6 Helse- og omsorgsdepartmentet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

6.1 Stortingssesjon 2021–2022

Utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge

Vedtak nr. 35, punkt 51, 18. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge, herunder sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i statsråd 12. august 2022 ble nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Det vises til omtale på kap. 770.

Nedsettelse av utvalg for tannhelsetjenestene

Vedtak nr. 35, punkt 52, 18. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal komme med forslag som skal sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i statsråd 12. august 2022 ble nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Det vises til omtale på kap. 770.

Kostnader kommunal sektor – KS

Vedtak nr. 87, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om at de årlige endringene i kostnader for kommunal sektor drøftes i konsultasjonsordningen med KS.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021– 2022). Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med KS laget et årshjul for samarbeidet som tar hensyn til at de årlige endringene skal drøftes i konsultasjonsordningen. Videre har Direktoratet for e-helse i tildelingsbrevet for 2022 fått i oppdrag å legge opp et årshjul som bidrar til forankringsprosesser mellom regjeringen og KS for saker som er relevant for utviklingen innen e-helseområdet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 701, post 21.

Investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje

Vedtak nr. 88, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje, skal synliggjøres og behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Direktoratet for e-helse har i tildelingsbrevet for 2022 fått i oppdrag å sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje, synliggjøres og behandles i den nasjonale rådsmodellen (tidligere styringsmodellen). I tillegg skal direktoratet sørge for at det gjøres en konkret vurdering av om kostnadene faller innenfor plikten til betaling, krever lov eller forskriftsendring eller må finansieres på annen måte.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 701, post 21.

Evaluering av prismodell for nasjonale e-helseløsninger

Vedtak nr. 89, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppdrag til Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse. Norsk helsenett har lagt fram forslag til hvordan evaluering og justering av prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene skal gjennomføres og forberede for gjennomføring. Direktoratet for e-helse bistår Norsk helsenett i arbeidet. Evaluering og justering av prismodellene skal behandles i teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger (TBU), i den nasjonale rådsmodellen for e-helse og drøftes i politiske konsultasjoner med KS. Norsk helsenett har startet arbeidet med sikte på gjennomføring av justeringer i prismodellene fra 1. januar 2024.

Overgangsordning for autorisasjon av paramedisinere

Vedtak nr. 416, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en overgangsordning som kan gi ambulansearbeidere og sykepleiere med Nasjonal paramedic-etterutdanning mulighet til å bli autorisert som paramedisiner etter søknad.»

Vedtaket ble truffet ved Stortinget behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp vedtaket i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av lovforslag om endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp gjeldende anmodningsvedtak i stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan som det tas sikte på at fremlegges høsten 2023.

Sikring av helsefaglig oppfølging etter fødsel med hjemmebesøk

Vedtak nr. 516, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Lovfesting av rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Den varslede opptrappingsplanen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil bl.a. inngå i disse arbeidene

Behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon tilrettelagt mor med barn

Vedtak nr. 519, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede om det er behov for å styrke forebygging og behandling ved ulike alvorlighetsgrader av fødselsdepresjon, og hvordan dette kan innrettes og organiseres.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften§ 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede saken helhetlig og i henhold til Stortingets vedtak. Som grunnlag inngår rapporter og annet materiale som Helsedirektoratet har utarbeidet om den første delen av legenes spesialistutdanning (LIS1). I tillegg vil ulike regelverk være relevante, herunder spesialistforskriften, EØS-regelverket og regelverk om krav til kompetanse for leger som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Saken vil bli utredet i lys av behovet for leger, særlig i distriktene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helsehjelp og psykologisk oppfølging av ukrainske flyktninger

