5 Virksomheten til Norges Bank i 2017

5.1 Innledning

Norges Banks virksomhet er regulert i sentralbankloven, som slår fast at Norges Bank skal være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal utstede sedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet, og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Lov om betalingssystemer gir Norges Bank ansvaret for å gi konsesjon til avregnings- og oppgjørssystemene for bankene og for å føre tilsyn med systemene.

Norges Banks virksomhet utøves i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjene som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte verdier på vegne av fellesskapet. Banken utøver pengepolitikken, overvåker stabiliteten i det finansielle systemet og bidrar til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. Norges Bank styrer likviditeten i banksektoren fra dag til dag ved å tilby bankene lån og ved å ta imot innskudd. Det gir Norges Bank et spesielt ansvar for å overvåke likviditetsrisikoen i banksystemet. Som långiver i siste instans har Norges Bank en sentral rolle når det gjelder å håndtere kriser i det finansielle systemet. Norges Bank forvalter bankens valutareserver.

Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt i forskrift med hjemmel i sentralbankloven. Den 2. mars i år fastsatte regjeringen en ny forskrift for pengepolitikken som erstattet forskriften fra 2001. Det har vært en utvikling både i tenkningen om og praktiseringen av pengepolitikken siden den gang. Et utgangspunkt for moderniseringen av forskriften har vært å fange opp denne utviklingen og bringe forskriften i samsvar med hvordan pengepolitikken i dag blir utøvd. Etter den nye forskriften skal inflasjonsstyringen være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser. Som en del av bankens arbeid med å bidra til stabilitet i det finansielle systemet, har Norges Bank i oppdrag å gi Finansdepartementet råd hvert kvartal om nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet for banker.

Norges Bank forestår den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Oppgaven banken har med å forvalte SPU er regulert gjennom lov om Statens pensjonsfond og mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fastsatt av Finansdepartementet. Norges Bank skal forvalte SPU med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i fondets valutakurv, og innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen.

5.2 Ledelse og administrasjon

De øverste organene i Norges Bank er hovedstyret og representantskapet.

Hovedstyret har ansvar for den utøvende og rådgivende virksomheten til Norges Bank, og det forvalter bankens midler. Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, Norges Banks virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll.

Hovedstyret består av åtte medlemmer, se tabell 5.1. Alle er oppnevnt av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen er leder og visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre nestleder. De fem andre medlemmene er ikke ansatt i Norges Bank. Det er videre oppnevnt to varamedlemmer for de eksterne medlemmene. Disse møter fast, og de har stemmerett i administrative saker. De ansatte har to medlemmer som deltar ved behandling av saker som gjelder den interne driften i banken og forholdene for de ansatte, slik at hovedstyret da har tolv medlemmer.

Hovedstyret har fire underutvalg: revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget, eierskapsutvalget og risiko- og investeringsutvalget. Alle fire utvalg er saksforberedende, og formålet med utvalgene er å styrke og effektivisere drøftingene i hovedstyret. Revisjonsutvalgets mandat og oppgaver er fastsatt i samsvar med forskrift om risikostyring og internkontroll i Norges Bank. Hovedstyret benytter internrevisjonen til uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll. Internrevisjonen rapporterer faglig til revisjonsutvalget.

Representantskapet består av 15 medlemmer, se tabell 5.2. Alle er valgt av Stortinget. Som Norges Banks tilsyns- og kontrollorgan har representantskapet et overordnet ansvar for å følge opp virksomhetens drift og etterlevelse av formelle rammer. Tilsynsoppgaven følger av sentralbankloven og omfatter hele Norges Banks virksomhet. Representantskapet vedtar årlig budsjett for Norges Bank, fastsetter årsregnskap og velger revisor. Representantskapet har sitt eget tilsynssekretariat som utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver.

Sentralbanksjefen forestår Norges Banks administrasjon og gjennomføring av vedtakene. Visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre stedfortreder. Ansvaret for gjennomføringen av oppdraget med å forvalte Statens pensjonsfond utland er lagt til Norges Bank Investment Management (NBIM). Hovedstyret har delegert beslutningsmyndighet direkte til lederen for NBIM gjennom stillingsinstruks og investeringsmandat.

5.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

5.3.1 Norges Banks vurdering av tilstanden i finansmarkedet

Finansiell stabilitet er et av hovedmålene til Norges Bank i arbeidet med å sikre økonomisk stabilitet. Norges Bank har et særlig ansvar for å bidra til robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Etter sentralbankloven § 1 skal Norges Bank utstede sedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Etter § 3 skal Norges Bank varsle Finansdepartementet når det etter bankens oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter fra andre enn banken, samt informere offentligheten om penge-, kreditt- og valutaforholdene.

Norges Bank gir vurderinger av finansmarkedene og utsiktene for finansiell stabilitet i den årlige rapporten Finansiell stabilitet, samt i de pengepolitiske rapportene som kommer hvert kvartal. Internasjonalt var risikopremiene i kredittmarkedet i 2017 svært lave, og finansmarkedene generelt var preget av lav volatilitet. I Europa har sterkere økonomisk vekst bidratt til å bedre situasjonen i bankene. Norges Bank har pekt på at en eventuell brå reprising i finansmarkedene kan redusere formuesverdier og øke kostnadene ved å betjene gjeld, og utgjør en viktig risiko for finansiell ustabilitet internasjonalt.

Norges Bank har vist til at fullførte restruktureringer innen oljerelatert virksomhet har bidratt til nedgang i norske bankers tap i 2017, og at oljenedturen har hatt mindre ringvirkninger til andre næringer enn ventet. Lønnsomheten i norske banker var god i 2017, og har bidratt til styrket soliditet og økt egenkapitalavkastning. En stresstest i Finansiell stabilitet 2017 viser at de største bankenes kapitalbuffere er tilstrekkelige til å bære tapene ved et eventuelt kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Norges Bank har også vist til at bankenes markedsfinansieringsandel har vært stabil over lengre tid, og at norske banker har god tilgang til markedsfinansiering.

5.3.2 Råd om motsyklisk kapitalbuffer

Etter forskrift om motsyklisk kapitalbuffer skal Norges Bank hvert kvartal utarbeide et grunnlag for beslutningen om nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet og gi Finansdepartementet råd om nivået. Formålet med kravet er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap, og dermed dempe faren for at bankene skal redusere sin kredittgivning i en nedgangskonjunktur. Norges Bank legger til grunn at bankene bør holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp.

