4 Høring av ekspertgruppens rapport

4.1 Innledning

Ekspertgruppens rapport ble sendt på høring 12. oktober, med høringsfrist 23. november. Rapporten ble sendt til 32 høringsinstanser. I tillegg ble rapporten lagt ut på departementets nettsider, med mulighet for alle som ønsker det til å komme med uttalelse. Nærings- og fiskeridepartementet mottok 33 høringssvar. Oppsummering av høringen gjengis i dette kapittelet.

4.2 Høringsinstanser

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Båtsfjord kommune

• Det norske maskinistforbund

• Finansdepartementet

• Finnmark fylkeskommune

• Fiskebåt

• Fiskekjøpernes forening

• Fiskeridirektoratet

• Gamvik kommune

• Hadsel kommune

• Hammerfest kommune

• Havfisk ASA

• Innovasjon Norge

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lebesby kommune

• Nergård AS

• Nordkapp kommune

• Nordland fylkeskommune

• Norges Fiskarlag

• Norges Kystfiskarlag

• Norges Råfisklag

• Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)

• Norway Seafoods Group AS

• Reglerådet

• Sametinget

• Sjømat Norge

• Troms fylkeskommune

• Vestvågøy kommune

4.3 Avgitte uttalelser

Følgende høringsinstanser har uttalt seg om realitetene i forslagene.

Offentlige etater

• Fiskeridirektoratet

Fylkeskommuner og øvrige instanser

• Finnmark fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Troms fylkesråd

• Vestvågøy kommune

• Hadsel kommune

• Hammerfest kommune

• Lebesby kommune

• Nordkapp kommune

• Skjervøy kommune

• Øksnes kommune

• Lofotrådet

• Landsorganisasjonen (LO)

• Norges Næring- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)

• Handel og Kontor (HK)

• NHO Finnmark

• Kystens Tankesmie

• Fjordfiskenemda (FFN)

• Finnmark Arbeiderparti

• Arbeiderpartiets Sametingsgruppe

Næringsorganisasjoner

• Fiskekjøpernes Forening (FF) og NSL (Norske Sjømatbedrifters Landsforening)

• Båtsfjord Handelsstand Fiskerigruppe

• Sjømat Norge

• Fiskebåt

• Norges Fiskarlag

• Norges Kystfiskarlag

• Norges Råfisklag

Næringsaktører

• Lerøy Seafood Group ASA

• Nergård AS

• Storbukt Fiskeindustri AS

Miljøorganisasjoner

• Miljøvernforbundet

Følgende høringsinstanser hadde ingen merknader

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Arbeids- og sosialdepartementet

4.4 Oppsummering fra høringen

I det følgende er uttalelsene til forslaget om tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt samt anvendelse av kvoter/penger behandlet hver for seg. En del instanser har uttalt seg generelt om rapporten og forslagene, mens andre har omtalt de ulike pliktene hver for seg. Innledningsvis er det referert en del mer generelle kommentarer fra ulike høringsinstanser. Høringsuttalelsene er tilgjengelige på departementets nettsider.1

4.4.1 Høringsuttalelsene

Det er bred enighet blant høringsinstansene om at pliktsystemet ikke fungerer. Hvilke tiltak som bør gjennomføres, er det delte meninger om. Enkelte høringsinstanser mener pliktsystemet må avvikles i sin helhet. Flere høringsinstanser fremhever betydningen av at det skal foregå et aktivt og bærekraftig fiskeri både i fjordene, kyststrøkene og til havs, og at fisken i størst mulig grad skal skape verdier og arbeidsplasser langs kysten. Skal pliktsystemet endres eller bortfalle, må andre tiltak sørge for å skape aktivitet i kystsamfunnene, samt stabile og gode arbeidsplasser i fiskeindustrien. Det anføres videre at trålfiske også i fremtiden bør være et supplement til kystnært fiske for å sikre råstofftilførsel.

Fylkeskommuner, kommuner og politiske organisasjoner er gjennomgående negative til ekspertgruppens forslag. Fortrinnsvis mener disse at pliktsystemet bør opprettholdes, og intensjonen med dette settes i kraft igjen, ved at industrien tilføres egnet råstoff i tilstrekkelig mengde i rett tid slik at fiskeindustrien kan videreføres og arbeidsplasser opprettholdes. Oppfyller ikke trålerne den opprinnelige intensjonen bak pliktsystemet, må konsesjonene trekkes tilbake, og kvotene tildeles fartøygrupper som overholder pliktene. Arbeiderpartiets Sametingsgruppe og FFN mener at fartøy under 15 meter spesielt må prioriteres.

