5 En meningsfull hverdag

Forstørr bilde

5.1 Regjeringens mål

Regjeringen ønsker et samfunn der alle har muligheter til å leve et meningsfylt liv og til å delta på den måten de ønsker. Det er et mål at flere ordinære kultur- og fritidstilbud blir tilrettelagt slik at alle kan benytte seg av dem, og at barrierer som hindrer deltakelse i arbeid eller utdanning, bygges ned.

Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom skal kunne leve et fritt og selvstendig liv. En meningsfylt fritid er sentralt for læring, mestring, helse og deltakelse i samfunnet. I tråd med Et samfunn for alle, regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030, ønsker regjeringen å senke terskelen for deltakelse, slik at alle skal ha like muligheter for en aktiv og meningsfylt fritid.

Regjeringen vil ha et samfunn der det er muligheter for alle, og hvor alle som kan, får delta i arbeidslivet og ta del i velstandsutviklingen. Gjennom en aktiv arbeids- og velferdspolitikk legger regjeringen til rette for å inkludere flere i arbeidslivet. Regjeringen vil bidra til at utsatte grupper ivaretas, gjennom å styrke blant annet inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst.

Regjeringen vil gjennom Likeverdsreformen legge til rette for at familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, skal ha en meningsfull hverdag. Dette betyr at de skal oppleve

• trygghet og tilhørighet

• åpenhet og kunnskap

• tilgjengelighet og tilrettelegging

5.2 Gjennomførte og pågående tiltak

Regjeringen markerte oppstarten av arbeidet med Likeverdsreformen i august 2019. Det er iverksatt flere tiltak og utredninger som har betydning for Likeverdsreformen. Under omtales tiltak som er igangsatt, samt pågående satsinger og tiltak som er relevante for at familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, kan ha en meningsfull hverdag.

Fysisk aktivitet

Å være fysisk aktiv gir glede og mestring for mange og innebærer ofte å gjøre noe sammen med andre. Fysisk aktivitet er også nødvendig for å utvikle og opprettholde god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Det er et mål å inkludere flere barn og unge og personer med funksjonsnedsettelser i idrett og fysisk aktivitet. I Norge har vi god oversikt over befolkningens aktvitetsnivå, og sammenlignet med andre land har vi gode systemer for kartlegginger basert på objektive målinger. Vi trenger samtidig bedre data om eldre, om innvandrerbefolkningen og om mennesker med funksjonsnedsettelser. Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029, Sammen om aktive liv, inkluderer tiltak for å videreutvikle den nasjonale kartleggingen basert på objektive målinger av befolkningens aktivitetsnivå. Kartleggingen knyttet til eldre, til innvandrerbefolkningen og til mennesker med funksjonsnedsettelser skal styrkes.

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, samt alternative mestringsarenaer, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Målet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og unge. En evaluering av tilskuddsordningen fra 2018 viste at tilskuddsordningen treffer målgruppen og gir kommunene mulighet til å tilby tiltak som er åpne for alle, ikke-stigmatiserende og av god kvalitet.1 Regjeringen vil fra 2022 slå sammen tilskuddsordningene Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom til én ordning. Det legges opp til at ordningen skal være treårig. Sammenslåingen skal gjøre søknadsprosedyren enklere og mindre byråkratisk for kommuner, frivillige organisasjoner og private aktører som jobber med inkludering av utsatte barn og unge på lokalt nivå.

Fritidskortet

Gode og trygge fritidsarenaer som gir barn rom for å være sammen, utfolde seg og få venner, er viktig i en god oppvekst. Likevel står mange barn og unge utenfor etablerte fritidsaktiviteter. Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med å utrede og prøve ut en nasjonal fritidskortordning. Fritidskortordningen skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6–18 år. Målet er at flere barn og unge skal få mulighet til å delta. Formålet med utprøvingen er å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innrettes på en treffsikker og effektiv måte som gir flere barn og unge mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Blant annet vil utprøvingen gi mer kunnskap om hvordan det bør arbeides ved siden av fritidskortet for å inkludere grupper som i mindre grad deltar i dag, for eksempel barn og unge med funksjonsnedsettelse.

Fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter tilskuddsordningen Fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse på vegne av Kulturdepartementet. Målet med tilskuddsordningen er å gi det sivile samfunnet, ved frivillige organisasjoner og stiftelser, mulighet til å arrangere gode ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse. Målgruppen for ordningen er personer med funksjonsnedsettelse. Frivillige organisasjoner og stiftelser med eget organisasjonsnummer kan søke om tilskudd fra denne ordningen.

Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelse og deres familier

Som del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram gis det tilskudd til teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelse og deres familier. Formålet er å prøve ut velferdsteknologi som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Siden 2015 er det gjennomført en utprøving av tiltaket i seks kommuner. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har også deltatt. Utprøvingen i disse kommunene viser at velferdsteknologi gir helsegevinst i form av å fremme selvstendighet og mestring av daglige gjøremål, sosial deltakelse og språklige ferdigheter. I tillegg fremgår det at velferdsteknologi gir trygghet og avlastning for pårørende. Det er også opparbeidet kompetanse, metoder og tjenestemodeller som er nødvendig for at velferdsteknologiske løsninger skal bli en del av tjenestetilbudet til barn og unge. Erfaringene viser også at tiltaket har overføringsverdi og kan spres til andre kommuner. Sluttrapporten fra Nasjonalt senter for e-helseforskning bekrefter erfaringene fra prosjektet og trekker frem at velferdsteknologi til denne målgruppen har stor nytteverdi så lenge barnets behov settes i sentrum.

Tiltaket går i 2021 over fra en utprøvingsfase til en sprednings- og implementeringsfase. I sluttrapporten gis det blant annet råd fra kommunene som har jobbet med dette, til andre kommuner om hva som kreves for en vellykket implementering av velferdsteknologi for målgruppen.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse i arbeidslivet (FIA) skal sikre forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Gjennom FIA legges det til rette for å inkludere målgruppen i det ordinære arbeidslivet. FIA ble etablert som en permanent ordning i 2014 og administreres av NAV Hjelpemiddelsentral over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Ved utgangen av desember 2020 var det registrert om lag 250 deltakere i ordningen.

Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske gjøremål i arbeidshverdagen. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser. Fra 2014 ble ordningen utvidet til å omfatte ledsaging for blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen. Assistansen må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Det gis tilskudd til dekning av funksjonsassistentens lønnsutgifter. Det kan også gis tilskudd til dekning av dokumenterte ekstrautgifter til vikar ved funksjonsassistentens sykdom, ferie eller lignende samt til dekning av reise- og oppholdsutgifter til funksjonsassistent dersom dette er nødvendig ved deltakerens arbeidsrelaterte reiser.

En evaluering fra 2008 tydet på at ordningen bidrar til at personer med store funksjonsnedsettelser kommer i og blir værende i jobb. Alternativet for de fleste er enten ikke å jobbe eller å jobbe noe redusert. Samme undersøkelse finner at FIA i hovedsak fungerer fleksibelt og effektivt for dem som fyller kriteriene for å få assistanse.2

5.3 Ytterligere innsats

Likeverdsreformen gjennomføres i perioden 2019–2023. Enkelte tiltak er derfor under utredning og vil bli rullet ut fortløpende i løpet av reformperioden. Nedenfor omtales tiltak som er i ferd med å bli ferdigstilt, eller som peker ut en retning for det videre arbeidet med reformen, og som er relevante for å bidra til at familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, kan ha en meningsfull hverdag.

Tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Tidlig innsats og en inkluderende barnehage og skole er viktige innsatsområder for regjeringen. Et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud i barnehage, skole og SFO skal bidra til å hindre utenforskap og legge til rette for trivsel, utvikling og læring. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO har regjeringen fremmet en rekke tiltak som skal bidra til et godt tilpasset og inkluderende tilbud for alle barn og elever fra barnehagen av og ut videregående opplæring.

Gjennom barnehage- og grunnopplæringsløpet skal elevene utvikle seg og tilegne seg ferdigheter slik at de kan mestre eget liv. Barnehagen og skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Et raust og støttende læringsmiljø der barna og elevene får medvirke, er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling.

Selv om barnehagen er en frivillig del av utdanningsløpet, går de fleste barn i Norge i barnehage. Barnehagen skal være et godt sted å være for barn, hvor de kan utvikle seg, leke og lære sammen med andre barn og trygge voksne. Barnehagen og skolen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Fra 1. januar 2021 fikk barnehagen et nytt regelverk for barnehagemiljøet. Den nye loven skal sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag.

Regjeringen har de siste årene tatt betydelige grep for å øke kvaliteten i barnehage og skole og for å legge til rette for at alle skal få de samme mulighetene til å nå sitt potensial for læring og utvikling. Barnehagene har en rammeplan som tydeliggjør barnehagens forpliktelser, ansvar, roller og samarbeid med foreldrene. En bemanningsnorm og en pedagognorm skal sørge for nok og kvalifiserte ansatte. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO varsler regjeringen at den på sikt vil skjerpe kravet til pedagogisk bemanning ytterligere til tilsvarende 50 prosent av bemanningen. Moderasjonsordninger og ordninger med gratis kjernetid er viktig for å gi flere mulighet til å sende barna i barnehagen.