Norges Bank ga i desember 2016 råd om å øke kravet fra 1,5 til 2 pst. med virkning fra 31. desember 2017, og pekte bl.a. på at vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning og sterk vekst i eiendomspriser over lengre tid tydet på at finansielle ubalanser hadde bygd seg opp. Norges Bank opprettholdt gjennom 2017 og i første kvartal 2018 sitt råd om et bufferkrav på 2 pst. med virkning fra 31. desember 2017. Finansdepartementet har fulgt rådene fra Norges Bank. Norges Banks beslutningsgrunnlag gjengis hvert kvartal i de pengepolitiske rapportene, senest i Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 1/18.

5.4 Betalingssystemer, sedler og mynter

5.4.1 Norges Banks oppgjørssystem

Norges Bank er oppgjørsbank på øverste nivå for betalinger mellom bankene i Norge. Oppgavene er knyttet til bestemmelsene i sentralbankloven om å fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet, samt bankenes adgang til å ha konto og ta opp lån i Norges Bank. Innskudd i sentralbanken er uten kreditt- og likviditetsrisiko for bankene. Renten på innskuddene er derfor en basis for rentedannelsen i norsk økonomi.

Alle banker i Norge kan ha konto i Norges Bank etter nærmere vilkår. Ved utgangen av 2017 hadde 126 banker slik konto, en nedgang fra 129 året før. Av disse deltok 22 banker direkte i oppgjør av avregninger i Norges Banks oppgjørssystem (NBO). CLS Bank («Continuous Linked Settlement»), som er etablert i USA, har en konto som brukes ved daglig oppgjør av kronedelen av handel med valuta i forbindelse med oppgjør av valutahandler i CLS. SIX x-clear AG, EuroCCP og LCH Limited er sentrale motparter i handel med finansielle instrumenter og har også konto i Norges Bank. Videre har to sentralbanker og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) konto i Norges Bank (NBO). Én bank og Bankenes sikringsfond har avtale om beredskapskonto som kan tas i bruk i særskilte situasjoner.

I NBO ble det i 2017 i gjennomsnitt gjort opp betalinger for om lag 236 mrd. kroner daglig. Ved utgangen av 2017 hadde bankene folio- og reserveinnskudd på i alt 36,5 mrd. kroner.

Norges Bank har avtale med Evry Norge AS om leveranse av IT-driftstjenester for NBO. Det italienske selskapet SIA S.p.A. leverer programvaren for oppgjørssystemet, mens det tunisiske selskapet Vermeg Solutions leverer programvaren for systemet for bankenes sikkerhetsstillelse for lån. Med unntak for to kortvarige avbrudd på om lag 30 minutter var driften av NBO stabil i 2017.

Bankene betaler for oppgjørstjenestene i Norges Bank. Prisene fastsettes for hvert år slik at inntektene dekker de relevante kostnadene for utvikling og drift av oppgjørssystemet. Prisene i 2017 ga en inntekt på om lag 55 mill. kroner.

Sammen med sentralbankene i Danmark, Island og Sverige deltar Norges Bank i et nordisk forum for å utveksle erfaringer med oppgjørssystemene og systemene for sikkerhetsstillelse for lån. Den britiske og finske sentralbanken deltar også i deler av dette samarbeidet.

Et avvik hos en sentral aktør i betalingssystemet kan raskt få betydning for andre. For å styrke den operasjonelle samhandlingen i håndteringen av avvik i den finansielle infrastrukturen, har Norges Bank etablert et samarbeidsorgan sammen med andre sentrale aktører, der det hvert år avholdes flere møter og minst én beredskapsøvelse.

Norges Bank deltar også i et internasjonalt samarbeid mellom flere sentralbanker og andre sentrale aktører for å fremme robuste beredskapsløsninger i systemviktige betalings- og oppgjørssystemer.

I 2017 offentliggjorde Norges Bank sin egenvurdering av hvordan NBO etterlever internasjonale prinsipper for finansiell infrastruktur utgitt av CPMI/IOSCO.

På oppfordring fra Norges Bank har Finans Norge satt i gang et prosjektarbeid for å innføre en ny og forbedret felles infrastruktur for raskere gjennomføring av betalinger. Siktemålet er at betalinger mellom bankenes kunder skal kunne gjennomføres tilnærmet umiddelbart til enhver tid og med kontrollerbar kredittrisiko mellom bankene. Den nye infrastrukturen vil kreve tilpasninger også i Norges Banks oppgjørssystem, og Norges Bank deltar i prosjektarbeidet.

5.4.2 Sikkerhetsstillelse for lån

Norges Bank yter lån til bankene og sentrale motparter mot godkjent sikkerhet, først og fremst verdipapirer som pantsettes til fordel for Norges Bank. Slike lån bidrar til å effektivisere gjennomføringen av pengepolitikken og betalingsoppgjørene. Adgangen til å ta opp lån og kravene til sikkerhetsstillelsen fremgår av forskrift, retningslinjer og vilkår.

Ved utgangen av 2017 hadde bankene en samlet beholdning av verdipapirer som pant for lån i Norges Bank på 257 mrd. kroner etter avkortning, mot 264 mrd. kroner i 2016. Antallet ulike verdipapirer som Norges Bank har godkjent som pant for lån var 426 ved utgangen av 2017, mot 472 ved utgangen av 2016.

For at verdipapirer skal kunne benyttes som pant for lån i Norges Bank, må de være registrert i norske Verdipapirsentralen ASA, Euroclear Bank SA/NV i Belgia eller i Clearstream Banking SA i Luxembourg.

Foruten pantsettelse av verdipapirer kan banker også bruke innskudd i Norges Bank som sikkerhet for lån. I tillegg kan innskudd i en av sentralbankene i Danmark, Sverige og Norge brukes som sikkerhet for lån i en annen av disse sentralbankene. Ordningen betegnes Scandinavian Cash Pool (SCP) og kan bare benyttes til å låne gjennom dagen. De fem bankene som har avtale om å bruke denne ordningen, kan på denne måten utnytte sin likviditet bedre på tvers av landegrensene.

5.4.3 Sedler og mynter

Verdien av sedler og mynter i omløp har vært stabil over en lang periode, men falt markert i 2017. Årsgjennomsnittet for 2017 var om lag 47 mrd. kroner, en reduksjon på 2,3 mrd. kroner fra 2016. Verdien av sedler og mynter i omløp sett i forhold til den samlede verdien av betalingsmidler disponert av publikum (M1), fortsetter å falle. Reduksjonen i sedler og mynter i omløp i 2017 kom i hovedsak fra reduksjon av sedler i omløp. Verdien av mynter i omløp var om lag uendret fra 2016.

