4 Utdrag frå årsmeldingane for Vest-Norges Fiskesalslag 2009 og 2010

4.1 Styrets beretning for 2009

Vest-Norges Fiskesalslag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde i Sogn og Fjordane og Hordaland, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småhval. I tillegg ivaretar også salgslaget ulike kontrolloppgaver og innkreving av offentlige avgifter. Laget er organisert med kontor i Måløy.

Salgslaget har i 2009 hatt en omsetningsutvikling – der kvantum har steget betydelig i forhold til forrige år, men prisnedgang førte til at verdien ble på omtrent samme nivå som året før. Gjennom laget ble det totalt omsatt 22.563 tonn omregnet til kappet vekt mot 18.687 tonn året før, til en førstehåndsverdi av kr. 325 mill. Dette er en oppgang på 3.876 tonn eller 20,7 % og det høyeste omsatte kvantum de siste 5 årene. Verdien gikk opp med kr. 8,7 mill., som tilsvarer en oppgang på 2,8 % sammenlignet med fjoråret. Gjennomsnittsprisen har gått ned med kr. 2,46 fra kr. 15,87 i 2008 – til kr. 13,40 i 2009 som tilsvarer en nedgang på 15,5 %. Omsetningen har variert mellom 202 og 359 mill. de siste 5 årene, hvor vi i 2009 har den nest høyeste omsetning for denne perioden – således har laget lagt bak seg et tilfredsstillende driftsår.

Året startet som vanlig med labert fiske på kysten i første del av januar. Det tradisjonelle kysttorskefisket på vinter/vår tok seg noe opp i vårt område. Dette skyldes at innsiget av sild til kysten på vestlandet ble betydelig våren 2009. Vi har sett at silda sin vandring sørover langs norskekysten har blitt tidligere for hvert år, ca 10. februar var de første registreringene av sild ved Kråkeneset. Store mengder egg og larver legges igjen når silda har gytt. Eggene, larvene og ungsilda utgjør et enormt matfat for krepsdyr, fisk, sjøpattedyr og fugl. Vi antar at det gamle kysttorskefisket i vårt område vil ta seg opp igjen dersom det gamle vandringsmønsteret hvor betydelige mengder sild gyter sør om Stad.

Strukturering i kystflåtegruppen har ført til større, mer effektive og mobile fartøy. Dette har videre ført til at kystflåten fra vårt område i stor grad har satset på fiske på Møre og Lofoten om vinteren. Dette i tillegg til lite tilgjengelig fisk i januar/februar i vårt område, har igjen ført til mindre landinger fra kystflåten i denne perioden. Dette kan fort bli endret, dersom tilgangen i vårt område blir bedre. Banklineflåten har hatt et godt fiskeri på fiskeslag som ikke er kvotebelagt i 2009. Stor usikkerhet i flere av hovedmarkedene som følge av finanskrisen og svært store svingninger i valutakurser, har hatt sin innvirkning på pris til fisker.

Innkjøpere og konsumenter stiller stadig mer krav til dokumentasjon, stabil kvalitet og bedre matvaresikkerhet for produktene. Fiskerne må etterstrebe å levere gode råvarer som industrien kan nytte til optimal verdiskapning. All fisk kan ikke bli lytefri – det er bruk for fisk av alle kvaliteter, men kjøperne må bruke riktig pris på ulike kvaliteter for å stimulere fisker til å levere best mulig kvalitet – god kvalitet skal lønne seg. Næringen må spille på lag for å vurdere mulige forbedringer.

Fra 2005 – 2007 har vi hatt en betydelig prisoppgang – og fisk har fått en mer sentral plass på middagsbordet på restauranter. På slutten av 2007 var det slutt på prisoppgangen og prisene har deretter falt dramatisk. Helt på slutten av året så det litt lysere ut, med lite saltfisk og klippfisk på lager både i Norge og ute, håpet er at prisene løfter seg litt inn i det kommende året. Konkurranse fra oppdrettede hvitfiskarter fra Asia som blir tilbudt markedet i betydelige mengder, preger også markedssituasjonen, men ikke i den grad som var fryktet for ett år siden.

Likviditetssituasjonen for kjøperne har vært svært vanskelig gjennom året og bankene har skjerpet betingelsene. For å lette på vanskene har myndighetene kommet inn med støttetiltak, men forutsetningene har vært av en slik art at ingen kjøpere i vårt distrikt har ønsket å nytte tilbudte ordninger.

Kjøpersituasjonen i salgslaget sitt distrikt har vær stabil. Vi har et godt kjøperkorps for frosne produkter. Det er vanskelig for de små fiskemottakene som ligger i utkantene, stadig nye pålegg, dokumentasjoner og økte fraktkostnader truer eksistensen. Kystfiskemottakene sin logistikk er i tillegg kanskje den mest kostbare i Norge – og uten muligheter for frakttilskuddsordninger er mottakene sin eksistens truet. Staten bevilget også en liten «pott» i støttetiltak til mottaksanlegg i 2009.

I gjennomsnitt for året har vi hatt følgende prisutvikling på de viktigste fiskeslagene: Frossen torsk gikk ned med 26 %, frossen lange ned med 14 %, frossen hyse ned med 12 %, iset sei gikk opp med 6 % og frossen brosme gikk ned med 10 %.