For å legge til rette for et godt tilpasset opplæringstilbud som tar hensyn til elevenes ulike forutsetninger, har regjeringen blant annet innført en plikt for kommunene til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på 1.–4. trinn. Kunnskapsdepartementet jobber med forslag til en ny opplæringslov og i dette arbeidet vurderes flere av tiltakene fra Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Departementet vurderer blant annet å utvide plikten til å tilby intensiv opplæring til flere trinn enn 1.–4. Videre vurderer departementet å tydeliggjøre PP-tjenestens mandat knyttet til forebyggende arbeid og tidlig innsats, slik at formålet med PP-tjenestens oppgaver kommer tydeligere fram i loven enn i dag. Departementet vurderer i tillegg å presisere i loven at bare lærere kan ha det faglige ansvaret for opplæringen, og å innføre en plikt for fylkeskommunene til å sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Forslag til ny opplæringslov sendes etter planen på høring sommeren 2021.

Fullført videregående opplæring er for mange den viktigste faktoren for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. For noen er videregående opplæring en viktig arena for å styrke sosiale ferdigheter og øve seg på et så selvstendig liv som mulig. Med tidlig innsats helt fra barnehagen og gjennom grunnskolen legger vi det beste grunnlaget for at alle skal lykkes i videregående opplæring. Samtidig er det en utfordring i dagens videregående opplæring at for mange starter med et så svakt faglig grunnlag at de strever med å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Tidlig innsats er derfor like viktig her som i grunnskolen. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden legger regjeringen frem forslag til flere tiltak som skal gi elever og lærlinger bedre tilpassede opplæringsløp. Fullføringsreformen foreslår også flere tiltak for å styrke arbeidet med tidlige innsats og tett oppfølging i videregående opplæring.

Det er også satset stort på videreutdanning og etterutdanning av lærere i både barnehage og skole. Høsten 2020 ble det i tillegg satt i gang et stort og varig kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for kommuner og fylkeskommuner (se kapittel 3.2 for nærmere omtale av kompetanseløftet). Statpeds mandat er avgrenset til å tilby tjenester til kommuner og fylkeskommuner knyttet til barn og elever med varige, omfattende eller særlig komplekse behov.

Skolefritidsordningen (SFO) er også en viktig arena for inkludering. Det er et mål om et mer likeverdig SFO-tilbud i landet, og at flest mulig skal kunne gå på SFO, uavhengig av bakgrunn. Høsten 2020 ble det innført en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier og en ordning med gratis SFO for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn. I tillegg vil regjeringen innføre en nasjonal rammeplan for SFO som skal gi rom for lokale variasjoner. Hvordan SFO kan bidra til en inkluderende praksis er et sentralt tema i rammeplanen, og støtte- og veiledningsmateriellet som skal bli utarbeidet. Etter planen skal rammeplanen tre i kraft skoleåret 2021/22.

Inkludering i barnehage, skolen og SFO bidrar til sosial tilhørighet og fellesskap og er særlig viktig for barn og unge med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.

Overgang til ordinært arbeidsliv eller tilrettelagt arbeid

Overgangen fra skole til arbeidslivet kan for mange være krevende, jf. utfordringene som er presentert i kapittel 2. Regjeringens mål er å skape et mer inkluderende arbeidsliv, som er tilgjengelig for alle som kan arbeide. Mange unge med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse opplever at det ikke er noe arbeidstilbud til dem når de går ut av skolen. Dette handler mye om graden av samarbeid, og kvaliteten på samarbeidet, mellom Nav, arbeidslivet og de videregående skolene, og dels om mangel på tiltaksplasser (varig tilrettelagt arbeid, VTA). Skolene etterlyser blant annet at Nav kommer tidligere inn i prosessen i forbindelse med overgangen fra skole til arbeid. Regjeringen ønsker å utrede hvordan virkemiddelapparatet for Likeverdsreformens målgrupper kan utvikles når det gjelder overgangen fra skole til arbeidsliv. Selv om den primære målsettingen er overgang til ordinært arbeid, vil dette trolig være vanskelig å oppnå for mange innen målgruppen.