Det blir beslaglagt få falske sedler i Norge. I 2017 ble det beslaglagt 1 651 sedler, om lag 13 falske sedler per million sedler i omløp. Selv om det er en betydelig økning fra 2016, er nivået lavt sammenlignet med andre land. Tilsvarende tall for eurolandene er om lag 32. I 2017 har det bl.a. vært flere saker med forfalskninger av de nye 100- og 200-kronesedlene. Det er ikke uvanlig at noen prøver å utnytte perioden i forbindelse med et seddelskifte da publikum ofte ikke er så godt kjent med de nye sedlene. Kvaliteten på de fleste forfalskningene er imidlertid dårlige, og de er dermed enkle å avdekke ved å bruke sikkerhetselementene beregnet for publikum.

Norges Bank forsyner bankene med kontanter fra fem sentralbankdepoter, og bankene står for den videre distribusjonen til publikum. Norges Bank har som mål å fremme effektiviteten i kontantforsyningen og i det samlede betalingssystemet. Ulike tiltak er over tid satt i verk for å gi en mest mulig effektiv ansvars- og arbeidsdeling mellom aktørene, og et klarere skille mellom ulike typer tjenester. Etter sentralbankloven er det bare Norges Bank som kan utstede sedler og mynter, og Norges Bank må stå som skyldner for disse betalingsmidlene. Produksjon, destruksjon og distribusjon kan utføres av andre, men Norges Bank må påse at oppgavene blir utført og at utførelsen er i samsvar med de krav sentralbanken stiller. For å lette bankenes distribusjon av sedler og mynter, er det etablert en ordning der bankene, ut fra bestemte vilkår, får utbetalt rentekompensasjon for beholdninger de oppbevarer i private kontantdepoter. Ved utgangen av 2017 er det totalt 12 slike depoter rundt om i landet. Depotene blir driftet av Nokas Kontanthåndtering AS og Loomis Norge AS.

Norges Bank har satt bort flere oppgaver på kontantområdet. Sedler og mynter blir produsert av eksterne leverandører. Forvaltning av Norges Banks sentralbankdepoter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø er utkontraktert til Nokas, som også utfører destruksjon på vegne av Norges Bank. Norges Bank står selv for driften av sentralbankdepotet i Oslo, og utfører også destruksjon og andre kontrolloppgaver knyttet til mottak og forsendelse av sedler og mynter. Mange banker har også i stor grad satt bort sine oppgaver på kontantområdet. De oppfyller sine forpliktelser overfor kundene gjennom tjenester som er automatisert eller utføres av andre (butikker mv.), i stedet for gjennom tradisjonelle filialer.

Arbeidet med å utvikle en ny seddelserie ble igangsatt tidlig i 2013. Bakgrunnen var behovet for å øke sikkerheten slik at norske sedler også i fremtiden vil være vanskelig å forfalske. De nye sedlene har nye sikkerhetselementer, både for visuell kontroll av publikum og for maskinell kontroll i automater etc. Norges Bank har bestemt at den nye seddelserien skal settes i sirkulasjon i tre omganger. De to første valørene, 100- og 200-kroneseddelen ble satt i sirkulasjon i slutten av mai 2017. De to neste valørene, 50- og 500-kroneseddelen, planlegges utgitt i 4. kvartal 2018. Den siste valøren, 1000-kroneseddelen, skal etter planen settes i sirkulasjon innen utgangen av 2019. Seddelskiftet av de to første valørene har så langt gått bra, og ved årsskiftet var over 60 pst. av de gamle 200-kronesedlene byttet ut. Vel 40 pst. av de gamle 100-kronesedlene var byttet ut. Etter hvert som de nye sedlene settes i sirkulasjon, vil de gamle sedlene bli trukket tilbake. De gamle sedlene vil imidlertid kunne brukes på vanlig måte i ett år etter at tilbaketrekking er kunngjort. Norges Bank er deretter pliktig til å veksle inn de gamle sedlene i ytterligere minst 10 år.

Norges Bank utgir jubileums- og minnemynter og sirkulasjonsmynter med spesialpreg. I 2017 har Norges Bank utgitt en 20-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg for å markere 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet. Det er videre arbeidet med å forberede utgivelsen av en 20-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg i 2018 for markere at det da er 150 år siden Den Norske Turistforening ble stiftet.

5.4.4 Overvåking av finansiell infrastruktur

Norges Bank overvåker den finansielle infrastrukturen, som utgjøres av betalingssystemet og verdipapiroppgjørssystemet. Dette inkluderer også Norges Banks eget oppgjørssystem NBO. Infrastrukturen skal sørge for at pengebetalinger og transaksjoner i finansielle instrumenter blir registrert, avregnet og gjort opp. Betalingssystemet består av avregnings- og oppgjørssystemer (interbanksystemer) og kunderettede systemer. Norges Bank har tilsyn med interbanksystemer og Finanstilsynet har ansvar for å følge opp de kunderettede systemene. Norges Bank skal fremme et effektivt betalingssystem og har således et ansvar for også de kunderettede delene av betalingssystemet.

Norges Bank vurderer i hovedsak den finansielle infrastrukturen i Norge som robust og effektiv. De sentrale systemene tilfredsstiller i all hovedsak internasjonale prinsipper for finansiell infrastruktur fra CPMI/IOSCO. Vurderingene er publisert i rapporten Finansiell infrastruktur 2017. I rapporten tok Norges Bank også opp noen utfordringer i den finansielle infrastrukturen. Norges Bank pekte her på at betalingssystemets avhengighet av IT gjør det utsatt for cyberkriminalitet. Norges Bank følger opp at interbanksystemene Norges Bank fører tilsyn med, har tilfredsstillende forsvarsverk. Den tekniske driften av betalingssystemet er i stor grad utkontraktert. Det krever at systemeierne har ressurser og kompetanse til å følge opp leverandørene. At flere av aktørene i betalingssystemet har utkontraktert driften av IT-systemene til samme leverandør, innebærer en konsentrasjonsrisiko. Dersom en sentral IT-leverandør til betalingssystemet feiler, kan store deler av betalingssystemet bli rammet. Norges Bank følger opp systemeiernes kontroll med den utkontrakterte driften. I rapporten viser Norges Bank til at det ikke eksisterer elektroniske beredskapsløsninger som er tilstrekkelig uavhengige av det ordinære betalingssystemet. I siste instans er derfor en beredskapsløsning med kontanter en viktig del av den samlede beredskapsløsningen til betalingssystemet.

