4 Sjef i eget liv

Forstørr bilde

4.1 Regjeringens mål

Alle skal sikres grunnleggende behov uavhengig av bosted, diagnose, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Samtidig er det en erkjennelse at mange møter barrierer som hindrer dem i å delta i samfunnet. Regjeringens visjon i tråd med strategien Et samfunn for alle er et samfunn der alle kan delta, bidra og leve et fritt og selvstendig liv.

Det er et mål at den enkelte skal ha valgmuligheter og mulighet til medvirkning og medbestemmelse. Medbestemmelse og brukerinvolvering er helt vesentlig for at den enkelte skal få tjenester tilpasset sine behov. Mennesker med funksjonsnedsettelse skal være inkludert og kunne delta i samfunnet gjennom hele livsløpet. Mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha selvbestemmelse og innflytelse i daglige aktiviteter og tilbud slik at de kan ta ansvar for eget liv.

Det handler om å være sjef i eget liv. Regjeringen vil bekjempe diskriminering og fremme universell utforming. Det er særlig på samfunnsområdene utdanning og arbeidsliv at en styrket innsats for likestilling vil ha effekt for enkeltindivider og i sin tur også for samfunnet.

Gjennom Likeverdsreformen ønsker regjeringen å legge til rette for et samfunn hvor familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, skal være sjef i eget liv. Å være sjef i eget liv innebærer

• medbestemmelse og mestring

• åpenhet og kunnskap

• trygghet og tilhørighet

• reell likestilling

4.2 Gjennomførte og pågående tiltak

Regjeringen markerte oppstarten av arbeidet med Likeverdsreformen i august 2019. Det er iverksatt flere tiltak og utredninger som har betydning for Likeverdsreformen. Nedenfor omtales tiltak som er igangsatt, samt pågående satsinger og tiltak som er relevante for å bidra til at familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, kan være sjef i eget liv.

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Handlingsplanen inneholder 85 ulike tiltak. Planen har blitt til i samarbeid mellom åtte departementer, som alle har et ansvar og en tidsramme for å følge opp tiltakene på sine fagfelt.

De 85 tiltakene i planen henger sammen og er delt inn i ni temaer:

• tiltak for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering

• tiltak for bedre samordning nasjonalt og internasjonalt

• tiltak for et likestilt utdanningstilbud

• tiltak for et likestilt arbeidsliv

• tiltak for likestilte helse- og omsorgstilbud

• tiltak for økt deltakelse innen kultur og fritid

• tiltak innen kompetanseheving og veiledning

• tiltak innen kunnskapsutvikling og forskning

• tiltak for trygghet og sikkerhet

Satsingsområdene henger tett sammen. Vi vet at utdanning og god helse øker mulighetene i arbeidsmarkedet, og at barn som er inkludert i skolen, deltar mer i aktiviteter på fritiden.

Handlingsplanen følger opp FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og anbefalingene fra CRPD-komiteen avgitt våren 2019. Planen gjelder for perioden 2020–2025 og er dynamisk. Nye tiltak som fremmer likestilling og deltakelse, vil bli inkludert i handlingsplanperioden.

#deterhat-kampanjen

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å utarbeide en kampanje om hatefulle ytringer rettet mot personer med funksjonsnedsettelse (#deterhat-kampanjen). Hensikten med kampanjen er å skape bevissthet om at hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot personer med funksjonsnedsettelse faktisk finner sted, og at det er hat. Denne kampanjen ble lansert i desember 2020.

Brukermedvirkning

Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har en plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er viktig av flere grunner – både for brukeren selv og som et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Ved å involvere brukerne på systemnivå kan en bidra til bedre treffsikkerhet i utformingen av tjenestene. Brukerorganisasjonene er sentrale samarbeidspartnere for velferdstjenestene når det omhandler utvikling og forbedring av tjenestene. De bidrar til å ivareta sine medlemmers interesser gjennom å bruke sine erfaringer og sin kunnskap i ulike fora, som erfaringskonsultenter, i brukerråd, gjennom likepersonsarbeid mv.

I tillegg er brukerorganisasjonene viktige støttespillere for sine medlemmer. Gjennom brukerorganisasjoner kan foreldre og barn og unge komme i kontakt med andre som har lignende utfordringer, og kan dele erfaringer og kunnskap som gjør hverdagen lettere å mestre.

