6 Virksomheten til Finanstilsynet i 2017

6.1 Innledning

Finanstilsynet er det sentrale offentlige organet som fører tilsyn med at finansinstitusjonene følger lover og forskrifter. Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF-forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsadferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal herunder se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Finanstilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene, og ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

6.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet og behandler bl.a. viktige fagsaker i sammenheng med forskrifter og konsesjoner, budsjett og tiltaksplaner. Styret har fem medlemmer, se tabell 6.1. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. To representanter er valgt av og blant de ansatte, og deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I tillegg er det en observatør fra Norges Bank.

Finansdepartementet har oppnevnt nytt styre for Finanstilsynet for perioden 1. mars 2018 til 1. mars 2022. Som ny styreleder er oppnevnt professor Finn Arnesen.

Ledergruppen består av seks personer, se tabell 6.2. Antall medarbeidere i Finanstilsynet har økt med seks faste stillinger i 2017, og det var 276 fast ansatte (271 årsverk) ved utgangen av 2017. Av de fast ansatte er 53 pst. kvinner. I ledergruppen var det lik fordeling av kvinner og menn ved utgangen av 2017. Av alle som har lederansvar, var 52 pst. menn.

6.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et av Finanstilsynets to hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet. En viktig lærdom fra den norske bankkrisen er at overvåking av systemrisiko er en nødvendig del av tilsynsvirksomheten. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har dette fått stor oppmerksomhet internasjonalt og resultert i et omfattende regelverk. Finanstilsynet kartla i 2017 virkemiddelbruk og organisering av makrotilsynet i ulike land.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og av de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen for det finansielle systemet og økonomien som finansinstitusjonene samlet kan generere. Finanstilsynet utgir to ganger i året analyser av utviklingen i realøkonomi, markeder og finansinstitusjoner med vurdering av risikoen for finansiell ustabilitet, i rapporten Finansielt utsyn. I 2017 ble rapportene utgitt i juni og november.

Finanstilsynet arbeidet i 2017 med videreutvikling av modeller som benyttes i vurderinger av utviklingen i norsk økonomi og i stresstesting av bankene. Stresstester bidrar til å belyse institusjonenes sårbarhet for alvorlige økonomiske sjokk. I første halvår 2017 ble det gjennomført stresstester av 20 norske bankkonsern og nær 100 mindre norske banker. Det ble i tillegg gjort en følsomhetsanalyse av forbrukslånbanker. Resultatene ble publisert i juni-utgaven av Finansielt utsyn. Beregningene viste at et betydelig fall i internasjonal handel kombinert med renteøkning kan føre til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, og til at flere av de største bankkonsernene ikke ville tilfredsstilt kravene til ren kjernekapital ved utgangen av stressperioden.

Finanstilsynet har i lengre tid vært bekymret for høy og økende gjeldsbelastning i norske husholdninger. Det er store forskjeller i gjeld, formue, renteutgifter og inntekt for ulike grupper av husholdninger. Dette ble analysert i Finansielt utsyn i november 2017. For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis foretar Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse. Undersøkelsen utført høsten 2017 viste at innstramming av boliglånsforskriften har bidratt til en strengere utlånspraksis i bankene.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer og tillit mellom aktørene er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. Det finansielle systemet er tett sammenkoblet og det er mange inngangsporter til sentrale deler av infrastrukturen. Sårbarheten forsterkes av konsentrasjon av risiko hos store, systemviktige aktører. Også digital kriminalitet kan være en kilde til systemrisiko. Finanstilsynet overvåker systemet nøye. Det ble i 2017 rapportert et høyere antall IKT-hendelser enn året før, men den finansielle infrastrukturen i Norge har så langt vist seg å være robust, og tilliten mellom aktørene er høy.

6.4 Tilsyn

6.4.1 Generelt

Tilsyn er viktig for å avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Finanstilsynet gjennomfører løpende dokumentbasert tilsyn, på grunnlag av omfattende rapportering fra foretak under tilsyn. Innrapporteringen sammen med overvåking av markedene og norsk økonomi gir grunnlag for en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn er viktig for å identifisere eventuelle problemforetak eller problemområder i foretakene. Stedlig tilsyn gir dessuten mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, bl.a. for å muliggjøre analyser og sammenlikninger i EØS-markedet.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper, gjennom såkalte «peer reviews» og med anbefalinger for utøvelse av tilsyn.

Det er etablert såkalte tilsynskollegier («colleges») for foretak med virksomhet i flere land. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (for DNB-, Gjensidige- og Storebrand-konsernene), og deltar i om lag 20 andre kollegier.