Norges Bank viser i rapporten Finansiell infrastruktur 2017 til at betalingssystemet er i rask utvikling, der utvikling og innovasjon er drevet av ny teknologi, nye aktører og nye reguleringer. Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling» publiseres årlig og viser statistikk for hvordan vi betaler. Utviklingen går i retning av stadig større bruk av elektroniske betalingsmåter. Norges Bank peker i rapporten Finansiell infrastruktur 2017 på at økt bruk av internasjonale betalingskort ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Norges Bank og andre sentralbanker utreder om det er ønskelig å innføre elektroniske sentralbankpenger i tillegg til kontanter. Elektroniske sentralbankpenger er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken, denominert i den offisielle pengeenheten. Det overordnede spørsmålet er hvilke egenskaper det fremtidige betalingssystemet bør ha, og om elektroniske sentralbankpenger kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå dette.

Norges Bank deltar i en sentralbankgruppe som overvåker Continuous Linked Settlement (CLS), en internasjonal oppgjørsbank for valutahandler. Den amerikanske sentralbanken leder overvåkingsgruppen.

Norges Banks overvåking av verdipapiroppgjøret skjer i samarbeid med Finanstilsynet som fører tilsyn med Verdipapirsentralen ASA. Norges Bank mener at systemene oppfyller de fleste internasjonale prinsippene utgitt av CPMI-IOSCO.

EUs forordning om sentrale motparter (EMIR) er gjennomført i Norge, og utenlandske aktører tilbyr nå tjenester i Norge på basis av sin EMIR-autorisasjon. Norske banker kan være sårbare ved svikt hos en utenlandsk sentral motpart. Norges Bank deltar derfor i internasjonale overvåkings- og tilsynsgrupper. EU har også vedtatt en forordning for verdipapirregistre og verdipapiroppgjør (CSDR), som vil gi verdipapirregistre tillatelse i hele EU/EØS.

5.5 Utøvelse av pengepolitikken

5.5.1 Retningslinjene for pengepolitikken

Etter sentralbankloven § 1 skal Norges Bank være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal utstede sedler og mynt, fremme et effektivt betalingssystem og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene.

Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt i forskrift med hjemmel i sentralbankloven. Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å medvirke til å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon reduserer usikkerheten for husholdninger og bedrifter som skal ta økonomiske beslutninger for fremtiden, og er det beste bidraget pengepolitikken kan gi til velstand og økonomisk vekst over tid. Økonomien virker bedre ved lav og stabil enn ved høy og varierende inflasjon.

Inflasjonsmål for pengepolitikken ble innført i 2001 samtidig som handlingsregelen for bruken av oljeinntekter ble etablert. Den 2. mars i år fastsatte regjeringen en ny forskrift for pengepolitikken som erstattet forskriften fra 2001. Pengepolitikkens mandat er ikke endret, men forskriften er modernisert, jf. avsnitt 5.5.2 nedenfor.

Etter den nye forskriften skal inflasjonsstyringen være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser. Ofte er det ingen motsetning mellom hensynet til lav og stabil inflasjon og de øvrige hensynene. Dersom det kommer til konflikt, må Norges Bank utøve skjønn når ulike hensyn veies mot hverandre. Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken gjennom 2017 er drøftet i avsnitt 5.5.3.

5.5.2 Ny forskrift for pengepolitikken

I Finansmarkedsmeldingen 2015 varslet Finansdepartementet at det ble satt i gang et arbeid for å modernisere forskriften for pengepolitikken. Ordlyden i forskriften fra 2001 var preget av de utfordringene som var aktuelle den gangen, og det var et behov for å oppdatere den. Det har vært en utvikling både i tenkningen om og praktiseringen av pengepolitikken siden 2001. Et utgangspunkt for moderniseringen av forskriften har vært å fange opp denne utviklingen og bringe forskriften i samsvar med hvordan pengepolitikken i dag blir utøvd.

Erfaringene med inflasjonsstyring for pengepolitikken har vært gode. Pengepolitikken har bidratt til godt forankrede inflasjonsforventninger og til å dempe konjunktursvingningene i økonomien. I perioden etter at inflasjonsmålet ble innført i 2001 har inflasjonen vært lav og stabil.

Kongen i statsråd fastsatte 2. mars 2018 ny forskrift for pengepolitikken, se boks 5.1. Parallelt ble det sendt en melding til Stortinget, Meld. St. 8 (2017–2018) Ny forskrift for pengepolitikken.

De viktigste endringene i den nye forskriften er:

• Omtalen av hensynet til realøkonomisk stabilitet er endret. I den nye forskriften er det presisert at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel. Det gjør at pengepolitikken også kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Dette erstatter formulering i den tidligere forskriften om å «bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting». Ordet «høy» er nytt og samsvarer med tilsvarende formuleringer fra sentralbanklovutvalgets utkast til formålsparagraf for Norges Bank. Pengepolitikken kan ikke ta et hovedansvar for høy sysselsetting, men den kan bidra sammen med en velfungerende lønnsdannelse, gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og en finanspolitikk som fremmer vekst og stabilitet. Pengepolitikkens rolle vil i denne sammenheng særlig være å bidra til at arbeidsledigheten ikke biter seg fast på unødig høye nivåer, ved siden av å bidra til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

• Hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser er tatt inn i forskriften. Pengepolitikken kan påvirke den finansielle stabiliteten, særlig gjennom husholdningers og foretaks risikotaking. I perioder med sterk vekst i formuespriser og gjeld, øker sårbarheten og risikoen for fremtidige tilbakeslag. Regulering og tilsyn av finansmarkedene er de viktigste tiltakene for å sikre finansiell stabilitet, men pengepolitikken kan også bidra til å motvirke at finansielle ubalanser bygger seg opp. I utøvelsen av pengepolitikken har Norges Bank lagt vekt på å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser. Det har hatt bred støtte i det norske økonomiske miljøet.

• Måltallet for inflasjonen er endret fra 2,5 til 2 pst. Da inflasjonsstyringen ble innført, sto vi foran en periode med innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. En konsekvens var at konkuranseevnen måtte svekkes, og vurderingen var at det best kunne skje gjennom en noe høyere inflasjon enn hos våre handelspartnere. Nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss. Et sentralt argument for å ha et høyere inflasjonsmål enn andre land er dermed falt bort. I praksis har i dag alle sammenlignbare land inflasjonsmål på 2 pst. Lavere prisvekst over tid som følge av et lavere inflasjonsmål, vil gi tilsvarende lavere nominell rente. Norges Banks skrev i sin uttalelse før forskriften ble endret at internasjonale erfaringer har vist at handlingsrommet i pengepolitikken ikke er uttømt når styringsrenten er nær null. Slik Norges Bank vurderer det, vil handlingsrommet være tilstrekkelig med inflasjonsmål på 2 pst.