Vedtak nr. 570, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenestene er beredt til å ta imot ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse og gi de som trenger det, helsehjelp og tilbud om psykologisk oppfølging, og gi sikkerhet for at ekstraordinære kostnader knyttet til dette vil bli kompensert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:147 S (2021–2022), jf. Innst. 292 S (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at personer fordrevet fra Ukraina som har midlertidig kollektiv beskyttelse og asylsøkere i Norge har samme rett til helsetjenester som resten av Norges befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet har siden krigsutbruddet fulgt situasjonen med økte ankomster av personer fra Ukraina nøye, bl.a. for å følge med på at det er tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten som følge av økte ankomster. Det har vært tett kontakt mellom helsemyndighetene og statsforvaltere og kommuner for å vurdere tiltak som kan avlaste eller øke kapasiteten i helsetjenesten. Kommunene har i hovedsak meldt om at kapasiteten i helsetjenesten jevnt over er god, samtidig rapporterer mange kommuner, særlig de som har mottak, om press på fastlegetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykososial oppfølging. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022), jf. Innst. 270 S (2021–2022) ble det bevilget 15 mill. kroner til å styrke psykososial beredskap. Dette har skjedd gjennom en midlertidig økning til relevante kompetansesentre og gjennom å opprette en rammeavtale som kan sikre kommunene praktisk psykososial bistand ved kriser og katastrofer.

De regionale helseforetakene ble bedt om å forberede seg på en stor flyktningetilstrømming fra Ukraina, og i den forbindelse bl.a. sikre stor nok kapasitet til tuberkulosescreening. Her er det gjennomført tiltak for å øke kapasiteten. I tillegg har de regionale helseforetakene etablert en nasjonal og regional koordinering av mottak av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina som befinner seg i nabolandene. Det lagt til grunn at kostnadene for behandling av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina vil bli dekket. Videre vil det bli vurdert om det er behov for å kompensere spesialisthelsetjenesten for ekstrabelastningen som følge av den økte flyktningetilstrømmingen.

Anmodningsvedtaket anses som kvittert ut. Det vises til omtale på kap. 762.

Døgnbehandling for psykisk syke barn

Vedtak nr. 641, 2. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle psykisk syke barn og unge under 13 år som har behov for det, får tilgang på døgnbehandling både på ukedager og i helgene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8: 166 S, jf. Innst. 426 S (2021–2022).

Flere barn og unge henvises til BUP og mange henvises med mer alvorlige lidelser enn tidligere. Noen vil i perioder ha behov for døgnbehandling. Det er innhentet status fra de regionale helseforetakene, som viser at alle helseforetak har tilgang til døgnbehandling for barn og unge med psykiske lidelser under 13 år hele uken og hele året, og at det gjennomføres tiltak for å øke kapasiteten.

De regionale helseforetakene er bedt om å prioritere tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser. I oppdragsdokumentet for 2022 er det innført mål om å styrke tilbudet for bl.a. barn og unge, samt stilt krav om at aktiviteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2022 sammenlignet med 2021 både innen døgnbehandling og poliklinisk aktivitet. I revidert oppdragsdokument fra juni 2022 er RHF bedt om å prioritere tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser gjennom å videreutvikle og styrke tilbudet for barn, unge og unge voksne. Det vises også til at regjeringen har styrket budsjettet for 2022 til kommunene og spesialisthelsetjenesten, bl.a. for å legge til rette for at barn og unge skal få den hjelpen de trenger. I 2023 skal 150 millioner kroner av den økte grunnfinansieringen til sykehusene gå til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne.

Gjennom den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse skal man styrke kapasitet og kvalitet i hele tjenesten, øke fokuset på forebygging, gjøre hjelpen mer tilgjengelig og bedre tilbudet til dem med sammensatte behov. Som innspill til planen er de regionale helseforetakene bedt om å gjøre en fornyet helhetlig analyse og framskriving av behov for tjenester, personell og kompetanse innen psykisk helsevern og TSB, og på bakgrunn av dette foreslå konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetjenestens innsats innen disse to fagområdene. De skal også vurderer hvordan BUP, i samarbeid med kommunene, kan jobbe for å forebygge, fange opp og gi tidlig hjelp til barn og unge. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag til ny opptrappingsplan.

Anmodningsvedtaket anses som kvittert ut.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av forskning på ensomhet

Vedtak nr. 763, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av unntaksordning i Nye metoder

Vedtak nr. 765, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen følge anbefalingen fra Proba om å gjennomgå praktiseringen av unntaksordningen og å komme tilbake til Stortinget med en drøfting av unntaksordningen og praktiseringen av den i den varslede stortingsmeldingen om prioritering.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:233 S (2021–2022) Representantforslag om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter, jf. Innst. 359 S (2021–2022). Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp ved at det er gitt følgende oppdrag til de regionale helseforetakene i revidert oppdragsdokument 2022:

«De regionale helseforetakene skal i samarbeid, og under ledelse av Helse Vest RHF, gjennomgå praktiseringen av unntaksordningen i system for Nye metoder. De regionale helseforetakene skal herunder vurdere om unntaksordningen praktiseres i tråd med premissene i Prop. 55 L (2018–2019) og undersøke variasjon i praktiseringen av unntak for enkeltpasienter. Arbeidet skal vurdere forslag til forbedringer og eventuelle behov for endringer i ordningen. Gjennomgangen skal også vurdere sammenhengen mellom unntaksordningen i Nye metoder og ordninger for tilgang til utprøvende behandling, som for eksempel compassionate use program, godkjenningsfritak eller kliniske studier.»

