10 Kultur- og likestillingsdepartmentet
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger om rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 10.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2021–2022 | 35, nr. 48 | Mål om å sikre et trygt arbeidsliv | Ja |
2021–2022 | 397 | Sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut strømstøtte til frivillige organisasjoner i sin kommune | Ja |
2021–2022 | 402 | Utvide definisjonen av pengespill på hest | Ja |
2021–2022 | 403 | Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» | Nei |
2021–2022 | 501 | Styrke samarbeidet for en sunnere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten | Nei |
2021–2022 | 502 | Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten – sette ned kompetansegruppe | Nei |
2021–2022 | 503 | Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten | Nei |
2020–2021 | 66 | Kriterier for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge | Ja |
2020–2021 | 755 | Stortingsmelding om seksuell trakassering | Nei |
2020–2021 | 788 | Innlemme symbolspråk i språkloven | Nei |
2018–2019 | 706 | Endre forskrift om kringkasting | Nei |
2017–2018 | 199 | Kunstnermelding | Nei |
2017–2018 | 690 | Sterkere begrensninger på reklame for lovlige spillaktører | Ja |
2017–2018 | 695 | Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper. | Nei |
2017–2018 | 729 | Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag | Nei |
2017–2018 | 730 | Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag | Nei |
2017–2018 | 731 | Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig | Nei |
2017–2018 | 894 | Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede | Nei |
2017–2018 | 895 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede | Nei |
2017–2018 | 896 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid | Nei |
2017–2018 | 897 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester | Nei |
2017–2018 | 900 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg | Nei |
2017–2018 | 901 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig | Nei |
2017–2018 | 902 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester | Nei |
2017–2018 | 903 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester | Nei |
2017–2018 | 904 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne | Nei |
2017–2018 | 905 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn | Nei |
2017–2018 | 906 | Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning | Nei |
2016–2017 | 638 | Hovedbingospill via internett | Ja |
2014–2015 | 60 | Nasjonalgalleriet | Nei |
10.1 Stortingssesjon 2021–2022
Mål om å sikre et trygt arbeidsliv
Vedtak 35, nr. 48, 2. desember 2021
«Stortinget ber regjeringen sikre at blant målene som fremmes for institusjoner som mottar hele sitt tilskudd fra staten, eller gjennom en 70/30-deling, også inkluderes at institusjonene går foran for å sikre et trygt arbeidsliv, med særlig vekt på faste ansettelser og ivaretakelse av opphavsrett.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S (2021–2022) og Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022.
Kultur- og likestillingsdepartementet la inn følgende tekst i tilskuddsbrev til aktuelle tilskuddsmottakere for 2022: «De etablerte, offentlig finansierte institusjonene har et særlig ansvar for å sikre gode og forutsigbare arbeidsforhold, og for å sørge for at opphavsretten ivaretas, herunder reglene om rett til rimelig vederlag i åndsverkloven.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut strømstøtte til frivillige organisasjoner i sin kommune.
Vedtak nr. 397, 17. februar 2022
«Stortinget ber regjeringen løpende sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som kan dokumentere at de ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut støtte til frivillige organisasjoner i sin kommune med om lag tilsvarende dekningsgrad som stønadsordningen for private husholdninger, og komme tilbake med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2022 dersom det blir behov for økte bevilgninger.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 151 S (2021–2022) og Prop. 58 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kultur- og likestillingsdepartementet (midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser).
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt ekstra bevilgninger til alle kommuner som har rapportert at de ikke fikk tildelt tilstrekkelig midler for å betale ut strømstøtte til frivillige organisasjoner i sin kommune. Det har ikke vært behov for økte bevilgninger.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Utvide definisjonen av pengespill på hest
Vedtak nr. 402, 1. mars 2022
«Stortinget ber regjeringen utvide definisjonen av pengespill på hest til også å omfatte digitale og virtuelle spill på hest.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 163 L (2021–2022) og Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven).
Ved behandlingen av pengespilloven fremmet flertallet i familie- og kulturkomiteen (H, FrP, SV og V) anmodningsvedtaket som ber regjeringen «utvide definisjonen av pengespill på hest til også å omfatte digitale og virtuelle spill på hest». I første behandling av loven fikk dette forslaget flertall, men i forbindelse med annen gangs votering viste KrF til at de hadde stemt for forslaget ved en inkurie, og trakk sin støtte. Anmodningsvedtaket har derfor i realiteten ikke flertall på Stortinget.
På denne bakgrunn foreslår regjeringen å oppheve vedtak nr. 402, 1. mars 2022, jf. forslag til vedtak VII. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.
Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur»
Vedtak nr. 403, 1. mars 2022
«Stortinget ber regjeringen følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til å gjøre det enklere for kommuner og andre som ønsker å utvikle attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser der barn og ungdom som er interesserte i datakultur, opplever å bli sett og kan føle seg trygge.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 155 S (2021–2022) og Dokument 8:24 S (2021–2022) Representantforslag om et løft for den digitale spillkulturen.
Regjeringen vil følge opp vedtaket med den kommende strategien for dataspillpolitikken.
Styrke samarbeidet for en sunnere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten
Vedtak 501, 28. april 2022
«Stortinget ber regjeringen om å ha god dialog med idretten for å styrke samarbeidet for en sunnere idrett og å bidra til å hindre kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten – sette ned kompetansegruppe
Vedtak 502, 28. april 2022
«Stortinget ber regjeringen sette ned en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe hvor Norges idrettsforbund inviteres til administrativt å lede utarbeidelsen av et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten
Vedtak 503, 28. april 2022
«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
10.2 Stortingssesjon 2020–2021
Kriterier for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge
Vedtak nr. 66, 10. november 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 48 S (2020–2021) og Dokument 8:95 S (2018–2019) Representantforslag om straffeforfølgning av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping og krav til endringer i internasjonal idrett.
Anmodningsvedtaket ble i sin tid fremmet av stortingsrepresentanter fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse partiene har i dag 68 av i alt 169 representanter på Stortinget. Med dette som utgangspunkt er det ikke lenger flertallsgrunnlag for dette vedtaket på Stortinget.
På denne bakgrunn foreslår regjeringen å oppheve vedtak nr. 66, 10. november 2020, jf. forslag til vedtak VII. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.
Stortingsmelding om seksuell trakassering
Vedtak nr. 755, 11. mars 2021
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.
Regjeringen har igangsatt arbeid med en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Meldingen vil kartlegge omfanget av seksuell trakassering, samt foreslå forebyggende tiltak når det gjelder seksuell trakassering i arbeidsliv, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer.
Innlemme symbolspråk i språkloven
Vedtak nr. 788, 25. mars 2021
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.
Språkloven trådte i kraft fra 1. januar 2022. Språkloven gir ingen konkrete, individuelle rettigheter, bortsett fra de rettene som er videreført fra målloven, og som gjelder nynorsk og bokmål. Formålet med loven er å sikre status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.
Gjennom dialogmøter er det har avklart at interesseorganisasjonene ønsker seg en anerkjennelse av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som språk – ut fra en argumentasjon om at ASK er språk på linje med de andre språkene som er omfattet av språkloven. Departementet anerkjenner på den ene siden det viktige likestillingsperspektivet som ligger i en slik argumentasjon. På den annen side viser relevante språkfaglige miljøer til at ASK er et kommunikativt verktøy for å uttrykke språk, men regnes vanligvis ikke som et språk i konvensjonell lingvistisk forstand. Kultur- og likestillingsdepartementet skal arbeide videre med oppfølging av anmodningsvedtaket i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og aktuelle aktører i relevante fagmiljøer. Regjeringen kommer etter det tilbake til Stortinget på en egnet måte.
10.3 Stortingssesjon 2018–2019
Endre forskrift om kringkasting
Vedtak nr. 706, 21. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.
Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat om forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet foreslått å legge til fotball-VM og fotball-EM for kvinner i listen over viktige begivenheter i kringkastingsforskriften. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
10.4 Stortingssesjon 2017–2018
Kunstnermelding
Vedtak nr. 199, 12. desember 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding»
Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).
Kultur- og likestillingsdepartementet har i lang tid arbeidet med en kunstnermelding. Arbeidet med meldingen har blitt utsatt på grunn av koronapandemiens konsekvenser for kunst- og kulturlivet, med uforutsigbarhet og dårligere oversikt når det gjelder aktivitet og økonomi. Meldingen bygger på målene i Hurdalsplattformen og vil vektlegge kunstneres arbeidsvilkår og sosiale rettigheter, samt muligheter for å virke som kunstner i hele landet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører
Vedtak nr. 690, 7. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.
