2 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

2.1 Stortingssesjon 2021–2022

Tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer omgjøres ikke til en søknadsbasert ordning

Vedtak 35, punkt 28 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen reversere den planlagte endringen om å gjøre tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet til en ren søknadsbasert ordning i stedet for en navngitt ordning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

Tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet er ikke gjort om til en søknadsbasert ordning. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Barnetrygd skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp

Vedtak 35, punkt 46 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringenlegge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

Stortinget har vedtatt endring i sosialtjenesteloven § 18 om at det ikke skal tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk stønad, med ikrafttredelse 1. september 2022, jf. Prop. 87 L (2021–2022), Innst. 375 L (2021–2022) og Lovvedtak 102 (2021–2022). Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Gjennomgang av regelverket for arbeidsavklaringspenger

Vedtak 35, punkt 50 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringengjennomgå regelverket for arbeidsavklaringspenger og komme tilbake til Stortinget med forslag som skal sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven §§ 11-12 og 11-31, med ikrafttredelse 1. juli 2022, jf. Prop. 114 LS (2021–2022), Innst. 449 L (2021–2022) og Lovvedtak 108 (2021–2022). Endringene innebærer at bestemmelsen om karensperiode på 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode er opphevet. Videre er bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet endret, slik at det er innført et nytt arbeidsrettet unntak til erstatning for eksisterende unntaksbestemmelser. Det er også innført en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Varig ordning for ferietillegg for dagpenger

Vedtak 35, punkt 55 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til varig ordning for ferietillegg for dagpenger med opptjening i 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

For å bidra til å styrke inntektssikringen ved ferie, foreslår regjeringen å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen i åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022. Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024 som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere.

Utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)

Vedtak 406, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Se oppfølging av vedtak 408, 3. mars 2022.

Utvikle modeller for tettere oppfølging i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O)

Vedtak 407, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, inspirert av eksempelvis HELT MED, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Se oppfølging av vedtak 409, 3. mars 2022.

Utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), innen statsbudsjettet for 2023

Vedtak 408, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket gjennom å be Arbeids- og velferdsdirektoratet anslå behovet for nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) de tre nærmeste årene (2023–2025).

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått målgruppen for VTA, dels ved hjelp av registerdata, dels gjennom å innhente tilbakemeldinger fra Arbeids- og velferdsetatens fylkesledd. Estimatet er gjort ved at man først har forsøkt å avgrense grovt hvor mange uføretrygdede som ligner på deltakerne i VTA ved hjelp av tilgjengelige registerdata om alder, utdanning, diagnose og uføregrad. Direktoratet kommer til at om lag 16 pst. av denne gruppen er i VTA i dag. Deretter har man framskrevet utviklingen og kommet fram til hvor mange nye plasser som skal til for å opprettholde samme forhold mellom denne gruppen og antall VTA-plasser i årene framover, gitt den nåværende innstrømmingen til uføretrygd. Ifølge direktoratets beregninger vil dette forutsette at det opprettes om lag 1 900 nye plasser årlig fram t.o.m. 2025.1 Direktoratet understreker at det er svært vanskelig å anslå framtidig behov for VTA-plasser, og at det er stor usikkerhet knyttet til estimatet. Det skyldes både svakheter i datagrunnlaget, og at registerbaserte data har begrenset verdi når det gjelder å anslå brukernes funksjonsnivå og ikke fanger opp andre ikke-målbare forhold som er sentrale for en konkret vurdering av behov og om personen er aktuell for tiltaket. Informasjon fra Arbeids- og velferdsetatens fylkesledd gir lavere anslag enn den registerbaserte analysen. Også disse anslagene er svært usikre. De fleste fylkesleddene baserer anslagene på antall personer som er registrert med en status som indikerer at de venter på plass. En del av disse vil ikke være aktuelle for tiltaket, samtidig som det også kan være personer med behov for tiltaket som ikke er i kontakt med NAV-kontoret. Dersom alle i denne gruppen skulle få tilbud om VTA, vil det på usikkert grunnlag kreve om lag 900-1 000 nye plasser per år de neste tre årene, fordelt med om lag 500 plasser per år i VTA i skjermet virksomhet og om lag 400 plasser per år for VTA i ordinær virksomhet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker at man ikke har erfaring med utbygging av et slikt antall plasser per år.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utvikle modeller for tettere oppfølging i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) hvor også andre kan være ansvarlig for oppfølging

Vedtak 409, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav - eksempelvis HELT MED - kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Det vil bli gjennomført forsøk i to til tre fylker med en varighet på tre til fire år. Arbeids- og velferdsetaten gir i dag tilskudd til arbeidsgivere som ansetter deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (p.t. 6 241 kroner i måneden). Forsøket tar bl.a. sikte på å prøve ut om oppfølging av deltakerne og veiledning for arbeidsgiverne kan erstatte tilskuddet. Sentrale elementer i forsøket vil være:

• Styrkede forberedelser og dialog med arbeidsgiverne i fasen før deltakere blir tilsatt.

