11 Økonomiske og administrative konsekvenser
Justis- og beredskapsdepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens politikk for samfunnssikkerhet. For å nå målet om et trygt samfunn for alle, må hensyn til samfunnssikkerhet integreres i alle deler av samfunnet. Ved siden av å initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler, er Justis- og beredskapsdepartementet en pådriver og koordinator ovenfor andre sektormyndigheter og skal sørge for resultatoppfølging av politikken for samfunnssikkerhet i alle deler av samfunnet.
Regjeringen har bestemt at Justis- og beredskapsdepartementet rolle på dette området skal styrkes og tydeliggjøres. I kgl.res. av 11. november 2011 fremgår følgende:
For å sikre at Norge kan møte de risiko- og sårbarhetsutfordringer samfunnet står overfor, skal departementets ansvar for samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner i fredstid tydeliggjøres og styrkes. Departementets rolle som pådriver for at andre departementer og offentlige virksomheter er bevisste på og følger opp sitt beredskapsansvar, vil også bli styrket. Videre skal den interne organiseringen bli gjennomgått for å styrke departementets evne til krisehåndtering. Departementet vil i den forbindelse bli tilført økte ressurser.
For å synliggjøre disse endringene besluttet regjeringen at Justis- og politidepartementet fra 1. januar 2012 skulle endre navn til Justis- og beredskapsdepartementet.
11.1 Tiltak for å styrke beredskapen
11.1.1 Tiltak med begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser
I denne meldingen til Stortinget om samfunnssikkerhet redegjør regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Mange av de tiltakene som løftes frem i meldingen er knyttet til behovet for et bedre samvirke mellom ulike aktører i samfunnssikkerhetsarbeidet både i det forebyggende arbeidet og ved krisehåndtering. Et bedre samvirke mellom ulike aktører har blant annet til hensikt å sikre en bedre utnyttelse av ressursene og mange av tiltakene har derav begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser.
11.1.2 Tiltak foreslått i Revidert nasjonalbudsjett 2012
Videre har Regjeringen fremmet forslag om tiltak for Stortinget gjennom Revidert nasjonalbudsjett 2012 (Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 som vil bidra til å styrke beredskapen.
Det er foreslått å styrke PST med 21 mill. kroner for å sikre at sikkerhetstjenesten er rustet til å utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Økningen skal gå til investeringer og utviklingskostnader innen cybersikkerhet, kommunikasjonskontroll, spaning og tilgang til Schengenlandenes visumdatabase (VIS). I løpet av året skal et utvalg foreta en vurdering av hvordan PST utnytter sine ressurser, om PSTs ansatte besitter rett faglig kompetanse, samt foreta en sammenligning med annen nordisk sikkerhetstjeneste. På bakgrunn av dette skal utvalget gjøre en helhetlig vurdering av PSTs ressurssituasjon sett i lys av de oppgaver PST skal gjennomføre og det aktuelle trusselbildet.
Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til NSM med 4 mill. kroner for å styrke arbeidet med veiledning om virksomhetenes ansvar for egenbeskyttelsestiltak og objektsikring.
Regjeringen har foreslått å bevilge 9,9 mill. kroner til etableringen av et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet. Situasjonssenteret skal være operativt fra 1. juli 2012 og bidra til at regjeringen holdes informert om relevante sivile beredskapshendelser og kriser. Som et ledd i etableringen av situasjonssenteret har regjeringen foreslått å bevilge 1,6 mill. kroner til å etablere en vaktordning for ansatte i IKT-enheten i departementet. I tillegg er det foreslått å etablere en ordning med embetsvakt i departementet.
Det er på nytt etablert helikopterberedskap på Rygge som skal videreføres, og så snart som mulig utvides til også å omfatte håndhevelsesbistand. Regjeringen har foreslått en bevilgning på 2,3 mill. kroner til å dekke kostnadene til en videreføring i 2012, og 4 mill. kroner til opplæring for å kunne utvide helikopterberedskapen til også å kunne omfatte kapasitet til håndhevelsesbistand.
Stortinget har tidligere besluttet å styrke helikopterberedskapen på Svalbard, jf. Prop. 146 S (2010–2011), Innst. 82 S (2011–2012), ved at det skal være to store helikoptre på Svalbard, mot tidligere ett stort og ett mellomstort. En følge av styrkingen er at det er behov for ny hangarkapasitet. Derfor har regjeringen foreslått å bevilge 14 mill. kroner til en ny helikopterhangar på Svalbard. På grunn av kort sesong for byggearbeider på Svalbard må alt grunnarbeid gjøres sommeren 2012, slik at selve byggingen kan skje sommeren 2013.