Med virkning fra 1. januar 2021 strammet Kultur- og likestillingsdepartementet inn retningslinjene for markedsføring for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, blant annet med krav om at virkemiddelbruken i markedsføring av høye gevinster og penger til gode formål tones ned. Ny lov om pengespill (pengespilloven) trer i kraft 1. januar 2023. Etter loven kan lovlige pengespill bare markedsføres så langt det er nødvendig for å informere om spilltilbudet og å lede spillelysten i samfunnet til ansvarlige og trygge spilltilbud. Videre er det forbudt å markedsføre pengespill mot mindreårige og direkte mot dem som har reservert seg mot slik markedsføring hos pengespilltilbyderen. Ny pengespillforskrift ble sendt på høring i mai 2022. Her foreslås det ytterligere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, herunder et krav om å merke all markedsføring med tydelig informasjon om aldersgrense og kontaktinformasjon til Hjelpelinjen, krav om at markedsføringen skal være balansert i forholdet mellom risiko og ansvarlighet, forbud mot å bruke personer under 18 år i markedsføringen og forbud mot å markedsføre høyrisikospill som kasinospill.
Når det gjelder anmodningen om å vurdere andre målemetoder enn pengebruk i regulering av omfanget, ble det i høringsnotatet til ny pengespillforskrift vurdert at det ikke er hensiktsmessig å ta i bruk målemetoder basert på verken pengebruk, rekkevidde eller effekt i reguleringen av omfanget av markedsføring av pengespill. Dette henger sammen med at det allerede er innført og foreslått sterkere begrensninger på innholdet og omfanget av de lovlige pengespilltilbydernes markedsføring både i ny pengespillov og i dette forslaget til ny pengespillforskrift, herunder den nevnte nødvendighetsavgrensningen i ny pengespillov, med de presiseringer som er gitt i forslag til ny pengespillforskrift. Det ble vist til at de begrensningene som allerede er innført eller foreslått, herunder strengere regulering av hvilke pengespill som kan markedsføres og begrensninger i markedsføringens innhold, også vil bidra til å begrense det totale markedsføringstrykket for pengespill i Norge. Dette reduserer behovet for å innføre krav til bruk av konkrete målemetoder for å regulere omfanget av markedsføringen. Det ble for øvrig vist til at pengespillmarkedet er preget av en rask utvikling i teknologi og spilltilbud, og det er vanskelig å skulle spå utviklingen fram i tid. Enerettstilbydernes behov for å møte den ulovlige konkurransen fra utenlandske pengespillselskap gjør derfor at det ikke vurderes som formålstjenlig å fastsette noen konkret grense for omfanget av markedsføringen for de statlig kontrollerte spillene.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper
Vedtak nr. 695, 7. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.
Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 21. september 2021 et lovforslag på høring om DNS-blokkering på nettsider med uregulerte pengespill. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag
Vedtak nr. 729, 15. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790).
Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag
Vedtak nr. 730, 15. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Den såkalte verdigap-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig
Vedtak nr. 731, 15. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede
Vedtak nr. 894, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»
Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om rettighetene til utviklingshemmede. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kultur- og likestillingsdepartementet vil koordinere regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede
Vedtak nr. 895, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid
Vedtak 896, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester
Vedtak 897, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg
Vedtak 900, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig
Vedtak 901, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester
Vedtak nr. 902, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester
Vedtak 903, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Vedtak nr. 904, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn
Vedtak 905, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning
Vedtak 906, 12. juni 2018
«Stortinget ber regjeringen legge fram en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»
Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.
10.5 Stortingssesjon 2016–2017
Hovedbingospill via internett
Vedtak nr. 638, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.
Departementet har mottatt Lotteritilsynets evaluering av effektene av at det ble åpnet for hovedspill via internett. Når det gjaldt muligheten til å spille hovedspill på internett, konkluderte Lotteritilsynet med at det vil være forsvarlig å videreføre denne muligheten under forutsetning av at muligheten til pause og utestengelse videreføres. I tillegg bør det ifølge Lotteritilsynet også ses på innføring av nye ansvarlighetsverktøy. Forslag til ny pengespillforskrift ble sendt på høring i mai 2022. Som del av dette forslaget ble det foreslått å innføre flere nye ansvarlighetstiltak for bingo, herunder forslag om å innføre tapsgrenser og obligatorisk spillpause for elektronisk hovedspill og databingo. Hovedspill på nett vil også være omfattet av dette. Det ble på denne bakgrunn foreslått i høringsnotatet at muligheten til å spille hovedspill på nett videreføres.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
10.6 Stortingssesjon 2014–2015
Nasjonalgalleriet
Vedtak nr. 60, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.
Statsbygg er gitt i oppdrag å se nærmere på muligheten for å etablere en ny moderne scene for Nationaltheatret på Tullinløkka. I den forbindelse skal det også vurderes om en del av arealbehovet kan dekkes ved å plassere publikumsarealer og en del andre teaterfunksjoner i deler av bygningen Nasjonalgalleriet. Det er naturlig å avvente utfallet av denne mulighetsstudien før det eventuelt arbeides videre med andre alternativer. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.