8 Konsekvenser av regjeringens forslag

I dette kapittelet vurderes økonomiske konsekvenser av forslagene. Forslagene vurderes også med henblikk på konsekvenser for offentlig administrasjon, regionale konsekvenser og konsekvenser for det samiske folk.

8.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Tilbudsplikten, bearbeidingsplikten og aktivitetsplikten, slik de er utformet i dag, kan virke inn på valgfriheten, aktørenes insentiver og næringens muligheter for, og evne til, ønsket omstilling, innovasjon og konkurransekraft og dermed også verdiskaping.

Tilbudsplikten representerer en kostnad for de rederiene som må tilby fangsten til tilgodesette anlegg i opptil to runder før fangsten til slutt selges på auksjon. En fjerning av tilbudsplikten vil bidra til økt valgfrihet, en bedre tilpasning og reduserte kostnader for rederiene. Tilgodesette industribedrifter vil miste tilbudet om råstoff, men det kjøpes svært lite fangst over tilbudsplikten. En fjerning av denne plikten vil derfor i liten grad ha konsekvenser for de tilgodesette anleggene og de tilhørende kystsamfunnene.

Hvis tilbudsplikten avvikles vil bearbeidingsplikten falle bort. En fjerning av bearbeidingsplikten vil gi økt valgfrihet for industribedriftene som kjøper råstoff fra trålerne. Dette vil bidra til at markedet kan bestemme hvilken produksjon bedriftene er tjent med å ha, og ikke bearbeidingsplikten med sine begrensninger. Det gir også større fleksibilitet dersom markedet endrer seg i perioden fra fangsten er kjøpt til den skal produseres. En fjerning av bearbeidingsplikten vil også være en forenkling for forvaltningen som vil slippe å kontrollere dette vilkåret.

Aktivitetsplikten reduserer sjømatindustriens strategiske handlingsrom og muligheter for omstilling og tilpasning. Plikten sørger således for å opprettholde bedriftsøkonomisk ulønnsom drift. En avvikling av denne plikten vil medføre at industrivirksomheten vil kunne innrettes på en mer effektiv måte. Det er grunn til å anta at en avvikling av aktivitetsplikten vil føre til at noen av anleggene som i dag har aktivitetsplikt vil bli nedlagt. Samfunnsøkonomisk vil en samling av produksjonen gi en mer effektiv bearbeiding og dermed en mer effektiv anvendelse av arbeidskraften sammenlignet med i dag. I dag synes plikten å medføre kostnader for samfunnet samlet sett. Bedriftene praktiserer i stor grad permitteringer, noe som også bidrar til at kostnadene ved å opprettholde driften skyves over på samfunnet. Dette kan også bidra til at arbeidskraft knyttes opp mot andre aktiviteter enn dem som skaper størst verdi for samfunnet. En avvikling av aktivitetsplikten kan imidlertid ramme lokalsamfunn med små arbeidsmarkeder og liten mobilitet. Hvor store disse konsekvensene vil være, samlet sett, er avhengig av hvordan aktørene tilpasser seg dersom aktivitetsplikten avvikles. Det er heller ikke gitt at en avvikling av aktivitetsplikten fører til nedleggelse av anlegg med tap av arbeidsplasser som konsekvens, men det er grunn til å anta at bearbeiding av fisk vil konsolideres på færre anlegg.

Oppheving av aktivitetsplikten vil imidlertid motsvares av en avkortning av kvoter som vil frigjøre et kvantum fisk som kan styrke kystflåten i Nordland, Troms og Finnmark, og eventuelle omstillingsmidler vil kunne bidra til nye lønnsomme arbeidsplasser.

Forslaget innebærer en omfordeling av avkortet kvantum fra Havfisk ASA sine trålere til kystgruppen. Dette vil øke kystflåtens relative andel av kvotegrunnlaget.

8.2 Regionale konsekvenser

Nofima har i et notat utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet vurdert mulige konsekvenser for de berørte kommunene ved et bortfall av pliktene. Notatet er vedlagt stortingsmeldingen. En avvikling av tilbudsplikten vil føre til at bedrifter som før har vært primært tilgodesette vil miste førsteretten til råstoffet. Konsekvensen for den enkelte industribedrift varierer avhengig av faktisk kjøp, men da det i liten grad kjøpes fisk over tilbudsplikten, antas dette å ha liten praktisk betydning. Avvikling av bearbeidingsplikten vil ikke ha distriktsmessige konsekvenser.