Det har vært nedgang av utenlandske landinger i salgslagets distrikt i 2009. I 2008 ble det landet 138 tonn til en verdi av kr. 2,1 mill., mens det i 2009 ble landet 90 tonn til en verdi av kr. 1,1 mill. Snittprisen var kr 12,81.

Landinger i utlandet av fartøy fra salgslagets distrikt gikk opp fra 257 tonn i 2008 til 413 tonn i 2009. Verdien gikk opp fra kr. 5,3 mill. i 2008 til kr. 8,3 mill. i 2009. Snittprisen gikk ned fra kr. 20,60 til kr. 20,07.

Laget har som tidligere år hatt auksjonssamarbeid for den mobile flåten, sammen med Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, der vi forsøker å ha mest mulig like auksjonsregler. Dette samarbeidet har fungert godt.

Salgslaget har gjennom året betydelige beløp i utestående fordringer hos kjøperne, disse er normalt sikret gjennom bankgaranti, kredittforsikring eller kontantinnskudd. På de kundene som nytter kredittforsikring har vi 90 % dekning, mens salgslaget her har en egenrisiko på 10 %. Salgslaget har tapt kr 323.000,- på fordringene på våre kunder i 2009, dette skyldes tap på 2 kjøpere som gikk konkurs.

Salslaget har et godt samarbeid med de andre salgslagene, gjennom Fiskesalslagenes Samarbeidsråd. Her blir det tatt opp felles saker – spesielt anliggender som gjelder rammebetingelser og førstehåndsomsetning – for best mulig å forsvare fiskernes rettigheter. Dette forum er i stor grad nyttet som samkjøringsorgan for salgslagene ved kontakt med myndighetene.

Salgslagene deltar videre i en rekke støttetiltak innenfor fiskerinæringen, bla. Eksportutvalgets tidligere «Fisk i 100» nå «Fiskesprell» og Miljøsertifisering av fiskeprodukter. Salgslagene fikk i oppdrag fra Fiskeridepartementet å forestå etablering av fangstsertifikatordningen som startet 01.01.2010. Dette ble et stort prosjekt og salgslagene etablerte selskapet Catchcertificate DA som forestår fangstsertifikatene. Fangstsertifikat er krav som er pålagt for all fisk som skal inn i EU-markedet.

Administrasjonen har hatt sterkt fokus på etablering av tilfredsstillende finansiering for kjøperne for landinger i vinterhalvåret – dette er løst med tilleggskreditter utover ordinære rammer på kredittforsikring – slik at pris til fisker ikke har gått ned ved de store leveransene på denne tiden av året.

Det er betalt kr 44.300,- til Norges Fiskarlag, dette inkluderer også vårt bidrag til velferdsstasjoner i 2009.

Salgslagets oppgave er å bidra til at fiskerne skal ha størst mulig trygghet for sine inntekter. Oppgjørs- og garantisystemer skal sikre at pengene kommer inn selv om det er uroligheter i markedet. I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så bidrar oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne.

I meldingsåret er det avholdt 5 styremøter og 1 arbeidsutvalgsmøte. I alt er det behandlet 78 saker, 44 referatsaker og 34 vedtakssaker er tatt opp til behandling i styret.

4.1.1 Reguleringer/stopp i fisket

Det har vært gitt dispensasjon for direktehåvet notsei til filetering hele året.

4.1.2 De enkelte fiskeslag

Kvitlange

Det var en betydelig nedgang i omsetningen av iset kvitlange i lagets distrikt i 2009. Totalt ble det omsatt 819 tonn mot 1.132 året før. Førstehåndsverdien var på kr 13,2 mill. en nedgang på kr 8,2 mill. fra forrige år. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk ned med kr. 2,82 – fra kr. 18,92 til kr. 16,10.

Omsetningen av frossen kvitlange hadde en mindre nedgang i 2009. Fra 2.736 tonn i 2008, til 2.490 tonn i 2009 – en nedgang på 246 tonn eller 9,0 %. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr. 50,8 mill. i 2008 til kr. 39,8 mill. i 2009 – en nedgang på kr. 11,0 mill. eller 21,7 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk ned med kr. 2,58 fra kr. 18,55 til kr. 15,97.

Langefisket har variert sterkt de siste årene: 2003 – 1.879 tonn, 2004 – 1.898 tonn, 2005 – 1.664 tonn, 2006 – 2.320 tonn, 2007 – 4.004 tonn, 2008 – 3.868 tonn, 2009 – 3.309 tonn. De årene med mest omsatt kvantum er også de årene som har gitt best pris. Det blir av enkelte hevdet at lange er et truet fiskeslag og burde fredes, dette er stikk i strid med våre statistikker og tilbakemeldinger fra fiskere. Det vi registrerer er at fisket etter lange er situasjonsbestemt ut fra kvoter på andre fiskeslag og hvor stor aktivitet fisker utøver i dette fiskeriet.

Brosme

Omsetningen av iset brosme har gått litt ned i kvantum. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr. 3,0 mill. til kr. 2,2 mill. en nedgang på kr. 0,9 mill. eller 28,6 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk ned med kr.1,38, fra kr 11,86 til kr 10,48.