6.4.2 Banker og finansieringsforetak

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet har utarbeidet risikomoduler som brukes i forbindelse med stedlig tilsyn hos banker og finansieringsforetak. Modulene er basert på internasjonale tilsynsstandarder, og dekker kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og overordnet styring og kontroll. På de ulike tilsynsområdene vurderer Finanstilsynet både det aktuelle risikonivået og de systemene som foretakene har for å styre og kontrollere risikoen.

Finanstilsynet gjennomførte i 2017 til sammen 21 stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak, hvorav fem var stedlige oppfølgingsmøter om bankenes offshore-eksponering. I tillegg ble det i 2017 gjennomført elleve stedlige tilsyn knyttet til IKT-infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap og ti stedlige tilsyn knyttet til oppfølging av IRB-godkjennelser. Finanstilsynet har hatt særlig oppmerksomhet om kredittrisiko for tidlig å kunne avdekke økt risiko og svakheter knyttet til taps- og nedskrivningsvurderinger og engasjementsoppfølging.

Vurdering av risiko og kapitalbehov i finansforetakene

Det følger av finansforetaksloven at Finanstilsynet skal vurdere risiko og kapitalbehov i finansforetakene, og gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP) har de siste årene vært en viktig del av tilsynsarbeidet.1 Frekvensen på Finanstilsynets vurdering av foretakenes risiko og kapitalbehov tilpasses foretakenes størrelse, kompleksitet og virkeområde, samt graden av risiko foretaket representerer for det finansielle systemet. Finanstilsynets SREP-vurderinger og fastsettelse av individuelle kapitalkrav under pilar 2 tar utgangspunkt i foretakenes egne risiko- og kapitalbehovsvurderinger, kalt ICAAP.2 Finanstilsynet baserer seg også på egne risikoanalyser og erfaringer fra gjennomførte stedlige tilsyn. Foretakets kapitalbehov fastsettes ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering med støtte i visse beregningsmetoder.

I 2017 fattet Finanstilsynet 53 pilar 2-vedtak, mens det ble fattet 29 vedtak i 2016. De to systemviktige foretakene, DNB og Kommunalbanken, og foretak som behandles i internasjonale kollegier, får vedtak hvert år. Vedtakene blir fortløpende offentliggjort på Finanstilsynets nettsider.

Pilar 2-kravene omfatter risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. De fastsatte pilar 2-kravene skyldes i hovedsak kredittrisiko, inkludert konsentrasjonsrisiko, og markedsrisiko. Flere banker emitterte egenkapital eller holdt tilbake overskudd i løpet av året for å oppfylle de samlede kapitalkravene, inkludert pilar 2-kravene.

Samlet risikovurdering i store banker

DNB-konsernet er ett av 20 europeiske bankkonsern som følges opp særskilt av den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA, og EBA evaluerer årlig Finanstilsynets ledelse av DNB-kollegiet, som består av tilsynsmyndighetene i landene der DNB-konsernet har virksomhet. De mest sentrale prosessene i kollegiet er arbeidet med felles vurderinger og beslutninger («Joint Decisions») om risikonivå og kapital, likviditet og gjenopprettingsplan. Dette arbeidet omfatter både konsernet og datterbankene. DNB er også omfattet av EBAs stresstestprogram. I tillegg til samarbeidet i DNB-kollegiet, har Finanstilsynet direkte kontakt med tilsynsmyndigheter i enkelte andre land hvor DNB har virksomhet.

For de øvrige største bankkonsernene i Norge gjennomføres det hvert år en omfattende, samlet risikovurdering. Dette gir grunnlag for Finanstilsynet til å vurdere bankenes kapitalbehov og til å prioritere inspeksjonsaktiviteter. I 2017 ble det gjennomført sju stedlige tilsyn i de regionale bankene, hvorav fire var stedlige oppfølgingsmøter om bankenes offshore-eksponeringer. Ett av de ordinære tilsynene var generelt tilsyn, mens to var tilsyn av likviditets- og markedsrisiko og ett var tilsyn av kredittrisiko. Etter tilsynene ble det bl.a. påpekt svakheter ved bankenes system for styring og kontroll av risiko, inkludert svak styreinvolvering, manglende rammesetting og svake kontrollfunksjoner.

Oppfølging av bankenes offshore-eksponering

Finanstilsynet fulgte også i 2017 opp bankenes eksponering mot offshore-næringen. Slik oppfølging startet høsten 2015. Kartleggingen omfatter de fem bankene med høyest offshore-eksponering. En sentral del av undersøkelsen er kartlegging av bankenes vurdering av behovet for nedskrivninger. Ved utgangen av andre kvartal 2017 utgjorde offshore-porteføljen i de fem bankene 5,5 pst. av bankenes samlede bedriftsmarkedsportefølje, og de samlede nedskrivningene var økt til 10,1 pst. av samlet eksponering mot offshore-næringen.

