7 Virksomheten til Finanstilsynet i 2016

7.1 Innledning

Finanstilsynet er det sentrale offentlige organet som fører tilsyn med at finansinstitusjonene følger lover og forskrifter. Etter finanstilsynsloven § 8 andre ledd skal Finanstilsynet hvert år gi en melding om virksomheten sin til Finansdepartementet. I meldingen omtaler Finanstilsynet organisatoriske forhold, regnskap, tilsynsarbeidet allment og arbeidet på hvert tilsynsområde. Årsmeldingen til Finanstilsynet er et utrykt vedlegg til denne meldingen.

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltningen, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsadferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Tilsynet skal se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene og skal ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

7.2 Ledelse og organisasjon

Styret i Finanstilsynet har etter loven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet og behandler bl.a. viktige fagsaker i sammenheng med forskrifter og konsesjoner, budsjett og tiltaksplaner. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. Finanstilsynet fikk nytt styre 1. mars 2014.

Slik var styret sammensatt i 2016:

• Advokat Endre Skjørestad, leder

• Professor Giuditta Cordero-Moss, nestleder

• Professor Mette Bjørndal, styremedlem

• Professor Lars Sørgard, styremedlem (til 29. januar 2016)

• Direktør/sjeføkonom Eirik Wærness, styremedlem (fra 28. juni 2016)

• Pensjonist Arne Skauge, styremedlem

• Professor Beate Sjåfjell, første varamedlem (til 1. oktober 2016)

• Førstelektor Thorunn Falkanger, første varamedlem (fra 1. oktober 2016)

• Advokat Kjetil Wibe, andre varamedlem

• Direktør i Norges Bank, Sindre Weme, observatør i styret

• Assisterende direktør i Norges Bank Henrik Borchgrevink, varaobservatør

To representanter, som er valgt av og blant de ansatte, deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I 2016 har de ansattes representanter i styret vært:

• Tilsynsrådgiver Anders S. Hole

• Tilsynsrådgiver Gry Evensen Skallerud

• Vararepresentanter: Spesialrådgiver Inga Baadshaug Eide og seniorkonsulent Anne Nybohm.

Ledergruppen i Finanstilsynet består av:

• Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

• Emil R. Steffensen, Direktør for bank- og forsikringstilsyn

• Anne Merethe Bellamy, Direktør for markedstilsyn

• Cecilie Ask, Juridisk direktør

• Gun Margareth Moy, Administrasjonsdirektør

• Kjetil Karsrud, Kommunikasjonsdirektør

Antall medarbeidere har vært uendret de siste årene, og tallet på fast ansatte ved utgangen av 2016 var 270. Av de fast ansatte er 53 pst. kvinner. I ledergruppen var det lik fordeling av kvinner og menn ved utgangen av 2016. Av alle som har lederansvar, var 52 pst. kvinner.

Virksomheten til Finanstilsynet krever både tverrfaglig kompetanse og spisskompetanse på de ulike tilsynsområdene. Avdelingene har kompetente medarbeidere med god bransjekunnskap. Mer enn 90 pst. har høyere akademisk utdanning, og flere har doktorgrad. De største utdanningsgruppene er samfunns- og siviløkonomer, jurister og revisorer. Virksomheten hadde i 2016 en utskifting på 7,5 pst., mot 5,9 pst. i 2015 og 4,8 pst. i 2014.

Finanstilsynet er en IA-virksomhet, og legger vekt på å forebygge sykefravær og arbeide for mangfold og en god seniorpolitikk.

7.3 Nærmere om virksomheten

7.3.1 Arbeidet med finansiell stabilitet

Å bidra til finansiell stabilitet er et av to hovedmål for Finanstilsynet. En viktig lærdom fra den norske bankkrisen på tidlig 1990-tall og den internasjonale finanskrisen i 2008, er at overvåking av systemrisiko er nødvendig for å kunne bidra til et stabilt finansielt system.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og av de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I arbeidet med makroovervåking legges vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av utviklingen i realøkonomi og markeder, og risikoen for det finansielle systemet og økonomien som finansinstitusjonene samlet kan generere. Hver sommer og vinter publiserer Finanstilsynet analyser av utviklingen i realøkonomien, markeder og finansinstitusjoner med vurderinger av risikoen for finansiell ustabilitet. Rapporten Finansielt utsyn ble offentliggjort i juni 2016, og rapporten Finansielle utviklingstrekk ble lagt frem i november 2016. Rapportene med pressemeldinger er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted.

Finanstilsynet arbeidet i 2016 videre med utviklingen av modeller som benyttes i bl.a. stresstesting av banker. Stresstester bidrar til å belyse institusjonenes sårbarhet for alvorlige økonomiske sjokk og endringer i ulike risikofaktorer. I første halvår 2016 ble det gjennomført stresstester av norske bankkonsern, morbanker og kredittforetak. Resultatene ble publisert i Finansielt utsyn og viste at ved et kraftig tilbakeslag i norsk og internasjonal økonomi vil flere av de største bankkonsernene ikke tilfredsstille kravene til ren kjernekapital ved utgangen av 2020.

Finanstilsynet uttrykte bekymring for den høye og økende gjeldsbelastningen i norske husholdninger. I Finansielle utviklingstrekk 2016 viet Finanstilsynet spesiell oppmerksomhet mot husholdningenes finansielle sårbarhet og boliggjeld. Analysene viste at høyere renter fører til fall i boligprisene, økt arbeidsledighet og redusert vekst i husholdningenes disponible inntekt. Dette bidrar til nedgang i det private forbruket, og bankenes problemlån til både husholdninger og bedrifter øker. Det var imidlertid store forskjeller i gjeld, formue, renteutgifter og inntekt for ulike grupper av husholdninger. Særlig de yngre husholdningene hadde høy gjeldsbelastning. Husholdninger med lavest inntekt hadde høyest gjeldsbelastning, men deres andel av samlet gjeld var beskjeden. For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis foretar Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse. Undersøkelsen utført høsten 2016 viste at bankene hadde innvilget noe færre lån med høy belåningsgrad enn i 2015. Bankene innvilget imidlertid en større andel nedbetalingslån der låntakers inntekt ikke var stor nok til å dekke normale livsoppholdsutgifter, betale avdrag og dekke renteutgifter etter en renteøkning på fem prosentpoeng. Undersøkelsen viste også at total gjeld relativt til brutto inntekt økte sammenlignet med tidligere år, og mest for unge låntakere.

