5 Endringer av regelverk og konsesjoner i 2016

5.1 Innledning

Departementet har de siste årene jevnlig beskrevet de viktigste prosessene som er satt i verk for å utvikle internasjonal og norsk finansmarkedsregulering, bl.a. i et eget kapittel i finansmarkedsmeldingene og i nasjonalbudsjettene. I dette kapitlet gis det en kort oversikt over sentrale utviklingstrekk i regelverksutviklingen de senere årene og slik det nå avtegner seg fremover. Deretter gjennomgår en de konkrete regelverksendringene som ble gjennomført i 2016, som oppsummeres i avsnittene 5.2.1–5.2.8. Punkt 5.3 inneholder en liste over fastsatte forskrifter i 2016. I punkt 5.4 gjennomgås de sentrale konsesjonene som ble gitt i 2016.

Regelverksutviklingen i Norge de senere årene bygger i stor grad på gjennomføringen av nye regler i EU, som igjen i stor grad reflekterer anbefalinger fra bl.a. Baselkomiteen, G-20 og Financial Stability Board (FSB). Finansielle ubalanser og påfølgende kriser medfører betydelige og langvarige kostnader for et lands økonomi og markeder. I tillegg kan smittevirkningene til andre land være store. Det er derfor viktig at hvert land har tilstrekkelige virkemidler til å sikre stabilitet i sine finansielle markeder. Departementet legger vekt på å benytte det nasjonale handlingsrommet i internasjonale regelverk, slik at det norske regelverket sikrer god soliditet, og legger best mulig til rette for verdiskapning i norsk økonomi og gode vilkår for kundene.

Etter den internasjonale finanskrisen ble det satt i verk en rekke regelverksprosesser i ulike internasjonale fora. Oppmerksomheten har i første fase særlig vært rettet mot å bidra til finansiell stabilitet gjennom tilstrekkelig soliditet og likviditet i banker og andre finansforetak, både for å forebygge, og minske konsekvensene av, ev. fremtidige kriser, jf. bl.a. arbeidet med revisjon av kapitalkravsregelverket for banker og andre finansforetak. Norske myndigheter har lagt vekt på å gjennomføre regelverket som er utviklet for å ivareta disse forholdene raskt, og norske banker og finansforetak har tilpasset seg regelverket.

De senere år er det utviklet formelt regelverk og formelle systemer for makroovervåkning og makroregulering, bl.a. i form av krav til ulike kapitalbuffere. Bufferkravene kan variere med den enkelte banks systemviktighet og med konjunkturelle eller strukturelle forhold i økonomien, og det er utarbeidet rutiner for tilrådninger og beslutninger av bufferkravene.

I forlengelsen av arbeidet med å styrke bankenes evne til å motstå tap og svikt i tilgang til ny finansiering, har også arbeidet med regler for håndtering av finansforetak i økonomiske vansker vært sentralt, jf. også utkast til gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet mv. i norsk rett i NOU 2016: 23 fra Banklovkommisjonen, som har vært på høring. Regelverket skal ansvarliggjøre kreditorer i finansforetakene og skjerme skattebetalerne. Forslag til nytt lovverk er under utarbeidelse i Finansdepartementet på bakgrunn av utkastet fra Banklovkommisjonen og den gjennomførte høringen.

Også for forsikringsforetak har arbeidet med nye soliditetsregler i EU vært sentralt. Dette arbeidet har ikke på samme måte vært initiert av erfaringene fra finanskrisen, men behovet for nytt regelverk er synliggjort av det lave rentenivået, av økende levealder og av at det tidligere EU-regelverket (Solvens I) i for liten grad har reflektert risiko. Lovverket med nye soliditetskrav (Solvens II) er vedtatt og satt i kraft i Norge, med en lang overgangsperiode (16 år) for forsikringsforetakene. Utkast til nye soliditetskrav for pensjonskasser har vært på høring, og er til vurdering i Finansdepartementet. For pensjonskassene gjelder i dag det nevnte Solvens I-regelverket.

Europeiske foretak er ofte avhengige av bankfinansiering, og henter en relativt lav andel av sin finansering i verdipapirmarkedene. Etter den internasjonale finanskrisen har det vært arbeidet internasjonalt og i EU med å forbedre reguleringen av kapitalmarkedene for bl.a. å styrke investorvernet, samt å trygge handelen i verdipapirmarkedet med krav til større åpenhet og nye regulatoriske krav til infrastrukturforetakene. Finanskrisen viste at heller ikke nasjonale myndigheter hadde tilstrekkelig god oversikt over risikoen i markedene. Nye rapporteringskrav om bl.a. OTC-derivater1 skal bidra til økt åpenhet om finansielle risikoer.

I EU er det for tiden stor oppmerksomhet om arbeidet med «kapitalmarkedsunionen», jf. nærmere omtale i boks 3.3 i Finansmarkedsmeldingen 2015. Nye EU-regler på dette området vil sannsynligvis være EØS-relevante, og også påvirke norsk regelverksutvikling fremover. På verdipapirområdet vil videre bl.a. arbeidet med gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til direktiv og forordning om markeder i finansielle instrumenter (MiFID II/MiFIR) og forordning om markedsmisbruk (MAR), være sentralt.

For å styrke finanstilsynsarbeidet etablerte EU med virkning fra 2011 et nytt europeisk finanstilsynssystem, jf. nærmere omtale i Prop. 100 S (2015–2016), samt i boks 4.1 i Finansmarkedsmeldingen 2015 og i Nasjonalbudsjettet 2017 punkt 3.5.2. For å kunne utvikle EØS-avtalen på finansmarkedsområdet i tråd med utviklingen av regelverket i EU, var det nødvendig å finne og avklare EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem i tråd med prinsippene for EØS-avtalen. I mellomtiden har et stort antall rettsakter på finansmarkedsområdet som er vedtatt i EU, og som bygger på EUs nye finanstilsynssystem, ikke kunnet bli tatt inn i EØS-avtalen. Stortinget samtykket i juni 2016 til utkastene til EØS-komitébeslutninger om innlemmelse av EUs tilsynsbyråforordninger i EØS-avtalen med tilpasninger. EØS-komiteen traff beslutning om innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen i september 2016. Arbeidet med å ta inn rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen pågår.

Norsk rett er på viktige områder allerede i tråd med de nye EU-regelsettene. Likevel vil innlemmelsen i EØS-avtalen av alle de aktuelle rettsaktene fortsatt innebære et betydelig regelverksarbeid. Det kan i noen tilfelle også være aktuelt å søke å få materielle tilpasninger eller presiseringer gjennom EØS-komitébeslutningene, med sikte på å kunne videreføre norske regler som avviker fra regelverket i EU.

Prioriterte rettsakter inkluderer bl.a. kapitalkrav for banker (CRD IV/CRR), regelverket for krisehåndtering av banker (BRRD) og innskuddsgaranti for banker (DGS), samt regelverket for kapitalkrav for forsikringsselskaper (utfyllende regler til Solvens II). I tillegg er det satt i gang utredninger og oppfølging av utredninger om gjennomføring av EØS-forpliktelser på hvitvaskings-, verdipapirlov- samt regnskaps- og revisjonsområdet.

Stortinget ga som nevnt samtykke til innlemmelse av en «første pakke» med rettsakter, inkludert forordningene som etablerer EUs finanstilsynsmyndigheter, i tråd med forslaget i Prop. 100 S (2015–2016). Disse rettsaktene er også gjennomført i norsk rett, jf. Stortingets vedtak basert på Prop. 127 L (2015–2016) og Prop. 166 L (2015–2016), se nedenfor punkt 5.2.5.

Arbeidet med å ta EUs rettsakter inn i EØS-avtalen og norsk gjennomføring der regelverket ennå ikke er i tråd med de kommende EØS-kravene, vil bidra til rettslikhet i EØS for finansielle tjenester.

Som omtalt i avsnitt 2.3.1 og boks 2.1 i Nasjonalbudsjettet 2017, ligger det an til at Storbritannia vil tre ut av EU. Storbritannia overleverte 29. mars 2017 en notifikasjon om oppsigelse av EU-medlemskapet i samsvar med traktaten om den europeiske union artikkel 50. Det britiske finansmarkedet spiller en viktig rolle også for norske finansinstitusjoner og -markeder. Usikkerhet om bl.a. hva slags tilknytning det blir mellom Norge og Storbritannia, og når den kommer på plass, skaper uforutsigbarhet for norske finans- og verdipapirforetak. Dette gjelder både for norske foretak etablert i Storbritannia og britiske foretak etablert i Norge. Britisk utmeldelse av EU vil også kunne påvirke regelverksutviklingen i EU og EØS, både for finanssektoren og på andre områder. En tverrdepartemental embetsgruppe skal vurdere norske interesser som følge av «brexit», under ledelse av Utenriksdepartementet. To hovedprinsipper ligger til grunn for Regjeringens oppfølging av brexit: EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU ligger fast, og Norge skal sikte mot at samarbeidet med Storbritannia etter brexit skal være minst like godt og basert på størst mulig grad av frihandel som i dag.

Reguleringen av finansmarkedet bør legge til rette for økonomisk vekst, god markedsatferd og sikre kundenes rettigheter uavhengig av regelverksutviklingen internasjonalt. Prinsippet om at lik risiko bør reguleres likt uavhengig av i hvilken type foretak eller hvilket marked den oppstår, gir seg også utslag i norsk regelverksarbeid.

Arbeidet med å gjøre det lettere for forbrukere å orientere seg i markedet, og legge til rette for økt konkurranse mellom tilbydere av finansielle produkter, har bl.a. inkludert regelverksendringer for å sikre at foretak som tilbyr tjenester som det informeres om på Finansportalen.no, skal ha en godt synlig lenke til portalen på sine hjemmesider. Forskriftsregler om dette som gjelder for finansforetak, trådte i kraft 1. juli 2016. Departementet har hjemler til å fastsette tilsvarende regler for verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Finansdepartementet har i dag sendt på høring forslag om å fastsette slike regler for verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Også på pensjonsområdet skjer det endringer som ikke som sådan er drevet av internasjonal utvikling. Blant annet har det de senere årene vært utredet og gjennomført en rekke endringer både i virksomhets- og produktreglene for pensjonsforetak både som følge av at de private tjenestepensjonsordningene har blitt tilpasset den nye folketrygden, og som følge av endrede markedsforhold i form av lavere renter og økt levealder. I 2016 ble også behovet og mulighetsrommet for bl.a. endringer i retning av et pensjonssystem der hver enkelt arbeidstaker har sin egen pensjonskonto utredet av en arbeidsgruppe, se omtale i boks 2.15. Videre har det vært igangsatt et arbeid med soliditetsreglene for pensjonskasser med sikte på at reglene, som for forsikringsforetak som i stor grad påtar seg samme risiko, skal gjenspeile risikoen ved lave renter og økende levealder, jf. ovenfor.

5.2 Utvikling av regelverket

5.2.1 Finansforetak og finanskonsern

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2016 forskrift om finansforetak og finanskonsern mv. Forskriften utfyller finansforetaksloven og erstatter 50 tidligere forskrifter, slik at sentrale deler av forskriftsverket på finansmarkedsområdet har blitt mer oversiktlig og brukervennlig. Enkelte større forskrifter til finansforetaksloven ble ikke innarbeidet i finansforetaksforskriften, men videreføres for seg med nødvendige tilpasninger til finansforetaksloven. For forsikringsforetak er det gitt utfyllende regler til finansforetaksloven gjennom Solvens II-forskriften som følger opp EU-regler på området. Tilsvarende følger CRD IV-regelverket for banker av CRR/CRD IV-forskriften. Regler som omfattes av disse forskriftene (soliditet, likviditet, styring og kontroll m.m.), er ikke del av samleforskriften.

5.2.2 Bankvirksomhet

Finansdepartementet fastsatte 27. juni 2016 forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv. Forskriften regulerer maksimalt formidlingsgebyr ved kortbaserte betalingstransaksjoner, og vil gjennomføre regler som tilsvarer EU-forordning om formidlingsgebyr. Formidlingsgebyret er det gebyret som kortinnehavers bank kan belaste brukerstedets (butikkens) bank for å behandle betalingstransaksjoner med ulike kortløsninger. Forordningen om formidlingsgebyr er EØS-relevant, men den er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen. Fastsettelse av forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv. innebærer at regler tilsvarende forordningen ble innført i norsk rett før den EØS-rettslige forpliktelsen til gjennomføring inntrer.

Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2016 ny forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften). Formålet med forskriften er å bidra til en mer balansert utvikling i bolig- og kredittmarkedet. Bankene må etter forskriften bl.a. beregne kundens evne til å betjene boliglånet ut fra inntekt og alle relevante utgifter, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentenheter. Lån skal ikke innvilges dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke overstige 85 pst. av boligens verdi, mens rammekreditter ikke skal overstige 60 pst. av boligens verdi. Lån med pant i sekundærbolig i Oslo skal heller ikke overstige 60 pst. av boligens verdi. Disse kravene kan oppfylles med betryggende tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti. For nedbetalingslån som overstiger 60 pst. av boligens verdi, stilles det krav om avdragsbetaling. Det er viktig at bankene fortsatt skal ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne yte lån til kredittverdige kunder som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Det er derfor åpnet for at inntil 10 pst. av volumet av en banks innvilgede lån per kvartal kan være lån som ikke oppfyller forskriftskravene om betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling. I Oslo er bankenes adgang til å innvilge lån som ikke oppfyller ett eller flere av kravene, begrenset til inntil 8 pst. av verdien av innvilgede lån med pant i bolig i Oslo per kvartal, eller 10 mill. kroner per kvartal dersom dette er høyere. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017 og skal gjelde frem til 30. juni 2018.