Oppfølging av forbrukslån

Finanstilsynet kartlegger regelmessig virksomheten til et utvalg banker og finansieringsforetak som driver med forbruksfinansiering. Utvalget består av 27 foretak, og dekker hoveddelen av det norske markedet. Forbrukslån utgjør om lag 3 pst. av den samlede gjelden i husholdningene, og veksten i forbrukslån har de siste årene vært langt høyere enn den generelle kredittveksten til husholdningene. Misligholdet av forbrukslån er generelt høyere enn for andre lån. Finanstilsynet fastsatte i juni 2017 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, og varslet at foretakenes etterlevelse ville bli fulgt opp fra fjerde kvartal 2017. Retningslinjene inneholder bl.a. bestemmelser om betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling. Retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak.

Gjenopprettingsplaner

I tråd med de nylig vedtatte lovreglene med et nytt krisehåndteringsregelverk for banksektoren, skal alle banker utarbeide en gjenopprettingsplan.3 Planene skal angi tiltak som banken kan iverksette for å gjenopprette sin finansielle stilling i en alvorlig stressituasjon. Finanstilsynet skal vurdere om bankenes gjenopprettingsplaner holder tilstrekkelig kvalitet, og om planene er realistiske og gjennomførbare.

Tilsyn med interne modeller (IRB-modeller)

Finanstilsynet gjennomførte fra november 2017 til januar 2018 stedlige tilsyn i ni av de ti bankene som har tillatelse til å bruke interne modeller for beregning av kapitalkrav (IRB-metoden), mens ett tilsyn ble gjennomført våren 2018. Bankene validerer jevnlig sine IRB-systemer, og gjennomgang av valideringsrapporter var en sentral del av IRB-tilsynene. Finanstilsynet vurderte spesielt IRB-parametere for engasjementer med pant i næringseiendom. Blant annet basert på innhentede kredittengasjementer og analyser fra bankene ble det i den forbindelse vurdert om risikoen for fall i verdien av bankenes pant er forsvarlig tatt hensyn til i IRB-modellene. I tillegg gjennomførte Finanstilsynet i 2017 en sammenlignende analyse av bankenes modeller for fastsettelse av misligholdssannsynlighet for foretak.

Oppfølging av boliglånsforskriften

Finanstilsynet innhentet i 2017 styrerapporter om etterlevelse av boliglånsforskriften fra 23 banker og filialer. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling. I 2017 ble det i forskriften innført en grense for gjeldsgrad på fem ganger brutto inntekt, og det ble fastsatt en egen fleksibilitetskvote for lån med pant i bolig i Oslo. I første kvartal 2017 overskred én bank fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig utenom Oslo, og to banker oversteg fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo. Resten av året var det ingen banker som overskred disse grensene.

Boliglånsundersøkelsen 2017

I boliglånsundersøkelsen høsten 2017 rapporterte de 30 største bankene (norske og utenlandske), målt etter markedsandel for boliglån, informasjon om nær 8 000 nye nedbetalingslån og rammekreditter med pant i bolig innvilget etter 15. august 2017. Bankene i utvalget har en samlet markedsandel på om lag 90 pst. av utlån med pant i bolig i Norge. Undersøkelsen gir dermed et representativt inntrykk av bankenes utlånspraksis i Norge for den aktuelle perioden.

Formålet med boliglånsundersøkelsen er å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Finanstilsynet innhenter i boliglånsundersøkelsen informasjon om flere relevante størrelser som kan bidra til å vurdere husholdningenes sårbarhet. Finanstilsynet følger opp boliglånsforskriften gjennom stedlige tilsyn og innhenting av rapporter som er forelagt bankenes styrer.

Funnene i boliglånsundersøkelsen tyder på en strammere kredittpraksis i bankene. Det var en nedgang i andelen nedbetalingslån med høy belåningsgrad sammenlignet med undersøkelsen i 2016, og det var en redusert andel lånesaker hvor låntaker ikke hadde tilfredsstillende betjeningsevne. Nedgangen var særlig tydelig for yngre låntakere (under 30 år), selv om denne gruppen fremdeles hadde en betydelig høyere andel lån med høy belåningsgrad enn øvrige låntakere. Undersøkelsen viste videre en betydelig reduksjon i lån med svært høy gjeldsgrad, og i andelen nedbetalingslån med avdragsfrihet. Andelen rammekreditter over grensen for maksimal belåningsgrad økte noe sammenlignet med året før.