Finanstilsynet pekte videre på at det kraftige fallet i oljeprisen har ført til en sterk svekkelse i resultatene og soliditeten til bedrifter i oljerelaterte næringer. Flere av de største norske bankene er eksponert mot disse næringene og fikk betydelige tap. Inntjeningen til bedriftene i Fastlands-Norge var bare marginalt høyere i forhold til gjelden enn under finanskrisen i 2008. Den bokførte egenkapitalandelen har falt de siste årene, og var lavere enn under finanskrisen. Det er indikasjoner på at kredittrisikoen har økt også i deler av næringslivet utenom oljerelatert virksomhet.

Finanstilsynet fremhevet at den lave renten er en stor utfordring for livsforsikringsselskapene, hvor en vesentlig del av forpliktelsene har garantert avkastning. Økende levealder og lave renter har ført til at ytelsesbaserte, garanterte pensjonsprodukter har blitt kostbare og bidratt til en oppgang i innskuddsbaserte produkter. Denne utviklingen flytter risiko fra selskapene til husholdningene slik at sårbarheten i pensjonsforetakene over tid reduseres, mens husholdningene får økt eksponering mot verdipapirmarkedene.

7.3.2 Tilsyn

Tilsyn er viktig for å avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Finanstilsynet gjennomfører dokumentbasert tilsyn basert på omfattende rapportering fra foretak under tilsyn. Innrapporteringen sammen med overvåking av markeder og økonomi bidrar til å gi grunnlag for en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn.

Tilsynssamarbeid i EU/EØS

Rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, ESMA, EIOPA og ESRB) og den nye rollen for EFTAs overvåkingsorgan, ble tatt inn i EØS-avtalen ved vedtak i EØS-komiteen 30. september 2016. Rettsaktene er gjennomført i norsk rett ved lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn. Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsynsmyndigheter, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer en rekke data til EUs finanstilsynsmyndigheter, bl.a. for å muliggjøre analyser og sammenlikninger i EØS-markedet.

Finanstilsynssamarbeidet i EU/EØS legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper i regi av EUs finanstilsynsmyndigheter, gjennom såkalte «peer reviews», og gjennom fastsettelse av anbefalinger for utøvelse av tilsyn.

Det er etablert tilsynskollegier for foretak med virksomhet i flere land (colleges). Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene er etablert, og den relevante EU-finanstilsynsmyndigheten. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (DNB, Gjensidige Forsikring og Storebrand konsernene) og deltar som vertslandstilsyn i 22 andre kollegier.

7.3.2.1 Tilsyn med banker og finansieringsforetak

Stedlig tilsyn

Stedlig tilsyn er viktig for å identifisere eventuelle problemforetak eller problemområder i foretakene. Stedlig tilsyn gir dessuten mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet har utarbeidet risikomoduler som brukes i forbindelse med stedlig tilsyn. Modulene er basert på internasjonale tilsynsstandarder. Modulene dekker kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og overordnet styring og kontroll. Finanstilsynet publiserte i februar 2016 en ny modul for operasjonell risiko. På de ulike tilsynsområdene vurderer Finanstilsynet både det aktuelle risikonivået og de systemene som foretakene har for å styre og kontrollere risikoen. Modulene er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted.

Det ble i løpet av 2016 gjennomført til sammen 34 stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Sju av disse var tematilsyn om operasjonell risiko. I tillegg har Finanstilsynet deltatt på flere fellestilsyn i Nordea-konsernet. Det er også gjennomført 13 stedlige tilsyn knyttet til IT-infrastruktur, katastrofeløsninger, utkontraktering og tilgangsstyring. Videre ble det gjennomført seks stedlige tilsyn knyttet til oppfølging av IRB1-godkjente banker.

I stedlig tilsyn er det som regel en gjennomgang av overordnet styring og kontroll. De siste årene har det i økende grad blitt lagt vekt på å vurdere om det er tilstrekkelig uavhengighet mellom kontrollerende og utførende funksjoner. I 2014 ble det innført krav om egen risikokontrollfunksjon i alle banker, og i 2016 ble det innført krav om compliance-funksjon. Det er i flere tilsynsrapporter pekt på manglende uavhengighet mellom kontrollfunksjonene og utførende funksjoner i forretnings- og støtteområder.

Vurdering av risiko og kapitalbehov i finansforetakene: SREP2-prosessen

Det følger av finansforetaksloven at Finanstilsynet skal vurdere risiko og kapitalbehov i finansforetakene. Denne prosessen betegnes SREP. Finanstilsynets rundskriv 12/2016 beskriver hovedelementene i SREP. Finanstilsynet har siden 2007 gjennomført SREP og gitt tilbakemeldinger til bankene om vurdert kapitalbehov. Fra og med 2016 gis tilbakemeldingen i form av et formelt vedtak om individuelle kapitalkrav for pilar 2-risikoer, det vil si risikoer som ikke, eller bare delvis er dekket av minstekravene i pilar 1.

Frekvensen på Finanstilsynets vurdering av foretakenes risiko og kapitalbehov tilpasses foretakenes størrelse, kompleksitet og virkeområde, samt graden av risiko foretaket representerer for det finansielle systemet. Finanstilsynets SREP-vurderinger og fastsettelse av individuelle kapitalkrav tar utgangspunkt i foretakenes egne risiko- og kapitalbehovsvurderinger (ICAAP3), Finanstilsynets egne risikoanalyser og erfaringer fra gjennomførte stedlige tilsyn. Foretakets kapitalbehov fastsettes ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering med støtte i beregningsmetoder som er beskrevet i vedlegg til det omtalte rundskrivet.

I løpet av 2016 har Finanstilsynet gjennomført SREP for totalt 38 foretak, hvorav de tre systemviktige foretakene, 19 større regionale foretak og 16 mindre banker. For 29 av disse foretakene er det fattet endelige vedtak om individuelle pilar 2-krav. De fastsatte pilar 2-kravene er i hovedsak begrunnet med høyere risiko knyttet til konsentrasjonsrisiko, vekst og porteføljekvalitet på kredittområdet, markedsrisiko (inkludert eiendomsrisiko), operasjonell risiko, pensjonsrisiko og eierrisiko. Pilar 2-vedtakene har medført at flere banker må øke den rene kjernekapitalen. Flertallet av bankene tilfredsstiller kravene ved utløpet av 2016 ved å tilbakeholde overskudd. Enkelte svakt kapitaliserte banker ble gitt en frist til utgangen av annet kvartal 2017 for å tilfredsstille de fastsatte kapitalkravene. Flere banker foretok oppkapitalisering i 2016.