Omsetning av frossen brosme viser omtrent samme kvantum som for 2008. En økning fra 2.908 tonn i 2008 til 3.066 tonn i 2009, oppgang på 157 tonn eller 5,4 %. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr. 35,0 mill. til kr. 33,2 mill. – en nedgang på kr. 1,8 mill. eller 5,1 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr. 1,20 fra kr. 12,02 til kr. 10,83 – en prisnedgang på 9,9 %.

Skjellbrosme

Landingene av skjellbrosme er på samme nivå som i 2008. Det ble landet 196 tonn i 2008 og 174 tonn i 2009. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr. 1,8 mill. til kr. 1,0 mill., en nedgang på kr. 0,7 mill. eller 41,7 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr. 3,11 fra kr. 9,07 til kr. 5,97, prisnedgang på hele 34,2 %.

Torsk

– Levende torsk

Totalt ble det omsatt 39 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr. 1,1 mill. i 2009. Dette er en nedgang på 6 tonn fra 2008. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr. 2,52 til kr. 28,68 i 2009.

– Iset og frossen torsk

Omsetningen av iset torsk viser samme kvantum, men med lavere verdi i 2009. Totalt ble det landet 669 tonn i 2008 mot 666 tonn i 2009. En nedgang på 3 tonn, eller 0,5 %. Førstehåndsverdien var på kr. 18,5 mill. i 2008 mot kr. 16,6 mill. i 2009. En nedgang på kr. 1,9 mill. eller 10,2 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg for iset torsk gikk ned fra kr. 27,67 til kr 24,96.

Omsetningen av frossen torsk gikk betydelig opp i 2009. Totalt ble det landet 2.432 tonn i 2008 mot 4.262 tonn i 2009. En oppgang på hele 1.829 tonn eller 75,2 %. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 64,9 mill. i 2008 til kr. 83,4 mill. i 2009 – en oppgang på kr. 18,5 mill. eller 28,5 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr. 7,11 til kr 19,57 – en dramatisk nedgang.

Sei

– Levende sei

De 2 siste årene har omsetningen av levende sei tatt seg betydelig opp igjen etter å ha sviktet de siste årene. Det var fisket 1.403 tonn i 2007. I 2008 ble det fisket 2.683 tonn og videre økning til 4.685 tonn i 2009 – samlet økning de 2 siste årene på 3.282 tonn. Omsetningsverdien gikk opp fra kr. 8,7 mill. i 2008 til kr. 16.3 mill. i 2009, en økning på kr. 7,6 mill. eller 87 %. Gjennomsnittsprisen i 2009 økte fra kr. 3,24 til 3,48.

– Iset og frossen sei

Omsetningen av iset sei ble litt høyere enn året før. Det ble omsatt 1.321 tonn kappet iset sei til en verdi av kr. 10,0 mill. I kvantum er dette en oppgang på 131 tonn fra 2008 – eller 11 %. Verdien gikk opp fra 2008 med kr. 1,5 mill. eller 18 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset sei i 2009 gikk opp fra kr 7,10 til kr 7,55.

Det ble omsatt bare 148 tonn av frossen sei til en verdi av kr. 1,6 mill. Dette er en nedgang fra 2008 på 266 tonn i kvantum og kr. 2,6 mill. i verdi. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 2009 kr. 10,85 mot kr. 10,21 i 2008, en økning på kr. 0,64 eller 6,3 %.

– Frossen seifilét

Vi har ikke omsatt frossen seifilét i 2009.

Blåkveite

Omsetningen av blåkveite økte betydelig i forhold til året før, kvantumet gikk opp fra 164 tonn i 2008 til 374 tonn i 2009. En oppgang på 210 tonn eller 128 %. Verdien i 2009 er på kr. 9,6 mill. mot kr. 3,4 mill. i 2008, en oppgang på kr. 6,2 mill. eller 180 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 20,92 i 2008 til kr 25,76 i 2009. Leveransene av blåkveite varierer sterkt fra år til år og dette fiskeslaget regnes som bifangst for havfiskeflåten.

Pigghå

Markedsprisen på pigghå varierer veldig, derfor har ikke salslaget minstepris på dette fiskeslaget. I 2009 ble det landet 104 tonn mot 122 tonn i 2008. Snittpris var kr 5,62 mot 6,01 i 2008.

Breiflabb

I 2009 ble det landet 255 tonn breiflabb sløyd m/hode og 84 tonn breiflabbhaler til en totalverdi på 12,8 mill. – mot 307 tonn breiflabb sløyd m/hode og 81 tonn breiflabbhaler i 2008 til en verdi av 15,6 mill. Gjennomsnittsprisen for breiflabb sløyd m/hode gikk ned fra kr 29,60 i 2008 til kr 25,58 i 2009. Halene gikk ned fra kr 80,53 i 2008 til kr 74,09 i 2009.

Hyse

– Iset og frossen hyse

Det ble i 2009 landet 239 tonn iset hyse til en verdi av kr. 2,6 mill. – dette er en nedgang fra 2008 på 67 tonn eller 22 % og verdimessig en nedgang på kr. 1,0 mill. eller 28 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr. 0,88 fra kr. 11,85 i 2008 til kr. 10,96 i 2009.