Gjennomsnittlig (vektet) belåningsgrad for nedbetalingslån var 62 pst. inkludert tilleggsikkerhet, noe som var marginalt lavere enn i forrige undersøkelse. Gjennomsnittlig gjeldsgrad var betydelig høyere i undersøkelsen i 2017 enn i undersøkelsene i årene 2013–2015, men noe lavere enn i 2016.

6.4.3 IKT, betalingstjenester og betalingsforetak

Svikt i bankenes kunderettede systemer følges tett opp av Finanstilsynet, og Finanstilsynet legger vekt på det enkelte foretaks håndtering av hendelser for å sikre gjenoppretting, samt gjennomføring av relevante forebyggende tiltak. Foretakene rapporterte 190 IKT-hendelser til Finanstilsynet i 2017. Dette er en økning på om lag 25 pst. fra 2016. Økningen skyldes delvis operasjonelle hendelser hos felles leverandør, som rammet mange banker samtidig. Enkelte av de operasjonelle hendelsene var svært alvorlige og påvirket tjenestetilbudet til flere banker opp til et helt døgn. Finansforetakene observerer en stadig økning i uønsket aktivitet mot sine systemløsninger, men rapporterte om få hendelser hvor den uønskede aktiviteten resulterte i sikkerhetshendelser. Flere mindre verdipapirforetak var utsatt for såkalt CEO-svindel i 2017.

Det ble gjennomført 23 stedlige tilsyn med IKT og betalingstjenester i 2017. Det var elleve tilsyn i banker, fem i forsikringsforetak, fem på verdipapirområdet, ett i et revisjonsselskap og ett i et regnskapsførerselskap. De stedlige tilsynene dekket bl.a. styring og kontroll av IKT-tjenester, utkontraktering av tjenester, overholdelse av lover og regler, tilgangsstyring, kriseplanlegging og test av beredskapsløsninger, samt styring og kontroll av IKT-sikkerhet, inkludert cybersikkerhet. Ved noen av de stedlige tilsynene ble også enkelte av foretakets leverandører vurdert.

Når det gjelder tilsyn med cybersikkerhet, har Finanstilsynet påpekt svakheter i forsvarsverkene som gjør at systemer og nettverk i unødvendig stor grad blir eksponert for ondsinnede angrep. Finanstilsynet har i forbindelse med utkontraktering påpekt manglende, eller mangelfulle risikovurderinger av global utkontraktering. Ved tilsyn med tilgangsstyring har Finanstilsynet funnet at det i enkelte foretak er utilstrekkelige retningslinjer og rutiner for brukere med administrasjonsrettigheter.

Det ble gjennomført tre tilsyn i banker i 2017 om etterlevelsen av krav til datasystemer for rapportering til Bankenes sikringsfond.

Finanstilsynet har ledelse og sekretariat for Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI). Det ble gjennomført to møter og to beredskapsøvelser i BFI i 2017. Finanstilsynet har gitt høringskommentar til «Nasjonalt rammeverk for digital hendelseshåndtering», og skissert rammene for utøvelse av rollen som sektorvist responsmiljø for de delene av finanssektoren som er omfattet av Finanstilsynets tilsynsområder.

6.4.4 Forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Det ble gjennomført fire stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2017. Hovedtemaet i tre av tilsynene var beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkravene i Solvens II. Disse tilsynene undersøkte bl.a. modeller og sentrale forutsetninger i foretakenes solvensberegninger, som er viktige for å sikre kvaliteten i beregningene. Finanstilsynet har gjennomført slike tilsyn i de seks største livsforsikringsforetakene, og en samlerapport fra disse tematilsynene vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

I 2017 ble det gjennomført stedlige tilsyn i tre pensjonskasser. Pensjonskassene ble valgt ut på bakgrunn av størrelsen. Formålet med tilsynene var å gå gjennom pensjonskassenes system for styring og kontroll, samt risikoeksponering og kapitalisering.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn i åtte skadeforsikringsforetak. Tilsynene var bl.a. rettet mot styring og kontroll. I tillegg ble det gjennomført stedlige tilsyn i fem forsikringsformidlingsforetak. Endelige rapporter fra disse tilsynene vil bli ferdigstilt i 2018.

Rapportering

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser og stedlig tilsyn. I tillegg til Finanstilsynets bruk av data fra Solvens II-rapporteringen i tilsyn og analyser, blir data sendt til den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon, EIOPA. Det var et omfattende arbeid med revisjon og tilrettelegging av data i 2017, og dette arbeidet vil fortsette i årene framover.