Samlet risikovurdering i store banker

De største foretakene er gjenstand for jevnlige tilsyn og er prioritert i gjennomføringen av tilsynsprogrammet. Mye av tilsynsvirksomheten er rettet mot de tre systemviktige foretakene. Også for større regionale foretak gjennomføres det årlig en omfattende, samlet risikovurdering. I 2016 har Finanstilsynet i tillegg gjennomført ni stedlige tilsyn i større regionale banker. Tre av disse var generelle tilsyn som dekker alle risikoområdene, fire av disse dekket hovedsakelig kredittområdet, mens de øvrige to er tilsyn avgrenset til enkelte risikoområder.

Finanstilsynet har også det siste året hatt stor oppmerksomhet mot kredittområdet for tidlig å kunne avdekke svakheter bl.a. knyttet til taps- og nedskrivningsvurderinger, engasjementsoppfølging og negativ migrering i porteføljer. Foruten merknader knyttet til kredittrisiko er det i flere banker pekt på svakheter knyttet til bankenes virksomhetsstyring, herunder foretakenes kontrollfunksjoner. Det er også pekt på behov for bedre styring og kontroll med operasjonell risiko og compliance risiko, herunder etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Tematilsyn: oppfølging av offshore-eksponering

Finanstilsynet kartla høsten 2015 og våren 2016 fem utvalgte bankers eksponering innen offshore-sektoren. Offshore-sektoren omfatter i denne sammenhengen porteføljene innen segmentene rigg og supply. For de fem bankene samlet utgjorde offshore-porteføljen i størrelsesorden 6 pst. av bedriftsmarkedsporteføljen. Fra første kvartal i 2016 til fjerde kvartal i 2016 økte de samlede nedskrivningene fra 2,3 pst. av supply- og offshore-eksponeringen til 7,2 pst. Ved utgangen av 2016 er det ingen vesentlige bedringer i markedsutsiktene, selv om det gjennom aksjemarkedet uttrykkes en optimisme. Finanstilsynet forventer at det vil kunne komme ytterligere nedskrivninger på bankenes offshore-porteføljer i inneværende år, bl.a. ut fra at det fortsatt er refinansieringer/restruktureringer som enda ikke er sluttført.

Tematilsyn: operasjonell risiko og hendelseshåndtering

Høsten 2016 ble det gjennomført tematilsyn om operasjonell risiko i sju banker. Hovedformålet med tematilsynet var å kartlegge bankenes håndtering av uønskede hendelser og hvordan informasjonen om hendelsene brukes i bankens planlegging, styring og kontroll av operasjonell risiko. Det ble under inspeksjonene også sett på enkelte øvrige forhold knyttet til styring av operasjonell risiko. Gjennom tilsynene er det avdekket relativt store forskjeller på området mellom foretakene, og at flertallet av de sju bankene bør videreutvikle og forbedre hendelseshåndteringen.

IRB-tilsyn

Elleve norske foretak har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke IRB-metoden (interne modeller) til kapitalkravsberegning. Finanstilsynet ga ingen nye tillatelser i 2016, men behandlet flere søknader om endringer i foretakenes IRB-systemer. Som ledd i oppfølgingen av IRB-foretakene gjennomfører Finanstilsynet årlig stedlige tilsyn, der bl.a. bruk av IRB-systemet og valideringen av modellene gjennomgås. I perioden november 2016 til februar 2017 hadde Finanstilsynet tilsyn hos ni foretak. Sentrale temaer var validering, misligholdsmerking i tilfeller der kunden får betalingslettelser («forbearance») og offentliggjøring av finansiell informasjon («pilar 3» i kapitaldekningsregelverket).

Gjenopprettingsplaner

Som et forebyggende tiltak mot soliditetskriser, kreves det at alle banker utarbeider en gjenopprettingsplan. Planene skal angi tiltak banken kan iverksette for å gjenopprette sin finansielle stilling i en situasjon der den finansielle stillingen er utsatt. Finanstilsynet skal vurdere om bankenes gjenopprettingsplaner holder tilstrekkelig kvalitet og om planene er realistiske.

I 2016 vurderte Finanstilsynet DNB-konsernets gjenopprettingsplan og gjenopprettingsplanene til ytterligere seks større banker. Finanstilsynet ga også innspill til andre lands tilsynsmyndigheters vurdering av gjenopprettingsplanene for Nordea, Danske Bank, SEB, Santander og Handelsbanken.

Tilsynssamarbeid

Finanstilsynet er som hjemlandsmyndighet ansvarlig for det konsoliderte tilsynet med DNB-konsernet, herunder å koordinere arbeidet i tilsynskollegiet for DNB. Finanstilsynet deltok i 2016 i tillegg i følgende syv tilsynskollegier: Nordea Group, Santander Group og Société Générale Group med datterselskaper i Norge samt Danske Bank-konsernet, SEB-konsernet, Handelsbanken-konsernet og Swedbank-konsernet med filialer i Norge av et visst omfang.

Fra og med 2017 er Nordea Bank Norge ASA en filial av Nordea Bank AB, og Finanstilsynet deltar i 2017 i kollegiet for Nordea-konsernet med fullt tilsynsansvar for Nordea Bank ABs datterselskaper Nordea Eiendomskreditt AS og Nordea Finans Norge AS.

Oppfølging av boliglånsforskriften

Ifølge boliglånsforskriften skal bankenes styrer hvert kvartal motta en rapport som viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad eller avdragsbetaling. Siden forskriften trådte i kraft 1. juli 2015 har Finanstilsynet innhentet rapportene for 19 av de største boliglånsbankene, inklusive tre filialer av utenlandske banker. I tillegg er det på stikkprøvebasis og i forbindelse med stedlige tilsyn innhentet styrerapporter for et utvalg mindre banker.