Norges Bank uttaler følgende om den nye forskriften:

Norges Bank mener at den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen. Slik Norges Bank vurderer det, vil den nye forskriften ikke føre til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitikken.

I Pengepolitisk rapport 1/18 som ble publisert i midten av mars redegjorde Norges Bank for virkningene av et lavere inflasjonsmål på den nominelle og reelle renten. Effektene på den nominelle renten på kort sikt er svært begrenset. Banken begrunner dette med at inflasjonsstyringen er fleksibel med vekt på utvikling i produksjon og sysselsetting. Lenger frem vil lavere inflasjonsmål gradvis bidra til å trekke ned de nominelle rentene. Over tid må vi regne med at alle nominelle størrelser, herunder lønninger, vil vokse med ½ prosentenhet mindre med et måltall for inflasjonen på 2 pst. sammenlignet med et måltall for 2,5 pst. Den reelle renten (nominell rente fratrukket forventet inflasjon) vil ifølge Norges Bank ikke påvirkes av nivået på inflasjonsmålet. Kjøpekraften til husholdningene eller andre reelle størrelser påvirkes ikke.

5.5.3 Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken i 2017

Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pengepolitikken er styringsrenten, som er renten på bankinnskudd over natten i Norges Bank. I normale situasjoner har styringsrenten betydelig gjennomslag i de helt kortsiktige pengemarkedsrentene. Markedsrentene på lån og plasseringer med lengre løpetider er påvirket av nivået på styringsrenten, og av hvordan markedsaktørene venter at styringsrenten kommer til å utvikle seg fremover.

Markedsaktørenes forventninger til styringsrenten avhenger av hva de tror om den økonomiske utviklingen og hvordan økonomien virker. I tillegg vil aktørenes syn på hvordan sentralbanken agerer, påvirke renteforventningene. Markedsrentene påvirker kronekursen, prisene på verdipapirer, investeringer, forbruk, eiendomspriser og etterspørselen etter lån. Gjennom alle disse kanalene virker renten på de samlede etterspørsels- og produksjonsforholdene, og på priser og lønninger.

I årene 2012–2017 har Norges Bank hatt seks rentemøter i året. I forbindelse med fire av møtene publiserte banken «Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet». I rapportene vurderer Norges Bank den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover. Rapportene danner også grunnlag for Norges Banks råd om nivået på den motsykliske kapitalbufferen, jf. avsnitt 5.3.2. Fra og med 2018 økte antallet rentemøter til åtte, og på fire av møtene publiseres Pengepolitisk rapport.

Norges Bank publiserer prognoser for utviklingen fremover, herunder prognoser for styringsrenten. Banken redegjør for hvordan de ulike hensynene i pengepolitikken veies mot hverandre. Når Norges Bank handlingsmønster i pengepolitikken blir oppfattet som stabilt og troverdig, blir også pengepolitikken mer effektiv. Styringsrenten var 0,5 pst. gjennom hele 2017. Siste renteendring var på rentemøtet i mars 2016 da styringsrenten ble nedjustert fra 0,75 til 0,5 pst.

Frem mot rentemøtet i mars 2017 hadde veksten i norsk økonomi tatt seg opp, som anslått av banken. Det var også tegn til at veksten hos våre handelspartnere var på vei opp, fra et moderat nivå. Oljeprisen hadde falt litt, og kronen var svakere enn anslått i desember. Styringsrenten ble holdt uendret på 0,5 pst. i mars. Prognosen som ble lagt frem i Pengepolitisk rapport (PPR 1/17) var lite endret fra foregående rapport, men tilsa at styringsrenten ville holde seg nær 0,5 pst. noe lenger enn Norges Bank så for seg i desember, se figur 5.1.

Utover våren var anslagene for den økonomiske utviklingen både i norsk økonomi og hos handelspartnerne omtrent som anslått i PPR 1/17. På rentemøtet i mai besluttet hovedstyret å holde styringsrenten uendret.

Frem mot rentemøtet i juni var det tegn til at den økonomiske utviklingen hos handelspartnerne ville bli noe høyere enn anslått, mens prisveksten trolig ble lavere. Oljeprisen hadde falt, og kronen var svakere enn anslått i mars. Påslaget i pengemarkedet hadde falt mer enn banken hadde sett for seg, og boligmarkedet hadde utviklet seg svakere enn anslått. Hovedstyret pekte på at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi var litt høyere enn ventet, men at prisveksten var lavere enn ventet. Styringsrenten ble holdt uendret på 0,5 pst., og den nye rentebanen innebar at styringsrenten ville øke gradvis fra 2019 til 1,25 pst. mot slutten av 2020. Prognosene innebar en oppjustering av renteprognosen i 2017 og 2018 og en nedjustering mot slutten av prognoseperioden.

Den økonomiske aktiviteten fortsatte å ta seg opp både i Norge og internasjonalt utover sommeren, og veksten ute var høyere enn ventet. Oljeprisen steg noe, og kronen styrket seg noe mer enn ventet. Påslaget i norske pengemarkedsrenter fortsatte å gå ned. Konsumprisveksten var omtrent som anslått i juni. Boligprisene fortsatte å falle, og utviklet seg noe svakere enn banken hadde anslått. På rentemøte i september la Norges Bank vekt på at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi var på vei opp. Samtidig hadde konsumprisveksten avtatt, i tråd med hva banken så for seg. Styringsrenten ble holdt uendret. Den nye rentebanen innebar at styringsrenten ville bli holdt nær 0,5 pst. det nærmeste året, før den gradvis ble hevet til nær 1,5 pst. mot slutten av 2020. Renteprognosen tilsa en noe tidligere renteøkning enn i forrige rapport.

Frem mot rentemøtet i oktober hadde den økonomiske veksten hos handelspartnerne utviklet seg litt sterkere enn anslått. Oljeprisen hadde økt og kronen svekket seg noe. Påslaget i pengemarkedsrentene var omtrent som ventet. Utviklingen i boligprisene var noe svakere enn banken hadde sett for seg. Styringsrenten ble holdt uendret. Samlet sett hadde den økonomiske utviklingen vært om lag i tråd med bildet som ble presentert i PPR 3/17.