Solvens II gjelder ikke for pensjonskasser. Pensjonskassene har siden 2012 rapportert stresstester basert på verdivurderingsprinsippene i Solvens II. Finanstilsynet har foreslått at stresstesten legges til grunn for et nytt, Solvens II-lignende kapitalkrav for pensjonskasser. Forslaget har vært på høring, og er til behandling i Finansdepartementet.

Tilsynssamarbeid

Tilsyn med forsikringsforetak som opererer i flere land gjennom datterselskaper eller store filialer, blir koordinert gjennom tilsynskollegier der de berørte landenes tilsynsmyndigheter er representert. Finanstilsynet leder tilsynskollegiet for Gjensidige- og Storebrand-konsernene.

Finanstilsynet har deltatt i tilsynskollegier for følgende forsikringsforetak med virksomhet i Norge: Danica pensjonsforsikring, Tryg og Alpha Insurance, If, Nordea Life and Pensions og Help Forsikring.

Silver Pensjonsforsikring

Silver Pensjonsforsikring ble satt under offentlig administrasjon i februar 2017. Foretaket har blitt fulgt opp gjennom hele året. Ved årsslutt gjensto fremdeles noe arbeid med å fristille foretaket fra offentlig administrasjon gjennom porteføljeoverdragelse til og fusjon med Storebrand. Dette arbeidet ble avsluttet i januar 2018, og administrasjonsstyret fratrådte 30. januar 2018. Avviklingen av foretaket er foretatt på en tilfredsstillende måte uten store tap for kundene, og uten at tilliten til livsforsikringsnæringen generelt synes å ha blitt påvirket.

6.4.5 Verdipapirmarkedet

Tilsyn med verdipapirforetakene

Finanstilsynet gjennomførte i 2017 sju stedlige tilsyn i norske verdipapirforetak og ett stedlig tilsyn i en norsk filial av et utenlandsk verdipapirforetak. Det ble også gjennomført to stedlige tilsyn spesielt rettet mot verdipapirforetakenes IKT-løsninger. Blant temaene var foretakenes investeringsrådgivning, herunder vurdering bl.a. av om anbefalte finansielle instrumenter var egnet for kundene, om foretakene hadde gitt kundene balansert, korrekt og forståelig informasjon om risiko og kostnader, og om foretakene har et bevisst forhold til å identifisere og håndtere interessekonflikter. Det ble også sett på om foretakenes kundekontroll og antihvitvaskingsarbeid var tilstrekkelig, og om foretakene hadde tilfredsstillende ressurser, struktur og formalisering på sin interne kontroll. For tre av foretakene, som også har bankkonsesjon, ble i tillegg rådgivning knyttet til pensjonsmidler og pensjonssparing undersøkt. Finanstilsynet har også fulgt opp verdipapirforetakenes kontrollfunksjon og organisering for å begrense interessekonflikter.

To stedlige tilsyn som ble påbegynt før 2017, førte til tilbakekall av tillatelsene i 2017. En del av grunnlaget for tilbakekallene for begge verdipapirforetakene var salg av egne aksjer til verdipapirforetakenes kunder.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond

Det ble ikke gjennomført ordinære stedlige tilsyn med forvaltningsselskaper i 2017. Basert på en overordnet risikovurdering, og målet om en best mulig utnyttelse av tilsynsressurser, er tematilsyn prioritert framfor større ordinære stedlige tilsyn. I 2017 prioriterte Finanstilsynet å følge opp tidligere tematilsyn om aktiv forvaltning av aksjefond («skapindeksfond») og kombinasjonsfond. Finanstilsynet gjennomførte også undersøkelser knyttet til forvaltningsselskapenes praksis for svingprising, det vil si justeringer i netto andelsverdi for å sikre at gjenværende andelseiere ikke blir belastet kostnadene ved porteføljejusteringer som følge av store tegninger eller innløsninger fra andre andelseiere.

Praksisen med kontaktmøter med bransjeforeninger og forvaltningsselskaper ble videreført, og det ble holdt sju kontaktmøter, i tillegg til en rekke møter der mer spesifikke temaer ble drøftet.

Tilsyn med forvaltere av alternative investerings- fond (AIF)

Høsten 2016 hadde Finanstilsynet tilsyn hos en AIF-forvalter med ett investeringsfond. Det ble avdekket en rekke overtredelser av lovgivningen, og høsten 2017 ble det fattet vedtak om tilbakekalling av konsesjonen. Vedtaket er påklaget, og er til behandling hos Finansdepartementet.