I andre kvartal 2016 lå en av de 19 bankene over avviksgrensen i forskriften på 10 pst. For øvrig har alle de 19 bankene ligget innenfor avviksgrensen hele året. Den samlede avviksandelen for de 19 bankene under ett falt fra 10,3 pst. i tredje kvartal i 2015 til 5,7 pst. i fjerde kvartal 2016. Rapportene viser at det er stor variasjon i bankenes bruk av fleksibiliteten i forskriften.

Boliglånsundersøkelsen 2016

Finanstilsynet har siden 1994 gjennomført en boliglånsundersøkelse. Formålet med boliglånsundersøkelsen er å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis, ikke å kartlegge etterlevelsen av boliglånsforskriften. Høsten 2016 rapporterte de 30 største bankene (norske og utenlandske) informasjon om i underkant av 8 000 nye nedbetalingslån og rammekreditter med pant i bolig innvilget etter 15. august 2016. Bankene som rapporterte til Finanstilsynet, hadde samlet en markedsandel på 88 pst. av utlån med pant i bolig i Norge. Boliglånsundersøkelsen indikerte at bankene hadde lempet på kravet om betjeningsevne i sin utlånspraksis. Sammenlignet med året før ble det innvilget en større andel nedbetalingslån der låntaker ikke hadde tilstrekkelig inntekt til å betjene gjeld etter en renteøkning på 5 prosentpoeng, og samtidig dekke normale livsoppholdsutgifter. Økningen var særlig stor for unge låntakere. For rammekredittene var andelen uendret fra i fjor. Andelen nedbetalingslån som ble innvilget med høyere belåningsgrad enn 85 pst., var noe lavere enn tidligere år. Bankenes utlånspraksis for lån med avdragsfrihet ble også strammet inn.

Total gjeld relativt til brutto inntekt (gjeldsgrad) økte sterkt sammenlignet med tidligere år, og mest for unge låntakere. Undersøkelsen viste også at omfanget av lån med høy belåningsgrad til unge låntakere økte sammenlignet med 2015. Funnene i boliglånsundersøkelsen tyder på at husholdningene som tok opp nye lån, er blitt mer sårbare, spesielt gruppen under 35 år. Noe av årsaken til dette kan være at det historisk lave rentenivået isolert sett har bidratt til at låntaker kan betjene større gjeld, men med fare for å undervurdere sårbarheten knyttet til økte renter og inntektsbortfall.

7.3.2.2 Tilsyn med IT, betalingstjenester og betalingsforetak

Det ble rapportert færre alvorlige hendelser i sentral infrastruktur i 2016 sammenlignet med tidligere år. Det ble imidlertid rapportert flere mindre alvorlige hendelser i deler av betalingsinfrastrukturen og betalingstjenestene. Teleoperatørenes betydning for tilgjengeligheten i betalingssystemene øker. Nye mobilbetalingstjenester erstatter kontant- og kortbetalinger, men har ikke de samme reserveløsningene som betalingsterminalene og kan være sårbare for avbrudd.

Det var en økning i nettbanksvindel i 2016. Avansert phishing er fortsatt hovedinngangsporten. Ulike former for målrettet phishing er også inngangsporten til såkalt direktørsvindel (CEO-svindel), som mange av bankenes bedriftskunder ble utsatt for i 2016. Tap på betalingskort har fortsatt å øke i 2016 og spesielt tap ved bruk av betalingskort ved handel på Internett.

Det ble gjennomført 24 stedlige tilsyn med IT og betalingstjenester i 2016. Tilsynene dekket bl.a. test av katastrofeløsning, utkontraktering, AML-overvåking, telefonlogging og tilgangsstyring. Tre av tilsynene gjaldt etterlevelse av bankenes krav til datasystemer for rapportering til Bankenes sikringsfond. Resultatet er fortsatt ikke tilfredsstillende for alle bankene.

Finanstilsynet har fulgt opp finansavtalelovens krav om konvertering til ISO 20022-format for filbaserte euro-betalinger (SEPA-end date) med en spørreundersøkelse til bankene om deres oppfølging av sine kunder. Finanstilsynet publiserte en ny veiledning for etterlevelse av IKT-forskriften i eiendomsmeglingsforetak i april 2016.

Finanstilsynet gjennomførte stedlige tilsyn i to betalingsforetak og i ett e-pengeforetak med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket som tema.

7.3.2.3 Tilsyn med forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Det ble gjennomført fire stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2016. Hovedtemaet i tre av tilsynene var beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkravene i Solvens II. I disse tilsynene dekkes bl.a. modeller og sentrale forutsetninger i foretakenes solvensberegninger som er viktig for å sikre kvaliteten i beregningene.

I 2016 ble det gjennomført stedlige tilsyn i to pensjonskasser. Begge pensjonskassene ble valgt ut på bakgrunn av svak finansiell stilling. Pensjonskassenes styrings- og kontrollsystemer ble også dekket.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn i seks skadeforsikringsforetak. Tilsynene var rettet mot styring og kontroll, og omfattet særlig forberedelse til det nye Solvens II-regelverket. I tillegg ble det gjennomført to gruppetilsyn som også gjelder skade- og livsforsikringsforetak. Temaet her var overordnet styring og kontroll, samt overholdelse av separasjonsprinsippet.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn i tre forsikringsformidlingsforetak. Finanstilsynet har tatt opp soliditet, utvelgelse av forsikringsgivere og etterlevelse av informasjonsplikt om provisjon, garantiordninger og kundens klageadgang.

Rapportering

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser og stedlig tilsyn. Solvens II ble innført for forsikringsforetakene 1. januar 2016. Med et nytt regelverk følger også en ny rapportering. I tillegg til Finanstilsynets bruk av data fra Solvens II-rapporteringen til tilsyn og analyser, sendes dataene til den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA). Det har vært et omfattende arbeid med innsamling, revisjon og tilrettelegging av data i 2016, og dette arbeidet vil fortsette i årene fremover. Solvens II gjelder ikke for pensjonskasser. Pensjonskassene har imidlertid siden 2012 rapportert stresstester basert på verdivurderingsprinsippene i Solvens I, og den halvårlige rapporteringen av disse stresstestene videreføres.

Tilsynssamarbeid

Tilsyn med forsikringsforetak som opererer i flere land gjennom datterselskaper eller store filialer, koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte landenes tilsynsmyndigheter er representert. Finanstilsynet leder tilsynskollegiet for Gjensidige Forsikring ASA og Storebrand ASA, og arrangerte møter i henholdsvis april og i oktober 2016.

