6 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

FNs Sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. I tillegg vedtar også EUs råd restriktive tiltak overfor ulike stater, personer eller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak, og etter en konkret vurdering kan Norge slutte opp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo.

For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal være bindende for private rettssubjekter i Norge må de gjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, gjennomføres i norsk rett som hovedregel ved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd. EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp om gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.

Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sanksjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjemmel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder blant annet reiserestriksjoner, som er gjennomført i utlendingsregelverket og våpenembargoer, som dels er gjennomført med hjemmel i den alminnelige eksportkontrollovgivningen. Det er derfor bare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at våpenembargo uttrykkelig er nevnt.

I Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016) ble det gitt grundig informasjon om de enkelte sanksjonsregimer.

Oversikt over de til enhver tid gjeldende sanksjons- og tiltaksregimer er tilgjengelig på www.lovdata.no.

Særlig om Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet ble iverksatt 15. august 2014. Forskriften innebærer bl.a. forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland, forbud mot eksport av flerbruksvarer og -teknologi som kan være beregnet for militær bruk eller til militær mottaker, forbud mot handel mv. med russiske verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, samt begrensninger i eksporten av visse varer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slik eksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. Forskriften ble endret 10. oktober 2014 og 14. april 2015, og er på linje med EUs restriktive tiltak mot Russland.

Særlig om sanksjoner og restriktive tiltak mot Iran, samt atomavtalen med Iran

Avtalen om Irans atomprogram, den såkalte «Joint Comprehensive Plan of Action» (JCPOA) fra juli 2015, innebærer at en rekke sanksjoner mot Iran vil bli opphevet mot at Iran legger begrensinger på sitt atomkraftprogram og forplikter seg til å aldri utvikle atomvåpen. FNs Sikkerhetsråd anerkjente handlingsplanen ved resolusjon 2231. Sanksjonslettelsene ble iverksatt på implementasjonsdagen «Implementation Day» 16.01.16 da Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) rapporterte at Iran hadde oppfylt sine innledende forpliktelser slik de er formulert i JCPOA.

Norge har iverksatt lettelser i tråd med vedtak fattet av FNs Sikkerhetsråd og EU. Gjeldende sanksjoner og tiltak mot Iran gjennomføres i forskrift 9. februar 2007 nr 149 (sist endret 15.01.16).

Sanksjonslettelsene medførte bortfall av tidligere Sikkerhetsrådsresolusjoner og FN-sanksjoner knyttet til Irans atomprogram. I tillegg opphevet Norge, i likhet med EU, de økonomiske tiltakene som har lagt begrensinger på handel og samarbeid med Iran, blant annet innen maritim sektor, olje/gass og bank/finans.

Enkelte av de norske restriksjonene mot Iran videreføres. Dette gjelder bl.a. tiltak grunnet menneskerettighetssituasjonen i Iran, eksport av varer og teknologi til atomindustrien og missilindustrien, våpenembargo, samt tilknyttende listeføringer av personer og selskaper. For eksport av nukleære varer og teknologi til Iran skal det heretter søkes om forhåndstillatelse til eksport fra Utenriksdepartementet. Enkelte av disse søknadene må også godkjennes av FN før tillatelse kan gis.

I avtalen er det lagt inn en mekanisme om at FN-sanksjonene kan gjeninnføres dersom Iran vesentlig misligholder sine forpliktelser. Denne «snap-back» mekanismen innebærer at ett av de fem faste medlemmene i FNs Sikkerhetsråd har mulighet til å kreve sanksjonene gjeninnført ved å anføre at atomavtalen er misligholdt. Dersom Sikkerhetsrådet ikke blir enig om å videreføre sanksjonslettelsene, vil sanksjonene automatisk gjeninntre. EU og Norge vil også kunne vurdere å gjeninnføre tiltak i en slik situasjon.