Når det gjelder verdifastsettelse av pliktene målt i kvotefaktorer, påpeker flere at et eventuelt bortfall av pliktene må gi langt mer tilbake til lokalsamfunnene enn en avkortning på 15–25 pst. av kvotene, slik ekspertgruppen foreslår. Det anføres blant annet at en avkortning av kvoter som har en anslått verdi på 250 millioner kroner vil si at trålrederiene får beholde verdier på 190–210 millioner kroner. Dette kan sidestilles med at de som har brutt pliktene premieres ved å få frigitt kvoterettigheter kjøpt på billigsalg. FF og NSL skriver at det er uforståelig at en tråltillatelse som fritas for tilbudsplikt settes til null, når kvoteverdiene for de 46 tilbudspliktige trålerne anslås til 11,5 milliarder kroner. FFN fremhever betydningen av at de lokalsamfunn som blir berørt av opphevingene får kompensasjon og at den kompensasjonen som er foreslått til de berørte samfunnene er satt for lavt og derfor bør økes.

Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune, LO ogNNN mener rapporten mangler en vurdering av hvilke konsekvenser det vil få for landindustrien dersom en opphever både tilbuds- og aktivitetsplikten. Disse mener saken må utsettes på grunn av dens kompleksitet og en ensidig fremstilling som ivaretar sjøsiden på bekostning av landindustriens- og det offentliges behov for å sikre bosetning langs kysten. Med bakgrunn i de utfordringer og den langsiktige effekten av eventuelle endringer ekspertgruppen foreslår, må det utarbeides en konsekvensutredning som også belyser følgene for landindustri og samfunn.

FF og NSL etterlyser utredning av andre modeller, som også var inkludert i ekspertgruppens mandat, bl.a. om oppheving av trålstigen og om miljøhensyn som tilsier at andre enn trålere bør fange fisken. Et par høringsinstanser påpeker at fartøy uten tilbudsplikt har friere adgang til ombordproduksjon og etterlyser en vurdering av hvilke følger det kan få dersom tilbudsplikten opphører.

De fleste av høringsinstansene går imot forslag som vil være i strid med dagens deltakerlov, og Kystens Tankesmie hevder at ekspertgruppens syn på viktige områder er uten juridisk forankring.

4.4.2 Tilbudsplikten

Hadsel, Vestvågøy og Lebesby kommune, Storbukt Fiskeindustri AS samt Norges Kysfiskarlag ønsker ikke at tilbudsplikten fjernes. Disse fremhever at råstoffet må tilfalle opprinnelige lokalsamfunn, mens Nordkapp kommune skriver at tilbudsplikten er uegnet pga. den medfølgende bearbeidingsplikten. Kommunen uttaler at kvotene underlagt pliktsystemet må avvikles i sin nåværende form og legges under lokal forvaltning.

Lofotrådet og Skjervøy kommune ønsker gjeninnført reell leveringsplikt der intensjonen er å sikre leveranser av fersk fisk gjennom hele året. Subsidiært mener kommunen at trålernes kvotegrunnlag gradvis avkortes og at råstoffet overføres til et «Statfisk kontor» slik Kystens Tankesmie har foreslått, for å sikre at de tilgodesette bedriftene får råstoff slik intensjonen var. Kystens Tankesmie er enig i at den nåværende praktiseringen av pliktsystemet ikke fungerer og kan forkastes. Intensjonen med fordeling av fiskekvoter til fiskeriavhengige kommuner bør imidlertid bestå. Dette kan gjøres ved at trålernes kvoter som ikke landes i tråd med formålet «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel», omfordeles til andre fartøyer som kan sikre dette.

Nordland Fylkeskommune er kritisk til at tilbudsplikten avvikles uten noe form for konsekvenser for tråleier og foreslår sammen med Troms Fylkesråd å identifisere tilfeller hvor det kan være aktuelt med en avkortning av kvotefaktorer også for tilbudsplikten.

Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe mener at tilbudsplikten ikke skal ligge på kommunenivå, men endres slik at all fisk som «tilhører» fylkene landes i det fylket som konsesjonene har plikt til, uavhengig av om råstoffet er fryst eller ferskt.

Norges Fiskarlag og Fiskebåt støtter forslaget om å avvikle tilbudsplikten og påpeker at en avvikling ikke reduserer mulighetene for bearbeiding av trålråstoff i fiskeindustrien. Dersom tilbudsplikten foreslås opphevet mot vederlag, forutsetter de at det blir en frivillig løsning.

Lerøy Seafood Group ASA, Nergård AS og Sjømat Norge mener tilbudsplikten må oppheves. Beholdes denne likevel ved at tilbudsplikten regionaliseres, må selskapene gis økt fleksibilitet slik at det kan inngås avtaler mellom tråler og anlegg om leveranser av eget råstoff.

Fiskeridirektoratet anbefaler at tilbudsplikten oppheves da den ikke har vært effektiv nok til å sikre leveranser til enkeltbedrifter og spesielt i Finnmark.

4.4.3 Bearbeidingsplikten

Hadsel, Vestvågøy kommune, Troms Fylkesråd, Nordland Fylkeskommune, LO og NNN er enige i at bearbeidingsplikten ikke fungerer godt nok. Det bør åpnes for større fleksibilitet ved utveksling av råstoff mellom bedriftene og avregning pr. halvår. Norges Kystfiskarlag vil beholde plikten.

Lerøy Seafood Group, Nergård, Storbukt Fiskeindustri, Skjervøy kommune, Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Sjømat Norge og Fiskeridirektoratet støtter forslaget om å oppheve bearbeidingsplikten. Fiskebåt fremhever imidlertid at det er en dårlig løsning å videreføre tilbudsplikten og oppheve bearbeidingsplikten.

4.4.4 Aktivitetsplikten

Hadsel, Vestvågøy og Lebesby kommune, Nordland fylkeskommune, Troms fylkesråd, samt Lofotrådet og Norges Kystfiskarlag vil opprettholde aktivitetsplikten. Lebesby kommune tilføyer at et eventuelt bortfall må tilføre aktuelle kommuner en solid kompensasjon. Nordland fylkeskommune og Troms Fylkesråd uttaler at fremfor å oppheve aktivitetsplikten må denne plikten tvert imot strammes inn ved å kreve en tydeligere konkretisering av gjeldende aktivitetsplikt og en mer restriktiv holdning i forhold til å godkjenne nedbemanning og nedskalering av produksjon.

Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe foreslår at aktivitetsplikten gjøres gjeldende på fylkesnivå, noe som muliggjør at industrien selv får finne best egnet lokalisering for foredling.

Kystens Tankesmie mener ekspertgruppens modell for omfordeling av kvoter er interessant. Etablering av et «Statfisk kontor» kan være nødvendig for å forvalte og videreformidle inndratte kvoterettigheter. Tankesmien legger frem et alternativ, en skisse til forskrift om tildeling og salg av tilbudspliktige kvoter hvor formålet er å sikre anlegg som øker verdiskapingen av fiskekvotene stabil råstofftilførsel. Det foreslås at kvoter med tilbudsplikt som ikke landes fysisk etter leveringspliktforskriften § 1, skal trekkes inn med inntil 10 prosent av trålerkvotene årlig, inntil alle kvotene er tilbakeført i løpet av en 10 årsperiode. Kvotene inngår i en pool som refordeles til andre som vil oppfylle leveringspliktforskriften § 1. Rederiene med pliktbelagt kvote gis mulighet til å avskrive kvoterettigheter skattemessig, og får dermed områ seg over tid og vil da minimere økonomisk tap.

LO og HK mener konsekvensene ved å fjerne aktivitetsplikten er dårlig utredet og at verdivurderingen knyttet til aktivitetsplikten er satt alt for lavt og dermed også kvoteavkortningen som skal settes inn i en sentral kvotebank. LO etterlyser en vurdering av forholdet mellom opphevet aktivitetsplikt og bestemmelsene om eierskapsbegrensninger.