Videre deltar Finanstilsynet i tilsynskollegier for følgende forsikringsselskaper med virksomhet i Norge: Danica pensjonsforsikring, Tryg A/S og Alpha Forsikring A/S (Danmark), If og Nordea Life and Pensions (Sverige), samt Help Forsikring (Arag, Tyskland).

7.3.2.4 Tilsyn med verdipapirmarkedet

Tilsynet omfatter markedsplasser og oppgjørssystemer, verdipapirforetak, verdipapirfond og forvaltningsselskaper, forvaltere av alternative investeringsfond, noterte utstederes finansielle rapportering og kontroll med prospekter. Tilsynet inkluderer verdipapirinstitusjonenes finansielle stilling og drift, samt kontroll med at virksomhetsreglene og de generelle atferdsreglene blir fulgt.

Tilsyn med verdipapirforetakene

Finanstilsynets tilsyn med verdipapirforetakene skal bidra til pålitelig informasjon og en trygg, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter, slik at verdipapirmarkedet kan fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing.

Finanstilsynet gjennomførte i 2016 sju stedlige tilsyn i norske verdipapirforetak og ett stedlig tilsyn i en norsk filial av et utenlandsk verdipapirforetak. Det ble også gjennomført to stedlige tilsyn spesielt rettet mot verdipapirforetakenes IKT-løsninger.

Investorbeskyttelse og etterlevelse av bestemmelsene om god forretningsskikk var i 2016, som i foregående år, et sentralt tema på de stedlige tilsynene. Finanstilsynet har fulgt opp foretakenes investeringsrådgivning, bl.a. om anbefalte investeringstjenester og finansielle instrumenter var egnet for kundene. Tilsynet undersøkte også om foretakene hadde gitt kundene balansert, korrekt og forståelig informasjon om risiko og kostnader.

Finanstilsynet har også fulgt opp verdipapirforetakenes kontrollfunksjon, særlig oppbygging og organisering for å begrense interessekonflikter. Erfaringer fra de senere tilsynene (foruten CFD-tilsynene, som beskrevet under) viser at det er svikt i foretakets kundekontroll og hvitvaskingsarbeid, svikt i foretakets compliance-arbeid (intern kontroll) og svikt i styrets og ledelsens kontroll med virksomheten.

Tematilsyn om CFD-markedet

CFD (Contract For Difference), også benevnt differansekontrakt, er en avtale om å utveksle forskjellen i verdien på et underliggende finansielt instrument mellom tidspunktet kontrakten ble åpnet og tidspunktet den ble lukket. Slike instrumenter kan for eksempel være en indeks, råvare eller valuta. CFD er et finansielt instrument hvor det tilbys høy belåningsgrad (gearing), noe som gjør posisjonene risikable. Finanstilsynet gjennomførte i 2015 og 2016 tilsyn med åtte verdipapirforetak med hovedvirksomhet innen CFD-markedet. For to av disse vedtok Finanstilsynet i 2016 å tilbakekalle foretakets tillatelser. Ett av foretakene har påklaget vedtaket om tilbakekall, og klagen er oversendt Finansdepartementet. For et tredje foretak ble det sendt varsel om tilbakekall i 2016. Tilbakekall av dette foretakets tillatelser ble vedtatt i januar 2017. Et fjerde foretak leverte tilbake tillatelsene i 2016 etter å ha mottatt varsel om tilbakekall. Finanstilsynets vedtak (og varsel) var i disse fire tilfellene begrunnet i alvorlige og systematiske brudd på verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk ved at foretakene har vært pådrivere for kunders kortsiktige og tapsbringende CFD-handel. I skjerpende retning avdekket Finanstilsynet i alle disse foretakene en stor grad av mangelfull kundetesting, villedende markedsføring, mangelfulle opplysninger om kostnader og risiko, og mangelfull internkontroll.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond

Verdipapirfond er et regulert spareprodukt med høy grad av investorbeskyttelse gjennom lovgivningen. Tilsynet på dette området er i stor grad innrettet for å se til at forbrukernes interesser ivaretas, slik at verdipapirfond kan egne seg som spareprodukt for ikke-profesjonelle investorer.

Det ble ikke gjennomført ordinære stedlig tilsyn med forvaltningsselskap i 2016. Praksisen med kontaktmøter ble videreført, og det ble avholdt sju kontaktmøter i tillegg til en rekke møter der mer spesifikke temaer ble drøftet. Regelmessig kontakt med markedsaktørene bidrar til en effektiv og målrettet tilsynsvirksomhet. I 2016 ble det gjennomført ett IKT-tilsyn i Skagen AS rettet mot konverteringen av andelseierregisteret fra Verdipapirsentralen ASA (VPS) til Skagen AS. Det ble ikke avdekket vesentlig risiko som ikke var håndtert av foretaket.

Tematilsyn med kombinasjonsfond

Forvaltningskapitalen i kombinasjonsfondene har vokst med over 180 pst. siden inngangen til 2013 og utgjorde 58,9 mrd. kroner i 2016. På bakgrunn av den betydelige økningen i nytegning i kombinasjonsfond fra norske privatkunder, og prioriteringen av forbrukervern, ble det gjennomført et tematilsyn om forvaltning og prising av kombinasjonsfond der totalt 47 norske kombinasjonsfond ble analysert. Det ble identifisert fem områder med forbedringspotensial, som er beskrevet nærmere i Finanstilsynets rapport fra 30. september 2016. Dette omfatter høye kostnader knyttet til aksjeforvaltningen, lav utnyttelse av allokeringsrammene, behov for forbedret transparens i rapporteringen til kunder, og misvisende bruk av referanseindeks. I forbindelse med tematilsynet ble det gjennomført et særskilt tilsyn med kombinasjonsfond forvaltet av Danske Capital AS. Dette tilsynet ble avsluttet sommeren 2016.

Tilsyn med forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvaltere)

Finanstilsynets arbeid i 2016 ble i hovedsak konsentrert om å behandle ulike søknader etter det nye regelverket, å veilede berørte aktører, samt å etablere rapporteringsløsninger etter direktivet om forvaltning og markedsføring av alternative investeringsfond (AIFMD). Første rapportering fra foretakene ble gjennomført i januar 2016. Høsten 2016 ble det igangsatt stedlig tilsyn hos én forvalter.