Omsatt kvantum av frossen hyse har gått betraktelig opp i 2009. Det ble landet 2.998 tonn frossen hyse i 2009 til en verdi av kr. 43,3 mill. Dette er en oppgang på hele 942 tonn, eller 46 % og verdien er gikk opp med 9,6 mill. som tilsvarer 29 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr. 16,36 i 2008 til kr. 14,44 i 2009, en nedgang på kr. 1,92 eller 11,7 %.

– Frossen hysefilét

Det er ikke landet frossen hysefilét i 2009, men det er kommet inn flere nye fartøy i vårt område med filétfabrikk. Det forventes landinger av hysefilét i 2010.

Lysing

Det ble landet 206 tonn i 2009 mot 222 tonn i 2008, en nedgang på 16 tonn eller 7,3 %. Verdien gikk ned fra kr. 5,8 mill. i 2008 til kr. 4,2 mill i 2009, en nedgang på kr. 1,6 mill. eller 27,4 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr. 26,21 i 2008 til kr. 20,53 i 2009.

Krabbe

Det ble i 2009 landet 290 tonn krabbe til en verdi av kr. 3,1 mill. Dette er en oppgang fra 2008 på 53 tonn – eller 22 %.

Uer

I 2009 ble det landet 59 tonn iset rund uer i lagets distrikt til en verdi av 0,8 mill. Gjennomsnittsprisen var på kr. 13,34 som var en nedgang på hele kr 8,34. Omsetning av frossen uer var på 125 tonn, som er en oppgang på 15 tonn. Verdien gikk opp fra 1,4 mill i 2008 til 1,7 mill. i 2009. Gjennomsnittsprisen for frossen uer var kr 13,61, en oppgang på kr 0,67 fra året før.

Levende ål

Det ble landet 6 tonn i 2009 mot 23 tonn i 2008. Verdien i 2009 var kr. 0,2 mill. som er en nedgang på 0,7 mill. fra 2008. I 2009 ble ålefisket sterkt begrenset fra myndighetene og det vil bare være åpent for prøvefiske i 2010.

Steinbit

Fisket etter grå-, flekk- og blåsteinbit er stort sett bifangst for autolineflåten. Interesse for direktefiske etter blåsteinbit har variert mye fra år til år.

– Gråsteinbit

Det ble landet 83 tonn i 2009 mot 38 tonn i 2008. Gjennomsnittsprisen var på kr 9,53 en nedgang på kr 2,10 fra året før.

– Flekksteinbit

I 2009 ble det landet 319 tonn mot 230 tonn i 2008 – en oppgang på 89 tonn eller 39 %. Verdien steg bare fra kr. 3,7 mill. i 2008 til kr. 3,8 mill. i 2008 – en oppgang på kr. 0,1 mill eller 3,3 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr. 16,02 i 2008 til kr. 11,91 i 2009, en nedgang på kr. 4,12 eller 26 %.

– Blåsteinbit

Omsetningen av blåsteinbit er på omtrent samme nivå som i 2008. Det ble landet 270 tonn i 2009 mot 250 tonn i 2008 – en oppgang på 20 tonn. Verdien i 2009 er på kr. 1,2 mill. mot kr. 2,1 mill. i 2008 – en nedgang på kr. 0,8 mill. eller 39 %. Gjennomsnittsprisen har gått ned fra kr. 8,23 i 2008 til kr. 4,61 i 2009 – en nedgang på kr. 3,62 eller 44 %.

4.1.3 Lagets økonomi

Etter en brutto omsetning på kr. 325 mill. som gav provisjonsinntekter på kr. 4,0 mill., er regnskapet gjort opp med et overskudd før skatt på kr 1.249.548,-.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av lagets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse.

Ledige likvider som laget disponerer er nyttet i ordinær drift.

Forøvrig vises til regnskapet for år 2009.

4.1.4 Sluttord

Salgslaget hadde ved årsskiftet 5 ansatte hvorav 3 på deltid.

Selskapet har som politikk at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn, av 5 ansatte er 4 kvinner.

Antall sykedager har vært 5.

Arbeidsmiljøet må betegnes som godt.

Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø.

I samsvar med regnskapslovens § 3–3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Utgangspunktet for styrets arbeid vil være å sikre fiskerne gode priser og betalingsbetingelser, samt like muligheter innenfor omsetningssystemene – avhengig av de rammebetingelser som myndighetene måtte vedta.

Styret takker lagets ansatte for det arbeidet som er utført i det året som ligger bak oss. Videre vil styret takke medlemmer, faglag, myndigheter og andre samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått og håper på et fortsatt godt samarbeid i årene fremover.

4.2 Styrets beretning for 2010

Vest-Norges Fiskesalslag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde i Sogn og Fjordane og Hordaland, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småhval. I tillegg ivaretar også salgslaget ulike kontrolloppgaver og innkreving av offentlige avgifter. Laget er organisert med kontor i Måløy.