For å støtte oppunder dette viktige arbeidet gis det støtte til organisasjonene over statsbudsjettet, blant annet gjennom

• tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner: Formålet med denne tilskuddsordningen er å legge til rette for deltakelse i organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og å legge til rette for at organisasjonene kan drive interessepolitisk arbeid og likepersonsarbeid og gi et tilbud til egne medlemmer. Frivillige og demokratiske nasjonale organisasjoner av og for personer med funksjonsnedsettelse kan søke på ordningen. Ordningen gjelder driftstilskudd og skal gå til oppgaver som er en del av den interne og eksterne kjernevirksomheten i organisasjonene, i samsvar med vedtekter, formål og aktivitetsplaner. Tilskuddet forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

• grunntilskudd til hovedorganisasjonene for funksjonshemmede: Kunnskapsdepartementet gir et grunntilskudd til hovedorganisasjonene for funksjonshemmede, FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede, som forvalter tilskuddet på vegne av sine medlemsorganisasjoner. Tiltakene skal i hovedsak være knyttet til Statpeds fagområder innen syn, hørsel, språk og tale, kombinert syns- og hørselstap, ervervet hjerneskade og sammensatte lærevansker. Det er et mål at ordningen skal medvirke til at funksjonshemmede barn, unge og voksne får en opplæring som er bedre tilpasset deres særskilte behov i barnehage og grunnopplæring. Tilskuddet forvaltes av Utdanningsdirektoratet.

• støtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner: De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører for å sikre deltakelse for barn og unge, og de skaper arenaer for medvirkning og demokratisk praksis. Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner går til nasjonal og internasjonal grunnstøtte og til driftsstøtte til LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede. Grunnstøtten skal blant annet legge til rette for at barn og ungdom deltar i barne- og ungdomsorganisasjonene, og sikre organisasjonene som arena for aktivitet, fellesskap, medvirkning og erfaringer med demokratiske spilleregler. Tilskuddet er regulert i forskrift fastsatt av Barne- og familiedepartementet og fordeles av Fordelingsutvalget.

«Alminnelig» informasjon

Undersøkelser viser at «alminnelig» informasjon ofte blir nedprioritert eller oversett overfor barn og unge med funksjonsnedsettelse. Dette kan gjelde temaer som seksualitet, vold og overgrep, deltakelse på fritidsaktiviteter og tilrettelegging av kosthold.1 Barn og unge med funksjonsnedsettelse har samme behov som alle andre ungdommer for å lære om seksualitet, voksenlivet, psykisk helse, arbeidsliv mv.

At alle elever har krav på en likeverdig og tilpasset opplæring, er et overordnet prinsipp i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Regjeringen har gjennom fagfornyelsen løftet temaer som psykisk helse og livsmestring. Alle læreplaner for de gjennomgående fagene i grunnskolen og videregående opplæring er fra august 2020 fornyet i tråd med Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. I det nye læreplanverket (LK20) er folkehelse og livsmestring ett av tre tverrfaglige temaer som skal bidra til kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Videre er kunnskap om kropp, identitet, grensesetting og seksualitet integrert i flere kompetansemål på tvers av klassetrinnene i læreplanen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en egen samleside med informasjon om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse.2 På siden kan man finne informasjon på alle samfunnsområder, og det er egne sider om temaer som fritid, helse- og omsorgstjenester, bolig og rettssikkerhet. På temasidene vises det til lovfestede rettigheter, i tillegg til relevante artikler i CRPD.

Universell utforming – kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter tilskuddsordningen Universell utforming – kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon på vegne av Kulturdepartementet. Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle og styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet og å bedre livskvalitet og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. Målgrupper for ordningen er statlige, fylkeskommunale, kommunale og private institusjoner og virksomheter, stiftelser, forskningsinstitusjoner og organisasjoner. Det kan gis støtte til tiltak som bidrar til

• forskning og kunnskapsutvikling på området universell utforming

• nyskaping i form av produkt-, plan- eller systemutvikling innen universell utforming

• kompetanseheving og effektiv spredning av informasjon om universell utforming

Det gis ikke tilskudd til bygge- og oppgraderingsprosjekter.

Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse

Formålet med denne tilskuddsordningen er å bedre levekårene for og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelser. Tiltak som bidrar til inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i utdanning og arbeid, er sammen med tiltak som bidrar til kunnskap og bevisstgjøring om CRPD, prioritert i 2021. Det kan gis støtte til aktiviteter som er rettet inn mot å medvirke til debatt og holdningsendringer, skape deltakelse og generere og spre kunnskap, og til tiltak som er rettet direkte inn mot å bedre levekår og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. Tilskuddet forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tilrettelegging og tilpasning

Hjelpemidler og tilrettelegging kan kompensere for funksjonsnedsettelse. NAV Hjelpemiddelsentral har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede over folketrygden. De skal bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak. I tillegg er NAV Hjelpemiddelsentral ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes utfordringer, der hvor tekniske og ergonomiske løsninger kan være aktuelt. For å kunne gi barn og unge med funksjonsnedsettelse et godt tilbud kreves god fag- og samhandlingskompetanse mellom førstelinjetjenesten i kommunene, hjelpemiddelsentralene og hjelpeapparatet for øvrig.

For at barn og unge med funksjonsnedsettelse skal få like muligheter til vekst, læring og utvikling som andre barn og unge, må det legges til rette for det. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) kan over folketrygden yte hjelpemidler til dagliglivet til barn som har fått sin funksjonsevne varig og vesentlig nedsatt. Med «hjelpemidler» menes produkter som er egnet til direkte å avhjelpe, erstatte eller kompensere for en funksjonssvikt, og som er spesiallaget eller spesialtilpasset for personer med funksjonsnedsettelse.

NAV Hjelpemiddelsentral formidler hjelpemidler for å redusere praktiske utfordringer knyttet til dagliglivets aktiviteter, herunder barnehage, skole og opplæring. Det kan gis stønad til hjelpemidler for å kunne se, høre, kommunisere, sitte, forflytte seg og gjøre skolearbeid. Disse rettighetene kan mottakeren ta med seg videre i høyere utdanning og arbeidsliv under ordningen «hjelpemidler til arbeid og utdanning».

Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering for å opprettholde og bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. Hjelpemidler til lek og sport må være nødvendig og hensiktsmessig for en normal aktivitet og utvikling.

Det har de senere årene vært en utstrakt satsing på å gi barn og unge et godt tilbud på hjelpemiddelområdet. Fra juli 2014 ble det gjeninnført rett til PC fra folketrygden for elever med lese- og skrivevansker. I 2012 ble tildelingskriteriene for stønad til bil i gruppe 2 (kassebil) utvidet til å omfatte barn og unge med sterkt begrenset gangfunksjon (selv om de ikke var avhengig av heis eller rampe for å komme seg inn og ut av bilen), dersom det er nødvendig for å medbringe hjelpemidler. Fra 2015 ble dette gjort gjeldende også for personer over 18 år. Fra 2019 ble ordningen ytterligere utvidet til også å omfatte personer med utagerende atferd som av trafikksikkerhetsmessige hensyn må skjermes fra førermiljøet. Utvidelsen har vært målrettet, slik at transportbehovet til barn og unge med ulike behov skal bli dekket på en mer hensiktsmessig og mindre belastende måte.

Nav jobber kontinuerlig med forbedringstiltak for å gi brukerne bedre tjenester. Nav har siden 2018 arbeidet med ulike forsøk for å fornye og forbedre bestillingsordningen av hjelpemidler, som innebærer at godkjente bestillere, eksempelvis kommunalt ansatte ergoterapeuter, kan bestille enkle hjelpemidler uten forutgående søknadsprosess. Det har blant annet inkludert en utvidelse av produktgruppene og bruk av eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. I tillegg er det igangsatt et større arbeid med å utvikle bedre digitale løsninger på hjelpemiddelområdet. Dette vil gi enklere og mer fleksibel tilgang til hjelpemidler, inkludert produktene i bestillingsordningen.

Familier som har barn med omfattende funksjonsnedsettelser, kan få en fast kontaktperson fra hjelpemiddelsentralen for å sikre mer forutsigbare tjenester for barna.

4.3 Ytterligere innsats

Likeverdsreformen gjennomføres i perioden 2019–2023. Enkelte tiltak er derfor under utredning og vil bli rullet ut fortløpende i løpet av reformperioden. Nedenfor omtales tiltak som er i ferd med å bli ferdigstilt, eller som peker ut en retning for det videre arbeidet med reformen, og som er relevante for å bidra til at familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, kan være sjef i eget liv.

Medbestemmelse og selvbestemmelse

Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde i 2003 konvensjonen til norsk lov gjennom menneskerettsloven. Her er viktigheten av barns meninger fremhevet. Videre fremgår barns og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse enten i sektorlovgivningen eller at barnelovens bestemmelser om medbestemmelse og selvbestemmelse er lagt til grunn. Erfaringer fra 0–24-samarbeidet viser at selv om mye av dagens regelverk om barns rett til medbestemmelse er harmonisert, er det behov for videre harmonisering og vurdering av bestemmelsene om barns og unges medbestemmelse og selvbestemmelse.