Helse- og omsorgsdepartementet vil motta rapportering på oppdraget i årlig melding 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en drøfting av unntaksordningen og praktiseringen av den i den varslede stortingsmelding om prioritering i 2024.

Redegjøre for oppfølging av evaluering av Nye metoder

Vedtak nr. 766, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 gi en redegjørelse for hvordan evalueringen av systemet for Nye metoder er fulgt opp, inkludert tiltak for å få saksbehandlingstiden ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:233 S (2021–2022) Representantforslag om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter, jf. Innst. 359 S (2021–2022). Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp ved at det er gjort rede for oppfølging av evaluering av Nye metoder i kapittel 12 i Prop. 1 S (2022–2023).

Helsetjenester Trandum

Vedtak nr. 831, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat, Trandum, legges under den offentlige helsetjenesten og at beslutningen om dette tas i løpet av 2022 slik at overføringen kan gjennomføres senest 1. juli 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022). Ansvaret for oppfølging av anmodningsvedtaket ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet. Det vises derfor til omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023).

Fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester

Vedtak nr. 832, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som utvider det lovfestede omfanget av fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022).

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.2 Stortingssesjon 2020–2021

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at den ønsker å utvikle en ny strategi for bekjempelse av antibiotikaresistens og vil i den anledning komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt).

Arbeidet med å følge opp vedtaket har reist flere prinsipielle spørsmål, og arbeidet har derfor vært mer tidkrevende enn antatt. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring høsten 2022.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021)

Arbeidet har blitt forsinket som følge av arbeid med håndtering av koronapandemien. Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med at regjeringen 29. april 2022 nedsatte et uavhengig utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til tentativt 1. mai 2022. Utvalget skal levere sin rapport til statsministeren innen utgangen av mai 2023 og skal i sitt arbeid se hen til de to delrapportene som koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2).

Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med regjeringens pågående arbeid med stortingsmelding om folkehelsepolitikken og stortingsmelding om helseberedskap, samt igangsatt gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med regjeringens pågående arbeid med stortingsmelding om folkehelsepolitikken og stortingsmelding om helseberedskap, samt igangsatt gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utvalget har levert.

Hospice Malvik og Barnehospice Kristiansand

Vedtak nr. 153, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand også hele pilotperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Lukas stiftelsens hospice i Malvik og Foreningen for barnepalliasjon sitt barnehospice i Kristiansand har mottatt øremerket tilskudd til etablering og drift over flere år. I statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022) ble det øremerket 30,8 mill. kroner til Hospice Malvik og 30,8 mill. kr til Barnehospice i Kristiansand. Regjeringen vil øke likebehandlingen av tilskuddssøkere og som en del av områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2, foreslås det å avvikle en rekke tilskudd øremerket til navngitte mottakere i 2023, inkludert tilskuddene til Barnehospice i Kristiansand og Lukas hospice Malvik. Samtidig foreslås det å styrke det søkbare tilskuddet til etablering og drift av lindrende enheter som drives etter hospicefilosofien på posten med 33,3 mill. kroner, til 51,6 mill. kroner i 2023. Forslaget er en del av og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2

Lindrende behandling og omsorg er en del av både RHF-ene og kommunenes lovpålagte ansvar. Frittstående hospice er tilbud på siden av de ordinære helse- og omsorgstjenestene og kan bidra til skjevfordeling av tjenestene ved at det er lettere å benytte seg av tilbudet for de som hører til i den aktuelle regionen. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag i å gjennomgå status for etableringen av barnepalliative team og vurdere behovet for ytterligere etablering og styrking av barnepalliative team. Sykehusene fikk oppdrag om å etablere regionale barnepalliative team i 2020 i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge, og er i gang med dette.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 153 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien

Vedtak nr. 229, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:144 S (2019–2020) om å styrke norsk intensivkapasitet, jf. Innst. 144 S (2020–2021).