Regjeringen har foreslått å bevilge 30 mill. kroner til å innføre en ordning med prioritet i mobilnettet. Bevilgningen er et engangsbeløp for å iverksette ordningen. Formålet med en prioritetsordning er å gi brukere med ansvar for samfunnsviktige oppgaver bedre fremkommelighet i mobilnettene i en krisesituasjon hvor mobilnettene er overbelastet. Det er særlig i forbindelse med ulykker, strømutfall og uvær at en slik prioritetsordning er viktig.
Det er videre foreslått å bevilge om lag 600 millioner kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett som følge av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 til blant annet sikring og vakthold av departementene i regjeringskvartalet og i erstatningslokaler. Herunder er det foreslått å øke bevilgningen til Statsbygg med 135 mill. kroner til sikring og utbedring i regjeringskvartalet, og 187 mill. kroner til sikringstiltak i departementenes erstatningslokaler. Til Departementenes servicesenter er det foreslått 24,5 mill. kroner for oppbemanning av vakt- og sikkerhetspersonell, 55,9 mill. kroner til innleie av vektere og 38,7 mill. kroner til teknisk utstyr til å etablere grunnsikring regjeringskvartalet og i departementenes nye lokaler. I tillegg foreslås det å bevilge 11,5 mill. kroner for å utbedre dekningsgraden for Nødnett, og til å etablere et gradert nettverk for alle departementene.
11.1.3 Store tiltak som allerede er igangsatt
Kostnadsrammen for fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge ble i Innst. 371 S (2010–2011), i tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling, fastsatt til 4 700 mill. kroner. Styringsrammen ble fastsatt til 3 950 mill. kroner, også dette i samsvar med kvalitetssikrers anbefaling. Dette tilsier således en usikkerhetsavsetning på 750 mill. kroner. Rammene består av investeringselementer i form av utstyr som radionettverk, kjernenett, kommunikasjonssentraler, radioterminaler og aktiviteter som knyttes til montering, installasjon og planlegging av disse elementene. Rammene består videre av følgende driftselementer: Direktoratet, prosjektorganisasjon, støtte til innføringsprosjektene i etatene og driftsutgifter i utbyggingsperioden som inngår som del av prosjektet.
Regjeringen foreslo i proposisjon til Stortinget 146 S (2010–2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020, å anskaffe nye moderne allværs søk- og redningshelikoptre i 10–20 tonnsklassen til Fastlands-Norge, som erstatning for dagens Sea King-redningshelikoptre. Stortinget samtykket i proposisjonen den 6. desember 2011 i Innst. 82 S fra justiskomiteen om anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2012–2020, i at Justis- og beredskapsdepartementet innenfor en kostnadsramme på 16 800 mill. kroner kan inngå kontrakt om anskaffelse av inntil 16 redningshelikoptre i klassen 10–20 tonn. For Svalbard kan det innenfor en samlet ramme på 1 300 mill. kroner inngås kontrakt om en tjenesteleveranse av to store redningshelikoptre tilsvarende dagens Super Puma med tjenestestart 1. april 2014 og med varighet på seks år og opsjon på ytterligere fire år.
Regjeringen arbeider for å sikre videre drift av dagens fastlandsbaserte redningshelikopterflåte med Sea King-helikoptre. For å kunne ha en fortsatt god tjeneste og tilstrekkelig beredskap frem til de nye helikoptrene er på plass, vil dagens Sea King-helikoptre ha behov for nødvendig oppgradering, samtidig som det er nødvendig å ta høyde for et økende vedlikeholdsbehov. For å imøtekomme dette ble det i 2012 bevilget 40 mill. kroner til dette formålet.
11.1.4 Øvrige tiltak
Gjennom denne meldingen redegjør regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier. Utover tiltakene nevnt over, omtaler meldingen også andre tiltak som vil kunne medføre utgiftsøkninger over statsbudsjettet. Tiltak som er drøftet i meldingen vil bli vurdert i forbindelse med regjeringens videre arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Eventuelle forslag om gjennomføring av slike tiltak vil regjeringen komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene.