4 Forbrukslån

4.1 Innledning

Markedet for usikret kreditt har vært i sterk vekst de siste årene, og flere nye tilbydere har satset på denne delen av lånemarkedet. Forbrukslån utgjør fortsatt en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men rentebelastningen på lånene er høy.

4.2 Beskrivelse av markedet for forbrukslån

Med forbrukslån menes lån som tas opp av forbrukere uten pantesikkerhet i bolig, men begrepet «forbrukslån» er ikke definert i lovverket eller i offentlig statistikk, og begrepsdefinisjonen varierer. I norsk sammenheng er det vanlig å regne kredittkortgjeld med i begrepet «forbrukslån», men å ikke medregne f.eks. bilfinansiering og -leasing. I den videre fremstillingen benyttes begrepet «forbrukslån» for å omtale usikret gjeld til forbruker, herunder kredittkort.

Forbrukslån utgjorde rundt 90 mrd. kroner, altså om lag 3 pst. av husholdningenes samlede lån ved utgangen av 2016. Renten på forbrukslån varierer svært mye, men er som oftest høyere enn på pantesikrede lån. Norges Bank har anslått at gjennomsnittlig rente på forbrukslån har vært over 12 pst. siden 2008, og betaling av renter på forbrukslån står for om lag 12 pst. av husholdningenes renteutgifter i 2016.1

Markedet for forbrukslån er i sterk vekst. Samlet årsvekst i forbrukslån til norske husholdninger hos et utvalg2 banker og finansieringsforetak var om lag 15 pst. fra utgangen av 2015 til utgangen av 2016, mens veksten var 10 pst. fra utgangen av 2014 til utgangen av 2015 Veksten i utestående forbrukslån har ligget på 8–9 pst. eller høyere de siste årene. Til sammenligning har veksten i samlet gjeld i husholdningene ligget nokså stabilt rundt 6 pst. de siste par årene, se figur 4.1. Tilbydere av kredittkort tilbyr gjerne kreditt med en rentefri periode, og kredittkortlån utgjorde om lag 55 pst. av forbrukslån til norske husholdninger ved utgangen av 2016, mot ca. 60 pst. året før. Rundt 70 pst. av kredittkortlånene var rentebærende ved utgangen av 2016, om lag det samme som året før.

Kilde: Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Forbrukslån tilbys i det norske markedet av både banker og finansieringsforetak. Flere nye tilbydere er kommet til de siste 10 årene, og markedsveksten er i stor grad knyttet til de relativt nye aktørene. De nye tilbyderne av forbrukslån har generelt hatt høyere vekst enn de tradisjonelle bankene, og flere hadde en utlånsvekst på over 20 pst. i 2016. Ifølge Finanstilsynet har banker som i hovedsak driver med forbrukslån, også hatt høy innskuddsvekst og markant høyere innskuddsrente enn de øvrige bankene.3

Mislighold og tap på forbrukslån er høyere enn for andre typer lån til privatpersoner. Utlånstapene på forbrukslån har gått en del opp, fra 0,4 pst. av utlånsvolumet ved utgangen av 2015 til 1,5 pst. av utlånsvolumet ved utgangen av 2016. Brutto mislighold har i samme periode økt fra 5,0 pst. til 5,2 pst., se figur 4.2.

Kilde: Finanstilsynet

Tilgang til forbrukslån kan være nyttig for husholdninger. Samtidig er renten så høy at omfattende rentebærende forbrukslån sjelden er forenelig med god økonomisk planlegging i husholdningene. Avslagsprosenten på søknader til forbrukslån er generelt høy. Vurderingen av den enkelte lånesøknaden baseres i stor utstrekning på modeller.

Finanstilsynet har innhentet statistikk for 2016 som viser at 61 pst. av lånesøknadene ble avslått. For kredittkort lå avslagsprosenten på 40 pst., mens den for andre forbrukslån var 80 pst. Søknader om kredittkortlån kommer i større grad fra personer som allerede er kunder i foretakene. Avslagsprosenten på kredittkortlån er derfor gjennomgående lavere fordi foretakene har mer kunnskap om disse kundene, i form av bedre datagrunnlag og mer historikk om betalingsevne. Andre forbrukslån formidles i større grad via eksterne agenter/formidlere. Dette innebærer mindre tilgjengelig informasjon om låntaker, noe som tilsier at foretakenes kredittvurderinger blir strengere.