I oppdragsdokument for 2022 ble de regionale helseforetakene bedt om å ta stilling til behovet for økning i intensivkapasitet i hver region og nasjonalt, og vurdere tiltak på kort og lang sikt. De regionale helseforetakene ble særlig bedt om å vurdere personellbehov og kompetansehevende tiltak for å skape fleksibilitet i behandlingskapasiteten og for å avlaste intensivavdelingene. Dette oppdraget må sees i sammenheng med oppdraget i oppdragsdokument for 2021 om å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseforetakene leverte en statusrapport 15. juni 2022 knyttet til disse oppdragene, hvor man var kommet til enighet rundt felles definisjoner av ulike sengekategorier, og det ble beskrevet ulike tiltak for å møte et eventuelt behov for økt intensivkapasitet på kort sikt, med bl.a. tiltak innen bemanning, kompetanse, areal, utstyr og organisering av behandlingstilbudet.

De regionale helseforetakene vil gjennomføre prosesser og prosjekter i regionalt for å følge opp oppdraget videre. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Alternative behandlere – fritak fra merverdiavgiftsloven

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 LS (2020–2021) og regjeringens forslag om å oppheve merverdiavgiftsloven § 3-3 om avgiftsunntak for alternativ behandling som ytes av utøvere som er registrert i Register for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene, jf. Innst. 4 L (2020–2021).

Oppfølgingen av vedtaket har blitt forsinket, hovedsakelig på grunn av pandemisituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men viser imidlertid til at Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven som innebærer at naprapater, manuellterapeuter og osteopater ble omfattet av autorisasjonsordningen i helsepersonelloven fra 1. mai 2022.

Planlegging og evaluering av nye sykehusbygg

Vedtak nr. 604, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte involveres i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:147 S (2020–2021), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å rapportere på hvilke rutiner og prosesser som foreligger for å involvere de ansatte i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg i årlig melding for 2021. De regionale helseforetakene rapporterte i årlig melding for 2021 på kravet som var stilt i foretaksmøtet 15. juni 2021. Rapporteringen viser at de ansatte er involvert i stor grad i planlegging, gjennomføring og evaluering av nye sykehusbygg.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Utredning av endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet

Vedtak nr. 607, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet med sikte på å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Utgangspunktet kan være modellen til Systembolaget i Sverige, men kriteriene må tilpasses norske forhold, og de må være objektive.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:54 S (2020–2021), jf. Innst. 206 S (2020–2021). Det er innhentet informasjon fra Vinmonopolet om innkjøpssystemet. Utredningen er under arbeid i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 8:146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikring av fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 650, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund i tråd med Stortingets vedtak nr. 574 (2019–2020).»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Vedtakene ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8. mars 2021. Videre ble det også stilt krav i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2022 knyttet til vedtakene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 651, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at Helse Møre og Romsdal HF tilføres de nødvendige faglige og økonomiske ressursene til å sikre forsvarlig drift av fødeavdelingen i Kristiansund, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Vedtakene ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8. mars 2021. Videre ble det også stilt krav i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2022 knyttet til vedtakene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Botilbud for personer som har kommet ut av aktiv rus

Vedtak nr. 692, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, se omtale under kap. 765. Vedtaket sees i sammenheng med det tverrsektorielle boligsosiale arbeidet som følger av Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024). Strategien varsler flere tiltak for å styrke bo- og tjenestetilbudet til personer med rus- og psykiske lidelser. Det vises også til Prop. 132 L (2021–2022) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finansieringsordning innen rusfeltet

Vedtak nr. 693, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, se omtale under kap. 765. Behovet for, og eventuell innretning og finansiering av heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, vil bli vurdert i stortingsmeldingen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Levekårsundersøkelse for personer med alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP)

Vedtak nr. 694, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei levekårsundersøking for personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i 2022 om å vurdere om kunnskapsgrunnlaget om gruppens levekårsutfordringer anses tilstrekkelig eller om det foreligger behov for ytterligere studier eller undersøkelser før relevante tiltak og tilbud kan iverksettes. Det foreligger allerede god dokumentasjon, bl.a. gjennom Brukerplan kartlegginger, om målgruppens levekår. Helsedirektoratets konkluderer med at det ikke er behov for ytterligere kunnskapsinnhenting om målgruppens levekår før tiltak kan utvikles og iverksettes. Det vises i den sammenheng til regjeringens Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, Opptrappingsplan psykisk helse, se omtale under kap. 765, samt Nasjonal strategi for den boligsosiale politikken (2021–2024), for utvikling av tilbud og tjenester til personer med samtidige rus- og psykiske lidelser.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18–49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Arbeidet med å følge opp vedtaket har reist flere prinsipielle spørsmål, og arbeidet har derfor vært mer tidkrevende enn antatt. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring høsten 2022.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket blir fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres, slik at departementet får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Helsedirektoratet skal utrede modeller for hvordan forskriftsfesting av responstid kan innføres og konsekvensene av dette, samt foreslå funksjonskrav for kompetanse og medisinsk utstyr. Frist for oppdraget er utgangen av 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norges tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr

Vedtak nr. 727, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske medikamenter.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at de regionale helseforetak på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet tiltak for det permanente nasjonale smittevernlageret hvor det inngår leverandøravtaler og Helsedirektoratets utredning om forskriftsfesting av krav til beredskap for smittevernutstyr og personlig verneutstyr. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtak 876 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å gi innspill om videreutvikling av kommunelegefunksjonen. Ev. tiltak blir omtalt i folkehelsemeldingen og helseberedskapsmeldingen som planlegges å legges frem for stortinget våren 2023.

Nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr

Vedtak nr. 889, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at de regionale helseforetak på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet tiltak for det permanente nasjonale smittevernlageret hvor det inngår leverandøravtaler og Helsedirektoratets utredning om forskriftsfesting av krav til beredskap for smittevernutstyr og personlig verneutstyr. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom bl.a. Legemiddelverkets kartlegging av produksjonskapasitet våren 2020. Denne viste at det kun var mulig å egenprodusere noen få legemidler. Som oppfølging ble det kjøpt inn virkestoff for enkelte kritiske intensivlegemidler, jf. også omtale av vedtak nr. 575 av 14. mai 2020. Det vises videre til departementets forslag om å opprette et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd. Nasjonalt legemiddelberedskapsråd skal gi faglige anbefalinger i legemiddelberedskapsspørsmål og sikre større grad av samhandling mellom både etatene og primær- og spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt legemiddelberedskapsråd vil gi faglige råd som vil være del av grunnlaget for beslutninger i etatene og virksomhetene med ansvar for legemiddelberedskapen. Dette inkluderer også faglige anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon.

Innkjøp av legemidler til norsk helsetjeneste må i utgangpunktet gjennomføres etter regelverk for offentlige anskaffelser, herunder også prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Forbudet mot diskriminering innebærer at en oppdragsgiver ikke kan fastsette krav eller kriterier, eller foreta handlinger eller unnlatelser, som gjør at utenlandske leverandører diskrimineres og/eller at norske leverandører favoriseres. Både direkte diskriminering og indirekte diskriminering er forbudt. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Eldrevoldssaker – nasjonale retningslinjer

Vedtak nr. 986, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket gjennom gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede ev. etablering av nasjonale faglige retningslinjer eller vurdere andre normerende virkemidler for utredning og håndtering av eldrevoldssaker. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – meldeplikt

Vedtak nr. 987, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket gjennom gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å gjennomgå dagens virkemidler og prosedyrer for utredning og håndtering av saker der det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep og vurdere effektive meldesystemer for å ivareta behovet for oppfølging fra tilsynsmyndighetene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helse-, sosial- og omsorgssektoren – saksbehandling av klager

Vedtak nr. 1105, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos statsforvalteren i klagesaker på helse-, sosial- og omsorgssektoren reduseres. Stortinget orienteres på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 25 (2020–2021), jf. Innst. 570 S (2020–2021). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at Stortinget har behov for et konkret resultat som viser reduksjon i saksbehandlingstiden.

Andmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom ressursrapportering og tall fra NESTOR (nettbasert system for tilsyn og rettighetssaker) som viser at det har vært en økning i andel rettighetsklager behandlet innen tre måneder for sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Videre har antall restanser for rettighetsklager innen helse- og omsorgstjenester blitt redusert i perioden 1. januar 2022 til 30. juni 2022. Det vises til omtale på kap. 762.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021)

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag knyttet til endringer i legemiddelloven § 31 annet ledd, vedrørende strafferammen for overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd. Regjeringen vil videre vurdere eventuelle avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i legemiddelloven.

