7 Plan for gjennomføring
Figur 7.1
Reformen omfatter en rekke ulike tiltak, fra juridiske endringer til kompetansehevende tiltak. Tiltakene er ikke begrenset til bare helse- og omsorgstjenester eller utdanningssektoren, men har som siktemål å bidra til gode og sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og nivåer i det offentlige tjenesteapparatet. Målet er at vi på denne måten kan bidra til å sikre trygge overganger og at barn, unge og deres familier opplever kontinuitet i oppfølgingen gjennom ulike livsfaser.
Tidsplan
Arbeidet med Likeverdsreformen startet i 2019, og ved oppstarten ble det uttalt at tiltak i reformen skal ferdigstilles og presenteres på ulike tidspunkt. Noen tiltak er ferdigstilt, flere er vi i gang med, mens andre er vi i ferd med å starte opp. Enkelte tiltak er relativt enkle å iverksette, mens andre trenger tid til utredning eller implementering. Å iverksette nye arbeidsmetoder eller endre holdninger er langsiktig arbeid. Reformperioden settes derfor til fem år, frem til og med 2023 (2019–2023).
Regjeringen vil komme tilbake med status og gjennomføring av reformen i de enkelte års budsjetter, og det tas forbehold om at enkelttiltak først vil kunne gjennomføres når det er budsjettmessig dekning.
Gjennomføring
Ansvaret for å utvikle tjenestene i tråd med reformen ligger hos kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene. Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har ansvar for at nasjonale rammebetingelser, som lovverk og finansieringsordninger, understøtter den ønskede utviklingen.
For å bistå tjenestene lokalt med å forberede og gjennomføre reformen vil de regionale helseforetakene og departementenes underliggende etater få en særlig rolle i oppfølgingen av meldingen i tråd med deres roller og ansvarsområder, i samarbeid med statlige og regionale aktører. For å understøtte det tverrsektorielle oppfølgingsarbeidet vil departementene gi felles og samordnede oppdrag til direktoratene. Videre legges det til grunn at bruker- og pårørendeorganisasjonene trekkes inn i arbeidet.
Det eksisterer allerede en rekke samarbeid som samordner tjenester rettet mot barn og unge. For å sikre samordning og helhetlig oppfølging vil det i det videre arbeidet vurderes om oppfølgingen av Likeverdsreformen bør inkluderes og samordnes med andre arbeider, som 0–24-samarbeidet eller oppfølging av strategiplanen Et samfunn for alle.
Forankring lokalt
En viktig suksessfaktor, uavhengig av virkemiddel, er at reformen forankres administrativt, politisk og i planverk både i kommunene, i fylkeskommunene og i helseforetakene. Likeverdsreformen skal bidra til å sette utfordringene familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse møter, på dagsordenen i kommunenes og helseforetakenes ordinære planarbeid. Målet er å sikre langsiktig og helhetlig planlegging av lokalsamfunn og omgivelser samt dimensjonering og kvalitetsutvikling av tjenestene til barn og unge og deres familier.
Reformen legger opp til endringsprosesser med bruker- og pårørendemedvirkning, og regjeringen tilrår at tjenestene lokalt involverer bruker- og pårørendeorganisasjonene i disse prosessene. God involvering av brukere og pårørende innebærer at en involverer organisasjonene tidlig i prosessen, slik at deres erfaringer, synspunkt og perspektiver kan bidra til å skape best mulig vilkår for gode tjenester, forbedringsprosesser og kvalitetsforbedring. Dette bør ikke være en sporadisk øvelse, men noe som settes i system. Alle kommuner og fylkeskommuner skal etter kommuneloven § 5-12 opprette råd for personer med funksjonsnedsettelse, og kommunene bør involvere rådene aktivt i alle relevante saker. Avtaler mellom tjenestene og bruker- og pårørendeorganisasjonene kan også være et alternativ som bidrar til å sikre kontinuitet over tid.
Å bidra til et mer inkluderende samfunn for alle handler om å tilpasse samfunnet slik at alle kan delta som likestilte borgere. Å sørge for at samfunnet gir rom for mangfold, krever at en trekker på alle gode krefter i samfunnet og ikke avgrenser seg til å tenke innenfor avgrensede sektorer. Regjeringen vil oppfordre kommunene, fylkeskommunene og statlige etater til å trekke inn sivilsamfunnet i planlegging av tjenester.