Vi har større kunnskap om hvem som får innvilget forbrukslån, enn om hvem som får avslag. Forbrukslån tas i liten grad opp av låntakere under 30 år (lån til denne gruppen utgjør 8 pst. av lånene). Om lag 30 pst. av lånene er gitt til låntakere i aldersgruppen 40–49 år, mens ca. 25 pst. av lånene er gitt til låntakere i 50-årene.4 Samtidig er andelen lån som misligholdes størst blant låntakere under 30 år, og andelen mislighold faller med økende alder, se figur 4.3 og 4.4.

Kilde: Finanstilsynet

Kilde: Finanstilsynet

En tilbyder av forbrukslån (Santander) opplyser at søkere som får avslag på forbrukslån (ikke inkludert kredittkort) i større grad har lav inntekt, ikke eier egen bolig, og ikke er i et forhold sammenlignet med de som får innvilget lånesøknaden. Av de som fikk avslag på forbrukslån hadde et flertall bruttoinntekt under 400 000 kroner. Gjennomsnittssøkeren hos denne tilbyderen var i 2016 42 år (37 for kredittkort), og det opplyses om at alderen har økt de siste årene. Unge under 24 år utgjorde for denne tilbyderen en svært liten del av søkermassen.

En analyse for Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) ved Universitetet i Oslo finner at ca. 30 pst. av norske husholdninger i 2011 hadde forbruksgjeld.567 Andelen var særlig høy blant husholdninger med høy utdannelse og inntekt. Andelen var imidlertid også høy blant mer sårbare grupper, som husholdninger som oppgir å ha vanskelig for å få endene til å møtes, midlertidig ansatte, arbeidsledige, eneforsørgere og husholdninger som leier bolig. Videre oppga i overkant av 9 pst. av husholdningene med forbruksgjeld, eller oppunder 3 pst. av alle husholdningene, å ha vært på etterskudd med innbetalinger knyttet til forbruksgjeld. Funnene for Norge var i tråd med tall for andre europeiske land, men Norge hadde en nokså høy forekomst av betalingsforsinkelser.

I en nyere undersøkelse fra SIFO8 oppga 7 pst. av norske husholdninger i 2016 at de hadde betalingsproblemer.9 Om lag halvparten av disse hadde også misligholdt lån i 2016.10 I tilsvarende undersøkelser i 1991 og 2013 oppga hhv. 13 og 5,3 pst. at de hadde betalingsproblemer.

I SIFO-undersøkelsen ble husholdningene også bedt om å angi årsakene til betalingsproblemene. De spurte i 2016 viste til livshendelser, som arbeidsledighet, sykdom og samlivsbrudd, som de viktigste årsakene til betalingsproblemene. Videre oppga om lag 40 pst. av husholdningene med betalingsproblemer at manglende oversikt var en hoved- eller medvirkende årsak til betalingsproblemene, og om lag 28 pst. pekte på at opptak av for mye gjeld var en årsak. SIFO-undersøkelsen fant også at det gjennomsnittlige forbrukslånet for husholdningene i undersøkelsen i 2016 var på 129 000 kroner, mot 96 000 kroner i 2013.

4.3 Utfordringer i markedet for forbrukslån

Velfungerende kredittmarkeder fremmer vekst og velstand. Spareprodukter og tilgang til kreditt gir husholdningene økonomisk frihet, og mulighet til å utjevne effektene av inntekts- eller utgiftssjokk over tid. Vissheten om tilgang til kreditt kan derfor ha positiv verdi, også for husholdninger som velger å ikke benytte seg av tilbudet.

