3 Eksporten av forsvarsmateriell i et sikkerhetspolitisk perspektiv

Regjeringen har i Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi, beskrevet forholdet mellom forsvaret og forsvarsindustrien. Meldingen tydeliggjør at en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri er viktig for vår evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er vesentlig å beholde en nasjonal forsvarsindustriell kapasitet innenfor viktige teknologiske kompetanseområder for å sikre en best mulig nasjonal beredskap for fremtidige kriser ved at forsvarssektoren har tilgang til riktig materiell og kompetanse til rett tid. Dette øker vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet på områder der særnorske forhold krever spesiell kompetanse. Regjeringen vil derfor fortsatt legge til rette for at norske bedrifter sikres tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet.

Behovet for forsvarsmateriell, særlig i Europa i etterkrigsårene og Norges alliansetilhørighet i NATO, førte til at norske bedrifter tidlig ble involvert i utvikling og som leverandører av deler og komponenter til internasjonale samarbeidsprosjekter.

Norske bedrifter deltar i en rekke store internasjonale utviklings- og produksjonsprogrammer med nærstående og allierte land. Eksempelvis har en rekke norske forsvarsbedrifter nisjekompetanse som har muliggjort et bredt engasjement av norske bedrifter som underleverandører til produsenten av Norges neste kampfly, F-35.

Det norske innenlandsmarkedet for forsvarsmateriell er begrenset i omfang og er i stor grad åpent for konkurranse mellom leverandører både fra Norge og utlandet. Internasjonal markedsadgang er derfor helt avgjørende for norsk forsvarsindustris evne til å opprettholde kompetanse og teknologinivå, samt sikre tilstrekkelige produksjonsvolum. Det internasjonale markedet for forsvarsmateriell preges imidlertid av nasjonale interesser og sterk politisk styring gjennom ulike former for industri- og handelspolitikk.

Handelshindringer og beskyttelse av eget lands industri er utfordringer norsk forsvarsindustri stadig møter i det internasjonale markedet, herunder det europeiske forsvars- og sikkerhetsmarkedet. Det er fortsatt liten indikasjon på at det internasjonale forsvarsmarkedet utvikles mer i retning av likeverdig og åpen konkurranse. Særlig gjelder dette i stater der det eksisterer store industrigrupper som produserer et bredt spekter av systemer og plattformer. I Europa ser man også at EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (Directive 2009/81/EC) i praksis ikke har ført til et mer åpent marked, slik hensikten var. Særlig de store EU-medlemmene ivaretar nasjonale industrielle interesser og beskytter egne markeder mot internasjonal konkurranse. Mot en slik bakgrunn blir det viktig for Norge å ha et virkemiddelapparat som sikrer markedsadgang for egen industri.

Som en del av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien benytter Forsvarsdepartementet en rekke virkemidler for å bistå norsk forsvarsindustri internasjonalt og for å fremme økt eksport. I tillegg til de generelle virkemidlene som gjelder alle næringer, gis det direkte myndighetsstøtte til markedsføring. Videre benytter FD industrisamarbeid som et sentralt virkemiddel. Et eksportkontrollregelverk med tydelige og langsiktige retningslinjer for behandling av søknader, blir dermed et svært viktig bidrag til forutsigbare rammevilkår for norsk forsvarsindustri.