Gjennom oppfølgingen av halvårsoppgavene og kapitaldekningsoppgavene ble det avdekket manglende oppfyllelse av kravene til ansvarlig kapital for fire forvaltere av alternative investeringsfond. Ett av foretakene er også forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forholdene, som bl.a. skyldtes feil i beregningen av kapitalkravene, ble brakt i orden i løpet av kort tid.

I 2016 ble det gjennomført et tematilsyn rettet mot utvalgte registrerte AIF-forvaltere. Formålet med undersøkelsen var å kontrollere etterlevelsen av forbudet mot å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer.

Undersøkelsen viste at en rekke AIF-forvaltere forvaltet fond med ikke-profesjonelle som eiere. Flere av eierne hadde kjøpt andeler etter lovens ikrafttredelse. Tematilsynet ble avsluttet med Finanstilsynets rundskriv 11/2016 om de rettslige rammene for virksomheten til de registrerte AIF-forvalterne.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Tilsynet med infrastrukturen i verdipapirmarkedet omfatter tilsyn med ulike markedsplasser for finansielle instrumenter. Det vil si regulerte markeder, medregnet børs og multilaterale handelsfasiliteter (MHF-er). Videre omfatter det tilsyn med oppgjørssentraler, verdipapiroppgjørssystem og verdipapirregister.

Det løpende tilsynet med infrastrukturforetakene består bl.a. i egnethetsvurderinger av ledelsen, godkjenning av foretakenes eget regelverk og vurdering av risikoforhold og kapital. Det holdes jevnlige møter med foretakene. I samarbeid med Norges Bank evaluerer Finanstilsynet VPS’ registerfunksjon i lys av prinsippene for finansielle infrastrukturforetak fra CPMI-IOSCO4. Denne evalueringen er nærmere omtalt i Norges Banks årlige rapport om finansiell infrastruktur.

I 2016 ble det ikke rapportert om alvorlige IKT-hendelser i infrastrukturforetakene.

Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

Det overordnede målet med tilsyn og overvåking av de generelle atferdsreglene er å bidra til å sikre det norske verdipapirmarkedets omdømme og dermed dets funksjon som velfungerende kapitalkilde.

Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder, samt meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel. Finanstilsynet har et nært samarbeid med ØKOKRIM og Oslo Børs på dette området. Flere av sakene Finanstilsynet undersøkte i 2016 ble initiert av rapportering fra verdipapirforetakene. Mange saker kom også fra Oslo Børs, eller er blitt initiert på bakgrunn av Finanstilsynets egne undersøkelser.

Finanstilsynet undersøkte i 2016:

• 96 nye saker om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt

• 44 nye saker om markedsmanipulasjon/urimelige forretningsmetoder

• 25 nye saker om flaggepliktig verdipapirhandel

• 38 nye saker om meldepliktig verdipapirhandel

Nittifem av disse sakene ble mottatt fra verdipapirforetak i henhold til bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon i tilknytning til transaksjoner.

Videre ble det undersøkt:

• 768 alarmer fra Finanstilsynets eget overvåkingssystem SKADI

• 403 alarmer fra system for eiergrenser (flaggeplikt)

Finanstilsynet rettet i 2016 henvendelser til flere forvaltere i VPS om transaksjoner i aksjer og andre finansielle instrumenter foretatt av skallselskaper avslørt gjennom Panama Papers. Forespørslene har dekket transaksjoner over siste ti år.

Prospektkontroll – omsettelige verdipapirer

Finanstilsynet skal godkjenne EØS-prospekter ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer på minst 5 mill. euro beregnet over en periode på tolv måneder, som rettes til 150 personer eller flere i det norske verdipapirmarkedet. Det samme gjelder ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk regulert marked, inkludert kapitalforhøyelser på over 10 pst. i selskaper med aksjer som allerede er notert på regulert marked.

I 2016 ble det godkjent noen færre aksjeprospekter enn i foregående år. Antallet prospekter i forbindelse med nynotering av aksjer på Oslo Børs eller Oslo Axess var totalt åtte, mot 13 i 2015. Antall obligasjonsprospekter i 2016 var høyere enn i 2015, men antallet i 2015 var halvert i forhold til 2014 som følge av betydelig færre nyutstedelser av høyrenteobligasjoner, særlig innen olje- og oljeservicebransjen. Det ble også utstedt noen flere høyrenteobligasjoner enn i 2015.

Finanstilsynet kontrollerte prospekter for flere store transaksjoner i 2016. Dette omfattet bl.a. godkjennelse av prospekt for offentlig emisjon og notering av aksjer i Norske Skog, Arcus og Golden Ocean Group. Flere sparebanker hentet også kapital i 2016.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

Noterte foretak skal bruke de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Finanstilsynet kontrollerer den finansielle rapporteringen fra norskregistrerte foretak notert på regulert marked i Norge eller i annet EØS-land, og visse utenlandske foretak notert på regulert marked i Norge.

Finanstilsynet gikk i 2016 gjennom hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 47 foretak. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Tilsynet gikk også gjennom alle noterte foretaks revisjonsberetninger. Tretten saker ble fulgt opp nærmere.

Finanstilsynets kontroll av den periodiske rapporteringen omfatter også kontroll av at rapporteringen blir offentliggjort innenfor fristene. Overtredelse av fristene sanksjoneres normalt med et overtredelsesgebyr. Fem utstedere ble ilagt overtredelsesgebyr i 2016 for å ha offentliggjort årsrapporter for sent.

7.3.2.5 Tilsyn med revisjonsvirksomhet

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at revisor ivaretar sin uavhengighet, samt utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen og god revisjonsskikk.

Samarbeid med bransjeforeningen

Den periodiske kontrollen er samordnet med Revisorforeningens kvalitetskontroll av egne medlemmer. Dersom Revisorforeningen finner forhold som kan gi grunnlag for vedtak om tilbakekall av godkjenning som revisor, blir saken sendt til Finanstilsynet for videre oppfølging. Revisorforeningens rapport om kvalitetskontrollarbeidet i 2016 er gjengitt i Finanstilsynets årsmelding. Samordningen gjelder ikke revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse. For disse gjennomfører Finanstilsynet alt tilsynsarbeidet. Foretak av allmenn interesse som revideres av de mindre revisjonsselskapene, er i hovedsak lokale sparebanker og mindre forsikringsforetak.