Som ledd i dette har Arbeids- og sosialdepartementet gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å planlegge forsøk med tiltak som skal styrke overgangen fra skole til arbeid (herunder overgang til VTA) for Likeverdsreformens målgrupper. Målet er blant annet å hindre at unge i målgruppen går ut av skolen uten å ha et arbeidstilbud, noe som blant annet vil kunne føre til at de taper de ferdighetene de har opparbeidet.

Lærekandidatordningen

Lærekandidatordningen er et individuelt tilrettelagt løp for de som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. Lærekandidater har inngått en individuelt tilpasset opplæringskontrakt for opplæring i bedrift.

I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden foreslås det å fjerne tidsbegrensningen i videregående opplæring for å kunne gi elever mulighet til å få opplæring frem til de har fullført og bestått. Den utvidede retten vil åpne for nye muligheter for tilpasning, også for målgruppene som i dag benytter lærekandidatordningen. Dette kan innebære at målgruppen for denne opplæringsordningen må defineres på nytt. Det er bred enighet om at ordningen fungerer godt for de svakest presterende elevene. Riksrevisjonen bemerker imidlertid at fylkeskommunene opererer med ulike kriterier for hvem som skal følge lærekandidatordningen. Uklare kriterier gir en risiko for at elever som har mulighet til å fullføre med fag- eller svennebrev, likevel blir veiledet inn i lærekandidatordningen. På den andre siden oppstår det også en risiko for at ikke alle som trenger et slikt tilbud, faktisk får det. Lærekandidatordningen ble brukt særlig aktivt i tidligere Østfold, der lærekandidatene utgjorde til sammen 13 prosent av det totale antallet lærlinger og lærekandidater i fylket. Ordningen ble også brukt særlig rettet mot elever med enkeltvedtak om spesialundervisning.3 Stortinget har bedt regjeringen utrede Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning.

I dag er ikke veien til fag- og svennebrev etter oppnådd grunnkompetanse en del av lærekandidatordningen. Regjeringen mener at den varslede utvidelsen av retten gir grunn til å vurdere om tilrettelagte opplæringsløp skal gi mulighet for å bygge videre til fag- eller svennebrev.

Inkluderende arbeidsliv

Regjeringens inkluderingsdugnad startet opp i 2018 og har som mål å få flere som står utenfor arbeidslivet, med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, inn i arbeid. Det innebærer styrket innsats fra flere ulike aktører på tvers av ulike sektorer. Innsatsen i inkluderingsdugnaden skal bidra til å gjøre det enklere for arbeidsgivere å ansette fra dugnadens målgrupper, videreutvikle tilbud om arbeids- og helserettet oppfølging for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk, samt kvalifisere flere til arbeid.

Regjeringen har satt et mål om at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Resultatene måles årlig og var i 2019 på 2,2 prosent. Det er gjort flere grep for å følge opp og forbedre måloppnåelsen. For å få et mer helhetlig grep om arbeidet har departementene blant annet utarbeidet handlingsplaner for hvordan de og deres underliggende virksomheter skal arbeide med å nå inkluderingsdugnadens mål.

Under inkluderingsdugnaden har det blant annet vært en betydelig satsing på tiltaket individuell jobbstøtte (individual placement and support, IPS). Dette er en arbeidsmetodikk som baserer seg på samtidig og samordnet innsats fra Nav og helse- og omsorgstjenesten for å bidra til at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser kommer i ordinært lønnet arbeid. IPS styrkes også i 2021, gjennom et eget forsøk rettet mot unge, IPS-ung. Det er også gjort endringer i Navs tiltak – blant annet er det lagt til rette for å øke bruken av lønnstilskudd gjennom innføring av faste satser som skal gjøre tiltaket enklere å bruke for arbeidsgivere. Det er også foretatt endringer i opplæringstiltaket som skal gjøre det mulig for flere som trenger det, å gjennomføre fag- og yrkesopplæring, og avsatt midler til etablering av egne opplæringskoordinatorer i Nav.

Det vises også til tiltak i regi av Kunnskapsdepartementet som skal gjøre det lettere for unge og voksne med svak kompetanse å delta i opplæring/kvalifisering.