Salgslaget har i 2010 hatt en omsetningsutvikling – der kvantum og verdi har steget i forhold til forrige år, dette førte til at verdien ble rekordhøy. Aldri har salgslaget omsatt for så stor verdi. De nærmeste årene kvantumsmessig var 1998 og 1999 med henholdsvis 409 og 396 mill i omsetning. Gjennom laget ble det totalt omsatt 25.701 tonn omregnet til kappet vekt mot 22.563 tonn året før – dette er en oppgang på 3.137 tonn eller 13,9 %. Verdien gikk opp med hele kr. 105,1 mill. til en førstehåndsverdi på kr. 430 mill., som tilsvarer en oppgang på 32,3 % sammenlignet med fjoråret. Gjennomsnittsprisen har gått opp med kr. 2,36 fra kr. 13,40 i 2009 – til kr. 15,76 i 2010 som tilsvarer en oppgang på 17,6 %. Etter styrets oppfatning har Salgslaget lagt bak seg et godt driftsår i 2010.

Året startet som vanlig med liten fangst på kysten i første del av januar. Det tradisjonelle kysttorskefisket på vinter/vår varte bare noen få uker, da «sildesig» og østlige vinder bidro til et heller labert torskefiske. Vi har sett at silda sin vandring sørover langs norskekysten har blitt tidligere for hvert år, ca 10. februar var de første registreringene av sild ved Kråkeneset. Store mengder egg og larver legges igjen når silda har gytt. Eggene, larvene og ungsilda utgjør et enormt matfat for krepsdyr, fisk, sjøpattedyr og fugl. Vi antar at det gamle kysttorskefisket i vårt område vil ta seg opp igjen dersom det gamle vandringsmønsteret hvor betydelige mengder sild gyter sør om Stad. Sørvestlige vinder har også påvirkning for at åtet blir stående langs kysten.

Struktureringen i kystflåtegruppen har fortsatt, og fører til større – mer effektive og mobile fartøy. Dette har videre ført til at kystflåten fra vårt område i stor grad har satset på fiske på Møre og Lofoten om vinteren. Dette i tillegg til lite tilgjengelig fisk i januar/februar i vårt område, har ført til mindre landinger fra kystflåten i denne perioden. Banklineflåten har hatt et godt fiskeri på fiskeslag som ikke er kvotebelagt i 2010. Situasjonen i markedet ser bedre ut ved utgangen til 2010 enn ved utgangen av 2009 selv om det er usikkerhet i flere av hovedmarkedene som følge av finanskrise.

Innkjøpere og konsumenter stiller stadig mer krav til dokumentasjon, stabil kvalitet og bedre matvaresikkerhet for produktene. Det er kommet flere selskaper for miljøgodkjenning, vi kan her nevne MSC og KRAV. Det er enighet i næringen om at en må satse mer på markedsarbeid. Eksportutvalget for fisk har vedtatt å øke markedsføringen betydelig i det norske markedet i 2011.

Likviditetssituasjonen for kjøperne har vært vanskelig, men har bedret seg noe i løpet av året. For å lette på vanskene har myndighetene kommet inn med støttetiltak, men forutsetningene har vært av en slik art at ingen kjøpere i vårt distrikt har ønsket å nytte tilbudte ordninger. Salgslaget har oppnådd tilfredsstillende kredittforsikringsrammer for de som har ønsket dette.

Kjøpersituasjonen i salgslaget sitt distrikt har vær stabil, ved utgangen av året var der ca 100 registrerte kjøpere. Vi har et godt kjøperkorps for frosne produkter. Det er imidlertid vanskelig for de små fiskemottakene som ligger i utkantene, stadig nye pålegg, dokumentasjoner og økte fraktkostnader truer eksistensen. Følgene har vært at Ytrøy Fiskemottak har «lagt inn årene» sommeren 2010. Kystfiskemottakene sin logistikk i vårt område er i tillegg kanskje den mest kostbare i Norge – og uten muligheter for frakttilskuddsordninger er mottakene sin eksistens truet. Staten bevilget en liten «pott» i støttetiltak til mottaksanlegg i 2009, dette var godt anvendte penger og det er beklagelig at slikt støttetiltak ikke er bevilget også i 2010.

I gjennomsnitt for året har vi hatt følgende prisutvikling på de viktigste fiskeslagene: Frossen torsk gikk opp med 4,2 %, frossen lange opp med 10,7 %, frossen hyse opp med 4,9 %, sei gikk opp med 37,9 % og frossen brosme gikk opp med 16,7 %.

Fangst av leppefisk har økt sterkt i omfang i 2010 og har blitt et godt fiskeri for kystfiskere. Fiskeoppdretterne nytter leppefisk for bekjempelse av lakselus.

Det har ikke vært utenlandske landinger i salgslagets distrikt i 2010. I 2009 ble det landet 90 tonn til en verdi av kr. 1,1 mill. Snittprisen var kr 12,81.

Landinger i utlandet av fartøy fra salgslagets distrikt gikk ned fra 413 tonn i 2009 til 203 tonn i 2010. Verdien gikk ned fra kr. 8,3 mill. i 2009 til kr. 6,0 mill. i 2010. Snittprisen gikk opp fra kr. 20,07 til kr. 29,59.