Finansdepartementet besluttet 15. desember 2016 at nivået på kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal økes. Nivået økes fra 1,5 pst. til 2 pst. Endringen gjelder fra 31. desember 2017 og er i tråd med råd fra Norges Bank for 4. kvartal 2016. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap, og å dempe faren for at bankene skal redusere sin kredittgivning i en nedgangskonjunktur.

Finansdepartementet fastsatte 28. september 2016 endringer i regelverket om beregning av motsyklisk kapitalbuffer som i stor grad gjennomfører systemet med fastsettelse av motsyklisk kapitalbuffer som er gitt i Baselkomiteens reviderte standarder for kapitalkrav mv. (Basel III) og EUs regelverk (direktiv 2013/36/EU (CRD IV). Forskriftsendringene trådte i kraft 1. oktober 2016. Endringene innebærer at norske foretak skal benytte den motsykliske kapitalbufferen fastsatt av andre EØS-land fullt ut for den del av virksomheten som drives i vedkommende land, for å beregne sin foretaksspesifikke kapitalbuffer. For EØS-stater som ikke har fastsatt en motsyklisk kapitalbuffersats, gjelder den norske satsen med mindre Finansdepartementet har fastsatt en annen sats. For engasjementer i tredjeland (land utenfor EØS) som har fastsatt en kapitalbuffer, anvendes i utgangspunktet den motsykliske kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende jurisdiksjon. For tredjeland som ikke har et system for fastsettelse av motsyklisk kapitalbuffer, gjelder den norske satsen med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Departementet legger i utgangspunktet opp til å følge anbefalingene fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) 11. desember 2015 om hvordan den motsykliske kapitalbufferen skal beregnes for engasjementer i stater som ikke omfattes av EØS-avtalen. Finansdepartementet vil bygge på råd fra Norges Bank når satsene skal fastsettes.

Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2016 krav til uvektet kjernekapitaldekning som skal oppfylles fra 30. juni 2017. Minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning er fastsatt til 3 pst. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitalbuffer på minst 2 pst. Systemviktige banker skal utover dette ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 1 pst.

Finansdepartementet fastsatte 16. desember 2016 forskrift om endringer i årsregnskapsforskriften for banker. Endringene er av teknisk karakter og har til formål å tilpasse begrepsbruk mv. til finansforetaksloven.

Finansdepartementet fastsatte 19. september 2016 forskrift om endring i forskrift om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond. Endringen innebærer rett til fradrag i sikringsfondsavgiften ved utmelding fra sikringsfondet. Banker har ikke tidligere hatt rett til fradrag i innbetalt avgift ved uttreden, og etter innføringen av en ny regnskapsstandard i 2015 gjorde dette at bankene, som tidligere har hatt som praksis å periodisere sikringsfondsavgiften i sine regnskaper, ble pliktige til å regnskapsføre hele avgiften i første kvartal. Forskriftsendringen innebærer at bankene kan fortsette med sin tidligere regnskapsføringspraksis. Forskriften er nå inntatt i forskrift til finansforetaksloven.

5.2.3 Forsikrings- og pensjonsvirksomhet

Finansdepartementet fastsatte 11. mai 2016 forskrift om endring i forskrift til tjenestepensjonsloven. Endringen gir adgang for arbeidsgiverforetak med pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven for sine ansatte til å sette en øvre grense for størrelsen på reguleringsfondet i pensjonsordningen. Den øvre grensen for reguleringsfondet kan ikke settes lavere enn 5 pst. av pensjonsbeholdningene for aktive medlemmer og ev. overskytende midler tilføres arbeidsgivers premiefond.

Finansdepartementet fastsatte 17. juni 2016 forskrift om endring i kapitalforvaltningsforskriften. Etter forskriften skal pensjonskasser gjennomføre risikoanalyser for å avdekke hvordan uvanlige markedsforhold vil påvirke pensjonskassens finansielle stilling. Risikoanalysene skal være basert både på bokført verdi og på virkelig (markedsbasert) verdi av eiendeler og forpliktelser. Pensjonskassen skal vurdere tiltak dersom risikoanalyse basert på bokførte verdier gir grunn til å tro at pensjonskassens fremtidige finansielle stilling vil være utsatt. Endringen innebærer at slik plikt til å vurdere tiltak også skal gjelde når risikoanalysen er basert på virkelig verdi. Endringen er nå tatt inn i ny samleforskrift for pensjonsforetak, jf. omtale nedenfor.

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2016 en samleforskrift for pensjonsforetak. Forskriften omhandler krav til avsetninger og kapital, krav til kapitalforvaltning, styring og kontroll, samt krav til aktuar. Bakgrunnen er at flere forskrifter som ikke lenger skal gjelde for livsforsikringsforetak etter innføringen av Solvens II, skal videreføres for pensjonsforetak. Disse forskriftene er nå samlet i én forskrift.

