8 Hvem er de domfelte og innsatte?

For å imøtekomme kapasitetsutfordringene i kriminalomsorgen, er det nødvendig å ha et bilde av hvem de domfelte og innsatte er. Det er mye kunnskap om sammenhengen mellom levekår og kriminalitet. Dersom tiden en person gjennomfører straff kan brukes til å kvalifisere seg for arbeidslivet, få rusbehandling og sørge for at forholdene når straffen er ferdig sonet er slik at man kan klare seg selv, reduseres risikoen for ny kriminalitet betydelig.

Sammensetningen av innsatte i norske fengsler har endret seg de siste årene ved at det har vært en sterk økning i antall utenlandske innsatte. I dag er om lag 1/3 av alle innsatte utenlandske statsborgere, mens om lag 60 pst. av alle varetektsinnsatte er utlendinger. I 2007 utgjorde utenlandske statsborgere om lag 15 pst. av alle domfelte i fengsel. I november 2014 er andelen omlag 25 pst.

Denne sammensetningen påvirker innholdet i straffegjennomføringen, og er derfor et viktig bakteppe ved planleggingen av ny kapasitet.

8.1 Alder

Per 31. august 2014 var gjennomsnittsalderen for innsatte i norske fengsler 36 år. 33 pst. var under 30 år, 31 pst. var 30 til 39 år, mens 36 pst. var 40 år eller mer. Svært få unge under 18 år sitter i fengsel. Per 27. august 2014 satt det åtte barn under 18 år i fengsel, hvorav sju var varetektsplassert. Per 31. august har det i 2014 vært 18 nyinnsettelser av barn i fengsel.

Antall barn i fengsel har blitt redusert de siste årene. I 2009 var det 88 nyinnsettelser av barn i fengsel. I 2010 var tallet redusert til 82, i 2011 til 73 og i 2012 var det 70 nyinnsettelser av barn i fengsel. I 2013 var det vesentlig færre nyinnsettelser av barn enn tidligere, kun 29 nyinnsettelser. Alle nyinnsettelsene i 2013 var i varetekt.

Barn under 18 år skal ha et skjermet tilbud fra andre innsatte i egne enheter. Det er etablert en slik enhet i tilknytning til Bjørgvin fengsel med fire plasser. Det planlegges ytterligere en enhet på Østlandet på Eidsvoll med inntil fire plasser.

Kilde: KDI

8.2 Kjønn

I 2013 var det i gjennomsnitt 183 kvinner i norske fengsler, noe som tilsvarer 5 pst. av alle innsatte. De utgjorde samtidig 8,5 pst. av alle nyinnsettelser i fengsel. Det finnes tre fengsler særskilt for kvinner, Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget. Disse fengslene har til sammen 117 plasser. I tillegg er det kvinneavdelinger ved åtte andre fengsler med til sammen 74 plasser. I 2012 var det 16 fengsler som hadde kvinnelige innsatte i kortere eller lengre perioder.

Kvinner utgjør en liten del av alle innsatte i fengsel, men har krav på et tilrettelagt tilbud på lik linje med menn. Kvinner skal som hovedregel gjennomføre straff i egne fengsler. Dersom kvinner skal gjennomføre straff i fengsler med mannlige innsatte, skal det skje i særskilte skjermede avdelinger med tilrettelagt tilbud.

8.3 Kultur, språk og statsborgerskap

8.3.1 Samer

Sameloven § 3-4 tredje ledd og § 3-5 gir rettigheter til samisktalende som skal gjennomføre straff. Bestemmelsene innebærer at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor kriminalomsorgens anstalter i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til å bli betjent på samisk. For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark har innsatte rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende. Innsatte har også rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.

Kriminalomsorgen skal legge til rette for at samer skal kunne utøve sin kultur og sitt språk innenfor rammen av straffegjennomføringsloven. Hvordan dette gjennomføres, vil blant annet være avhengig av sikkerhetsmessige og ressursmessige forhold i det enkelte fengsel.

8.3.2 Utenlandske innsatte

I takt med den generelle globaliseringen av samfunnet har kriminalomsorgens klientell fått et større preg av kulturelt, religiøst og språklig mangfold. I perioden 2007 til 2012 økte andelen av nyinnsettelser der personen hadde utenlandsk statsborgerskap fra rundt 15 til 29 pst. Ser vi på andelen utenlandske statsborgere på en tilfeldig dag, finner vi en enda høyere andel: 20 pst. per 31. mai 2007 og 35 pst. på samme dato i 2013.