Laget har som tidligere år hatt auksjonssamarbeid for den mobile flåten, sammen med Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, der vi forsøker å ha mest mulig like auksjonsregler. Dette samarbeidet har fungert godt. Omlegging til nytt auksjonssystem førte til at alle auksjonene ble holdt som telefonauksjoner i store deler av året.

Salgslaget har gjennom året betydelige beløp i utestående fordringer hos kjøperne, disse er normalt sikret gjennom bankgaranti, kredittforsikring eller kontantinnskudd. På de kundene som nytter kredittforsikring har vi 90 % dekning og salgslaget har da en egenrisiko på 10 %. Vi har hatt ett minimalt tap for våre fordringer i 2010.

Salslaget har et godt samarbeid med de andre salgslagene, gjennom Fiskesalslagenes Samarbeidsråd. Her blir det tatt opp felles saker – spesielt anliggender som gjelder rammebetingelser og førstehåndsomsetning – for best mulig å forsvare fiskernes rettigheter. Dette forum er i stor grad nyttet som samkjøringsorgan for salgslagene ved kontakt med myndighetene. Salgslagene er opptatt av å sikre fiskernes inntekter gjennom en bærekraftig beskatning av ressursene og en lønnsom verdiskapning i hele fiskerinæringen.

Salgslagene deltar videre i en rekke støttetiltak innenfor fiskerinæringen, bla. Eksportutvalgets «Fiskesprell» og Miljøsertifisering av fiskeprodukter. Salgslagene fikk i oppdrag fra Fiskeridepartementet å forestå etablering av fangstsertifikatordningen som startet 01.01.2010. Dette ble et stort prosjekt og salgslagene etablerte selskapet Catchcertificate DA som forestår fangstsertifikatene. Fangstsertifikat er krav som er pålagt for all fisk som skal inn i EU-markedet.

Administrasjonen har hatt sterkt fokus på etablering av tilfredsstillende finansiering for kjøperne for landinger i vinterhalvåret – dette er løst med tilleggskreditter utover ordinære rammer på kredittforsikring – slik at pris til fisker ikke har gått ned ved de store leveransene på denne tiden av året.

Det er betalt kr 33.500,- til Norges Fiskarlag, dette inkluderer også vårt bidrag til velferdsstasjoner i 2010.

Salgslagets oppgave er å bidra til at fiskerne skal ha størst mulig trygghet for sine inntekter. Oppgjørs- og garantisystemer skal sikre at pengene kommer inn selv om det er uroligheter i markedet. I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så bidrar oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne.

I meldingsåret er det avholdt 6 styremøter. I alt er det behandlet 77 saker, 46 referatsaker og 31 vedtakssaker er tatt opp til behandling i styret.

4.2.1 Reguleringer/stopp i fisket

Det har vært gitt dispensasjon for direktehåvet notsei til filetering hele året.

4.2.2 De enkelte fiskeslag

Kvitlange

Det var en ytterligere nedgang i omsetningen av iset kvitlange i lagets distrikt i 2010. Totalt ble det omsatt 692 mot 819 tonn i 2009 og 1.132 tonn i 2008. Førstehåndsverdien var på kr 10,1 mill. en nedgang på kr 3,1 mill. fra forrige år. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk ned med kr. 1,50 – fra kr. 16,10 til kr. 14,60.

Omsetningen av frossen kvitlange hadde god utvikling i 2010. Fra 2.490 tonn i 2009, til 3.087 tonn i 2010 – en oppgang på 597 tonn eller 24 %. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 39,8 mill. i 2009 til kr. 54,6 mill. i 2010 – en oppgang på kr. 14,8 mill. eller 37,3 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr. 1,72 fra kr. 15,97 til kr. 17,69.

Langefisket har variert sterkt de siste årene: 2004 – 1.898 tonn, 2005 – 1.664 tonn, 2006 – 2.362 tonn, 2007 – 4.004 tonn, 2008 – 3.868 tonn, 2009 – 3.309 tonn, 2010 – 3.779 tonn. De årene med mest omsatt kvantum er også de årene som har gitt best pris. Det blir av enkelte hevdet at lange er et truet fiskeslag og burde fredes, dette er stikk i strid med våre statistikker og tilbakemeldinger fra fiskere. Det vi registrerer er at fisket etter lange er situasjonsbestemt ut fra kvoter på andre fiskeslag og hvor stor aktivitet fisker utøver i dette fiskeriet.

Brosme

Omsetningen av iset brosme viser omtrent samme kvantum som for 2009. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 2,2 mill. til kr. 2,4 mill. en oppgang på kr. 0,2 mill. eller 10,8 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr.0,45, fra kr.10,48 til kr 10,93.

Omsetning av frossen brosme har gått litt opp i 2010. En økning fra 3.066 tonn i 2009 til 3.315 tonn i 2010, oppgang på 249 tonn eller 8,1 %. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 33,2 mill. til kr. 41,9 mill. – en oppgang på kr. 8,7 mill. eller 26,2 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 1,81 fra kr. 10,83 til kr. 12,64 – en prisoppgang på 16,7 %.

Stadig høyere driftskostnader fører til at fisket etter «bankfisk (lange og brosme)» må ha en noe høyere pris for at dette fiskeriet skal ha god lønnsomhet.