Finanstilsynets arbeid i 2017 ble i hovedsak konsentrert om å behandle ulike søknader etter det nye regelverket, å veilede berørte aktører, samt å forbedre rapporteringsløsninger etter direktivet om forvaltning og markedsføring av alternative investeringsfond (AIFMD).

I løpet av 2017 undersøkte Finanstilsynet flere virksomheter uten konsesjon, og som markedsførte investeringsmuligheter innen eiendom rettet mot massemarkedet. I enkelte saker ble det avdekket ulovlig virksomhet i form av investeringstjenester, eventuelt også ulovlig forvaltning av alternative investeringsfond. Finanstilsynet fattet vedtak om stans av virksomhet og publiserte markedsadvarsel.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Tilsynet med infrastrukturen i verdipapirmarkedet omfatter tilsyn med ulike handelsplasser for finansielle instrumenter, sentrale motparter, verdipapiroppgjørssystem og verdipapirregistre. Fra 1. juli 2017 føres det også tilsyn med finansielle og ikke-finansielle foretaks forpliktelser etter den europeiske markedsinfrastrukturforordningen EMIR.

Det løpende tilsynet med infrastrukturforetakene består bl.a. av egnethetsvurderinger av ledelsen, godkjenning av foretakenes eget regelverk og vurdering av risikoforhold og kapital. Det holdes jevnlige møter med foretakene. I samarbeid med Norges Bank evaluerer Finanstilsynet VPS’ register- og oppgjørsfunksjon i lys av prinsippene for finansielle infrastrukturforetak fra CPMI-IOSCO.4

I 2017 ble det ikke rapportert om alvorlige IKT-hendelser i infrastrukturforetakene.

Posisjonsgrenser og rapportering av posisjoner i varederivater

Den 20. desember 2017 fastsatte Finanstilsynet en forskrift om posisjonsgrenser for varederivater som handles på handelsplasser Finanstilsynet har under tilsyn, samt for OTC-kontrakter som anses å være økonomisk likeverdige med varederivatene som handles på handelsplassene. Slike posisjoner er gjenstand for ukentlig og daglig rapporteringsplikt, og Finanstilsynet har i samarbeid med nederlandske tilsynsmyndigheter utviklet et IT-system for mottak av posisjonsrapportene. Rapporteringssystemet åpnet for rapportering 3. januar 2018.

Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

Det overordnede målet med tilsyn og overvåking av de generelle atferdsreglene er å bidra til å sikre det norske verdipapirmarkedets omdømme og dermed dets funksjon som velfungerende kapitalkilde. Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder, samt meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel. Finanstilsynet har et nært samarbeid med Økokrim og Oslo Børs på dette området.

Flertallet av sakene som ble fulgt opp i 2017, ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetak og investorer. Mange saker ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på grunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets eget overvåkingssystem, SKADI, har utløst mange alarmer som har ført til videre undersøkelser. Finanstilsynet undersøkte i 2017:

• 108 nye saker om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt,

• 39 nye saker om markedsmanipulasjon/urimelige forretningsmetoder,

• 25 nye saker om flaggepliktig verdipapirhandel,

• 43 nye saker om meldepliktig verdipapirhandel,

• 568 alarmer fra Finanstilsynets eget overvåkingssystem SKADI, og

• 768 alarmer fra system for eiergrenser (flaggeplikt).

Prospektkontroll

Finanstilsynet skal godkjenne EØS-prospekter ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer på minst fem mill. euro beregnet over en periode på tolv måneder, som rettes til 150 personer eller flere i det norske verdipapirmarkedet. Det samme gjelder ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk regulert marked, inkludert kapitalforhøyelser på over 10 pst. i selskaper med aksjer som allerede er notert på regulert marked.

Det var 15 prospekter i forbindelse med nynotering av aksjer på Oslo Børs eller Oslo Axess i 2017, mot 8 i 2016. Det var også flere obligasjonsprospekter i 2017 enn i 2016. Finanstilsynet kontrollerte prospekter for flere store transaksjoner i 2017.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

Finanstilsynet kontrollerer den finansielle rapporteringen fra norskregistrerte foretak notert på regulert marked i Norge eller i annet EØS-land, og visse utenlandske foretak notert på regulert marked i Norge. Finanstilsynet gikk i 2017 gjennom hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 40 foretak. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Finanstilsynet gikk også gjennom alle noterte foretaks revisjonsberetninger. Åtte saker ble fulgt opp nærmere.

Finanstilsynets kontroll av den periodiske rapporteringen omfatter kontroll av at rapporteringen blir offentliggjort innenfor fristene. Overtredelse av fristene sanksjoneres normalt med et overtredelsesgebyr. Tre utstedere ble ilagt overtredelsesgebyr i 2017.

