6 Framtidige kapasitetsbehov i kriminalomsorgen

Prognosene for behov for straffegjennomføringskapasitet som presenteres i denne meldingen er fram til 2020, 2030 og 2040. Prognosene for 2030 og 2040 er basert på to variabler (1) Forventet straffegjennomføringsvolum kontrollert for befolkningsendringer og (2) Forventet befolkningsutvikling. Den sistnevnte variabelen er utarbeidet på grunnlag av SSBs befolkningsframskrivinger. Begge variablene er delt inn i høyt, lavt og middels scenario. Dette gir til sammen ni prognoseverdier. Departementet legger til grunn at prognoseverdiene med middels straffevolum og middels befolkningsvekst er de sannsynlige. Disse verdiene er derfor lagt til grunn videre i meldingen.

Det er avgjørende for god planlegging og gjennomføring av kapasitetstiltak at det foreligger prognoser for framtidig behov for straffegjennomføringskapasitet. Departementet vil imidlertid understreke at det er stor usikkerhet knyttet til prognoser med et så langt tidsperspektiv. Det er betydelig usikkerhet i deler av datagrunnlaget som ligger til grunn for prognosene og estimeringen av behovet. Det presiseres at behovet som presenteres ikke bør tolkes som presise tallfestinger av et framtidig behov.

Kapasitetsutfordringene de senere årene har presset kapasitetsutnyttelsen opp til 98 pst. av den totale kapasiteten. Det er et langsiktig mål å redusere fengselsbelegget. Det vil gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet uten lange transportavstander, og samtidig bedre innholdet i straffegjennomføringen. Departementet mener imidlertid det er nødvendig å opprettholde et høyt belegg i flere år framover på grunn av kapasitetsbehovet.

6.1 Prognoser for behov for fengselskapasitet

6.1.1 Innledning

Den viktigste årsaken til det økte behovet for fengselsplasser de siste årene, er et økende antall dommer over ett år. Sammen med stadig større etterspørsel etter varetektsplasser har dette ført til stort press på fengslene. Mye tyder på at veksten i antall dommer over ett år henger sammen med grenseoverskridende og organisert kriminalitet. Dette problemet har økt som følge av større mobilitet over landegrensene. Utviklingen kan sees i lys av utvidelsen av EU i 2004 og 2007 samt innlemmelsen av en rekke østeuropeiske land i Schengen-samarbeidet i 2007. Det forventes at antallet dommer over ett år og bruken av varetekt vil holde et høyt nivå i årene framover. Likevel forventes det at veksten vil avta og etter hvert holde et stabilt nivå sett i forhold til folketall.

I henhold til korttidsprognoser vil det i 2020 være behov for en samlet fengselskapasitet på om lag 4 350 plasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og om lag 4 100 plasser ved et belegg på 95 pst. Dette innebærer at dagens kapasitet for gjennomføring av ubetinget fengselsstraff må utvides med henholdsvis 550 eller 300 plasser innen 2020.

Dagens kapasitet for straffegjennomføring med elektronisk kontroll er på 342 plasser. Det er lagt til grunn en videreføring på dagens nivå.

I 2030 vil det være behov for i overkant av 4 600 fengselsplasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og 4 400 plasser ved et belegg på 95 pst. Dette innebærer en kapasitetsutvidelse på henholdsvis 850 eller 600 plasser. Disse prognoseverdiene tar utgangspunkt i middels straffegjennomføringsvolum og middels befolkningsvekst, jf. tabell 6.1 og 6.2.

For 2040 viser samme prognose at det totale behovet for fengselskapasitet vil være på 4 800 plasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og 4 550 plasser ved et belegg på 95 pst. Sammenlignet med dagens kapasitet innebærer dette en utvidelse med henholdsvis 1 000 eller 750 plasser.

Sammenstilles disse tre prognosene i en tidslinje og antas jevn vekst, må det meste av kapasitetsøkningen skje innen femten år, jf. tabell 6.3. Fra 2030 antas behovsveksten å avta. Dette henger sammen med en forventet utflating i befolkningsveksten.

Prognosen viser at det i løpet av fem år er behov for en økning i straffegjennomføringskapasiteten med til sammen minst 550 nye plasser og ytterligere 400 plasser de neste ti årene ved 90 pst. kapasitetsutnyttelse.

6.1.2 Geografiske prognoser for behov

Den landsdekkende prognosen i foregående avsnitt sier noe om totalbehovet. Hvordan dette fordeler seg innenfor de ulike deler av landet er sentralt for kunne gi en riktig prioritering av tiltak. I tabellene 6.4 og 6.5 er prognosen brutt ned på ulike deler av landet med utgangspunkt i dagens regioninndeling.

Tabellen tar utgangspunkt i estimert behov for fengselskapasitet 2020, 2030 og 2040 (de øvrige verdiene er fordelt på bakgrunn av en forventning om jevn vekst. Gapet relateres til dagens ordinære kapasitet for fengselsplasser.

Prognosen fordelt på regioner/landsdeler viser at behovet for plasser er størst i regionene Øst, Sørvest, Vest og Nord. Presset på plasser er størst på Østlandet og Vestlandet.

6.2 Geografiske prognoser for behov for straffegjennomføringskapasitet i samfunnet

6.2.1 Samfunnsstraff

I prognosene for behov for straffegjennomføringskapasitet forventes det at de senere års utvikling vil flate ut. Det ansees altså ikke sannsynlig at de siste årenes nedgang i antall mottatte og iverksatte dommer med samfunnsstraff vil fortsette i mange år. Fram mot 2030 og 2040 vil vi i stedet se en gradvis oppgang i takt med forventede befolkningsendringer. Prognosene viser at det vil være behov for å iverksette 2 600 dommer på samfunnsstraff i 2030 og 2 700 i 2040. Disse prognoseverdiene tar utgangspunkt i middels straffegjennomføringsvolum og middels befolkningsvekst

6.2.2 Prøveløslatelse med møteplikt

Basert på dagens praksis forventes det at det vil være behov for å iverksette 900 prøveløslatelser med møteplikt i 2030 og 950 i 2040. Disse prognoseverdiene tar utgangspunkt i middels straffegjennomføringsvolum og middels befolkningsvekst, jf. tabell 6.7.

6.2.3 Program mot ruspåvirket kjøring

Dersom dagens praksis holder seg mer eller mindre stabil, forventes det at det vil være behov for å iverksette 650 dommer med program mot ruspåvirket kjøring i 2030 og 2040. Disse prognoseverdiene tar utgangspunkt i middels straffegjennomføringsvolum og middels befolkningsvekst, jf. tabell 6.8.