• Tett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse. Det antas at behovet for tett oppfølging vil reduseres etter noe tid i virksomhet. Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger opp til en fleksibel modell der oppfølging dels være vil være basert på kjøp fra aktører med kompetanse på å levere denne type tjeneste, dels ved hjelp av Arbeids- og velferdsetatens egne ansatte når dette er mer hensiktsmessig. Begge modeller vil bli prøvd ut i forsøket. Bruk av etatens egne ansatte vil bl.a. være aktuelt på steder i landet hvor antall deltakere er for få til at det er interessant for andre aktører å etablere en slik tjeneste. Arbeids- og velferdsetaten har i senere år etablert kompetanse på oppfølgingstjenester i egen regi for andre grupper med svake forutsetninger i arbeidslivet, gjennom tiltakene utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte (IPS).

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring

Vedtak 456, 31. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:92 S (2021–2022), Innst. 215 S (2021–2022).

Som et ledd i utredningsarbeidet har Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt Vista Analyse i oppdrag å evaluere de individuelle forsikringsordningene for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt om videre oppfølging av anmodningsvedtaket.

Samarbeidsavtaler mellom kommunene og frivillige organisasjoner for å styrke det lokale integreringsarbeidet

Vedtak 574, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at kommunene oppretter samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner for å styrke det lokale integreringsarbeidet»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:177 S (2021–2022), Innst. 288 S (2021–2022).

Tilskudd til frivillige organisasjoner ble styrket med 65 mill. kroner, jf. Prop. 78 S (2021–2022), Innst. 270 S (2021–2022). Gjennom deltakelse i en frivillig organisasjon kan nyankomne innvandrere i en kommune bli kjent med lokalsamfunnet og bl.a. få anledning til å praktisere norsk. Mange kommuner har allerede samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet veileder kommunene om hvordan kommuner og frivillige organisasjoner kan samarbeide for å øke innvandrernes deltakelse i lokalsamfunnet. IMDi og kommunene legger bl.a. vekt på om frivillige organisasjoner gir en beskrivelse av samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre frivillige organisasjoner ved søknadsvurdering og tildeling av tilskuddsmidler, jf. rundskriv for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Tilgjengelighet og kvalitet i økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning

Vedtak 794, 15. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om dekningsgrad for gjeldsrådgivere, ventetiden for å få time hos en gjeldsrådgiver og hvilken kompetanse gjeldsrådgiverne har.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2021-2022), Innst. 373 S (2021- 2022).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Beregning av uføretrygd når inntektsevnen tidligere har vært nedsatt pga. delvis uførhet uten at inngangsvilkåret for uføreytelser i folketrygden har vært oppfylt

Vedtak 813, 16. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av problemstillingen om at arbeidsfolk som blir syke, men som ønsker å fortsette i inntektsbringende arbeid utover 50 pst., får lavere uføretrygd dersom de på et seinere tidspunkt må søke uføretrygd fordi arbeidskapasiteten blir ytterligere redusert, og komme tilbake på egnet måte til Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:189 S (2021–2022), Innst. 424 S (2021–2022).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid

Vedtak 814, 16. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede og legge frem forslag til lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid. Særlig må det sikres at ansatte i varehandelen er tilstrekkelig beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid. Partene må være representert i utvalget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:208 S (2021–2022), Innst. 362 S (2021–2022).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Prisjustere de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp

Vedtak 843, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen prisjustere de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp med 2,1 prosent til 3,4 prosent fra 1. juli.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022)/Prop. 115 S (2021–2022), Innst. 450 S (2021–2022).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatte i Rundskriv A-1/2022 om statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2022 veiledende satser fra 1. juli, i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i Meld. St. 2 (2021–2022) (3,4 pst.). Satsene er videreført i Rundskriv A-2/2022. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

2.2 Stortingssesjon 2020–2021

Arbeidslivskompetansen ved NAV-kontorene i kommunene og bydelene, og NAVs rolle som arbeidsformidler

Vedtak 223, 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidslivskompetansen ved Nav-kontorene i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:21 LS (2020–2021), Innst. 97 L (2020–2021).