Rusfaglig kompetanse i BUP

Vedtak nr. 1120, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i 2022 om å utrede hvordan spesialisert rusbehandling for barn og unge bør tilbys og beskrive konkrete forslag til styrking av tjenesten. I tillegg vises det til at det enkelte helseforetak har ansvar for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i BUP og kompetanse i intervensjoner og behandling. Regjeringen har en målsetning om å utvikle det faglige samarbeidet mellom BUP og TSB, og derved også behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler og rusbrukslidelser. I tillegg vil regjeringen legge til rette for å utvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet til barn og unge med rusproblemer gjennom den varslede forebyggings- og behandlingsreformen, se omtale under kap. 765. Det vises også til Opptrappingsplan psykiske helse, se nærmere omtale under kap. 765. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, se omtale under kap. 765. Vedtaket sees videre i sammenheng utvikling av behandlingstilbud til innsatte med rusproblematikk og det tverrsektorielle samarbeidet knyttet til løslatelse samt tverrsektorielt samarbeid som følger av Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024) mv. Det vises også til Prop. 132 L (2021–2022) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bruk av Nalokson

Vedtak nr. 1123, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedirektoratet i 2022 fikk i oppdrag å vurdere behovet for utvidelse og innretting av ordningen med nalokson nesespray, herunder administrative og økonomiske konsekvenser. Eventuelle videre utvidelser av ordningen med nalokson nesespray vil finansieres gjennom den løpende bevilgningen til arbeidet mot overdoser. Det vises i denne sammenheng også til regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, herunder videre oppfølging av overdosearbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Departementet vil foreta en evaluering av tannhelsetjenestens kompetansesentre i 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

WHO – tilgang til effektive antibiotika

Vedtak 1170, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av WHO. Stortinget ber regjeringen vurdere om antibiotikaresistens egner seg for behandling under denne traktaten, og alternativt komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av antibiotikaresistens i WHO.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. i forbindelse med oppfølging av Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens. De mellomstatlige diskusjonene om utvikling av et bindende internasjonalt regelverk for helseberedskap, for eksempel en traktat, er fortsatt i startfasen. WHO-sekretariatets anbefalinger om hvilket innhold en avtale bør ha, inkludert om en slik avtale er et egnet verktøy for oppfølging av antibiotikaresistens, vil være en del av grunnlaget for et forslag til avtaletekst. Antibiotikaresistens er et felt hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for mulighetene til å lykkes nasjonalt. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens skal revideres, og internasjonalt samarbeid vil inngå i en revidert strategi. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrket opplæring av eldrerådene

Vedtak nr. 1281, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en styrket opplæring av eldrerådene gjennom at det søkes å få til et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, KS og Rådet for et aldersvennlig Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Senteret for et aldersvennlig Norge i oppdrag å tilby de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og andre kommunale folkevalgte og administrative medarbeidere opplæring i eldrerådenes oppgaver og i medvirkningsarbeid for å fremme mer aldersvennlige lokalsamfunn. Oppgaven skal løses i samarbeid med Rådet for et aldersvennlig Norge, herunder med Pensjonistforbundet og KS, og også involvere andre organisasjoner som representerer eldre innbyggere. Senteret har i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS regionalt utviklet et opplæringsopplegg som skal testes ut i Vestfold og Telemark høsten 2022 med to kurssamlinger, som skal tilbys både digitalt og med fysisk deltakelse. På bakgrunn av erfaringene skal det ferdigstilles et kursopplegg som kan være landsdekkende og tilbys etter kommunevalget i 2023. Som del av forarbeidet ble det gjennomført en undersøkelse blant medlemmer av eldrerådene som viste at over 50 prosent av de som svarte ikke har fått noe opplæring. Eldrerådene er viktige representanter og talerør for hele eldrebefolkningen, de har en sentralt rolle i å bidra til utviklingen av aldersvennlige lokalsamfunn, og som attraktive samarbeidspartnere for kommunens administrative og politiske ledelse. Regjeringen vil derfor bidra til ytterligere styrking av opplæringstilbud for eldrerådene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

6.3 Stortingssesjon 2019–2020

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Helsedirektoratet har utredet hvordan et slikt prøveprosjekt kan utformes. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og jetfly i Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Helse- og omsorgskomiteen, jf. Innst. 11 S (2020–2021), og Kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021), mente begge at vedtaket bare delvis er fulgt opp ettersom jetfly i Tromsø ennå ikke er på plass, og at vedtaket derfor opprettholdes.

