11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det har tidligere vært lagt frem fire helhetlige meldinger til Stortinget om Svalbard med omlag ti års mellomrom. Meldingene har bidratt til å legge føringer for utviklingen på øygruppen for en rekke år fremover og den helhetlige gjennomgangen har bidratt til en avstemt utvikling innenfor den rammen målene for svalbardpolitikken setter.

Målene for norsk svalbardpolitikk har ligget fast i lang tid, og er uttrykt både i St.meld. nr. 40 (1985–86) Svalbard, St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard og i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Målene er gjentatt i senere stortingsdokumenter om Svalbard og bekreftes årlig gjennom vedtagelsen av svalbardbudsjettet.

Gjennom denne meldingen bekrefter regjeringen at de fem overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast. En fortsatt forutsigbar forvaltning av Svalbard i tråd med målene bidrar både til trygghet for befolkningen i Longyearbyen og vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet i regionen.

Denne meldingen beskriver utfordringer og mulige tiltak for Svalbard. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for tiltak for å sikre at den videre utviklingen av Longyearbysamfunnet er i tråd med svalbardpolitikken. Skredulykken har også vist at det er nødvendig å sikre at infrastruktur er tilpasset dagens aktivitetsnivå, snarere enn å åpne for ny aktivitet som kan utløse behov for store investeringer. Innenfor denne rammen legges det til rette for en videreutvikling på utvalgte områder.

Lunckefjellgruva i Svea er besluttet satt i driftshvile, og bemanningen i selskapet er kraftig redusert. Nedbemanning har så langt ikke ført til en tilsvarende reduksjon i antallet innbyggere i Longyearbyen. Dette skyldes dels den store andelen pendling blant selskapets ansatte. Det må likevel legges til grunn at konsekvensene vil kunne gi ytterligere utslag fremover.

11.1 Tiltak med begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser

I denne meldingen peker regjeringen ut en kurs for utviklingen av Longyearbysamfunnet og forvaltningen av øygruppen, i samsvar med de overordnede målene i svalbardpolitikken og i tråd med våre langsiktige interesser. Det redegjøres for tiltak som på ulike områder bidrar til å nå disse målene.

For å sikre at Longyearbyen også fremover har en bredde og kvalitet i samsvar med Norges interesser, legges det i meldingen opp til en videreutvikling på noen utvalgte områder. Reiseliv er en viktig næring, og har siden 1990-tallet fått stor betydning for Longyearbyen. I meldingen signaliseres det at myndighetene nå vil ta et samlet grep for å legge bedre til rette for reiselivet i Longyearbyens nærområder, gjennom f.eks. å åpne for etablering av nye næringshytter og tilrettelegging ved ilandstigning på utvalgte lokaliteter i Isfjordområdet. Det gis også signaler om tilrettelegging for landing av fisk til kommersiell bruk for den lokale hotell- og reiselivsnæringen.

Et annet viktig tema for meldingen er forskning. Svalbard er utviklet som en vellykket plattform for norsk og utenlandsk forskning. Det er viktig at Norge er i førersetet som et synlig og tydelig vertskap.

11.2 Tiltak foreslått i Revidert nasjonalbudsjett 2016

Longyearbyen ble rammet av et stort snøskred 19. desember 2015, og flere hus ble ødelagt. De ødelagte husene vil ikke kunne gjenoppbygges i det området de sto før raset. Regjeringen har derfor foreslått å øke bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre med 10 mill. kroner til boligbygging og arealutvikling i Longyearbyen.

11.3 Store tiltak som allerede er igangsatt

Gjennom nysalderingen av statsbudsjettet for 2015, ble det bevilget 50 mill. kroner til omstillingstiltak for å utvikle Longyearbyen og for å tilrettelegge for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser.

Av disse omstillingsmidlene ble Longyearbyen lokalstyre tildelt 4,5 mill. kroner for å bidra til omstillings- og næringsutviklingsarbeid i Longyearbyen.

Det er i dag et etterslep på vedlikehold av infrastrukturtiltak i Longyearbyen. For å redusere dette vedlikeholdsetterslepet og samtidig bidra til god sysselsettingseffekt i bygg- og anleggssektoren ble 22 mill. kroner av omstillingsmidlene knyttet til infrastrukturtiltak i Longyearbyen.

Svalbard Næringsforening representerer næringslivet og jobber for å fremme næringslivsinteressene på øygruppa. Næringsforeningen ble tildelt 0,5 mill. kroner av omstillingsmidlene for å legge til rette for omstillings- og næringsutviklingsarbeid i Longyearbyen. Midlene skal bidra til å skape samarbeid mellom lokal næringsliv og lokale myndigheter. Innovasjon Norge er tildelt 20 mill. kroner av omstillingsmidlene for å bidra til tydeligere tilstedeværelse i Longyearbyen og til utvikling og finansiering av prosjekter.

For å styrke mulighetene for å skape et nytt næringsløft på Svalbard vil ny nærings- og innovasjonskompetanse bringes inn. Det er i tillegg bevilget 3 mill. kroner til å utarbeide en egen nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard.

11.4 Øvrige tiltak

Det er i dag begrenset kapasitet ved havneanlegget i Longyearbyen. Ny havneinfrastruktur fremheves lokalt som et viktig tiltak for videre utvikling. I Nasjonal transportplan for 2014–2023, er det satt av inntil 200 mill. kroner i statlige midler til havneinfrastruktur. Kystverket er i gang med å utrede ulike løsninger og dette arbeidet skal etter planen foreligge oktober 2016. Regjeringen vil deretter ta stilling til det videre arbeidet.

Gjennom denne meldingen redegjør regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med Svalbard. I hovedsak kan tiltakene i meldingen dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Utover disse tiltakene omtaler meldingen også andre tiltak som vil kunne medføre utgiftsøkninger over statsbudsjettet. Tiltak som er drøftet i meldingen vil bli vurdert i forbindelse med regjeringens videre arbeid knyttet til Svalbard. Regjeringen vil komme tilbake til forslag om konkretisering og iverksetting av de tiltak som er nevnt i meldingen, i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.