6.4.6 Revisjon og regnskapsføring

Samarbeid med bransjeforeninger

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet er samordnet med Revisorforeningens kvalitetskontroll av egne medlemmer. Dersom Revisorforeningen finner forhold som kan gi grunnlag for vedtak om tilbakekall av godkjenning som revisor, blir saken sendt til Finanstilsynet for videre oppfølging. Samordningen gjelder ikke revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse. For disse gjennomfører Finanstilsynet alt tilsynsarbeidet.

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, samt registerføring og tilsyn med virksomheten. Med til sammen rundt 14 200 regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig tilsynsdekning, selv om tilsynsarbeidet i hovedsak rettes mot regnskapsførerselskaper og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag. Regnskap Norge gjennomfører kvalitetskontroll med sine medlemmer minst hvert sjuende år, og Revisorforeningen gjør det samme for de av sine medlemmer som driver med regnskapsføringsvirksomhet. Bransjeforeningenes kontrollarbeid inngår i Finanstilsynets vurdering av hvordan tilsynsarbeidet kan drives mest hensiktsmessig ut fra en risikobasert tilnærming.

Tilsyn med revisorer

I 2017 mottok Finanstilsynet om lag 80 signaler om mulige svakheter i revisjonen. Signalene kommer fra Revisorforeningen, skattemyndighetene, konkursbo, politiet og andre. Alle signaler blir gjennomgått og vurdert. Saker som Finanstilsynet ikke prioriterer å følge opp med stedlig tilsyn, kan bli avsluttet med at revisor blir bedt om å foreta en egenevaluering.

I 2017 gjennomførte Finanstilsynet 41 stedlige tilsyn. Fem av disse var selskapstilsyn hos selskaper som reviderer foretak av allmenn interesse. Revisjonsselskaper som kan påta seg revisjon av foretak notert på børs i USA, er også underlagt tilsyn av revisortilsynsmyndigheten i USA, Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB). Ett av tilsynene ble gjennomført som fellestilsyn med PCAOB, ledet av Finanstilsynet.

Finanstilsynet gjennomførte to tematilsyn i 2017, ett tematilsyn rettet mot revisjon av friskoler, og ett mot oppdragskontroll av revisjonsoppdrag som skal gjøres før revisjonsberetning blir undertegnet. I tillegg ble det gjennomført dokumentbasert tilsyn om oppfølging av lovkrav og statistikk som gir oversikt over revisorbransjen. Tilsynet omfattet alle ansvarlige revisorer og revisjonsselskaper.

En veiledning om revisors og revisjonsselskaps etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ble utgitt i april 2017.

Tilsyn med regnskapsførere

I 2017 ble det gjennomført 57 stedlige tilsyn. Med unntak av tilsynene med de største regnskapsførerselskapene og grupperingene, rettes Finanstilsynets ressurser i stor grad mot saker med indikasjoner på at regnskapsførervirksomheten ikke drives i samsvar med regelverket. Det ble gjennomført et tematilsyn rettet mot hvordan oppdragsansvarlig regnskapsfører ivaretar ansvaret for kontroll med at kvaliteten i oppdragsutførelsen er i samsvar med regelverket. Tematilsynet omfattet 60 regnskapsføreroppdrag fordelt på 16 regnskapsførerselskaper.

Finanstilsynet gjennomførte høsten 2016 et dokumentbasert tilsyn som omfattet alle regnskapsførere og regnskapsførerselskaper. Oppfølgning av tilsynsenhetenes svar, særlig kravet til etterutdanning, ble gjennomført første halvår 2017. Oppfølgningen førte til at 70 regnskapsførere fikk tilbakekalt autorisasjonen.

6.4.7 Tjenestetilbyderes etterlevelse av hvitvaskingsloven

Autorisasjonsordningen for tilbydere av virksomhetstjenester ble lagt til Finanstilsynet med virkning fra 1. juli 2017. Det som faller inn under Finanstilsynets tilsynsområde er tjenestetilbydernes etterlevelse av hvitvaskingsloven.

6.4.8 Eiendomsmegling

I 2017 gjennomførte Finanstilsynet 25 ordinære stedlige tilsyn i eiendomsmeglingsbransjen, hvorav 12 var i eiendomsmeglingsforetak og 13 hos advokater. Prioriterte kontrollområder var klientmiddelbehandling, antihvitvaskingsarbeid og foretakenes etterlevelse av reglene om internkontroll og risikostyring. I tillegg ble det gjennomført enkelte undersøkelsessaker hos både eiendomsmeglingsforetak og advokater, og tips om ulovlig eiendomsmeglingsvirksomhet ble undersøkt og fulgt opp.