Ambulansehelikopter i Kirkenes kom på plass i 2020. Luftambulansetjenesten HF fikk våren 2022 på plass et ambulansejetfly i Tromsø.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom flere tiltak. Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av høsten sende utkast til lov- og forskriftsendringer om den permanente innretningen for legemiddelberedskapen på høring. I høringsnotatet foreslås det bl.a. å opprette et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd ledet av Helsedirektoratet. Rådet skal ha totaloversikten over nasjonale legemiddelberedskapslagre og sikre tett samhandling på tvers av helsetjenesten. Rådet skal også gi faglige anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon dersom det vurderes som egnet tiltak for å ivareta tilgangen til enkeltlegemidler. Dette er en vurdering som vil måtte sees i sammenheng med øvrige tiltak, herunder lagervolum, forsyningssituasjonen og ev. felleseuropeiske tiltak. Eksempelvis ble det under pandemien kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler, uten at dette viste seg å være nødvendig for å ivareta tilgangen.

Helsedirektoratet har gjennomført en mulighetsstudie for norsk produksjon av antibiotika innenfor en ramme på 15 mill. kroner. Studien viste at tiltaket ville medført betydelige kostnader for staten, med et svært usikkert inntektspotensial og juridisk grunnlag for gjennomførbarhet. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vedtak i foretaksmøtet 10. juni 2020 hvor Helse Nord RHF ble bedt om å vurdere styrevedtaket fra 2008 om nivådeling av intensivavdelingene i regionen på nytt på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak, og gjennom Helse Nord RHFs tilbakemelding gjennom deres regionale delrapport om intensivkapasitet fra juni 2022. Det vises til omtale under kap. 732.

Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon

Vedtak nr. 581, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven § 2 første ledd nr. 4. Ved strid mellom nasjonal rett og barnekonvensjonen med protokoller, vil barnekonvensjonen ha forrang, jf. menneskerettighetsloven § 3. I helseretten er det kun unntaksvis at enkeltgrupper reguleres særskilt. Som en hovedregel gjelder de samme overordnede rettighetsbestemmelsene uavhengig av alder, kjønn, etnisitet etc. Likevel er det unntaksvis egne regler for ulike grupper i samfunnet som f.eks. barn. Ett eksempel er kapittel 6 i pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer barns særlige rettigheter i helsetjenesten. I de senere år er det også vedtatt endringer i helselovgivningen for å styrke barns rettigheter bl.a. lov om endringer i pasient- og brukerrettighetslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstilling til barn ved yting av helse- og omsorgstjenester). Disse endringene ga barn rett til økt grad av medvirkning og rettigheter når de er pårørende til alvorlig syke søsken eller er etterlatte til foreldre eller søsken. Regjeringens vurdering, er at helselovgivningen er i overenstemmelse med barnekonvensjonens prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, har Helsedirektoratet utredet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen er presentert i rapporten Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Utredningen omfatter også forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Bioteknologirådet og Forbrukerrådet har deltatt i arbeidet, og bl.a. Statens legemiddelverk og Datatilsynet har gitt innspill til arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, har Helsedirektoratet utredet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i vedtak 611. Utredningen er presentert i rapporten Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Utredningen omfatter også forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Bioteknologirådet og Forbrukerrådet har deltatt i arbeidet, og bl.a. Statens legemiddelverk og Datatilsynet har gitt innspill til arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom økning av bevilgningen under kap. 732 i 2022. Tilbudet skal innføres i alle helseforetak i løpet av 2022. I Prop. 1 S (2022–2023) foreslås det bevilget helårsvirkning for tjenestetilbudet. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at de regionale helseforetakene har etablert tilbud om NIPT til alle gravide som har krav på fosterdiagnostikk (gravide over 35 år eller som har andre indikasjoner for fosterdiagnostikk).

6.4 Stortingssesjon 2018–2019

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering i forbindelse med ny folkehelsemelding 2023.

