2 Utenriksdepartementets arbeid med åpenhet

I internasjonal sammenheng var Norge tidlig ute med å vise åpenhet om eksporten og de vurderingene Utenriksdepartementet legger til grunn i forbindelse med lisensieringen. Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996 har graden av åpenhet økt betydelig, og eksporten fremstilles nå i 14 tabeller og figurer. Med denne åpenheten, ligger Norge i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder innsyn i eksporten av forsvarsmateriell.

Regjeringen har som mål å utvise størst mulig åpenhet om omfanget av eksporten av forsvarsmateriell, samt om regelverk og Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene. Fra norsk side arbeides det aktivt i en rekke fora for at også andre land skal utvise åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport.

Opplysningene i meldingens kapittel 9 om eksporten i 2015 er basert på rapporter fra eksportørene med utgangspunkt i innvilgede eksportlisenser. Som betingelse for innvilgelse av eksportlisenser for forsvarsmateriell pålegges eksportørene å rapportere regelmessig om den faktiske utførselen som har funnet sted på grunnlag av de enkelte lisensene. Rapportene inneholder betydelige mengder sensitiv og taushetsbelagt informasjon om eksportaktivitetene.

Departementet har tatt i bruk et sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem. Systemet vil ivareta en mer effektiv lisensiering, beskytte bedriftssensitiv informasjon og bidra til god kvalitetssikring av materialet som inngår i meldingen. Saksbehandlingssystemet er beskrevet nærmere i kapittel 7.1.

Meldingens kapittel 9 følger formatet som i Meld. St. 8 (2014–2015), hvor det ble lagt vekt på å fremstille eksporten mer oversiktelig enn tidligere.

Parallelt med målsetningen om å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det nødvendig å sikre at økt innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. I henhold til loven plikter enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller forskriftene blir fulgt. Det gjelder alle opplysninger som anses nødvendige for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksportlisens. En slik vid rett til innhenting av bedriftsfølsom informasjon har sitt motstykke i de strenge taushetsbestemmelsene i loven.

Dersom det i enkeltsaker vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, vil regjeringen videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer. På denne måten sikres norske eksportører langsiktighet og stabile rammer, samtidig som Stortinget gis ytterligere innsyn i praktiseringen av regelverket.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok i 2015 initiativ til to høringer om salg av brukt og utrangert forsvarmateriell. Regjeringen legger vekt på å vise størst mulig åpenhet om saker som reises av Stortingets organer og bidra til å avklare om eksport har skjedd i henhold til eksportkontrollreglene.