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utviklet et strategisk rammeverk for markedsarbeid som også vil bidra til å styrke arbeidslivskompetansen i etaten. Dette og samarbeidet med bransjeorganisasjonene, virksomheter og med utdanningssektoren om kompetanseheving er vesentlig for å kunne tilby gode rekrutterings- og formidlingstjenester.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er også i ferd med å gjennomgå etatens inkluderings-, rekrutterings- og formidlingstjenester. Målet er å utvikle mer effektive, helhetlige og brukerrettede tjenester som både skal bidra til å inkludere flere fra utsatte grupper i arbeid, og dekke den store etterspørselen etter arbeidskraft. Kvalifisering av NAV-brukere som har behov for det er et viktig element. Det legges vekt på å benytte arbeidsplassen som en trenings-, kvalifiserings- og oppfølgingsarena, dette også i samarbeid med ulike tiltaksleverandører. Etaten samarbeider også med private aktører som driver arbeidsformidling, særlig bemanningsbransjen.

Det er et potensial i å utvikle mer effektive tjenester som kan brukes av arbeidssøkere som ikke, eller i liten grad, har behov for individualiserte oppfølgingstjenester fra etaten, og av arbeidsgivere med et rekrutteringsbehov.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen

Vedtak 238, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–2020), Innst. 71 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962

Vedtak 239, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–2020), Innst. 71 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Rapportering om barn etterlatt i utlandet

Vedtak 530, 18. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utretning med mål om forsterket rapportering om hvor mange barn som er etterlatt i utlandet, og redegjøre for hvordan handlingsrommet for oppfølging kan forsterkes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:132 S (2020–2021), Innst. 89 S (2020–2021).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sette i gang en utredning om hvordan oppfølgingen av utsatte for ufrivillige utenlandsopphold kan styrkes. Dette for å få mer kunnskap om omfanget, hvordan koordineringen og handlingsrommet for oppfølging kan styrkes, og hvordan sikre at utsatte personer blir ivaretatt ved retur. Det skal i tillegg foretas en vurdering av om ordningen med integreringsrådgivere skal styrkes eller justeres. Utredningen vil tidligst foreligge i 2023. Vedtaket blir fulgt opp gjennom tiltaket Styrke oppfølgingen av utsatte for ufrivillige utenlandsopphold i handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pensjonsutvalgets vurderinger

Vedtak 615, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Pensjonsutvalget leverte sin innstilling NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem 16. juni 2022. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 20. juni utredningen på høring med høringsfrist 21. oktober 2022.

Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.

Regelfesting i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene

Vedtak 618, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Regjeringen fremmet 17. desember 2021 Prop. 41 L (2021–2022), der det bl.a. ble vist til at detaljerte lovregler for regulering av grunnbeløpet, trygder, alderspensjon under opptjening og utbetaling, er vedtatt av Stortinget og at slik lovbestemt regulering er viktig for forutsigbarheten i pensjonssystemet. Det ble videre vist til at det følger av bestemmelser i forskrift, at tallgrunnlaget skal drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner, at det er viktig at den årlige reguleringen gjennomføres på bakgrunn av et omforent tallgrunnlag og at det på den bakgrunn vil det være uheldig dersom møtene om trygdeoppgjøret i mindre grad enn i dag skal ha den årlige reguleringen som hovedsak. I proposisjonen ble det derfor vist til at disse møtene bør opprettholdes i sin nåværende form, og forbeholdes å drøfte tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret med trygdeoppgjørets parter. Som følge av at alderspensjon under utbetaling fra 2022 blir regulert med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, vil prisveksten inngå i tallgrunnlaget som skal drøftes og avtalen mellom regjeringen og organisasjonene er revidert for å ta hensyn til dette. I proposisjonen uttalte departementet at dette er en hensiktsmessig oppfølging av vedtak 618 og Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 194 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regulere løpende pensjoner

Vedtak 622, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Departementet fremmet 17. desember 2021 Prop. 41 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling) med lovforslag om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Stortinget har vedtatt lovendringen, jf. Innst. 194 L (2021–2022) og Lovvedtak 50 (2021–2022) og f.o.m. trygdeoppgjøret 2022 blir løpende pensjoner regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene

Vedtak 624, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Regjeringen fremmet 17. desember 2021 Prop. 41 L (2021–2022), der det bl.a. ble vist til at departementet mener at de årlige møtene om statsbudsjettene har et større potensial for å gi pensjonistenes organisasjoner mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken og at det derfor ble lagt opp til å videreutvikle disse møtene, slik at regjeringen i disse møtene i større grad enn i dag kan nyttiggjøre seg av organisasjonenes kompetanse og innsikt i et viktig politikkområde. Departementet mente på den bakgrunn at det vil være hensiktsmessig med flere faste årlige møter om statsbudsjettet, med et oppstartmøte på høsten, møter i desember og mars og et avsluttende møte i mai. Avtalen mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner er endret i tråd med dette. I proposisjonen uttalte departementet at dette er en hensiktsmessig oppfølging av vedtak 624 og Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 194 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Studenter i utlandet kan ha deltidsjobb uten å miste medlemskap i folketrygden

Vedtak 686, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i folketrygden.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 7 (2020–2021), Innst. 247 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, bestemmelser og rettigheter om sykepenger

Vedtak 770, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre bestemmelser og rettigheter, som sykepengeregler, som i dag følger av skipsarbeidsloven, gjeldende for de aktuelle arbeidstakerne.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juni 2022 sendte på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 1-2, som skal gi hjemmel for å gi forskrift om at yrkesdykkere som har vært omfattet av skipsarbeidsloven (påmønstret mannskap), ved overføring til arbeidsmiljøloven skal opprettholde visse rettigheter som følger av skipsarbeidsloven. Høringsfrist er 20. oktober 2022. Departementet vil deretter jobbe med oppfølgingen og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, kapteinens ansvarsforhold, bestemmelser om arbeids- og hviletid

Vedtak 771, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ha tett dialog med partene i arbeidslivet for fortløpende å evaluere virkningene av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a og eventuelt vurdere justeringer i regelverket, herunder sikre at kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres avklares, samt at bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs klargjøres.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juni 2022 sendte på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 1-2, som skal gi hjemmel for å gi forskrift om at yrkesdykkere som har vært omfattet av skipsarbeidsloven (påmønstret mannskap), ved overføring til arbeidsmiljøloven skal opprettholde visse rettigheter som følger av skipsarbeidsloven. Hva gjelder kapteinens ansvarsforhold vurderer departementet at disse er ivaretatt under den generelle omsorgsplikten etter arbeidsavtalen, og at det dermed neppe er nødvendig å regelfeste dette i dag. Hva gjelder arbeids- og hviletidsbestemmelsene i forbindelse med dykkeoperasjoner legges klart til grunn at lovgiver har ment at arbeidsmiljølovens, og ikke skipssikkerhetslovens, arbeids- og hviletidsregler skal gjelde for de dykkerne som omfattes av arbeidsmiljøloven, jf. ny § 1-2 første ledd bokstav a. Høringsfrist er 20. oktober 2022. Departementet vil deretter jobbe med oppfølgingen og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, krav til arbeids- og hviletid

Vedtak 772, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en forskrift med krav til arbeids- og hviletid for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip i virksomhet. Forskriften skal gi samme vern for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juni 2022 sendte på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 1-2, som skal gi hjemmel for å gi forskrift om at yrkesdykkere som har vært omfattet av skipsarbeidsloven (påmønstret mannskap), ved overføring til arbeidsmiljøloven skal opprettholde visse rettigheter som følger av skipsarbeidsloven. På dette punktet vil departementet ikke foreslå noen forskriftsendringer nå. Høringsfrist er 20. oktober 2022. Departementet vil deretter jobbe med oppfølgingen, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Granskningsutvalgets rapport, håndtering av tidligere saker

Vedtak 773, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker, senest ved framleggelse av sine vurderinger av lovutvalget som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av redegjørelsen av arbeids- og sosialministeren om Granskningsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2021: 9, jf. Innst. 278 S (2020–2021).

Det vises til omtale av vedtaket i Prop. 1 S (2021–2022) fra Arbeids- og sosialdepartementet. Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 141 S (2021–2022) at de imøteser framleggelsen av den varslede proposisjonen som følger opp utvalgets anbefalinger om at det må foretas endringer i folketrygdlovens bestemmelser om oppholdskrav for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater, før oppfølging av vedtaket kan avsluttes.

Regjeringen la 1. april 2022 fram Prop. 71 L (2021–2022). I proposisjonen foreslås det bl.a. oppfølging av Trygdekoordineringsutvalgets anbefaling om at det må foretas endringer i folketrygdlovens bestemmelser om oppholdskrav for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater.

Trygdekoordineringsutvalgets utredning, NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene – Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser følger som særskilt vedlegg til Prop. 71 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid

Vedtak 816, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid, fremfor trygd og passivitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:95 S (2020–2021), Innst. 314 S (2020–2021).

For å bedre oppfølgingen av unge arbeidssøkere med bistandsbehov, vil regjeringen innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre tidlig innsats og tett, individuelt tilpasset oppfølging for at flere unge skal komme i arbeid. Oppfølgingen skal foregå gjennom hele brukerforløpet uavhengig av om den enkelte deltar i arbeidsmarkedstiltak eller andre aktiviteter, eller i perioder er under medisinsk behandling. Det er særlig lagt vekt på at brukere som er under medisinsk behandling samtidig skal kunne delta i arbeidsrettede aktiviteter.

Regjeringen vil gjennomføre et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Forsøket skal omfatte unge som gjennom perioden med arbeidsavklaringspenger har fått avklart at de ikke har realistisk mulighet til å få arbeid med ordinære lønnsbetingelser. Se nærmere omtale av forslaget under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forenklings- og moderniseringsutvalg som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen

Vedtak 869, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen nedsette et forenklings- og moderniseringsutvalg der partene i arbeidslivet er med, som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen. Målet med endringene er å gjøre lovverket mer brukervennlig for bedrifter, tillitsvalgte og ansatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:123 S (2020–2021), Innst. 362 S (2020–2021).

Regjeringen vil vise til at arbeidsmiljøloven er en viktig og sentral lov for det norske arbeidslivet, og at den er under stadig utvikling og at det jevnlig fremmes regelverksendringer i tråd med nye målsetninger og utviklinger i samfunnet. Dette innebærer samtidig også at det arbeides med en språklig utvikling og klargjøring av lovverket. Samtidig er loven utviklet over tid, og balanserer en rekke ulike hensyn som i noen grad kan stå i motsetning til hverandre. Regelverksendringer sendes på bred offentlig høring, bl.a. for å bidra til et velfungerende, brukervennlig og tilpasset regelverk for arbeidsgivere, tillitsvalgte og arbeidstakere. I tråd med denne utviklingen av regelverket over tid foreslås det derfor at det ikke nedsettes et utvalg, men at forenkling, modernisering og språklig tilpasning følges opp i den løpende regelverksforvaltningen. Regjeringen foreslår derfor at vedtak nr. 869 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

NAV settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere

Vedtak 906, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Det har vært tett dialog mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om hvordan det skal kompenseres for funksjons- og verditapet som følge av at tjenestene på arbeidsplassen.no ble endret og redusert i 2021.

Etaten har god oversikt over ledige stillinger, og tilgangen på ledige stillinger er god. Etaten samarbeider med arbeidsgivere på ulike måter gjennom lokalt tilpassede modeller, også om å minske mismatch-problemer gjennom kompetanseheving. Det framgår av rapporteringen at formidlingen av personer med nedsatt arbeidsevne har økt.

Etaten jobber bredt med å videreutvikle og effektivisere sin formidlings- og rekrutteringsbistand, også med digitalisering av tjenestene. Bl.a. har etaten jobbet med å forbedre kvaliteten på planlagte møter og annet markedsarbeid. Framover vil direktoratet også utvikle nye kontaktpunkter mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), opptrappingsplan for VTA-plasser

Vedtak 907, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Følges opp gjennom oppfølging av vedtak 408 og 409, 3. mars 2022. Vedtaket foreslås opphevet. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Samordning av tjenestene i helsesektoren, NAV og utdanningssystemet

Vedtak 908, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre en bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Regjeringen vil motvirke at ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid ved å legge til rette for en bedre samordning av helsetjenester, arbeidsrettede tjenester og utdanningssystemet. Satsingen på individuell jobbstøtte (IPS) skal gi flere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer innpass i arbeidslivet og et integrert og samtidig tilbud om helsemessig og arbeidsrettet oppfølging. En særlig innsats for unge under 30 år skjer gjennom forsøket IPS ung, hvor også oppfølging i utdanning vektlegges. Samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten skal styrkes. Det vil bli iverksatt et forsøk med ny finansieringsordning som skal stimulere til tettere samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om et tilpasset opplæringstilbud som skal gjøre det mulig for flere av Arbeids- og velferdsetatens brukere å gjennomføre fag- og yrkesopplæring. Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet fått i oppdrag å kartlegge barrierer, identifisere og foreslå tiltak samt identifisere og foreslå en systematisk utprøving av ulike modeller for tettere og mer systematisk tjenestesamhandling.