Barnelovutvalget avga 4. desember 2020 utredningen NOU 2020: 14 Ny barnelov. I forslaget til ny barnelov foreslår utvalget et innledende rettighetskapittel, der blant annet barnets rett til å bli hørt skal løftes frem. Utvalget ønsker videre at barn skal få styrket sin rett til å bli hørt på meklingsstadiet, ved at det ikke lenger stilles krav om samtykke fra forelder. De foreslår videre en initiativrett for barn, slik at de skal kunne be familievernkontoret om å kalle inn foreldrene til en samtale dersom barnet ønsker endringer i for eksempel en samværsordning. Utredningen er på høring, med frist 1. mai 2021.

Gjennom Likeverdsreformen ønsker regjeringen å legge til rette for at barn og unge skal bli hørt i saker som angår dem, og vil vurdere behovet for ytterligere tiltak på dette området, herunder behov for harmonisering og behov for informasjons- og opplæringstiltak.

Mangfoldsutvalget

Likeverdsreformens mål om likestilling, inkludering og likeverd for alle innbyggere gjelder hele livsløpet og gjelder på alle samfunnsarenaer. For å utrede problemstillinger og løsninger nærmere har regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet (mangfoldsutvalget). Utvalget skal kartlegge hvilke holdninger og utviklingstrekk i samfunn, økonomi og teknologi som kan føre til et samfunn med mindre rom for mangfold og annerledeshet, og hvilken betydning dette har for menneskerettigheter, likestilling og demokratisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse. Betydningen for deltakelse i arbeidslivet skal være sentralt.

Utvalget skal gjennomgå forskning, utredninger og foreliggende kunnskap og se på erfaringer med virkemiddelbruk internasjonalt. Det er viktig å vurdere om tiltak som har hatt god effekt i andre land, kan ha overføringsverdi til norske forhold. Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak og strategiske innsatser som kan bidra til å redusere fordommer og bidra til en bevisstgjøring av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse gjennom hele livsløpet og på alle samfunnsarenaer. Situasjonen for familier som har eller venter barn som kan få behov for sammensatte tjenester, skal inngå i denne vurderingen.

Øke kunnskapen om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er i gang med en modell for å øke kunnskapen om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet skal bidra til at de ansatte i kommunene får bedre kjennskap til rettighetsperspektivet og likestillingsperspektivet i tjenester til personer med funksjonsnedsettelse, og til at ulike tjenester ses mer i sammenheng. Tjenester rettet mot utviklingshemmede er et sentralt målområde i dette arbeidet. Mer konkret skal prosjektet føre til økt likestilling av funksjonshemmede gjennom kurs og opplæring om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og om hvordan disse rettighetene kan gjennomføres i kommunale virksomheter.

Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) har en sentral rolle i å utvikle et opplæringstilbud som en del av prosjektet og har i tildelingsbrev fått et eget oppdrag. I tilknytning til denne delen av prosjektet er det valgt ut pilotkommuner for å utvikle modellen. Arbeidet retter seg mot både kommuner, fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale råd og enkeltsektorer som har særskilt behov for kompetanseheving. Opplæringen vil også vektlegge menneskerettighetsutfordringene til utviklingshemmede (og andre grupper med kognitive eller sammensatte funksjonsnedsettelser) samt tilrettelegging og tiltak som er nødvendige for å oppfylle utviklingshemmedes menneskerettigheter.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) handler om å gi mennesker med funksjonsnedsettelser mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med sine medmennesker. Organiseringsformen er viet stor plass i regjeringens politiske plattform, og regjeringen vil legge til rette for at ordningen fungerer så godt som mulig for dem som har behov for den.

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Rettighetsbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d omfatter også avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal se nærmere på BPA-ordningen i sin helhet. Sentrale punkter i regjeringsplattformen er en del av utvalgets mandat. Regjeringen har blant annet bedt utvalget om å se på hvordan ordningen kan utformes som et likestillingsverktøy, hvordan man kan skape større likheter på tvers av kommunegrenser, og å vurdere relevante og tilstøtende assistanseordninger på andre arenaer. Særlig relevant for personer med behov for sammensatte tjenester er utvalgets mandat om å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å skape bedre samordning mellom relevante tjenester, slik at brukerne opplever et enhetlig tjenestetilbud med klarere grenseflater. Utvalget skal også vurdere hvordan BPA fungerer som likestillingsverktøy for barn og unge, og vurdere grenseflatene mot andre offentlige tjenester som barnehage, skole og SFO. Utvalget skal levere sin innstilling i løpet av 2021.