Volumet av forbrukslån er forholdsvis lavt sammenlignet med husholdningenes totale lån, utgifter og inntekter. Sammenlignet med f.eks. boliglån har forbrukslån derfor isolert sett begrenset betydning for finansiell stabilitet. Den høye veksten i utestående forbrukslån kan imidlertid være en indikasjon på oppbygging av risiko. Gjennom tidene har en erfart at perioder med høy kredittvekst har vært etterfulgt av perioder med økte tap. I lånemarkedet spiller risikovurderinger en sentral rolle. Mange nye aktører i markedet betyr at flere ikke har vært gjennom en nedgangskonjunktur ennå, og det er nå særlig de aktørene med kort markedserfaring som vokser raskest. Det kan være fare for at tilbydere undervurderer risikoen. Ved et tilbakeslag i økonomien må det forventes en økning i mislighold og tap på forbrukslån, og det kan skape problemer for de aktørene som i hovedsak driver med forbrukslån. Det kan også skape utfordringer for økonomien hvis en økende komponent av forbruksetterspørselen er lånefinansiert, og denne komponenten senere viser stort fall.

Det kan også være en fare for at aktørene nå overvurderer den langsiktige lønnsomheten ved å yte forbrukslån. Lønnsomheten ved å yte forbrukslån har vært høy de senere år. Det kan indikere at priskonkurransen i markedet har vært svak. Selv om det har kommet en rekke nye aktører til, har målt lønnsomhet foreløpig holdt seg høy. Det kan skyldes at de nye aktørene i stor utstrekning har valgt ikke å konkurrere på pris, men heller valgt å satse på markedsføring og å fremheve andre forhold ved produktet. Grunnleggende sett er imidlertid forbrukerkreditter relativt lite differensierte produkter, hvor forbrukeren bør kunne legge stor vekt på pris. Over tid vil derfor økt konkurranse kunne slå ut i lavere priser for forbrukerne, og lavere marginer og lønnsomhet for tilbyderne. Det er imidlertid ikke gitt at vi vil få en utvikling i retning av lavere marginer i markedet for forbrukerkreditt, og bl.a. informasjonsasymmetrier kan svekke priskonkurransen også over tid.

For långiver er det krevende å skille mellom personer med høy og lav risiko. En særlig bekymring de siste årene er at långiver ikke har mulighet til å danne seg et sikkert bilde av lånesøkernes faktiske gjeldssituasjon. Opplysninger om pantelån og en del andre typer lån kan fremskaffes, men långiverne er avhengig av at lånesøkerne selv opplyser om eventuelle forbrukslån. Manglende oversikt over forbrukernes gjeldssituasjon bidrar til at kunder som ikke burde fått forbrukslån, likevel får det. Usikkerhet om de gjeldsopplysninger som oppgis er korrekte, kan også virke slik at kunder som burde fått forbrukslån, ikke får det.

Dagens forbrukslånsmarked er preget av omfattende og pågående markedsføring, som gjerne appellerer til forbrukeres impulsivitet. Forbrukere med svak selvkontroll kan la seg friste til å fremskynde konsum ved hjelp av dyre forbrukslån, og slik opptre overdrevent kortsiktig. I verste fall kan de ta opp mer gjeld enn de kan betjene. I den grad dagens markedsføring har slike konsekvenser, er markedsføringen et problem.

4.4 Tiltak

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for velfungerende kredittmarkeder. Et aspekt ved dette er å sikre at foretak som driver med forbrukslån, er robuste. Krav til robusthet gjenspeiles bl.a. i Finanstilsynets utøvelse av kapitalkravregelverket rettet mot banker som i hovedsak driver med forbrukslån, se boks 4.1.

For å bedre markedet for forbrukerkreditt og styrke forbrukers posisjon, vil regjeringen foreta en full revisjon av reglene om kredittavtaler i finansavtaleloven, foreta en grundig gjennomgang av regelverket for markedsføring av kreditt med sikte på at nye regler kan vedtas før sommeren 2017, samt fremme forslag om lov om gjeldsinformasjon. I det følgende gjennomgås de mest sentrale tiltakene regjeringen vurderer for å bedre markedet for forbrukerkreditt og lovverket som omhandler dette. Arbeidet foregår i flere departementer, og oversikten er ikke uttømmende.

Informasjon om priser

Prisgjennomsiktighet er viktig for å fremme effektiv priskonkurranse. Informasjon om priser og andre vilkår bør være enkelt tilgjengelig for kunden både før og under inngåelse av kredittavtaler. Kunden kan når som helst innfri sine forpliktelser og dermed si opp kredittavtalen – også når det er avtalt fast rente.