Skjellbrosme

Landingene av skjellbrosme er noe høyere enn i 2009. Det ble landet 174 tonn i 2009 mot 196 tonn i 2010. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 1,0 mill. til kr. 1,9 mill., en oppgang på kr. 0,9 mill. eller 82,0 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 3,66 fra kr. 5,97 til kr. 9,63, prisoppgang på hele 61,4 %. Pris på skjellbrosme har variert sterkt de siste årene.

Torsk

– Levende torsk

Totalt ble det omsatt 36 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr. 1,1 mill. i 2010. Dette er en nedgang på 3 tonn fra 2009. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk opp med kr. 1,29 til kr. 29,97 i 2010.

– Iset og frossen torsk

Omsetningen av iset torsk viser omtrent samme kvantum og verdi i 2010 som i 2009. Totalt ble det landet 666 tonn i 2009 mot 686 tonn i 2010. En oppgang på 20 tonn, eller 3,0 %. Førstehåndsverdien var på kr. 16,6 mill. i 2009 mot kr. 17,2 mill. i 2010. En oppgang på kr. 0,6 mill. eller 3,5 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg for iset torsk gikk opp fra kr. 24,96 til kr 25,07.

Omsetningen av frossen torsk gått betydelig opp de siste 2 årene. Totalt ble det landet 2.432 tonn i 2008, 4.262 tonn i 2009 og 4.849 tonn i 2010. En oppgang fra i fjor på 588 tonn eller 13,8 %. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 83,4 mill. i 2009 til kr. 98,9 mill. i 2010 – en oppgang på kr. 15,5 mill. eller 18,6 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 0,84 fra 19,57 i 2009 til 20,41 i 2010.

– Torskefilét

Det var omsatt 21,6 tonn torskefilét i 2010 til en verdi av 0,7 mill. Gjennomsnittspris kr 34,27. Det var ikke omsatt torskefilét i 2009.

Sei

– Levende sei

Det var fisket 4.685 tonn i 2009 mot 4.664 tonn i 2010. Omsetningsverdien gikk opp fra kr. 16,3 mill. i 2009 til kr. 17,6 mill. i 2010, en økning på kr. 1,3 mill. eller 8,0 %. Gjennomsnittsprisen i 2010 økte fra kr. 3,48 til 3,77.

– Iset og frossen sei

Omsetningen av iset sei ble lavere enn året før. Det ble omsatt 1.066 tonn kappet iset sei til en verdi av kr. 9,2 mill. I kvantum er dette en nedgang på 255 tonn fra 2009 – eller 19,3 %. Verdien gikk ned fra 2009 med kr. 0,7 mill. eller 7,4 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset sei i 2009 gikk opp fra kr 7,55 til kr 8,67.

Det ble omsatt 454 tonn av frossen sei til en verdi av kr. 6,8 mill. Dette er en oppgang fra 2009 på 306 tonn i kvantum og kr. 5,2 mill. i verdi. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 2009 kr. 10,85 mot kr. 14,96 i 2010, en kraftig økning på kr. 4,11 eller 37,9 %.

– Frossen seifilét

Vi har ikke omsatt frossen seifilét i 2010.

Blåkveite

Omsetningen av blåkveite er på samme nivå som året før, kvantumet gikk opp fra 374 tonn i 2009 til 378 tonn i 2010. En oppgang på 4 tonn eller 1,2 %. Verdien i 2009 var på kr. 9,6 mill. mot kr. 10,2 mill. i 2010, en oppgang på kr. 0,6 mill. eller 5,9 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 25,76 i 2009 til kr 26,98 i 2010. Leveransene av blåkveite har hatt en god økning de 2 siste årene.

Pigghå

Markedsprisen på pigghå varierer veldig, derfor har ikke salslaget minstepris på dette fiskeslaget. I 2009 ble det landet 104 tonn mot 113 tonn i 2010. Snittpris var kr 7,88 mot 5,62 i 2009.

Breiflabb

I 2010 ble det landet 207 tonn breiflabb sløyd m/hode og 86 tonn breiflabbhaler til en totalverdi på 12,5 mill. – mot 255 tonn breiflabb sløyd m/hode og 84 tonn breiflabbhaler i 2009 til en verdi av 12,8 mill. Gjennomsnittsprisen for breiflabb sløyd m/hode gikk opp fra kr 25,58 i 2009 til kr 27,70 i 2010. Halene gikk opp fra kr 74,09 i 2009 til kr 77,72 i 2010.

Hyse

– Iset og frossen hyse

Det ble i 2010 landet 267 tonn iset hyse til en verdi av kr. 3,3 mill. – dette er en oppgang fra 2009 på 28 tonn eller 11,8 % og verdimessig en oppgang på kr. 0,6 mill. eller 24,5 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 1,24 fra kr. 10,96 i 2009 til kr. 12,20 i 2010.

Omsatt kvantum av frossen hyse har gått betydelig opp i 2010. Det ble landet 4.378 tonn frossen hyse i 2010 til en verdi av kr. 66,3 mill. Dette er en oppgang på hele 1.380 tonn eller 46,0 % og verdien er gikk opp med 23,0 mill. som tilsvarer 53,1 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr. 14,44 i 2009 til kr. 15,14 i 2010, en oppgang på kr. 0,70 eller 4,9 %.