Regjeringen vil også innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre tidlig innsats og tett, individuelt tilpasset oppfølging under hele arbeidssøkerperioden for at flere unge kan komme i arbeid. Garantien gjelder for personer under 30 år som er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten med behov for arbeidsrettet bistand. Et viktig element i innsatsen er at den unge skal få nødvendig hjelp opp mot andre relevante instanser, bl.a. utdanningssektoren og helsetjenesten.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent NAV

Vedtak 909, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:154 S (2020–2021), Innst. 379 S (2020–2021).

Arbeids- og velferdsetaten og kommunene har felles NAV-kontor som dekker alle kommuner. Ettersom det er stor variasjon mellom kommuner, NAV-kontorenes størrelse og brukernes behov, er det den enkelte kommune i dialog med Arbeids- og velferdsetaten som avgjør hva som skal være åpningstider på det enkelte NAV-kontor ut i fra lokale forutsetninger og behov. I disse vurderingene blir det bl.a. lagt vekt på å sikre tilgjengelighet og sikkerhet for både bruker og ansatte.

For råd og veiledning, for eksempel ved individuelle vurderinger om økonomisk sosialstønad, vil det som hovedregel være mest hensiktsmessig med en planlagt avtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. Stort sett er det enkelte NAV-kontor åpent i normal kontortid for avtalte møter mellom den enkelte bruker og veileder på NAV-kontoret. Når det gjelder åpningstider for drop-in, varierer dette basert på vurderinger av lokale forhold og behov.

NAV-kontoret skal likevel fortsatt være det siste sikkerhetsnettet for dem som trenger akutt sosialstøtte eller tak over hodet. Personer med slike behov skal kunne få hjelp uten avtale på forhånd. De som har behov for sosiale tjenester er ofte i en vanskelig livssituasjon, og for enkelte er behovet for hjelp akutt. Dette stiller krav til hvordan det enkelte NAV-kontor sikrer tilgjengeligheten til tjenestene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har lovtolkningsansvar for sosiale tjenester. Det følger av sosialtjenesteloven § 3 at kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter sosialtjenesteloven. Kommunene står med andre ord fritt til å organisere sin virksomhet innenfor rammene av NAV-loven § 13 og sosialtjenesteloven § 3. Videre følger det av sosialtjenesteloven § 4 at tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven skal være forsvarlige.

Direktoratet har, ut fra sitt lovtolkningsansvar, lagt vekt på at vurderinger av begrensede åpningstider for drop-in må vurderes og avtales lokalt i partnerskapet, men at vurderingene må være begrunnet og basert på kravene i sosialtjenesteloven. Dette ble bl.a. formidlet til statsforvalterne i brev av 2. juli 2021.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også i sin dialog med fylkeskontorene understreket at åpningstider på NAV-kontorene må ivareta brukerne med behov for drop-in og fysisk tilgjengelighet til tjenester i kontorene. Dette inkluderer bl.a. brukere som trenger tjenester etter lov om sosiale tjenester og brukere som ikke benytter digitale kanaler.

Helsetilsynet og statsforvalterne har i perioden 2020–2021 gjennomført et landsomfattende tilsyn med tilgjengeligheten til de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Som en del av dette tilsynet har Helsetilsynet undersøkt tilbudet NAV Kontaktsenter gir på telefon for kommunen på sosialtjenesteområdet. Helsetilsynet peker her på at de mest utsatte brukerne ikke alltid får tilstrekkelig tilgjengelige tjenester og kontakt med NAV-kontoret når det er nødvendig, bl.a. fordi NAV-kontoret ikke alltid svarer på telefon som kommer fra bruker via NAV Kontaktsenter. Som en del av oppfølgingen etter gjennomgangen fra Helsetilsynet, har Arbeids- og velferdsdirektoratet i brev til alle landets kommuner bedt om at alle kommuner oppretter en vakttelefon som NAV Kontaktsenter kan nå.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også bedt alle fylkesdirektører om å ta opp spørsmål om åpningstider og vakttelefon med alle kommuner i partnerskapsmøtene fremover.