Koronapandemien og smitteverntiltakene har gitt store endringer i arbeidsmarkedet, og ledigheten har økt som følge av dette. I 2021 legges det derfor opp til en betydelig satsing på arbeidsmarkedstiltak for å redusere ledighet og unngå at utsatte grupper skyves lenger unna arbeidsmarkedet. Partene i arbeidslivet er involvert i inkluderingsdugnaden, blant annet gjennom samarbeidsprosjektet med Nav Vi inkluderer!, som videreføres i 2021.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Det er et sentralt mål for regjeringen at flere personer med funksjonsnedsettelse får mulighet til å være i arbeid. Gjennom FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har Norge forpliktet seg til å trygge og fremme virkeliggjøringen av rett til arbeid for funksjonshemmede. Nav har mange arbeidsmarkedstiltak som har som formål å hjelpe personer med funksjonsnedsettelse og andre som trenger det, å komme i jobb. For enkelte med funksjonsnedsettelse vil det være lite realistisk å bli ansatt på det åpne arbeidsmarkedet på ordinære vilkår. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan da være et egnet alternativ.

Regjeringen har i Granavolden-plattformen signalisert at den ønsker å styrke VTA-ordningen. Som følge av dette er ressursinnsatsen trappet opp de senere årene. Ved utgangen av 2020 var det litt over 11 900 personer i VTA, en økning på vel 2850 deltakere siden 2012. Regjeringen har også signalisert at utviklingshemmede skal være en prioritert gruppe ved inntak til VTA, og at VTA-plasser i ordinære bedrifter skal vektlegges.

Sommerjobber for unge som trenger bistand

For unge er tidlig arbeidserfaring en av de mest betydningsfulle faktorene med tanke på senere å få seg en jobb.

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring et forslag om å innføre tilskudd til arbeidsgivere som tar inn unge arbeidssøkere med bistandsbehov i en fire ukers sommerjobb. Departementet har foreslått at målgruppen skal være arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år som har utfordringer med å få sommerjobb på ordinære vilkår. Det kan være personer med helsemessige eller sosiale problemer, ofte i kombinasjon med lave formelle kvalifikasjoner og lite eller ingen arbeidserfaring. Arbeids- og sosialdepartementet foreslår også at målgruppen skal omfatte personer med nedsatt arbeidsevne som gjennomfører opplæring i regi av Nav. Det legges opp til at personer med nedsatt arbeidsevne og yngre aldersgrupper vil bli prioritert.

Tilskuddet vil organiseres som et arbeidsmarkedstiltak og tilbys av Nav på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering av arbeidssøkernes behov. Nav skal følge opp både bruker og arbeidsgiver under sommerjobbperioden for å gi støtte om nødvendig.

For dem som trenger oppfølging ut over dette, foreslår Arbeids- og sosialdepartementet at det åpnes opp for at tiltaket kan kombineres med tiltakene mentor og inkluderingstilskudd. Bruk av mentor i kombinasjon med sommerjobb vil innebære frikjøp av en arbeidskollega for tiltaksdeltakere med behov for nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte på arbeidsplassen. Inkluderingstilskudd skal kompensere for tilleggskostnader virksomheter har i forbindelse med tilrettelegging av en arbeidsplass for personer med bistandsbehov. En kombinasjon av disse ordningene skal bidra til å senke terskelen for arbeidsgivere som ønsker å rekruttere arbeidssøkere med oppfølgings- eller tilretteleggingsbehov.

Sosial inkludering

En meningsfylt fritid er viktig for læring, mestring, helse og deltakelse i samfunnet. Bred og høy deltakelse i frivilligheten er et mål for å sikre tillit, fellesskap, beredskap, likestilling, kompetanse og velferd.

Å kunne drive med kultur og idrett og å delta i fritidsaktiviteter og på fellesarenaer er viktig for å unngå utenforskap, men også for å få venner og en meningsfylt fritid. I tillegg er det viktig for læring og demokrati. At en stor del av befolkningen deltar på kultur- og fritidsarenaer, er positivt med tanke på deltakelse og inkludering i fellesskap. Samtidig kan konsekvensene for den enkelte av å stå utenfor bli enda større. Å ikke kunne ta del i slike fellesskap med jevnaldrende er noe mange barn og unge kan oppleve som vanskelig.

Regjeringen vil arbeide for å fjerne disse barrierene gjennom å fremme demokrati, rettigheter og likestilling. Vi ønsker å sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle.

Frivilligheten

Et inkluderende samfunn forutsetter en inkluderende frivillig sektor.4 Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig innsats som bidrar til inkluderende lokalsamfunn, til å hindre ensomhet og til å rekruttere og beholde frivillige på helse- og omsorgsfeltet. Frivilligheten er en viktig arena for innvirkning og samfunnsdeltakelse i Norge, som skaper engasjement, fellesskap og inkludering. Frivillig sektor og frivilligheten er mangfoldig og dekker områder som ikke fullt ut kan overtas av det offentlige eller av private aktører.