Lerøy Seafood Group er sterkt imot inndragning av kvotegrunnlaget i Havfisk ASA. Selskapet understreker at en reduksjon i kvotegrunnlaget for Havfisk ASA vil undergrave Lerøy sine muligheter for nødvendige, fremtidige investeringer både på sjø og land. En kompensasjon ved avvikling av aktivitetsplikten må forkastes og det må finnes alternative former for kompensasjon for bortfall av plikter, blant annet frikjøp. Dette synet deler også Storbukt Fiskeindustri som legger til at midlene må tilfalle bedriften, som så kan delta på eiersiden i kystfiskeflåten sammen med fiskere.

Nergård AS anfører at finner man ikke en løsning for Havfisk ASA er det likevel fullt ut riktig å oppheve de andre pliktene til andre berørte trålere.

Sjømat Norge og Fiskeridirektoratet vil avvikle aktivitetsplikten. Fiskeridirektoratet anbefaler en kompensasjon i form av penger.

Norges Fiskarlag og Fiskebåt mener det ligger en klar forpliktelse om at selskap som har fått dispensasjon fra aktivitetskravet til å eie torsketrålere, driver fiskeindustri, og støtter ikke forslaget om å avvikle aktivitetsplikten mot en kompensasjon i kvoter. Samtidig fremheves at selskapene må få større fleksibilitet til å bestemme hvor produksjon skal foregå, eventuelt avvikle deler av aktivitetsplikten mot kompensasjon. Kompensasjon må skje som et økonomisk oppgjør mellom Staten og tråleier som er parter i saken, og pengene det genererer må brukes i berørte kystsamfunn. En kvoteavkortning kan føre til omfordeling av kvoter internt i trålflåten hvilket er svært uheldig. Fiskebåt er også helt uenig i at staten kan pålegge fartøyeier å avstå kvotefaktor mot oppheving av plikten.

4.4.5 Anvendelse av kvoter/penger

Forvaltning av avkortede kvotefaktorer

Hadsel og Vestvågøy kommune mener staten, ikke industrianlegg, bør styre tildeling av kvoter og hvem som skal høste. Bare en liten del av kystfiskeflåten er i stand til drive fiske i Barentshavet og det har ingen hensikt å tildele disse trålkvoter. Nordkapp kommune vil at kvantumet fra avgitte kvoter forvaltes lokalt.

Lebesby kommune uttaler at hele pliktsystemet må ligge til grunn for beregning av kompensasjonstiltak, og ikke bare fjerning av aktivitetsplikten. Kommunen er imot prinsippet med auksjon og krever at eventuelt inndradd volum dedikeres til de kommunene som opprinnelig var tilgodesett med leveringsplikt. Subsidiært anføres at minimum 50 pst. av trålkonsesjonene omfattet av pliktsystemet må inndras mot at staten kompenserer for tapet. Da tar staten ansvar for at pliktsystemet er uthulet med myndighetenes aksept. Avkortede kvoter settes i et kvotefond som disponeres av lokalsamfunn opprinnelig tilgodesett med leveringsplikt.

Hammerfest kommune skriver at landindustrien har vært systematisk nedprioritert og nedskalert i lang tid, og vil derfor ikke ha ressurser til å være med i en budrunde om råstoff

Finnmark fylkeskommune støtter i prinsippet forslaget om å flytte kvoteandeler fra trålerne, men er ikke enig i kommisjonens forslag til hvordan dette skal gjennomføres. Ingen skal kunne kjøpe seg fri fra pliktene. Kvoter fra trålere som ikke overholder pliktsystemet skal omfordeles til kystflåten.

Norges Råfisklag og HK påpeker at ekspertgruppens forslag om auksjon av kvoter til industrien er én modell, en annen kan være å auksjonere kvotene til fiskeflåten med de føringer som man ønsker å legge inn. Norges Råfisklag kan forestå denne typen auksjoner av kvoter

Troms fylkesråd ser det som svært uheldig hvis trålere som fratas kvotefaktorer som følge av oppheving av aktivitetsplikten kan gis anledning til å leie de samme kvotefaktorene fra industrien

Kystens Tankesmie foreslår at tilbudspliktige kvoterettigheter skal leies ut til registrerte fiskefartøy som en årlig kvotebonus for leveranse av fersk og levende fisk i perioden 1. august til 31. november. Et kvotestyre med representanter fra Nord-Norge skal administrere ordningen.