Det er den enkelte kommune og det enkelte NAV-kontor som kan avgjøre detaljene i hvordan åpningstider og tilgjengelighet for alle brukere praktisk kan gjennomføres innenfor rammen av sosialtjenestelovens krav til forsvarlige tjenester. På bakgrunn av ovenstående vurderer regjeringen at det ikke er nødvendig med nasjonale retningslinjer for å sikre en tilgjengelig og åpen arbeids- og velferdsforvaltning.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forenkling av yrkesskadereglene

Vedtak 911, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

NAV-ombud

Vedtak 930, 18. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 21 (2020–2021), kapittel 8, Innst. 408 S (2020–2021).

Utvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Trygderetten, skal etter planen levere sin utredning innen 31. mars 2023. Spørsmålet om innretning og organisering av et NAV-ombud vil naturlig måtte vurderes i sammenheng med oppfølgingen av dette utvalgets anbefalinger om hvordan brukernes rettssikkerhet mv. sikres på en best mulig måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven, tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene

Vedtak 1149, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer i arbeidsmiljøloven der dagens ordning med utnevning av særskilt arbeidslivskyndige meddommere i den enkelte sak etter forslag fra partene, erstattes med et tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:228 L (2020–2021), Innst. 586 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Uføre fosterforeldre

Vedtak 1200, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 133 L (2020–2021), Innst. 625 L (2020–2021), Lovvedtak 173-174 (2020–2021).

Fosterhjemsutvalgets innstilling (NOU 2018: 18) ble avgitt 18. desember 2018. Utvalget foreslo en omlegging av fosterhjemsgodtgjørelsen til en skattefri, ikke-pensjonsgivende ytelse. Det ble lagt til grunn at en slik løsning vil sørge for at arbeidsgodtgjøring verken gir avkorting i trygdeytelser eller fører til at fosterforeldre som får arbeidsevnen nedsatt med 50 pst. mister rett til ytelser. Barne- og familiedepartementet skal vurdere alternative ordninger for godtgjøring til fosterforeldre. Utvalgets forslag om å gjøre godtgjøringen om til en stønad vil inngå i denne vurderingen, se nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Barne- og familiedepartementet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget etter å ha tatt stilling til hvordan godtgjøring til fosterforeldre bør utformes.

Reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, likebehandling av pasientgrupper

Vedtak 1219, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:274 S (2020–2021), Innst. 528 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Arbeidssøkere tilknyttet NAV og som gis arbeid i jordbruksbedrifter

Vedtak 1221, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen påse at virksomheter som ansetter arbeidssøkere tilknyttet Nav og som gis arbeid i jordbruksbedrifter, sikres lik tilgang som andre virksomheter til å benytte seg av mentorordning, lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i arbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:291 S (2020–2021), Innst. 562 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet har gitt en tilbakemelding om at det ikke er føringer i regelverket eller retningslinjer for mentorordningen, lønnstilskudd eller andre arbeidsmarkedstiltak som er til hinder for bruk i jordbruksbedrifter. Arbeidsmarkedstiltakene er individrettet, og det er den enkelte brukers behov for bistand for å styrke mulighetene til å få eller beholde arbeid som avgjør tildelingen av arbeidsmarkedstiltak. Jordbruksbedrifter kan benytte seg av arbeidsmarkedstiltak dersom Arbeids- og velferdsetaten vurderer at dette er tiltak som kan benyttes for at personen skal kunne stå i arbeid eller få arbeidserfaring, samt at virksomheten ellers fyller de krav og vilkår som stilles i tiltaksforskriften. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regulering av pensjoner under utbetaling for 2021

Vedtak 1279, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021).

Departementet sendte 16. september 2021 forslag til endringer i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 og forskrift 21. mai 2021 nr. 1568 på alminnelig høring med høringsfrist 28. oktober 2021. Endringene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. november 2021 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd. Løpende alderspensjon, satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon har etter omgjøringen av trygdeoppgjøret fått en regulering på 5,36 prosent fra 1. mai 2021. Dette sikrer at årsveksten for løpende alderspensjon blir 3,83 prosent. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av brillestøtteordningen

Vedtak 1342, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), Innst. 600 S (2020–2021).

Regjeringen har forbedret ordningen med brillestøtte for barn. Det er fra 1. august 2022 innført en ny brillestøtteordning til barn under 18 år, som kommer i tillegg til de to andre ordningene som dekker briller, jf. nærmere omtale under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte og kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.. Det vil også komme forbedringer i amblyopiordningen, ved at adgangen til å søke om individuelt beløp blir utvidet, samt mulighet for direkteoppgjør ved søknad om satser.