Den økonomiske veksten hos handelspartnerne fortsatte å stige mot slutten av året og var noe høyere enn banken hadde anslått. Oljeprisen hadde fortsatt å stige, mens kronen var svakere enn lagt til grunn i PPR 3/17. Utviklingen i arbeidsmarkedet var bedre enn ventet. Konsumprisveksten var noe lavere enn banken hadde anslått i september. Boligprisene hadde utviklet seg svakere enn lagt til grunn i forrige rapport. Styringsrenten ble holdt uendret på rentemøtet i desember. Prognosene i PPR 4/17 innebar at styringsrenten ville holdes uendret på 0,5 pst. frem til høsten 2018 før den gradvis skulle økes til rundt 1,5 pst. i 2020. Den nye rentebanen innebar en oppjustering av renteprognosen, se figur 5.1.

Figur 5.2 viser endringene i prognosene for styringsrenten fra PPR 4/16 til PPR 4/17. Renteprognosen for 2018 og 2019 var litt høyere i rapporten publisert i desember 2017 enn i rapporten fra desember 2016. Søylene gir en indikasjon på hvordan ulike faktorer bidro til endringene i Norges Banks renteprognoser gjennom 2017. Høyere vekst ute, svakere krone, høyere oljepris og litt lavere pengemarkedspåslag bidro til å trekke renteprognosen opp gjennom året. Innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester bidro til å trekke rentebanen opp i begynnelsen av prognoseperioden. Mot slutten av prognoseperioden bidro innenlandsk etterspørselen til å trekke renteprognosen ned som følge av svakere utvikling i boligprisene og en nedjustering av veksten i offentlig etterspørsel. Lavere lønns- og prisvekst og hensynet til finansielle ubalanser og usikkerhet bidro også til å trekke renteprognosen ned.

¹ Figuren er hentet fra årsmeldingen fra Norges Bank fra 2017.

Kilde: Norges Bank.

¹ Figurene er hentet fra årsmeldingen fra Norges Bank fra 2017.

Kilde: Norges Bank.

5.5.4 Utviklingen i risikopåslagene i pengemarkedet

Risikopåslagene i det norske pengemarkedet avtok gjennom 2017, etter å ha økt i 2015 og 2016. Målt ved forskjellene mellom tremåneders pengemarkedsrente på lån i norske kroner og markedsaktørenes forventede styringsrente i samme periode var påslaget i gjennomsnitt 0,40 prosentenheter i 2017.

I årsmeldingen for 2017 skriver Norges Bank bl.a. dette om utviklingen i risikopåslaget:

Nedgangen skyldes dels at bankene har lagt til grunn lavere dollarrente i fastsettelsen av Nibor, og dels høy strukturell likviditet i norske kroner. Mot årsslutt bidro bankenes finansieringstilpasninger til et høyere rentepåslag gjennom økt etterspørsel og pris på amerikanske dollar relativt til euro i valutabyttemarkedet.

5.5.5 Utviklingen i inflasjon, produksjon, sysselsetting og valutakurs

Kronen svekket seg i årene 2013–2015, og var ved inngangen til 2016 over 20 pst. svakere enn tre år tidligere, målt ved den importveide kursindeksen (I-44). Siden har utviklingen i kronen vært mer variert. I 2017 var kronen i 8½ pst. svakere enn gjennomsnittet de fem foregående årene (2012–2016).

Dersom aktørene har tillit til at sentralbanken når inflasjonsmålet, vil de forvente at inflasjonen på sikt blir lik målet. På oppdrag fra Norges Bank gjennomfører Epinion kvartalsvise spørreundersøkelser om bl.a. forventet inflasjon fra ulike aktører. Som figur 5.3 viser har forventet prisvekst ligget mellom 2 og 3 pst. siden 2002. I årsmeldingen for 2017 skriver Norges Bank bl.a.:

Tillit til at inflasjonsmålet blir nådd er en forutsetning for at pengepolitikken også kan bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Inflasjonen vil ikke være lik målet til enhver tid, men med tillit til pengepolitikken vil den forventede prisveksten på lengre sikt være nær inflasjonsmålet. Det er i seg selv med på å stabilisere inflasjonen.

¹ Gjennomsnitt av forventninger til arbeidslivsorganisasjoner og økonomer i finansnæringen og akademia.

Kilde: Epinion og Finansdepartementet.

På årsbasis var veksten i konsumprisindeksen (KPI) 1,8 pst. fra 2016 til 2017, ned fra en vekst på 3,6 pst. året før. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte med 1,4 pst. i 2017, ned fra en vekst fra 3,1 pst. i 2016. Tolvmånedersveksten i KPI falt gjennom første halvdel av 2017, se figur 5.4. Nedgangen i tolvmånedersveksten må ses i sammenheng med lønnsutviklingen de siste årene og utviklingen i kronen. Mot slutten av året gikk veksten i KPI noe opp. De siste ti årene (2008–2017) har den årlige gjennomsnittlige veksten i KPI vært 2,2 pst. KPI kan variere mye fra måned til måned. Det skyldes bl.a. store svingninger i strømprisene. For å justere for midlertidige svingninger er det etablert ulike indikatorer på underliggende prisutvikling. KPI-JAE er en slik indikator.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Utvikling i kapasitetsutnyttelsen kan si noe om den økonomiske utviklingen og hvor man er i en konjunktursykel. Norges Bank beregner bl.a. et produksjonsgap for å uttrykke hvordan de vurderer den samlede kapasitetsutnyttelsen i økonomien. Produksjonsgapet viser avviket mellom BNP for Fastlands-Norge og et anslått normalnivå. Som figur 5.5 viser, er svingningene i økonomien blitt redusert over tid. Det anslåtte produksjonsgapet, som har vært negativt de siste årene, er blitt noe mindre det siste året. Det er usikkerhet om utviklingen i denne størrelsen. Derfor mener Norges Bank at det også er viktig å benytte andre indikatorer for å vurdere kapasitetsutnyttelsen i økonomien.

5.5.6 Vurderinger fra andre av hvordan Norges Bank utøver pengepolitikken

Hvert år oppnevner Center for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI en ekspertgruppe som skal evaluere utøvelsen av pengepolitikken det foregående året. Ekspertgruppen fremlegger en rapport, kalt Norges Bank Watch (NBW), finansiert av Finansdepartementet. Rapporten benyttes bl.a. som bakgrunn for omtalen i finansmarkedsmeldingene. I rapporten fra 2017 skriver gruppen bl.a. følgende om hvordan Norges Bank utøvde pengepolitikken gjennom fjoråret (oversatt til norsk):

Kilde: Norges Bank.

Både rentebeslutningene og justeringene av rentebanen gjennom 2017 var stort sett i tråd med analytikernes forventninger. Relativt beskjedne reaksjoner etter kunngjøringene av rentebeslutningene tyder på at vedtakene ikke overrasket markedene.