Finansavtaleloven har regler om opplysningsplikt for sentrale avtalevilkår, herunder prisinformasjon om renter og andre kredittkostnader. Forbrukeren skal i de fleste tilfeller motta denne informasjonen i form av et standardisert kredittopplysningsskjema. Hvordan effektiv rente skal beregnes og hvordan effektiv rente fremstilles er regulert i forskrift om kredittavtaler mv. Loven regulerer bl.a. retten til å innfri lånet før avtalt forfallstid, hvordan renter og andre vilkår kan endres, krav til hvordan kundene skal informeres om transaksjoner og saldo, samt påløpte renter, gebyrer og andre kostnader i løpende kredittavtaler. Opplysningsplikten omfatter også eventuelle vilkår og kostnader knyttet til tilleggsytelser, for eksempel forsikring. Långiver har plikt til å gi forbrukeren en nærmere forklaring, slik at forbrukeren er i stand til å vurdere konsekvensene bl.a. av mislighold. Regjeringen ønsker å styrke forbrukervernet ytterligere, og reguleringen av kredittavtaler i finansavtaleloven blir derfor nå revidert.11 Eksempler på hva som vurderes er hvordan effektiv rente og andre opplysninger blir formidlet, både i markedsføringen og i avtalevilkårene, og innføring av standardiserte begreper (terminologi) – slik at pris og andre kredittvilkår blir lettere å sammenligne for forbrukeren.

Finansportalen, som drives av Forbrukerrådet, er opprettet for å gi forbrukere god og sammenlignbar informasjon om produkter i finansmarkedet. Finansforetak har plikt til å innrapportere sine priser til portalen, og forbrukere kan gå inn og sammenligne bl.a. effektiv rente og månedlig nedbetaling på en rekke ulike forbrukslån og kredittkort. En slik tjeneste gir økt gjennomsiktighet i forbrukslånsmarkedet, og gjør det lettere for forbrukerne å ta gode beslutninger om grad av låneopptak og valg av tilbyder.

Krav til kredittvurdering og tydeliggjøring av kredittgivers erstatningsansvar

Regjeringen vil fremme forslag om krav til hvordan långiver skal gjennomføre en kredittvurdering. Det er i dag krav om at kunden skal frarådes å ta opp lån dersom kredittvurderingen er negativ. Nå vurderes det bl.a. om en skal innføre plikt til ikke å gi lån i disse tilfellene. Kredittgivers erstatningsansvar ovenfor kunden vil bli tydeliggjort.

Gjeldsinformasjonsforetak

Bedre og mer fullstendige kredittvurderinger vil kunne bidra til å begrense gjeldsproblemene i private hushold. Mer presise vurderinger kan trolig også bidra til lavere priser på kreditt. Som et ledd i å bedre långivernes evne til å gjøre gode og korrekte kredittvurderinger av kunder som søker om lån og kreditt, skal regjeringen legge frem et lovforslag til Stortinget om lov om gjeldsinformasjon (Prop. 87 L (2016–2017)). Lovforslaget går ut på at private aktører gis adgang til å etablere egne foretak som kan formidle gjeldsopplysninger mellom banker og andre kredittytere til bruk ved kredittvurdering. Slike foretak må både ha tillatelse fra det offentlige og stå under offentlig tilsyn. Det åpnes i første omgang for formidling av forbrukskreditter, men det foreslås også en forskriftshjemmel for eventuelt senere å regulere om loven skal gjelde pantesikret kreditt som f.eks. boliglån.

Regjeringen vil revidere reglene om kredittvurdering av kunden for å forhindre at gjeldsproblemer blir uhåndterbare. Regjeringen vil bl.a. vurdere om det bør innføres regler som sikrer at kredittgiver ikke kun baserer seg på opplysninger fra kunden selv og egne opplysninger om kunden. I enkelte tilfeller kan kunden ha mistet oversikten over egen økonomi, noe som kan være både et tegn på og en årsak til gjeldsproblemer. Det bør derfor ikke være slik at kunden selv alene skal ha ansvaret for de opplysninger som kredittgiver benytter i kredittvurderingen når opplysninger også er tilgjengelig fra andre kilder.