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2016 forskrift om endringer i forskrift til forsikringsvirksomhetsloven. Endringene er av teknisk karakter, og skal tilpasse forskriften til de endringer i forsikringsvirksomhetsloven som ble gjennomført samtidig med ny finansforetakslov. Finansdepartementet fastsatte 16. desember 2016 forskrift om endringer i årsregnskapsforskriftene for skadeforsikringsforetak, livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Endringene er av teknisk karakter og har til formål å tilpasse begrepsbruk mv. til finansforetaksloven.

Finanstilsynet fastsatte 21. desember 2016 endringer i forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften. Forskriften inneholder regler som tilsvarer kommisjonsforordning (EU) 2015/35, med en tilpasning som gjelder kapitalkravet knyttet til eksponering mot norske kommuner og fylkeskommuner. Endringene i forskriften tilsvarer endringene i kommisjonsforordning (EU) 2015/35 som følger av kommisjonsforordning (EU) 2016/467. Den største endringen gjelder særskilte regler for infrastrukturinvesteringer i beregningen av solvenskapitalkravet.

5.2.4 Verdipapirhandel, verdipapirfond og alternative investeringsfond

Stortinget vedtok ved lov 16. desember 2016 nr. 90 endringer i verdipapirfondloven mv. (UCITS V-direktivet mv.). Endringene gjaldt fire ulike områder i finansmarkedslovgivningen. For det første ble det vedtatt endringer i verdipapirfondloven for å gjennomføre fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer UCITS V-direktivet i norsk rett (direktiv 2014/91/EU). Formålet med UCITS V-direktivet er å tilpasse reglene for verdipapirfond til markedsutviklingen, og å harmonisere og styrke reglene om henholdsvis depotmottakers oppgaver og ansvar, godtgjørelsesordninger og sanksjoner. For det andre ble det vedtatt en ny rettsvernsregel i lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 4 a for sikkerhet i bankers utlånsporteføljer med underliggende sikkerheter, for deres lån i Norges Bank. Formålet er å legge til rette for at ekstraordinære likviditetslån fra Norges Bank, jf. sentralbankloven § 19 og § 22, kan utbetales raskt for å hindre at likviditetsproblemer i for eksempel en bank sprer seg og skaper finansiell ustabilitet. For det tredje ble det vedtatt endringer i verdipapirhandelloven § 9-21 om konsolidering av kapital- og soliditetskrav. Endringen innebærer at det blir en felles konsolideringsbestemmelse for store engasjementer og for kapitaldekning, og vil bringe bestemmelsen i samsvar med EUs kapitalkravsforordning, CRR. For det fjerde ble det vedtatt nye bestemmelser i verdipapirhandelloven § 10-16 b og i verdipapirfondloven § 1-5, som gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift at verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond skal lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler. Alle lovendringene trådte i kraft 1. januar 2017, med unntak av endringene i verdipapirfondloven, som foreløpig ikke er satt i kraft.

Ny lov om fastsettelse av referanserenter trådte i kraft 1. januar 2016. Etter loven skal fastsettelsen av allment brukte referanserenter som Nibor organiseres forsvarlig. Administrator (den som er ansvarlig for fastsettelsen av referanserenten) og organisering av fastsettelsen skal godkjennes av Finansdepartementet. Finanstilsynet skal føre tilsyn med administrator og dennes virksomhet. Etter en overgangsregel fastsatt av Finansdepartementet skulle administrator oppfylle kravene i eller i medhold av loven fra og med 1. januar 2017 og sende søknad om godkjennelse innen samme dato. Finansdepartementet fastsatte 16. november 2016 forskrift nr. 1333 til lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteforskriften). Referanserenteforskriften stiller nærmere krav til hvordan administrator skal organisere, kontrollere og overvåke referanserentefastsettelsen.

Finansdepartementet fastsatte ved forskrift 28. juni 2016 endringer i forskrift 21. desember 2011 til verdipapirfondloven. Endringene gjaldt teknikker for effektiv porteføljeforvaltning. Formålet med forskriftsendringene var å bidra til at regelverket innrettes i samsvar med lånemarkedet slik det fungerer i praksis, og at det blir i tråd med utviklingen i EØS-området. Forskriftsendringene trådte i kraft 1. juli 2016.

Finansdepartementet fastsatte ved forskrift 6. oktober 2016 endringer i forskrift 26. juni 2014 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Endringene innebærer at EØS-forpliktelser som tilsvarer fem gjennomføringsforordninger til AIFM-direktivet, gjelder som forskrift. Forskriftsendringene trådte i kraft straks.