– Frossen hysefilét

Det er landet 76,5 tonn frossen hysefilét i 2010 til en verdi av 2,5 mill. Gjennomsnittsprisen var kr 32,70. I 2009 var det ikke landet hysefilét i vårt distrikt.

Det er 1 fartøy i vårt distrikt som har satset delvis på filétering av torsk og hyse.

Lysing

Det ble landet 206 tonn i 2009 mot 207 tonn i 2010. Verdien gikk ned fra kr. 4,2 mill. i 2009 til kr. 3,7 mill i 2010, en nedgang på kr. 0,5 mill. eller 11,8 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr. 20,53 i 2009 til kr. 17,98 i 2010.

Taskekrabbe

Det ble en økning på 73 tonn til 363 tonn i 2010. Verdien av krabbe økte fra kr. 3,1 mill. til 3,7 mill. Det var mye diskusjoner for å få til en fornuftig avsetning på taskekrabben.

Uer

I 2010 ble det landet 53 tonn iset rund uer i lagets distrikt til en verdi av 0,7 mill. Gjennomsnittsprisen var på kr. 13,58 som var en oppgang på kr 0,24. Omsetning av frossen uer var på 164 tonn, som er en oppgang på 38 tonn. Verdien gikk opp fra 1,7 mill i 2009 til 2,5 mill. i 2010. Gjennomsnittsprisen for frossen uer var kr 15,52, en oppgang på kr 1,91 fra året før.

Levende ål

I 2010 ble ålefisket begrenset til et prøvefiske på 50 tonn for hele landet. I vårt distrikt ble «kvoten» 8 tonn. Da en ikke fikk eksportert ålen til EU-markedet ble fiskerne gitt en erstatning på kr 30,- pr. kg. Eventuelt fiske i 2011 er ikke avklart.

Steinbit

Fisket etter grå-, flekk- og blåsteinbit er stort sett bifangst for autolineflåten. Interesse for direktefiske etter blåsteinbit har variert mye fra år til år.

– Gråsteinbit

Det ble landet 83 tonn i 2009 mot 26 tonn i 2010. Gjennomsnittsprisen var på kr 11,00 en oppgang på kr 1,46 fra året før.

– Flekksteinbit

I 2009 ble det landet 319 tonn mot 248 tonn i 2010 – en nedgang på 71 tonn eller 22,1 %. Verdien gikk ned fra kr. 3,8 mill. i 2009 til kr. 3,5 mill. i 2010 – en nedgang på kr. 0,3 mill eller 6,8 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr. 11,91 i 2009 til kr. 14,25 i 2010, en oppgang på kr. 2,34 eller 19,7 %.

– Blåsteinbit

Omsetningen av blåsteinbit er gått betydelig ned. Det ble landet 270 tonn i 2009 mot 149 tonn i 2010 – en nedgang på 121 tonn. Verdien i 2010 er på kr. 0,5 mill. mot kr. 1,2 mill. i 2009 – en nedgang på kr. 0,7 mill. eller 56,5 %. Gjennomsnittsprisen har gått ned fra kr. 4,61 i 2009 til kr. 3,64 i 2010 – en nedgang på kr. 0,97 eller 21,0 %. Det er lite interessant å ta vare på fisk til denne pris.

– Leppefisk

Fisket etter leppefisk økte meget sterkt i 2010. Laget omsatte 276 tonn i 2010 – mot bare 22 tonn i 2009. Verdien ble på hele kr 32,2 mill. Det har vært stor etterspørsel etter leppefisk fra oppdretter som bruker leppefisken til bekjempelse av lakselus. Dette har blitt et godt fiskeri på kysten og i fisket benyttes både teiner og ruser. Myndighetene vurderer reguleringer i dette fisket.

4.2.3 Lagets økonomi

Etter en brutto omsetning på kr. 430 mill. som gav provisjonsinntekter på kr. 5,3 mill., er regnskapet gjort opp med et overskudd etter skatt på kr. 1.708.817-.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av lagets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrått forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse.

Ledige likvider som laget disponerer er nyttet i ordinær drift.

Forøvrig vises til regnskapet for år 2010.

4.2.4 Sluttord

Salgslaget hadde ved årsskiftet 5 ansatte hvorav 2 på deltid.

Selskapet har som politikk at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn, av 5 ansatte er 4 kvinner.

Antall sykedager har vært 39 dager, hvorav 1 har vært sykmeldt i 35 dager.

Arbeidsmiljøet må betegnes som godt.

Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø.

I samsvar med regnskapslovens § 3–3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Utgangspunktet for styrets arbeid vil være å sikre fiskerne gode priser og betalingsbetingelser, samt like muligheter innenfor omsetningssystemene – avhengig av de rammebetingelser som myndighetene måtte vedta.

Styret takker lagets ansatte for det arbeidet som er utført i det året som ligger bak oss. Videre vil styret takke medlemmer, faglag, myndigheter og andre samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått og håper på et fortsatt godt samarbeid i årene fremover.