Rapporten fra 2017 omtalte kommunikasjonen til Norges Bank gjennom året. Gruppen peker på at Norges Bank kommuniserer godt, og skriver bl.a.:

NBW er positive til endringene i strukturen i den pengepolitiske rapporten, og forsøket på å bedre koordinere hovedstyrets vurdering, pressemeldingen og budskapet på pressekonferansen. I tillegg har Norges Bank begynt å publisere såkalte «minutes» (protokoll) og avlagte stemmer fra hovedstyremøtene, og har økt antall rentemøter fra seks til åtte. NBW mener disse endringene bidrar til mer åpenhet i pengepolitikken.

Samtidig etterlyser gruppen noe mer informasjon fra Norges Bank, særlig ved de mellomliggende rentemøtene. De ønsker også mer utfyllende protokoller.

NBW-gruppen mener at det såkalte renteregnskapet, som er en numerisk oppstilling av hvordan ulike faktorer bidrar til endringer i rentebanen, er et verdifullt og effektivt virkemiddel for å kommunisere vurderinger gjort av Norges Bank. Samtidig peker gruppen på at renteregnskapet kan gi et inntrykk av et høyere presisjonsnivå enn hva som egentlig er tilfelle, og at det kan føre til kommunikasjonsutfordringer. I PPR 4/16 introduserte Norges Bank en ny faktor, finansielle ubalanser og usikkerhet, i renteregnskapet. Gruppen etterlyser en fyldigere omtale av hvordan denne faktoren påvirker pengepolitiske beslutninger i rapportene. Samtidig understreker gruppen at Norges Banks kommunikasjon av hvordan skjønnsutøvelsen har påvirket rentebeslutninger, bedret seg gjennom 2017.

Det internasjonale pengefondet (IMF) vurderer den økonomiske politikken i Norge gjennom årlige artikkel IV-konsultasjoner, og skrev i sin rapport fra juli 2017 (oversatt til norsk):

Med utgangspunkt i at det er ledig kapasitet i økonomien, lavere inflasjonsutsikter, og forankrede inflasjonsforventninger, vurderes innretningen av pengepolitikken som godt tilpasset den økonomiske utviklingen. Risikoen for oppbygging av finansielle ubalanser og usikkerhet om effekten av styringsrenten når den nærmer seg sin nedre grense, taler for større forsiktighet fremover. Norges Bank bør vurdere å stramme inn pengepolitikken og gradvis vende tilbake til en nøytral pengepolitikk etter hvert som de økonomiske utsiktene for norsk økonomi bedres.

5.5.7 Departementets vurderinger av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken

Innenfor retningslinjene for pengepolitikken skal Norges Bank utøve et saklig avgrenset skjønn. Inflasjonsstyringen er fleksibel. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i stabiliseringspolitikken. Dersom utsiktene for økonomien endres, kan Norges Bank reagere raskt i rentesettingen.

Norges Bank foretok ingen renteendringer i 2017, og styringsrenten ble holdt uendret på 0,5 pst. Den økonomiske utviklingen både i Norge og internasjonalt bedret seg gjennom året. Det bidro til å trekke opp bankens prognoser for styringsrenten mot slutten av året.

Forventingene til inflasjonen noen år frem i tid var godt forankret gjennom 2017. Tillit til inflasjonsmålet gjør det lettere for Norges Bank å bidra til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

For at husholdninger og andre aktører i økonomien skal kunne tilpasse seg på en god måte, er det viktig at Norges Bank informerer tydelig om intensjonen bak innretningen av pengepolitikken. Det kan også bidra til å stabilisere forventningene om den fremtidige prisutviklingen. Som et ledd i denne åpenheten offentliggjør Norges Bank sine egne renteprognoser, og de redegjør for hva hovedstyret har lagt vekt på i vurderingene som ligger bak rentebeslutningen.

Pengepolitikken søker å ta hensyn til faren for særlig ugunstige utfall for økonomien og til usikkerhet om økonomiens virkemåte. Oppbygging av finansielle ubalanser kan øke faren for brå skift i etterspørselen etter varer og tjenester frem i tid.

Arbeidet med å trygge finansiell stabilitet er delt mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet. Norges Bank skal sammen med Finanstilsynet kontrollere at det finansielle systemet er robust og effektivt, og overvåker derfor finansinstitusjonene, verdipapirmarkedet og betalingssystemene for å avdekke forhold som kan true stabiliteten. Dessuten er Norges Bank långiver i siste instans for bankene.

Norges Bank kommuniserer også at det er viktig å gå varsomt frem i rentesettingen, bl.a. fordi det er usikkerhet om effektene av endringer i pengepolitikken.

Det har etter departementets syn over tid vært en god utvikling i hvordan pengepolitikken utøves. Det er bred tillit til pengepolitikken både hos markedsaktører, de akademiske miljøene og opinionen i alminnelighet. Videreutviklingen av pengepolitikken har fortsatt gjennom 2017, bl.a. er Norges Banks redegjørelse av skjønnsutøvelsen i rentesettingen blitt tydeligere.

Det vises for øvrig til avsnitt 5.5.2 hvor det redegjøres for ny forskrift for pengepolitikken. I løpet av årene med inflasjonsstyring har det vært en utvikling både i tenkningen om og praktiseringen av pengepolitikken. Et utgangspunkt for moderniseringen av forskriften har vært å fange opp denne utviklingen og bringe forskriften i samsvar med hvordan pengepolitikken i dag blir utøvd og hva som i dag anses som en god pengepolitikk.

5.6 Kapitalforvaltningen

5.6.1 Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forestår den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) etter nærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet. SPU forvaltes med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som Finansdepartementet har gitt for forvaltningen.

Ved utgangen av 2017 var markedsverdien av SPU 8 484 mrd. kroner.1 66,6 pst. av fondet var investert i aksjer, 30,8 pst. var investert i obligasjoner og 2,6 pst. i unotert eiendom. Fondets avkastning før forvaltningskostnader var i 2017 på 13,7 pst. målt i fondets valutakurv. Aksjeavkastningen var på 19,4 pst. og obligasjonsavkastningen på 3,3 pst. Avkastningen på investeringer i unotert eiendom var 7,5 pst. Forvaltningskostnadene utgjorde til sammen 0,06 pst. av fondets kapital.

Finansdepartementet omtaler Norges Banks forvaltning av SPU, herunder resultatene i forvaltningen og vurderinger av disse, nærmere i Meld. St. 13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018. Norges Bank rapporterer offentlig om forvaltningen av SPU bl.a. gjennom kvartalsrapporter, en egen årsrapport og tilleggspublikasjoner om ansvarlig forvaltning, investeringer i unotert eiendom samt om avkastning og risiko.