5.2.5 EØS-finanstilsyn mv.

Finansdepartementet forhandlet frem utkast til EØS-komitébeslutninger og utarbeidet, som nevnt i punkt 5.1, våren 2016 Prop. 100 S (2015–2016) med forslag om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komitébeslutninger om rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter. Proposisjonen ble fremmet 15. april 2016. Samtidig ble Prop. 101 S (2015–2016) om samtykke til visse endringer i avtalen mellom EØS/EFTA-statene om opprettelsen av EFTAS overvåkningsorgan og EFTA-domstolen lagt frem. Regjeringen la til grunn at EØS-komitebeslutningene det ble foreslått samtykke til, innebar myndighetsoverføring til EFTAs overvåkingsorgan som innebar at Stortinget burde gi samtykke med 3/4 flertall, med minst 2/3 av representantene til stede, jf. kravet i Grunnloven § 115. Stortinget vedtok å gi samtykke 13. juni 2016.

Finansdepartementet la 11. mai 2016 frem Prop. 127 L (2015–2016) om ny lov om EØS-finanstilsyn og endringer i lov om kredittvurderingsbyråer, samt endringer i verdipapirhandelloven om gjennomføring av shortsalgforordningen (EU) nr. 236/2012 og EMIR (EU) nr. 648/2012 (forordning om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre). Den nye loven og lovendringene ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2016.

For å forenkle og strukturere EØS-gjennomføringen i det norske lovverket la Finansdepartementet 30. september 2016 frem Prop. 166 L (2015–2016) om endringer i lov om EØS-finanstilsyn, lov om kredittvurderingsbyråer, lov om forvaltning av alternative investeringsfond og verdipapirhandelloven (oppfølging av EØS-finanstilsyn). Endringene ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2016.

Lov om EØS-finanstilsyn, endringene i lov om kredittvurderingsbyråer og ny forskrift om kredittvurderingsbyråer ble satt i kraft 3. oktober 2016. Endringene i verdipapirhandelloven og verdipapirforskriften som gjennomfører shortsalgforordningen med tilhørende kommisjonsforordninger, ble satt i kraft 1. januar 2017. Endringene i verdipapirhandelloven kapittel 13 mv. om gjennomføring av EMIR er ikke satt i kraft.

5.2.6 Eiendomsmegling

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2016 forskrift om endringer i forskrift 23. november 2007 om eiendomsmegling. Endringene gjaldt utenrettslige tvisteløsningsordninger etter eiendomsmeglingsloven. Endringene er en følge av lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker. Endringene i eiendomsmeglingsforskriften trådte i kraft 1. januar 2017.

5.2.7 Regnskap, revisjon og bokføring

Finansdepartementet fastsatte henholdsvis 3. mars, 31. mars og 11. mai 2016 endringer i forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder. Formålet med forskriftsendringene var innlemmelse i norsk rett av EØS-regler svarende til seks EU-kommisjonsforordninger om endringer i internasjonale regnskapsstandarder (henholdsvis 2015/2173, 2015/2231, 2015/2343, 2015/2406, 2015/2441 og 2015/2113).

Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2016 endringer i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring. Endringene i bokføringsforskriften ble gjort for å tilpasse reglene til nytt kassasystemregelverk, som trer i kraft 1. januar 2017. Regelverket vil gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem. Endringene i bokføringsforskriften gjelder særlig regler om dokumentasjon av kontantsalg, og unntak fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg. Endringene i bokføringsforskriften trer i kraft 1. januar 2019.

5.2.8 Annet

Finansdepartementet fastsetter i juni og desember hvert år forsinkelsesrentesatsen for det kommende halvåret, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) § 3. Satsen skal være lik styringsrenten til Norges Bank, med et tillegg på minst 8 prosentpoeng. 23. juni 2016 ble forsinkelsesrentesatsen for annet halvår 2016 fastsatt til 8,50 pst. p.a., jf. forskrift 23. juni 2016 nr. 784 om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader § 1. Finansdepartementet fastsatte samtidig en standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner på kr 370, jf. forsinkelsesrenteloven § 3a. Samme sats for forsinkelsesrenten ble fastsatt for første halvår 2017, se forskrift 15. desember 2016 nr. 1583 om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader § 1. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader i norske kroner for første halvår 2017 ble i samme forskrift fastsatt til kr 360, se § 2.

Finansdepartementet fastsatte 21. desember endringer i forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn. Endringene innebærer nye fordelingsprinsipper for beregningen av tilsynsavgift for tilsynsgruppene forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvaltere) og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Etter de nye reglene vil tilsynsavgift for AIF-forvaltere og forvaltningsselskap for verdipapirfond beregnes etter virksomhetens inntekter. Forskriften gir mulighet til å fastsette et årlig minimums- og maksimumsbeløp som skal betales av den enkelte enhet. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017.