Handlingsplan for universell utforming

Alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, deltakelse i samfunnet og livsutfoldelse. Friheten til å leve egne liv sikres gjennom et rettferdig og bærekraftig samfunn. Universell utforming er en strategi som sikrer et bærekraftig og et likestilt samfunn gjennom tilpassing av fysiske og tekniske omgivelser.

Universell utforming har betydning for dagliglivet til alle innbyggere som forbrukere av transport, boliger og kommunikasjon. Personer med funksjonsnedsettelse har særlig nytte av den økte tilgjengeligheten og brukbarheten av omgivelsene som universell utforming gir. Regjeringen har likestilling som mål for politikken for funksjonshemmede, og styrker både universelle løsninger og spesielt rettede tiltak for å oppnå dette. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan for universell utforming for perioden 2021 til 2025 i 2021.

Stortingsmelding om utviklingshemmedes rettigheter

Regjeringen vil våren 2021 legge frem en melding til Stortinget om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. Gjennom meldingen ønsker regjeringen å styrke muligheten personer med utviklingshemming har til å bli hørt og til å medvirke til politikken som former livet deres. I arbeidet med meldingen ble det gjennomført et eget menneskerettighetsseminar, der personer med utviklingshemming ble invitert til å dele sine erfaringer og ønsker på viktige menneskerettighetsområder.

Meldingen løfter blant annet opp tilrettelagt personlig assistanse, medvirkning, kompetanse og ledelse som innsatsområder for å sikre retten til et selvstendig liv. For at den enkelte skal kunne være sjef i eget liv, skal det sikres hjelp for å dekke grunnleggende behov, og det skal sikres at hjelpen ikke skal umyndiggjøre mottakerne. Med vekt på en personsentrert tilnærmingsmåte i meldingen skal medbestemmelse og brukermedvirkning spille en sentral rolle i tilpassing av tjenester etter brukeren sitt behov. Meldingen viser til at et felles kjennetegn for kommunene som lykkes med å yte gode tjenester til personer med utviklingshemming, er at de systematisk innhenter innspill fra brukerne, og at innspillene videre blir brukt til å tilpasse tjenestene.

Helsedirektoratet har tidligere fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om den brukeropplevde kvaliteten i tjenestene. Meldingen til Stortinget ønsker å føre erfaringer fra dette arbeidet videre ved å gjøre kommunene mer bevisst på hvordan de kan bruke brukerundersøkelsene og styringsdata i det lokale forbedringsarbeidet.

Meldingen er utarbeidet i samarbeid mellom relevante sektordepartementer og vil utdype og konkretisere hva det menneskerettslige grunnlaget, herunder selvbestemmelse, likestilling og deltakelse, fordrer på ulike rettighetsområder. Meldingen gir en tydelig retning for fremtidig politikk og bidrar til helhetlige beskrivelser og analyser av dagens utfordringer på feltet. Gjennom meldingen viderefører regjeringen sitt arbeid for å sikre menneskerettighetene for alle personer med funksjonsnedsettelse.

Informasjonskampanje – redusere stigma

Mange familier som har barn med funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom, opplever stigmatiserende holdninger, både i samfunnet og i møte med tjenestene. Det er ikke greit at noen blir diskriminert eller møter stigmatiserende holdninger på grunn av funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. I noen grupper og familier med innvandrerbakgrunner kan det være utfordringer knyttet til fordommer mot barn med funksjonsnedsettelse. Informasjon om barnets diagnose til nære venner og familie kan være med på å motvirke fordommer og fremme en støttende og forståelsesfull holdning til barnet.

Gjennom åpenhet og kunnskap om ulike tilstander og funksjonsnedsettelser kan vi bidra til mindre fordommer og negative holdninger. Vi må rette oppmerksomheten mot at dette er mennesker og ikke en diagnose eller medlemmer av en gruppe. Regjeringen vil derfor i samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonene, vurdere å gjennomføre en informasjonskampanje for å bidra til åpenhet og kunnskap, slik at familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, opplever trygghet, tilhørighet og likestilling i samfunnet.