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil settes i gang en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Det ventes at Europakommisjonen fremmer et forslag om felles europeisk regelverk om obligatorisk innholdsmerking, både næringsdeklarasjon og ingrediensliste, innen utgangen av 2022. Tidligere utsendt oppdrag til Mattilsynet om å vurdere et nasjonalt regelverk om dette er utsatt inntil videre, i påvente av forslag om felles europeiske regler. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har Helsedirektoratet levert en utredning om advarselsmerking som alkoholpolitisk virkemiddel, inkludert kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Arbeidet med utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og i 2021, men er nå startet opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning om BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt, som departementet fikk overlevert 16. desember 2021. Utvalget som står bak utredningen, hadde i oppgave å gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utredningen har vært på høring og departementet vil ta stilling til videre oppfølging. Det vises til omtale på kap. 761.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Departementet har oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Tvangslovutvalget foreslo bl.a. en felles mer diagnosenøytral lov om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalget foreslo at manglende samtykkekompetanse skulle være et sentralt vilkår. Det vil bli tatt stilling til hvordan forslagene fra Tvangslovutvalget bør følges opp når resultatet av evalueringen er klar. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.5 Stortingssesjon 2017–2018

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert.

Det er nedsatt et hurtigarbeidende ekspertutvalg som har som formål å utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Endringer i legevakt for å oppnå redusert arbeidstid i legevakt for allmennleger er ett av temaene utvalget skal utrede. Utvalget skal levere foreløpige vurderinger og anbefalinger 1. desember 2022. Endelige vurderinger og anbefalinger leveres 15. april 2023. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp overfor Stortinget i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kommer i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, Dokument 8:3 S (2017–2018), Innst. 109 S (2017–2018).

Konteksten for vedtaket tilsier at vedtaket gjelder rekruttering av nyutdannede leger til LIS1-stillinger i rekrutteringssvake områder. Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av omleggingen av den tidligere turnusordningen til den første delen av spesialiseringsløpet for leger, kalt LIS1. Direktoratet overleverte rapporten 9. juni 2021. Evalueringen viser at den nye ordningen med LIS1-stillinger har videreført en god geografisk fordeling av LIS1-leger til ulike deler av landet. Det er imidlertid visse utfordringer med frafall, spesielt i rekrutteringssvake områder. Regjeringen ser det derfor som viktig å særlig legge til rette for en bedre rekruttering av leger, og benytter ulike virkemidler for å oppnå dette.

Å rekruttere og stabilisere bemanningen ved de mindre sykehusene vil bl.a. kreve en mer systematisk innsats for å utvikle fagmiljøer og utdanne egne spesialister. De regionale helseforetakene fikk derfor i oppdrag for 2022 å iverksette tiltak for å styrke rekruttering og spesialistutdanning for leger ved de mindre sykehusene i distriktene. I 2019 ble det opprettet 38 LIS1 stillinger som alle gikk til Nord-Norge. I 2022 ble det opprettet 31 LIS1-stillinger med kobling til rekrutteringssvake spesialiteter, herunder allmennmedisin.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin. Departementet har nylig nedsatt et ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Den skal utrede nærmere hvordan både permanente og tidsavgrensede endringer i kompetansekrav og endringer i utdanningsløp for spesialistutdanning i allmennmedisin kan bedre rekrutteringen. I utredningen inngår å vurdere innretningen på den delen av allmennlegenes spesialisering som skal skje i sykehus, egne stillinger for ALIS i sykehus og hvordan mulighet for fast lønn for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin kan innrettes. Vedtaket anses som fulgt opp.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. Departementet arbeider med forslag til endringer i pasientreiseforskriften for å følge opp innspillene i rapporten og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere omtale av forskriftsendringene når disse har vært på offentlig høring.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av implementeringen av den nye retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen ble publisert våren 2022. Følgeevalueringen vil gi informasjon om hvordan denne bidrar til å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i LAR-ordningen.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Vedtaket må også sees i sammenheng med vedtak nr. 516 av 3. mai 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen arbeider for tiden med en ny tobakksstrategi, som vil inngå i folkehelsemeldingen som skal fremmes våren 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.6 Stortingssesjon 2016–2017

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 847 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 848 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 849 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom omtale i Prop. 64 L (2021–2022) der det vises til at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtakene i Stortinget.

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 850 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

6.7 Stortingssesjon 2015–2016

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget i sammenheng med melding om forebyggings- og behandlingsreform.