiljø og personale

Sykefraværet i EFF utgjorde 1,6 % av total arbeidstid i 2010 (0,8 % i 2009). Selskapet arbeider kontinuerlig med å minimere antall sykedager.

Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året som har resultert i store materielle skader eller personskader. EFF har gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse og arbeidsmiljøet kan betraktes som godt. Det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og bidratt positivt til driften.

Likestilling/diskriminering

Eksportutvalget for fisk har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og har derfor innarbeidet en policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn eller andre former for diskriminering. Det er vedtatt etiske retningslinjer for ansatte i EFF og regelverket er også publisert på EFF sine hjemmesider. Spørsmål om dette blir også håndtert gjennom regelmessige arbeidsmiljøundersøkelser i EFF.

Det er per 31.12.2010 ansatt 35 kvinner og 22 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men EFF er også opptatt av å ha en god fordeling mellom kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen. Dette forholdet ansees for tiden å være tilfredsstillende. Andelen ansatte som har valgt å jobbe deltid er noe høyere blant kvinner.

Korrupsjon

EFF har vedtatt retningslinjer som klargjør at selskapet har null-toleranse med hensyn på korrupsjon. Retningslinjene er nedfelt i selskapets etiske regelverk.

Miljørapportering

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk belaster ikke det ytre miljøet utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Selskapet ble i 2009 godkjent som Miljøfyrtårn.

Årsresultat og disponeringer

Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i EFF:

Selskapets egenkapital pr. 31.12.2010 var totalt 245,4 mill kroner og fordeler seg slik:

Selskapskontroll

Riksrevisjonen varslet om selskapskontroll av EFF i 2010. Etter et innledende møte, ble EFF informert om at Riksrevisjonen hadde besluttet å ikke gjennomføre den planlagte selskapskontrollen i denne omgang.