Fakturering av kredittkortgjeld

Finanstilsynet har gitt retningslinjer for fakturering av kredittkortgjeld, som over tid har blitt skjerpet og presisert som følge av manglende etterlevelse hos flere finansforetak. Retningslinjene fastsetter bl.a. at beløpsfeltet på fakturaen skal vise samlet utestående kreditt, og at finansforetaket ikke skal øke kredittrammen til eksisterende kunder uten etter søknad fra kunden. Finansdepartementet fastsatte 4. april forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. Forskriften fastsetter krav til finansforetakets utforming av betalingshenvendelser, som bl.a. innebærer at finansforetaket skal angi samlet utestående kreditt som foreslått beløp for forbrukeren å betale. Det skal være et aktivt valg dersom forbrukeren velger å utsette nedbetalingen.

Rentetak

Rentetak er et tiltak som er blitt foreslått for å redusere prisen på forbrukskreditt. Et rentetak er et inngripende virkemiddel, som det er komplisert å gi en fornuftig utforming, og det er usikkert om tiltaket gir redusert rentenivå på lang sikt, se boks 4.2. Samtidig vurderes og innføres det nå en rekke andre tiltak rettet mot økonomisk uheldig bruk av forbrukslån. Finansdepartementet vil vurdere effekten av disse tiltakene før et rentetak eventuelt utredes nærmere.

Markedsføring av forbrukslån

I et velfungerende kredittmarked vil kredittkunden ta veloverveide beslutninger om forbrukskreditt basert på tilstrekkelig med tilgjengelig informasjon. Av denne grunnen er det viktig at markedsføring av kreditt gir nøktern informasjon uten at kundens oppmerksomhet ledes utenom kredittvilkårene. Villedende og urimelig markedsføring av kreditt er til hinder for et velfungerende kredittmarked og medfører også at enkelte avtalebeslutninger blir tatt på feil grunnlag.

Forbrukerombudet har dokumentert forekomster av svært aggressiv og pågående kredittmarkedsføring. Gjeldsofferalliansen og rettshjelpsorganisasjoner som JUSBUSS og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) peker på at markedsføringen er en medvirkende årsak til gjeldsproblemer. Regjeringen ønsker å forhindre at urimelig handelspraksis, herunder markedsføring i strid med kraven til god markedsføringsskikk, skal lede til gjeldsproblemer. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor tatt initiativ til en særskilt regulering av enkelte forhold knyttet til kredittmarkedsføringen – som vil supplerer de alminnelige reglene i markedsføringsloven og finansavtaleloven. Et forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring, foreslått i utredningen «Regler om kredittmarkedsføring», ble drøftet i et høringsmøte 16. mars 2017. Forslaget innebærer bl.a. at kredittmarkedsføring ikke skal fokusere på hvor hurtig kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er, hvor raskt man kan få svar på kredittsøknaden, fremheve at terskelen for å få innvilget kreditt er særlig lav eller hvor enkel søkeprosessen er. Markedsføringen skal heller ikke gi kunden et feilaktig inntrykk av at kredittgiver har en spesielt gunstig form for kredittvurdering av kunden. Forslaget går også ut på en strengere regulering av visse former for markedsføring rettet direkte mot kunden, samt et forbud mot å benytte tilleggsfordeler som virkemiddel i markedsføring av kreditt.

På bakgrunn av forslaget og innspill i høringsrunden, som vurderes av Justis- og beredskapsdepartementet, vil regjeringen fastsette en forskrift om markedsføring av kreditt rettet mot fysiske personer før sommeren. I høringen har det også kommet en rekke innspill om markedsføring av kreditt og andre tiltak som kan være egnet til å motvirke gjeldsproblemer. Det har bl.a. blitt pekt på et behov for å vurdere reguleringen av markedsføring i sosiale media og markedsføring utført av finansagenter og kredittgivers kontraktsmedhjelpere, herunder såkalte «affiliates». Andre har pekt på et behov for å regulere urimelige vilkår i kredittavtaler, eksempelvis bruk av tilleggsfordeler i kredittavtaler og renteklausuler som ågerrenter. Justis- og beredskapsdepartementet vil i et høringsnotat før sommeren også vurdere disse forslagene nærmere. Regjeringen utelukker derfor ikke at det om kort tid kan bli aktuelt med en ytterligere regulering av kredittmarkedsføringen.