Finanstilsynet tilbakekalte i 2017 totalt sju tillatelser på grunn av grove overtredelser av regelverket. Det ble tilbakekalt tre foretakstillatelser, tre advokater ble fratatt retten til å drive eiendomsmegling, og tillatelsen til én ansvarlig megler ble tilbakekalt etter brudd på forbudet mot egenhandel. Ytterligere to advokater ble varslet om mulig tilbakekall av retten til å drive eiendomsmegling. Ett foretak ble pålagt å utpeke en ny fagansvarlig person for foretaket.

På bakgrunn av mediaoppslag om såkalte «off market»-salg, ble det høsten 2017 igangsatt et dokumentbasert tematilsyn rettet mot 16 foretak i Oslo og Akershus. Formidling av eiendom gjennom megler uten ordinær annonsering og budrunde kan utfordre tilliten til meglers integritet og uavhengighet, særlig i de tilfellene hvor samme eiendom etter kort tid blir solgt videre til en vesentlig høyere pris. Formålet med tematilsynet er å få et bedre inntrykk av om praksisen er utbredt, vurdere behovet for retningslinjer, samt eventuelt iverksette konkrete tiltak overfor enkeltstående eiendomsmeglere eller eiendomsmeglingsforetak. Arbeidet ventes sluttført i løpet av første halvår 2018.

6.4.9 Inkasso

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med bevilling til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso). I 2017 ble det gjennomført seks stedlige tilsyn hos inkassoforetak. I tillegg ble det gjennomført 13 undersøkelsessaker på bakgrunn av tips, hvor Finanstilsynet hadde mottatt redegjørelse fra inkassoforetakene i enkeltsaker. Det ble tilbakekalt én foretaksbevilling og tre personlige inkassobevillinger i 2017. Tilbakekallene skyldtes store mangler som ble avdekket ved stedlige tilsyn i 2016.

6.5 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2017 til driftsutgifter var opprinnelig på 342,9 mill. kroner, men ble økt med 2,1 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 12,4 mill. kroner fra 2016 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 357,4 mill. kroner. Utgiftene i 2017 summerte seg totalt til 369,7 mill. kroner, en nedgang på 0,8 pst. fra 2016.

Kilde: Finanstilsynet.

De samlede lønnsutgiftene var på 256,8 mill. kroner, som var 2,8 pst. mindre enn i 2016. Nedgangen i lønnsutgiftene kan forklares med en tilbakeføring av for høy betalt pensjonspremie til Statens pensjonskasse foregående år, samtidig som pensjonspremien for 2017 ble satt ned. Lønnsutgiftene utover sosiale kostnader viser en økning på 2 pst. fra 2016. Tallet på årsverk var beregnet til 271 ved utgangen av 2017, sju årsverk mer enn ved utgangen av 2016. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser en økning på 4,0 pst. fra 2016. Veksten skriver seg fra utstyrskjøp og utvikling av IT-systemer. Mindre utgifter til pensjonspremie enn forventet ved starten av året har gitt muligheten til å prioritere økt satsing på digitalisering. Det er økende krav til etablering av nye systemer for rapporteringer til EU.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, for behandling av konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak, og for behandling av bevilling etter inkassoloven. Innbetalte saksbehandlingsgebyrer viser en vekst på 22,4 pst. sammenliknet med 2016. Den største økningen skyldes flere kontrollerte prospekter sammenliknet med 2016, med innbetalte gebyrer på 11,2 mill. kroner, mot 9,7 mill. kroner i 2016.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Frem til nå har utregning og betaling av tilskuddet fra tilsynsenhetene skjedd etterskuddsvis. Stortinget har vedtatt at det fra 2018 er de budsjetterte utgiftene i året som er utgangspunktet for fordeling. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket etter utfyllende regler i forskrift. Statens innkrevingssentral krever årlig inn tilsynsavgift og andre gebyrer på vegne av Finanstilsynet. Dette arbeidet omfatter også regnskapsføring og rapportering av innbetalinger i statsregnskapet.

Finanstilsynets utgifter for 2016 ble etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene sendt til foretakene under tilsyn for betaling i mai 2017. Samlet krav utgjorde 362,2 mill. kroner. I alt 14 706 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen, se fordelingen i figur 6.1. Av disse var 85 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere, med 11 182 enheter ved utgangen av 2017.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2017 skal foreligge innen 1. mai 2018 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.