5.6.2 Valutareservene

Valutareservene er Norges Banks beredskap i internasjonal valuta og skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Det legges derfor stor vekt på at valutareservene er plassert i likvide papirer. Innenfor disse rammene er siktemålet at forvaltningen skal være kostnadseffektiv og gi positiv meravkastning.

Hovedstyret endret i 2017 prinsippene for forvaltningen av valutareservene ved å ta inn bestemmelser om aksjeandel, referanseindekser og risikorammer. Endringen bidrar til en sterkere forankring av strategien for valutareservene i hovedstyret.

Valutareservene er delt inn i en renteportefølje og en aksjeportefølje. I tillegg inkluderer valutareservene en såkalt petrobufferportefølje. Porteføljen skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i utenlandsk valuta og overføringer til/fra Statens pensjonsfond. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner.

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markedsverdivektet indeks av alle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra én måned til ti år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA. Referanseindeksen til aksjeporteføljen er en global aksjeindeks, med geografiske begrensninger. Den strategiske aksjeandelen av den samlede aksje- og renteporteføljen er 35 pst. For begge porteføljene er det krav om en indeksnær forvaltning, hvor forventet relativ volatilitet ikke skal overstige 0,5 prosentpoeng. Det følger av Norges Banks retningslinjer for forvaltningen av valutareservene at reservene ikke skal være plassert i verdipapirer som er utelukket fra investeringsuniverset til SPU.

Markedsverdien av valutareservene var 512,4 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Aksjeporteføljen utgjorde 183,7 mrd. kroner, mens renteporteføljen og petrobufferporteføljen utgjorde henholdsvis 305,3 og 23,4 mrd. kroner. Valutareservene økte med 32,3 mrd. kroner i løpet av 2017. Økningen skyldes i hovedsak en høy avkastning på aksjeinvesteringene.

De totale valutareservene, eksklusive petrobufferporteføljen, oppnådde en avkastning på 6,9 pst. i 2017 målt i internasjonal valuta. Aksjeinvesteringene ga en avkastning på 18,9 pst., som var 0,07 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. Investeringer i rentepapirer ga en avkastning på 0,4 pst., som ga en relativ avkastning på 0 prosentpoeng.

I løpet av de ti siste årene har valutareservene oppnådd en årlig avkastning på 4,8 pst. Den årlige avkastningen var 0,3 prosentpoeng høyere enn i referanseindeksen.

5.7 Regnskap

For 2017 viser totalresultatet for Norges Bank et overskudd på 27,7 mrd. kroner, mot et underskudd på 3 mrd. kroner i 2016. Netto inntekter fra finansielle instrumenter ga en gevinst på 28,7 mrd. kroner i 2017, mot et tap på 2 mrd. kroner i 2016. Inntekter fra aksjer bidro med 29,1 mrd. kroner, mens rentepapirinntekter bidro med 1,6 mrd. kroner. Netto inntekter fra finansielle instrumenter inkluderer tap på 1,5 mrd. kroner som følge av valutaeffekter. Tilsvarende effekter for 2016 var et tap på 20,3 mrd. kroner.

Totalresultatet i SPU på 1 037,8 mrd. kroner består av et porteføljeresultat på 1 042,5 mrd. kroner fratrukket forvaltningsgodtgjøring på 4,7 mrd. kroner. Totalresultatet er tillagt kronekontoen til SPU per 31. desember 2017. Hele avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, blir tillagt kronekontoen og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank.

Inntekter utover finansielle instrumenter består i hovedsak av godtgjørelse fra Finansdepartementet for forvaltningen av SPU. I samsvar med mandat for forvaltningen av SPU får Norges Bank godtgjørelse for kostnaden for forvaltningen av SPU innenfor en øvre grense. Forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet var 4,7 mrd. kroner i 2017, mot 3,7 mrd. kroner i 2016.

I tillegg har Norges Bank inntekter fra tjenester levert til banker og staten samt husleie fra eksterne leietakere. Inntekter utover forvaltningsgodgjøringen var totalt 124 mill. kroner i 2017, mot 128 mill. kroner i 2016.

Driftskostnadene utgjorde 5,9 mrd. kroner i 2017, mot 4,8 mrd. kroner i 2016. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak økte honorarer til eksterne forvaltere med 819 mill. kroner grunnet høyere meravkastning i forvaltningen av SPU. Personalkostnadene økte med 182 mill. kroner grunnet full kostnadseffekt av ansettelser gjort i 2016, økte pensjonskostnader, økt prestasjonsbasert lønn og innføring av finansskatt. I tillegg utgjorde innkjøp av sedler til ny seddelserie 125 mill. kroner. 4,7 mrd. kroner av kostnadene i 2017 er knyttet til forvaltningen av SPU, herunder lønnskostnader, depot- og oppgjørstjenester, IT-kostnader, analysetjenester og honorar til eksterne forvaltere. De interne driftskostnadene (eksklusive honorarer til eksterne forvaltere) for forvaltningen av SPU er i tråd med målsettingen om maksimalt fem basispunkter i interne driftskostnader. Hovedstyret legger vekt på at sentralbanken skal utføre sine oppgaver med høy kvalitet til lave kostnader. Endringer i trusselbildet med økende cyberrisiko og økt kompleksitet i forvaltningen kan medføre økte driftskostnader fremover.

Egenkapitalen til Norges Bank var på 238 mrd. kroner per 31. desember 2017, mot 224,7 mrd. kroner per 31. desember 2016. Egenkapitalen består av et kursreguleringsfond og et overføringsfond. Ved utgangen av 2017 var kursreguleringsfondet på 209,3 mrd. kroner og overføringsfondet på 28,7 mrd. kroner. Egenkapitalen til Norges Bank utgjør 39,9 pst. av balansen, eksklusiv SPU, mot 39,1 pst. i 2016.

Disponeringen av totalresultatet til Norges Bank følger egne retningslinjer, fastsatt ved kongelig resolusjon 6. desember 2002. Retningslinjene gjengis i sin helhet under oppstillingen over endringer i egenkapitalen. Hovedlinjene er at totalresultatet disponeres til egenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 pst. av netto valutareserver. Overskytende beløp disponeres til egenkapitalens overføringsfond. Hvert år overføres en tredel av overføringsfondet til statskassen.

I tråd med retningslinjene blir det gjennomført visse overføringer og disponeringer. Av totalresultatet på 27,7 mrd. kroner er 20,1 mrd. overført til kursreguleringsfondet og 7,6 mrd. overført til overføringsfondet. Fra overføringsfondet blir det overført 14,3 mrd. kroner til statskassen.