Disse tallene sier ikke nødvendigvis så mye om språklig og kulturell tilknytning da det kun skilles på statsborgerskap. Personer kan ha levd store deler av livet sitt i Norge og snakke flytende norsk, men likevel være utenlandsk statsborger. På den andre siden kan personer være lite integrert i det norske samfunnet og snakke dårlig norsk, men likevel være norske statsborgere. Det foreligger ikke noen tall for hvor mange av de innsatte i norske fengsler som har innvandrerbakgrunn, dvs. at vedkommende selv har innvandret eller har to foreldre som har innvandret jf. Statistisk sentralbyrås definisjon.

¹ Målingene for andel av innsatte er foretatt 1. mars for årstallene 2005–2007 og 30. september for årstallene 2008–2013.

8.3.3 Årsaker til økningen i antall utenlandske innsatte

Den tydelige økningen i antallet utenlandske innsatte henger sammen med en generell globalisering av samfunnet. Økt mobilitet, samhandling og påvirkningen på tvers av landegrenser bringer også med seg nye muligheter for kriminalitet. De åpne grensene som følge av Schengen-samarbeidet har gjort det lettere å reise og transportere varer, også for kriminelle.

Det økende antallet dommer over ett år er den viktigste årsaken til kapasitetsutfordringene. Det er grunn til å tro at veksten i antall dommer over ett år henger sammen med grenseoverskridende og organisert kriminalitet, jf. kap. 6.1. Dette problemet har økt som følge av større mobilitet over landegrensene.

Økningen i antallet utenlandske innsatte faller tidsmessig sammen med utvidelsen av EU i 2004 og 2007 samt innlemmelsen av en rekke østeuropeiske land i Schengen-samarbeidet i 2007. 12 pst. av nyinnsettelsene i 2013 gjaldt personer med statsborgerskap fra EU/EØS-land i Øst-Europa. Disse landene utgjorde over 40 pst. av nyinnsettelsene av utenlandske statsborgere.

De siste ti årene har vært preget av historisk høy inn- og utvandring. I 2011 og 2012 innvandret i underkant av 80 000 personer til Norge. 30 000 personer utvandret. Til sammenligning var innvandringen i 1999 på 42 000, mens utvandringen var på 23 000 personer, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 65 pst. av dem som innvandret i 2012 var personer fra EU/EØS-land.

Økonomi er en viktig årsak til migrasjon. Den store innvandringen de siste årene skyldes i stor grad Norges relativt sterke økonomi sammenlignet med en rekke andre land i EU/EØS-området. Dette velstandsgapet har trolig også trukket til seg grenseoverskridende kriminalitet. Det er ikke nødvendigvis forhold i Norge alene som vil være mest utslagsgivende for behovet for straffegjennomføringskapasitet i framtiden. Den økonomiske utviklingen innenfor EØS-området samt migrasjonstrender globalt vil ha mye å si for mengden innvandring til Norge. På samme måte vil en sterkere integrering av Norge i den globale økonomien føre til økt handel av varer og tjenester på tvers av landegrensene. Dette vil igjen åpne muligheter for internasjonal kriminalitet, både den som er organisert og annen type. Politikken som føres på dette området vil derfor ha betydning for hvilke utfordringer kriminalomsorgen vil møte i framtiden.

Krig, konflikt og forfølgelse er også en viktig årsak til at mennesker flytter mellom landegrensene. Noen av de landene Norge mottar flest flyktninger fra er også relativt sterkt representert blant innsatte i fengsel. Stabiliteten og den politiske situasjonen i resten av verden vil trolig derfor påvirke sammensettingen av fangebefolkningen i Norge.

8.3.4 Hvor kommer utenlandske innsatte fra?

Hele 112 stater var representert blant innsatte i 2013. Av alle de 2 906 nyinnsettelsene av personer med annet statsborgerskap enn norsk gjaldt 61 pst. personer fra Europa. Afrika utgjorde i underkant av 21 pst., mens Asia stod for om lag 15 pst.

Blant nyinnsettelsene av personer fra Europa var 68 pst. personer fra EU/EØS-land i Øst-Europa. Denne gruppen utgjorde 42 pst. av nyinnsettelsene av utenlandske statsborgere og 12 pst. av alle nyinnsettelsene totalt. Landene som dominerte var Romania med 411 nyinnsettelser, Polen med 405 og Litauen med 259.

Andre land som var sterkt representert ved nyinnsettelser i 2013 var Nigeria med 125, Afghanistan med 124, Sverige 102, Somalia 96 og Irak med 89.