En av disse rollene er å bidra til å skape aktiviteter og sosiale arenaer. Det er et mål at alle barn skal ha rett til å delta jevnlig i minst én fritidsaktivitet sammen med andre. Personer med utviklingshemming skal ha mulighet til å utvikle og utnytte sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial, både for sin egen del og som en del av samfunnets mangfold. Retten til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter innebærer også anerkjennelse av og støtte til kulturell og språklig identitet, herunder tegnspråk og døvekultur.

Frivillige organisasjoner har også en viktig demokratisk rolle. I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken har regjeringen beskrevet at frivilligheten har en viktig samfunnsrolle gjennom å være en kanal for politikkutforming, for styrking av sivile rettigheter og utvikling av normer og verdier i samfunnet. Friheten til å kunne stille til valg, være medlem i politiske partier og selv velge hvilken frivillig organisasjon en er med i, er en frihet som skal gjelde alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå.

Regjeringen har i Granavolden-plattformen og i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken understreket at den vil bidra til at frivilligheten kan realisere sine egne mål og utnytte sin innovasjonskraft. I tråd med målene i frivillighetsmeldingen vil regjeringen legge til rette for en sterk og uavhengig sektor. Dette innebærer blant annet å styre de brede støtteordningene, gjøre kriterier for tildeling mer tilgjengelig og legge til rette for at frivilligheten kan skaffe inntekter fra andre kilder som privatpersoner og næringsliv.

I Granavolden-plattformen fremheves det at regjeringen ønsker å styrke ordninger der frivillige bidrar til sosial inkludering av barn med spesielle behov. De senere årene har regjeringen styrket generelle ordninger som merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Videre er det etablert en rekke ordninger som har til hensikt å inkludere barn og unge med funksjonsnedsettelse i fritidsaktiviteter, jf. kapittel 5.2. Dette inkluderer

• en nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

• fritidskortet

• fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse

• teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelse og deres familier

Å begrense ensomhet og sosial isolasjon som følge av koronapandemien

Frivilligheten har en sentral rolle i arbeidet med å begrense ensomhet og bidra til nytenkning, sosialt fellesskap og økt aktivitet og deltakelse. Frivillige organisasjoner har under koronapandemien vært raskt på banen og bidratt med nytenkning og innovative løsninger. For å understøtte frivillige organisasjoners arbeid er det i 2020 og 2021 bevilget særskilte midler til frivillige organisasjoner, blant annet gjennom Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten. Formålet er å stimulere til tiltak i regi av frivillige organisasjoner som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene. Stimuleringsprogrammet forvaltes av Stiftelsen Dam.

Tiltak mot mobbing

Alle barn og alle elever har rett til et trygt og godt læringsmiljø i barnehager og skoler som fremmer helse, trivsel og læring. Med «læringsmiljø» mener vi kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen og i barnehagen som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel.

For å sikre gode læringsmiljøer må kommuner, fylkeskommuner, barnehager og skoler jobbe systematisk for å bli bedre til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. De fleste av regjeringens tiltak mot mobbing har blitt evaluert i 2020. En samlerapport fra Utdanningsdirektoratet over tiltakene som har vært tilbudt gjennom noen år, er nå under arbeid i Kunnskapsdepartementet.

Partnerskap mot mobbing har et overordnet mål om at alle barn skal ha et godt barnehage-, fritids- og skolemiljø uten mobbing. Det er nylig vedtatt at partnerskapet skal fortsette i fire nye år, til 2025. Partnerskapet vil sette arbeidet mot alle former for mobbing på dagsorden og bidra til at barn og unge blir involvert i et helhetlig arbeid for inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. De vil samarbeide med relevante aktører i lokalsamfunnet for å styrke og utvikle kompetanse og kapasitet til å motvirke mobbing.

Folkehøgskole

Mange foreldre til unge med utviklingshemming mener at opphold på folkehøgskole er bra for den unge. Folketrygden gir støtte til ekstrakostnader til et slikt opphold i ett år, med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. Kommuner med innbyggere med utviklingshemming får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å oppfylle kommunens plikt til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud. Ungdom med utviklingshemming skal for eksempel få et tilpasset utdanningstilbud av kommunen. Noen unge med utviklingshemming vil ønske seg mer enn ett års opphold på folkehøgskole. Dersom hjemkommunen ikke har et bedre tilbud, vil støtte til videre skolegang ved en folkehøyskole være et godt alternativ.