En oppheving av aktivitetsplikten vil være lønnsomt for samfunnet, men vil likevel kunne få konsekvenser for de lokalsamfunnene der en slik oppheving vil føre til at anlegg nedlegges.

Med bortfall av aktivitetsplikten, vil det være lønnsomhetsbetraktninger som regulerer hvor bearbeiding av ilandført fisk skjer. Ekspertgruppen mener en oppheving av aktivitetsplikten trolig vil medføre at Havfisk ASA og Norway Seafoods AS velger å samle produksjonen på færre anlegg og legger ned virksomheten ved de øvrige. Dette vil ha negative konsekvenser for de samfunn der anlegg legges ned, men trolig positive virkninger for de samfunn der anleggene består.

Det er seks kystkommuner som omfattes av aktivitetsplikten. Disse er Vestvågøy (Stamsund), Hadsel (Melbu), Hammerfest (Forsøl), Lebesby (Kjøllefjord), Nordkapp (Storbukt) og Båtsfjord. Kommunene antas å ha ulik evne til å tåle bortfall av økonomisk aktivitet.

Basert på tall for sysselsetting og vurdering av de enkelte arbeidsmarkedene er det grunn til å anta at de regionale ringvirkningene av en eventuell nedleggelse vil bli størst i Stamsund og Melbu i Nordland. Dette skyldes at disse to arbeidsmarkedene i større grad får redusert etterspørsel av underleveranser fra egen arbeidsmarkedsregion sammenliknet med de fire arbeidsmarkedene i Finnmark.

I Nordland vil Sortlandsregionen være klart bedre rustet til å tåle en avvikling av produksjonsanlegget ut fra størrelsen på arbeidsmarkedet, enn Vestvågøyregionen som har et vesentlig mindre arbeidsmarked.

I Finnmark kan det se ut til at spesielt Hammerfestregionen er rustet til å tåle en avvikling av produksjonsanlegget. Hammerfestregionen har et stort arbeidsmarked. I tillegg har de lav ledighet. Trekk ved arbeidsmarkedet gjør at Båtsfjord er spesielt dårlig rustet til å møte nedleggelser. De har lite pendling inn og ut av regionen, i tillegg til høy arbeidsledighet. Det tyder på at sysselsatte i Båtsfjord i liten grad vil finne ny jobb i egen eller nærliggende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Responsen på en nedleggelse kan dermed bli økt ledighet eller flytting i større grad enn det antas vil skje i andre bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Lebesby og Nordkapp er de to kommunene etter Båtsfjord hvor en nedleggelse vil ha størst konsekvenser ut fra størrelsen på bo- og arbeidsmarkedsregionen. Befolkningen og arbeidsmarkedene er mindre, men en større andel av innbyggerne vil merke en nedleggelse sammenlignet med Sortlands- Hammerfest- og Vestvågøyregionen.

Det er imidlertid ikke mulig å forutsi hva som blir de faktiske konsekvensene, da disse vil avhenge av de ulike næringsaktørenes atferd.

Dersom det blir nedleggelser av anlegg som følge av at pliktene avvikles, så vil midler til omstilling kunne målrettes til å avhjelpe lokalsamfunn eller kommuner som blir rammet av nedleggelse av fiskeindustri.

8.3 Konsekvenser for det samiske folk

Det antas ikke at avvikling av pliktene vil ha særskilte konsekvenser for det samiske folk.

I kommunene som er tilgodesette av kystfiskekvoten er det imidlertid mange små fiskefartøy. De minste fartøyene er normalt de minst mobile og kan bli rammet om fiskemottak legges ned og det ikke finnes andre mottak i nærheten.

8.4 Administrative konsekvenser

Fjerning av pliktene innebærer klare forenklinger for både næringen og forvaltningen. Mye arbeid hos forvaltningen knyttet til oppfølging og kontroll vil falle bort, og kostnadene vil reduseres ved færre auksjonsrunder administrert av salgslagene.

Det avkortede kvantumet vil avsettes til kystfiskeflåten og vil kreve minimalt med administrasjon. Den administrasjon som omstillingsprosjektene innenfor eksisterende virkemiddelapparat kan medføre vil være betydelig mindre enn den administrasjon som i dag går til å følge opp og kontrollere overholdelse av pliktsystemet. De totale administrative besparelsene ved å fjerne pliktene vil derfor være positive.