Over tid vil sammensettingen av de utenlandske innsatte endres, gjerne i takt med migrasjonsmønstre til og fra Norge. For eksempel var det i 2006 kun 22 nyinnsettelser av rumenske statsborgere. Sju år senere var antallet nesten tjuedoblet.

8.4 Levekår

Det er gjennomført flere studier av levekår blant innsatte i norske fengsler. Samtlige viser en overrepresentasjon av levekårsproblemer.

En stor kartlegging av psykiske lidelser hos innsatte i Norge kom i 20141. Undersøkelsen konkluderer med at det er generelt høy forekomst av psykiske lidelser blant innsatte sammenlignet med den øvrige befolkningen. Antisosiale personlighetsforstyrrelser og depressive lidelser (57 pst.), rusavhengighet (51 pst.) og angstlidelser (42 pst.) peker seg ut som de mest dominerende lidelsene. Andelen alkoholavhengighet var på vel 28 pst. Andelen samsykelighet av personlighetsforstyrrelser og andre psykiske lidelser var svært høy, ca. 63 pst. Andelen innsatte med pågående psykose utgjorde 2,3 pst. Tatt i betraktning at personer med pågående psykose ikke skal sitte i fengsel er dette en gruppe som bør ses nærmere på.

Oppmerksomhetsforstyrrelser og agitert atferd er utbredt blant innsatte. Nær to av ti oppfyller kriterier for ADHD i voksen alder. Det er en klar samvariasjon mellom ADHD og lese- og skrivevansker. Begge diagnosene gir – både sammen og alene – økt risiko for lav utdanning, rusmisbruk, antisosial atferd og kriminalitet.

Det kan se ut som at andelen rusmisbrukere i norske fengsler har gått ned de siste ti årene. En studie viser en klar sammenheng mellom bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og en reduksjon i antallet domfellelser blant deltakerne i tilbudet2. Forskerne konkluderer på dette grunnlag at etableringen av LAR som et nasjonalt tilbud i 1998 trolig har ført til en nedgang i kriminaliteten blant heroinavhengige. En annen årsak til at det er færre med rusproblemer i norske fengsler er den betydelige økningen i utenlandske innsatte. Mye tyder på at de har generelt mindre rusproblemer enn norske innsatte.

Norsk institutt for by- og regionforsknings rapport om bostedsløse i Norge3 viser at ved starten av soningen er en tredjedel bostedsløse, mens tallet øker til to tredjedeler etter endt opphold i fengsel. Dette innebærer at en tredjedel av de innsatte mister boligen sin under soningsoppholdet. Det er svært uheldig om tidligere innsatte må flytte til midlertidige boliger som hospits ved løslatelse.

En undersøkelse fra 2009 gjennomført av Universitetet i Bergen avdekker at hver niende innsatt (11,2 pst.) aldri har hatt lønnet arbeid. De fleste av dem som har vært i arbeid, har hatt ufaglært arbeid4. Andre undersøkelser har vist at mange domfelte er tungt belastet med gjeld.

Personer med lett utviklingshemming er overrepresentert i norske fengsler. En undersøkelse gjennomført i 2007 og 2008 blant 143 innsatte fordelt på ni fengsler, viser at 10 pst. av utvalget hadde en IQ under 705. Personer med en IQ på mellom 50 og 69 kvalifiserer til diagnosen lett utviklingshemming. Mennesker med en IQ under 55 ansees som strafferettslig utilregnelige. Det er trolig mange innsatte og domfelte med psykisk utviklingshemming som ikke er diagnostisert eller identifisert.

Universitetet i Bergen sin kartlegging fra 2009 viser at innsattes utdanningsnivå er lavere enn befolkningen for øvrig. Studien avdekker at 56 pst. av innsatte har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens den tilsvarende andelen i befolkningen i Norge er 31 pst. 29 pst. av innsatte har fullført videregående skole som sin høyeste utdanning, mens dette gjelder 43 pst. av befolkningen for øvrig. Blant innsatte under 25 år har nærmere ni av ti innsatte ikke fullført videregående opplæring. Kun 15 pst. av innsatte har høyere utdanning. I befolkningen er denne andelen 27 pst. Samme undersøkelse viser at det er stor utbredelse av lese- og skrivevansker blant innsatte. Kun 57 pst. oppgir at de ikke har problemer med lesing, mens 47 pst. oppgir at de ikke har problemer med skriving. Rundt åtte pst. av innsatte har svært store problemer innenfor lesing og/ eller skriving.