Også bransjen selv har tatt tak for å rydde opp i markedsføringen av usikret gjeld – Finans Norge og Finansieringsselskapenes forening (FinFo) har nylig vedtatt en bransjenorm for markedsføring av kredittkort og forbrukslån som vil gjelde for alle deres medlemmer, se boks 4.3.

Finansforetaks ansvar ved bruk av agenter mv.

Forbrukslån markedsføres i noen utstrekning av foretak som ikke selv er underlagt finansforetaksloven, konsesjon eller tilsyn fra offentlige myndigheter. Regjeringen arbeider med å styrke lovgivningen om markedsføring og formidling av usikret kreditt, også der aktivitet utøves av andre enn finansforetaket som skal være långiver. Blant annet vurderes det å innføre nye kompetansekrav til meglere og agenter som formidler kreditt, og å presisere kravene til god forretningsskikk i finansavtaleloven. Det arbeides også med å tydeliggjøre finansforetaks ansvar ved bruk av agenter i markedsføringen av usikret kreditt. Forbrukerombudets tilsynskompetanse og sanksjonsmuligheter ved brudd på markedsføringsregelverket ved markedsføring av forbrukslån planlegges også styrket. Dette er en del av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med revisjon av finansavtaleloven, og vil, sammen med nye markedsføringsregler, være med å bidra til en ryddigere markedsføring av usikret kreditt.

Betenkningstid og angrerett

Regjeringen vil vurdere om det bør innføres obligatorisk betenkningstid bl.a. ved opptak av såkalt hurtigkreditt.12 En slik betenkningstid kan fungere som en nedkjølingsmekanisme, som bidrar til at forbrukerens beslutning om å ta opp kreditt i mindre grad baseres på impulsivitet. Obligatorisk betenkningstid vil ikke forhindre en forbruker fra å ta opp ønsket kreditt, men vil gi forbrukeren tid til å overveie behovet for lånet, og til å undersøke markedet for alternative finansieringskilder. Regjeringen vil også vurdere om det er behov for å styrke angreretten ved kredittavtaler. Dette vil kunne bidra til å motvirke dyre hurtiglån.

Kunnskap om personlig økonomi

Kompetanse om personlig økonomi er viktig for å forebygge gjeldsproblemer. Forbrukere med gode kunnskaper om personlig økonomi vil ha bedre forutsetninger for å forstå de ulike produktene og tjenestene som er tilgjengelig på finansmarkedene, og gjøre hensiktsmessig bruk av dem. Regjeringen mener skolen er en viktig arena for opplæring og forebygging, og har støttet Forbrukerombudet og Finans Norge i et samarbeid om utvikling av Økonomilappen, et nettbasert læringsverktøy om personlig økonomi. Finans Norge og Ungt Entreprenørskap har også utarbeidet opplæringsprogrammet «Sjef i eget liv!» for videregående skole. Høsten 2016 ble også nettsiden Skolemeny.no lansert. Dette er en nettside med ulike læreverktøy og opplæringstilbud i personlig økonomi til bruk i skolen. Nettsiden er utviklet av Finans Norge og et nettverk av private og offentlige aktører som er opptatt av temaet. I 2009 ble 800 GJELD opprettet, en telefonbasert gratis økonomisk rådgivningstjeneste for hele landet, som også har en chattefunksjon. Tjenesten driftes gjennom NAV, og er tilgjengelig gjennom deres nettsider.

Differensiering av sikringsfondsavgiften

Som vist til i avsnitt 4.2 har banker som i hovedsak driver med forbrukslån også hatt høy innskuddsvekst og markant høyere innskuddsrente enn de øvrige bankene. Det kan se ut til at banker som på grunn av sin risikoprofil har høyere innlånskostnader i markedet, har en særlig fordel av å trekke til seg innskudd som for kundene er sikret gjennom bankens medlemskap i Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er et viktig verktøy for å sikre finansiell stabilitet. Det er uheldig om dette bidrar til å skaffe billig finansiering av usikrede lån.

Finansdepartementet har mottatt Banklovkommisjonens utredning NOU 2016:23 om Innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren. I oppfølgingen av denne utredningen vil departementet legge vekt på at innskuddsgarantiordningen ikke skal gi billig finansiering av forbrukslånsbanker med høye innlånskostnader.