Stedlige tilsyn

I 2016 mottok Finanstilsynet om lag 60 signaler om mulige svakheter i revisjonen. Signalene kommer fra Revisorforeningen, skattemyndighetene, konkursbo, politiet og andre. Alle signaler blir gjennomgått og vurdert med tanke på videre oppfølging. Saker som Finanstilsynet ikke prioriterer å følge opp med stedlig tilsyn, kan bli avsluttet med at revisor blir bedt om å foreta en egenevaluering. Svakheter i revisjonsutførelsen som fremkommer av signalet skal vurderes, og tiltak som er nødvendig for å øke revisjonskvaliteten må fremkomme av evalueringen. Vurderingen skal dokumenteres.

I 2016 gjennomførte Finanstilsynet 32 stedlige tilsyn.

Dokumentbasert tilsyn

Finanstilsynets inntrykk etter tilsyns- og overvåkingsvirksomheten i 2016 er at det i mange revisjonsforetak legges ned et stort arbeid for å sikre at allmennheten kan ha tillit til revisors attestasjoner. Det er imidlertid bekymringsfylt at Finanstilsynet fortsatt for ofte må konstatere betydelige svakheter i revisjonsforetakenes rutiner og retningslinjer som skal sikre revisjonskvalitet og ved selve utførelsen av revisjonsoppdrag.

Selskapstilsyn og tilsynssamarbeid

I 2016 gjennomførte Finanstilsynet 14 selskapstilsyn. Fire av tilsynene gjaldt selskaper som reviderer foretak av allmenn interesse. Revisjonsselskaper som kan påta seg revisjon av foretak notert på børs i USA, er også underlagt tilsyn av revisortilsynsmyndigheten i USA, Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB). Ett av tilsynene ble gjennomført som fellestilsyn med PCAOB, ledet av Finanstilsynet.

Tematilsyn

Finanstilsynet gjennomfører hvert år tematilsyn på revisjonsområdet. Revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse, inngår alltid i utvalget for tematilsynene.

I 2016 er det gjennomført tematilsyn som omhandlet revisors bruk av stikkprøver ved gjennomføring av revisjonshandlinger. Tematilsynet viser at stikkprøver ikke fullt ut gjennomføres og dokumenteres i henhold til god revisjonsskikk.

I 2016 ble det gjennomført en undersøkelse rettet mot revisorer og regnskapsføreres etterlevelse hvitvaskingsregelverket. Resultatet av undersøkelsen vil reflekteres i en veiledning til revisorer og regnskapsførere på hvitvaskingsområdet.

7.3.2.6 Tilsyn med regnskapsførervirksomhet

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, samt registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at regnskapsfører utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen, herunder god regnskapsføringsskikk.

Samarbeid med bransjeforeninger

Med til sammen rundt 14 800 regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig tilsynsdekning, selv om tilsynsarbeidet i hovedsak rettes mot regnskapsførerselskaper og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag.

Regnskap Norge gjennomfører kvalitetskontroll med sine medlemmer minst hvert sjuende år. Revisorforeningen gjør det samme for de av medlemmene som driver med regnskapsføringsvirksomhet. Bransjeforeningenes kontrollarbeid inngår i Finanstilsynets vurdering av hvordan tilsynsarbeidet kan drives mest hensiktsmessig ut fra en risikobasert tilnærming.

Stedlig tilsyn

I 2016 ble det gjennomført 40 stedlige tilsyn. Med unntak av tilsynene med de største regnskapsførerselskapene og grupperingene, rettes Finanstilsynets ressurser i stor grad mot saker med indikasjoner på at regnskapsførervirksomheten ikke drives i samsvar med gjeldende regelverk. Mange stedlige tilsyn blir derfor avsluttet med kritiske merknader eller vedtak om tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører. Finanstilsynet erfarer også at stedlige tilsyn ikke lar seg gjennomføre til fastsatt tid på grunn av forhold hos regnskapsfører, og at regnskapsførere sier fra seg autorisasjonen når de blir varslet om stedlig tilsyn.

Tematilsyn

I 2016 ble det gjennomført tematilsyn rettet mot etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, samt regnskapsførers rolle knyttet til forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Dette tematilsynet var et felles tematilsyn som omhandlet både revisorer og regnskapsførere.

Fellesrapporten etter tematilsynet i 2015 rettet mot IKT-risikoen i regnskapsførerselskaper ble ferdigstilt i 2016, og publisert på Finanstilsynets nettsted 20. april 2016.

Dokumentbasert tilsyn

Dokumentbasert tilsyn ble gjennomført i oktober og november, og innebar at alle autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper måtte gi opplysninger om sin autorisasjon, virksomhet og yrkesutøvelse. 70 regnskapsførere og 13 regnskapsførerselskaper har mottatt vedtak om tilbakekall av sin autorisasjon fordi de ikke har svart. Oppfølging av tilsynsenhetenes svar, herunder særlig kravet til etterutdanning, vil bli gjennomført første kvartal 2017.

7.3.2.7 Tilsyn med eiendomsmegling

Tilsynet med eiendomsmegling omfatter foretak som har bevilling til å drive eiendomsmegling og advokater som har stilt sikkerhet for eiendomsmegling, samt boligbyggelag som driver eiendomsmegling med foretaksbevilling. Det blir ført kontroll med at foretakene, advokatene og boligbyggelagene driver meglingen i samsvar med kravene som følger av lov og forskrift, bl.a. at virksomheten drives i samsvar med god meglerskikk. Finanstilsynet prioriterer den delen av eiendomsmeglingsbransjen som driver med boligformidling. Det er særlig viktig at forbrukere i dette markedet kan ha nødvendig tillit til eiendomsmegleren.

Tilsyn

I 2016 ble det gjennomført 26 ordinære stedlige tilsyn, hvorav 22 i eiendomsmeglingsforetak og fire hos advokater. Prioriterte kontrollområder var klientmiddelbehandling, antihvitvaskingsarbeid og foretakenes etterlevelse av reglene om internkontroll og risikostyring. I tillegg ble det gjennomført flere undersøkelsessaker hos både eiendomsmeglingsforetak og advokater, og en rekke tips om ulovlig eiendomsmeglingsvirksomhet ble undersøkt og fulgt opp.