Finansdepartementet fastsatte 22. desember 2016 forskrift om endring i forskrift om land-for-land-rapportering (LLR) som gjelder store regnskapspliktige foretak over visse terskler, samt utstedere av noterte verdipapirer, som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller ikke-beplantet skog. LLR-rapporten skal etter nye forskriftsregler inneholde flere nøkkelopplysninger om rapporteringspliktiges virksomhet, herunder opplysninger om fulle kostnader, samt nærmere bestemte skattemessige forhold. Opplysningene skal gis for hvert enkelt land hvor foretaket er etablert. Det er videre fastsatt en ny formålsbestemmelse og en ny bestemmelse om offentliggjøring.

5.3 Fastsatte forskrifter

Totalt fastsatte Finansdepartementet og Finanstilsynet 40 forskrifter på finansmarkedsområdet i 2016:

• Forskrift 3. mars 2016 nr. 211 om endring av forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder

• Forskrift 31. mars 2016 nr. 333 om endring av forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder

• Forskrift 22. april 2016 nr. 403 om lenke til Finansportalen

• Forskrift 11. mai 2016 nr. 487 om endring av forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder

• Forskrift 11. mai 2016 nr. 488 om endring i forskrift 27. juni 2014 nr. 885 til tjenestepensjonsloven

• Forskrift 17. juni 2016 nr. 786 om endring i forskrift 17. desember 2007 nr. 1457 om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning (kapitalforvaltningsforskriften)

• Forskrift 23. juni 2016 nr. 784 om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader [annet halvår 2016]

• Forskrift 24. juni 2016 nr. 797 om endring i forskrift 21. desember 2015 nr. 1794 om overgangsregler mv. til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

• Forskrift 27. juni 2016 nr. 827 om formidlingsgebyr i kortordninger mv.

• Forskrift 28. juni 2016 nr. 832 om endring i forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven

• Forskrift 28. juni 2016 nr. 864 om endring i forskrift 4. desember 2015 nr. 1410 til lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteforskriften)

• Forskrift 19. september 2016 nr. 1075 om endring i forskrift 6. mai 1997 nr. 429 om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond

• Forskrift 22. september 2016 nr. 1095 om gjennomføring av verdipapiroppgjøret

• Forskrift 28. september 2016 nr. 1148 om endring i forskrift 12. desember 2013 om nivå på motsyklisk kapitalbuffer

• Forskrift 28. september 2016 nr. 1149 om endring i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften)

• Forskrift 3. oktober 2016 nr. 1174 om kredittvurderingsbyråer

• Forskrift 6. oktober 2016 nr. 1177 om endring i forskrift 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond

• Forskrift 16. november 2016 nr. 1333 til lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteforskriften)

• Forskrift 25. november 2016 nr. 1366 om endring i forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften)

• Forskrift 9. desember 2016 nr. 1470 om endring i forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling

• Forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)

• Forskrift 9. desember 2016 nr. 1503 om pensjonsforetak

• Forskrift 9. desember 2016 nr. 1504 om endring i forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.)

• Forskrift 9. desember 2016 nr. 1528 om endring i diverse forskrifter om finansforetak mv.

• Forskrift 9. desember 2016 nr. 1544 om endring i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring

• Forskrift 14. desember 2016 nr. 1581 om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften)

• Forskrift 15. desember 2016 nr. 1583 om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader [første halvår 2017]

• Forskrift 15. desember 2016 nr. 1601 om endring i forskrift 12. desember 2013 nr. 1440 om nivå på motsyklisk kapitalbuffer

• Forskrift 16. desember 2016 nr. 1637 om endring i forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap for skadeforsikringsselskaper

• Forskrift 16. desember 2016 nr. 1656 om endring i forskrift 18. desember 2015 nr. 1824 om årsregnskap for livsforsikringsselskaper

• Forskrift 16. desember 2016 nr. 1657 om endring i forskrift 20. desember 2011 nr. 1457 om årsregnskap for pensjonsforetak

• Forskrift 16. desember 2016 nr. 1658 om endring i forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike

• Forskrift 16. desember 2016 nr. 1662 om endring i forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)

• Forskrift 16. desember 2016 nr. 1707 om endring i forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften)

• Forskrift 20. desember 2016 nr. 1752 om endring i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring

• Forskrift 20. desember 2016 nr. 1824 om endring i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften)

• Forskrift 21. desember 2016 nr. 1832 om endring i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode

• Forskrift 21. desember 2016 nr. 1849 om endring i forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter ved tilsyn

• Forskrift 21. desember 2016 nr. 1850 om endring i forskrift 21. desember 2015 nr. 1807 om utfyllende regler til Solvens II-forskriften

• Forskrift 22. desember 2016 nr. 1861 om endring i forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering

5.4 Konsesjoner i forvaltningssaker

I juni 2016 fikk Instabank ASA tillatelse til å drive virksomhet som bank. Banken driver virksomhet rettet mot forbruksfinansiering.