Norges Kystfiskarlag støtter en avkortning av trålernes kvotefaktor, men mener dette best kan ivaretas ved en direkte revisjon av delingsbrøken mellom trål- og kystflåte (trålstigen) i tråd med eksisterende lovverk, fremfor en omfordeling til industrien gjennom et auksjonssystem som motgås. FF og NSL uttrykker at tilbudsplikten ikke har noen verdi erstatningsmessig.

Fiskebåt går mot å auksjonere bort kvotene til industrien. Både er det i strid med deltakerloven og kan være en utfordring mht. nasjonalitetskravet, samtidig som kvotene kan bli så dyre at lønnsomheten i flåten forvitrer.

Nergård AS mener en løsning som medfører at kvoter blir overført fra en fartøygruppe til en annen er lite fornuftig

Sjømat Norge advarer mot ekspropriasjon og mener ekspertgruppens påstand om at avtalte løsninger mellom staten og konsesjonshaver vil gi mindre til fellesskapet, ikke er riktig. Sjømat Norge mener at en fjerning av tilbudsplikten bør omfatte en forholdsmessig kompensasjon fra rederiene som løses ut fra plikten. Kompensasjon etter individuelle vilkår vil best ivaretas gjennom individuelle forhandlingsløsninger. Sjømat Norge er meget positiv til en statlig kvotebeholdning innrettet mot industrien.

Fiskeridirektoratet påpeker at en kompensasjonsordning ved avsetning av et kvantum torsk/hyse som skal fiskes kystnært av kystfiskeflåten, i stor grad vil innebære beskatning av kysttorsken. Kyststorskebestanden har over lang tid vært i dårlig forfatning. For å beskytte denne må økte fangster i andre halvår hentes lenger til havs og derved kreve større fartøy. Det kan gjøre det vanskelig å oppfylle intensjonen om levering av fersk torsk. Direktoratet vil derfor ikke støtte en slik løsning, men anbefaler en kompensasjonsordning i form av penger.

Næringsfond

Nordland fylkeskommune, Troms fylkesråd,Hadsel og Vestvågøy kommune,NHO Finnmark uttaler at et næringsfond vanskelig kan kompensere for bortfall av aktivitet og arbeidsplasser ved spesifikke industribedrifter ettersom fondets innretning tenkes svært bredt anlagt. Næringsfondets midler bør eventuelt gå til lokalsamfunn og kommuner som er direkte berørt. Fiskeridirektoratet finner det naturlig at det er de samme kommuner som tidligere var tilgodesett med råstoff som skal tilgodeses med midler fra et næringsfond. Samtidig påpekes at et industrifond som kan leie ut kvotefaktorer vil medføre økte administrative kostnader i forvaltningen og vil ikke være i tråd med ønsket om forenkling i forvaltningen.

Lofotrådet uttrykker at den potensielle verdien av et næringsfond ikke oppveier de reelle økonomiske og samfunnsmessige verdiene av tilgangen på fiskeressursene.

FFN er uenig i forslaget om at avkortede kvoter skal auksjoneres til industrien, og foreslår at kvotefaktorene som frigjøres (avkortes fra trålerne) må fordeles til hele kystflåten under 15 meter hjemmehørende i Nord-Norge.

Sjømat Norge mener at midler fra et næringsfond må rettes mot fiskeindustrien som pliktsystemet skulle tilgodese.

Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe går imot kompensasjon gjennom tilførsel av midler til kommunale fond. De kapitalsterke aktørene på kysten vil få et konkurransefortrinn i den alltid pågående konkurransen om råstoffet. Et næringsfond kan oppveie de problemer et lite fungerende pliktsystem har medført.

4.5 Konsultasjon med Sametinget

Det har blitt gjennomført konsultasjon mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Sametinget om pliktsystemet for torsketrålere.

Departementet og Sametinget er enige om at pliktene ikke løser de utfordringer norsk filetindustri står overfor og bør avvikles. Sametinget går inn for en løsning basert på tvang og frivillighet. Sametinget mener tilbudsplikten bør avvikles mot vederlag i penger fra berørte rederier. Sametinget mener aktivitetsplikten bør avvikles mot en tvangsmessig avkortning av kvoter, og at frigjort kvantum skal tilfalle kystflåten under 15 meter i Nordland, Troms og Finnmark. Sametinget mener at deler av avkortet kvantum kan legges til og styrke Kystfiskekvoten, og går i en slik sammenheng med på en avkorting i størrelsesorden 30 pst.