I 2016 ble det gjennomført tematilsyn knyttet til klientmiddelbehandling i tre større foretak. I den forbindelse var det også kontakt med de respektive systemleverandørene. Gjennomgangen var særlig rettet mot løsninger for remittering av klientmidler via nettbank. Det ble avdekket enkelte svakheter i rutiner og systemløsninger, som ble rettet opp av foretakene.

Finanstilsynet gjennomførte i desember 2016 spesialtilsyn rettet mot eiendomsmeglingsforetakenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Totalt ble det gjennomført slike tilsyn hos elleve eiendomsmeglingsforetak.

7.3.2.8 Tilsyn med inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med bevilling til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso). Kontrollen omfatter foretakenes soliditet, risikostyring, behandling av klientmidler og at virksomheten etterlever kravene til god inkassoskikk.

Ved stedlige tilsyn går Finanstilsynet gjennom inkassoforetakenes generelle saksbehandlingsrutiner for inndrivelsesprosessen, rutiner for behandling av klientmidler og foretakets etterlevelse av risikostyringsforskriften. Saksbehandling kontrolleres normalt på stikkprøvebasis.

I 2016 ble det gjennomført sju stedlige tilsyn. I tillegg ble det gjennomført 21 undersøkelsessaker på bakgrunn av tips, hvor Finanstilsynet hadde mottatt redegjørelse fra inkassoforetakene i enkeltsaker og fulgt opp foretakene der dette var nødvendig.

I 2016 ble det gjennomført 24 rene IT tilsyn i ulike foretak. Disse er inkludert i tabell 7.2.

7.3.3 Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur

Finanstilsynet har ledelse og sekretariat for Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI). Det ble gjennomført tre møter og to beredskapsøvelser i BFI i 2016. Finanstilsynet deltok i Øvelse IKT16 i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tema var et tverrsektorielt cyberangrep, der foretak i finanssektoren ble angrepet.

Finanstilsynet har i samarbeid med Norges Bank foreslått forskriftsbestemmelser om bankenes ansvar for å sikre beredskap for kontantdistribusjon.

7.3.4 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2016 til driftsutgifter (post 01) var opprinnelig på 332,444 mill. kroner. Budsjettet økte med 2 mill. kroner til dekning av uforutsette utgifter, bl.a. til å dekke endret kronekurs mot euro, og med 5 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Som følge av overtakelse av betalingsforpliktelsene for EFTAs bidrag til EU-kommisjonen knyttet til finansmarkedene, økte budsjettet ytterligere med 330 000 kroner. Inkludert overførte midler på 11,023 mill. kroner fra 2015 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 350,797 mill. kroner.

Deler av Finanstilsynets budsjett blir tildelt på post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold. Bevilgningen er øremerket IT-utviklingsprosjekt, og ubrukte midler kan overføres til senere budsjettår uavhengig av driftsutgiftene. I budsjettet for 2016 ble det bevilget 18,5 mill. kroner, og sammen med overførte midler på 4,97 mill. kroner var den disponible utgiftsrammen 23,47 mill. kroner. Midlene blir brukt til å utvikle IT-systemer for å tilfredsstille europeiske rapporteringskrav og til nødvendig analyse av tilgjengelig informasjon. Nye krav til tilsyn og tilsynsmetoder stiller omfattende krav til tilpasning av systemer som støtter tilsynsarbeidet.

Finanstilsynets utgiftsbudsjett ble fra 2015 redusert med 11 mill. kroner som følge av en ny nettoføringsordning for merverdiavgift i statsforvaltningen. Betalt merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i ordningen skal utgiftsføres på en sentral utgiftspost under Finansdepartementet. Betalt merverdiavgift fremgår likevel av Finanstilsynets bevilgningsrapportering og skal medregnes i tilsynsavgiften. Utgiftene summerte seg totalt til 372,4 mill. kroner, en økning på 6,2 pst. fra 2015. Mindreutgifter for post 01 Driftsutgifter ble 12,39 mill. kroner, som Finanstilsynet har søkt overført til 2017. Mindreutgifter for post 45 ble 2,25 mill. kroner og vil kunne disponeres i 2016.

De samlede lønnsutgiftene var på 264,2 mill. kroner, en økning på 3,8 pst. fra 2015. Årslønnsveksten i staten er beregnet til 2,4 pst. Mer vekst i lønnsutgiftene til Finanstilsynet enn årslønnsveksten i staten, kan forklares med økt bruk av overtid og vikarer som følge av en større arbeidsmengde. Det har også betydning at tallet på årsverk var beregnet til 264 ved utgangen av 2016, ett årsverk mer enn ved utgangen av 2015. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift (jf. artskontorapportering) viser en økning på 11,5 pst. fra 2015. Veksten skyldes økt bevilgning på 8 mill. kroner på post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold. Krav til etablering av nye systemer for rapportering til EU og nødvendig tilpasning av egne systemer, er ressurskrevende for Finanstilsynet. Det registreres også økende krav til årlige bidrag fra internasjonale organisasjoner. Det forventes at utviklingen innen EU/EØS fortsatt vil kreve økende ressurser i årene fremover.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, og for behandling av konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak. I 2016 ble ordningen lagt om fra etterskuddsbetaling til forskuddsbetaling, for å sikre betaling for utført arbeid.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene blir krevd inn på etterskudd. Stortinget vedtok en inntektsbevilgning som er lik utgiftsbevilgningen for fjoråret, men det er regnskapstall som har vært lagt til grunn for utlikningen av tilsynsavgift. Utgiftene for 2016 vil bli krevd inn i 2017. Tilsynsavgiften blir fordelt på den enkelte institusjon etter utfyllende regler i forskrift.

Statens innkrevingssentral krever årlig inn tilsynsavgift og andre gebyr på vegne av Finanstilsynet. Dette arbeidet omfatter også regnskapsføring og rapportering av innbetalinger i statsregnskapet.

Finanstilsynets utgifter for 2015 ble etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene sendt til institusjonene for betaling i mai 2016. Samlet krav utgjorde 341,8 mill. kroner. I alt 14 926 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen. Av disse var 73 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere med 11 541 enheter ved utgangen av 2015.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2016 skal foreligge innen 1. mai 2017 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Kilde: Finanstilsynet