MyBank ASA fikk i juli 2016 tillatelse til å etablere virksomhet som forretningsbank. Banken skal hovedsakelig tilby forbruksfinansiering.

Maritime & Merchant Bank AS fikk tillatelse til å etablere virksomhet som forretningsbank i januar 2014. I oktober 2016 ga Finansdepartementet, etter søknad fra banken og tilrådning fra Finanstilsynet, tillatelse til at virksomheten kunne etablerers med lavere startkapital enn det som opprinnelig ble stilt som krav.

I desember 2016 ga Finansdepartementet tillatelse til at Nordea-konsernet omdanner den norske datterbanken til filial av den svenske morbanken Nordea Bank AB. Tillatelsen ble gitt i medhold av finansforetaksloven §§ 61 og 121. Tillatelsen ble gitt på vilkår. Omdanningen ble gjennomført 2. januar 2017, og samme dag ble datterbankene i Finland og Danmark omdannet til filialer av den svenske morbanken. Omdanningen er nærmere omtalt i boks 2.3.

I desember 2016 fikk finansieringsforetaket BB Finans AS tillatelse til å omdanne virksomheten til bank (BB Bank). Banken skal hovedsakelig tilby forbruksfinansiering. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før Finanstilsynet har mottatt bekreftelse på at konsesjonsvilkår er oppfylt.

DeBank AS fikk i desember 2016 tillatelse til å etablere virksomhet som forretningsbank. Banken skal hovedsakelig tilby driftsfinansiering til små og mellomstore bedrifter.

I desember 2016 fikk Mikrofinans Norge AS tillatelse til å yte lån til personer og virksomheter som er medlemmer av Foreningen Mikrofinans Norge. Tillatelsen ble gitt på vilkår.

Finansdepartementet ga 13. september 2016 Wells Fargo Bank International og Wells Fargo International Finance (Norway) AS dispensasjon fra reglene om filialetablering, jf. finansforetaksloven § 5-2, slik at Wells Fargo International Finance (Norway) AS kunne opptre som finansagent for Wells Fargo Bank International. Dispensasjonen ble gitt på vilkår.

Andebu kommunale pensjonskasse, Stokke kommunale pensjonskasse og Sandefjord kommunale pensjonskasse ble gitt tillatelse til å slå seg sammen med virkning fra 1. januar 2017. Bakgrunnen for sammenslåingen er sammenslåingen av kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord. Etter sammenslåingen skal pensjonskassen hete Sandefjord kommunale pensjonskasse.

Carn Capital AS fikk i januar 2016 tillatelse til å yte investeringstjenestene ordreformidling og aktiv forvaltning, samt den tilknyttede tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter.

I juni 2016 fikk Verdipapirservice AS tillatelse til å yte investeringstjenestene ordreformidling, ordreutførelse og plassering og tilrettelegging, samt den tilknyttede tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter.

Gjensidige Bank ASA fikk i desember 2016 tillatelse til å yte investeringstjenestene ordreformidling, aktiv forvaltning og investeringsrådgivning, samt de tilknyttede tjenestene oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter, tjenester i tilknytning til valutavirksomhet og utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger.

I desember 2016 ble Credeva Corporate Finance AS gitt tillatelse til å yte investeringstjenestene ordreformidling og plassering og tilrettelegging, samt de tilknyttede tjenestene rådgivning med hensyn til kapitalstruktur mv. og tjenester knyttet til fulltegningsgaranti.

Anaxo Forvaltning AS ble gitt tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning. Videre ble det i 2016 gitt tillatelse til å etablere 41 nye verdipapirfond, hvorav 25 UCITS-fond, mens 22 verdipapirfond ble avviklet. Det ble også gitt en rekke godkjennelser til å endre vedtektene til verdipapirfond.

Det ble i løpet av 2016 gitt tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond til syv foretak. Det ble gitt 16 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer, mens det ble gitt 122 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge, der enten forvalter, fondet eller begge er etablert utenfor EØS-området.

I 2016 ble det gitt godkjenning til 162 statsautoriserte revisorer, 56 registrerte revisorer og 14 revisjonsselskapet, mens det ble gitt godkjenning til 419 regnskapsførere og 200 regnskapsførerselskaper. 285 eiendomsmeglere og 40 eiendomsmeglingsforetak ble gitt godkjenning i 2016. Det ble utstedt inkassobevillinger til 83 personer og 10 inkassoforetak i 2016.

I tillegg viser Finansdepartementet til at seks verdipapirforetak fikk utvidet sine tillatelser til å omfatte flere omsøkte tjenester i 2016.