Departementet varslet i Prop. 1 S (2021–2022) at det ble tatt sikte på å lyse ut et evalueringsoppdrag høsten 2021. Dette arbeidet legges nå inn i en samlet evaluering av de tre støtteordningene som dekker briller til barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om funnene fra evalueringen på egnet måte.

2.3 Stortingssesjon 2019–2020

Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen

Vedtak 571, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).

I ny sivilombudslov ble det tatt inn en ny bestemmelse i § 14. Lovbestemte frister for å anlegge søksmål mot forvaltningen avbrytes når saken klages inn for Sivilombudet, jf. § 14 første ledd. Anmodningsvedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere

Vedtak 626, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer

Vedtak 627, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Straff for påvirkning til trygdemisbruk

Vedtak 656, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en plikt til å varsle Arbeidstilsynet når arbeidstakere søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt for menneskehandel eller arbeidslivskriminalitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:99 (2019–2020), Innst. 348 S (2019–2020).

Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og politiet har etablert et omfattende og systematisk samarbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, bl.a. gjennom samlokalisering på a-krimsentre. Gjennom arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, men også ved utførelse av forvaltningsoppgaver, kan det oppstå mistanke om menneskehandel.

20. juni 2022 ble det vedtatt en egen forskrift som regulerer muligheten til å dele taushetsbelagte opplysninger i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften). Etter §3 kan Arbeids- og velferdsetaten i utgangspunktet dele opplysninger uten hinder av taushetsplikten etter NAV-loven §7, så lenge delingen er nødvendig for å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet og som gjelder å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger.

Av forskriften § 2 følger det at informasjon «kan» deles. Det er derfor ingen plikt til å dele informasjon. Justis- og beredskapsdepartementet bemerker i forarbeidene til a-kriminformasjonsforskriften at forskriftshjemmelen i forvaltningsloven ikke åpner for å fastsette en opplysningsplikt. Videre er det etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering ikke tilstrekkelige grunner for å innføre en opplysningsplikt på nåværende tidspunkt. Det er særlig behovet for en hjemmel for deling av opplysninger som har vært påpekt av de samarbeidende etatene hittil, og ikke en plikt til å dele opplysninger.

Regjeringen vurderer derfor at det ikke er nødvendig å lovfeste en slik plikt, og vedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen

Vedtak 658, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S (2019–2020).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 23. februar 2022 på høring et notat med forslag til flere endringer i folketrygdlovens kapittel 8 og 9. Et av forslagene var en bestemmelse om at arbeidsgiver skal ha plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis rett å ta ut omsorgspenger for kortere perioder enn hele arbeidsdager. Høringsfristen var 23. mai 2022. Departementet arbeider videre med forslagene og høringsinnspillene, og tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget høsten 2022.

2.4 Stortingssesjon 2017–2018

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Regjeringen inngikk 14. juni 2022 en prosessavtale med partene i offentlig sektor. Prosessavtalen skisserer en plan for det videre arbeidet med alderspensjon til personer med særaldersgrense og det videre arbeidet med særaldersgrenser.

I prosessavtalen går det fram at partene er enige om å gjennomføre en prosess med sikte på å komme fram til enighet om pensjonsreglene for personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere. Partene skal både finne løsninger som kan virke på lang sikt for de som i framtiden skal ha særaldersgrenser, løsninger for de som ev. ikke skal ha en særaldersgrense i framtiden og løsninger til de eldste årskullene med særaldersgrenser, jf. avtalen av 3. mars 2018.

I prosessavtalen går det videre fram at partene er enige om å gjennomføre en prosess som skal resultere i et kunnskapsbasert grunnlag for hvilke stillinger, yrker eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser i framtiden, og hva disse aldersgrensene skal være.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt og på egnet måte når prosessene med partene er avsluttet.

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen viser til at fra 1. januar 2018 skal arbeidsavklaringspenger og dagpenger ikke avkortes ved arbeid som fosterforeldre. Fosterhjemsutvalgets innstilling (NOU 2018: 18) ble avgitt 18. desember 2018. Utvalget foreslo en omlegging av fosterhjemsgodtgjørelsen til en skattefri, ikke-pensjonsgivende ytelse. Barne- og familiedepartementet skal vurdere alternative ordninger for godtgjøring til fosterforeldre. Det vises til omtale av vedtak 1200, 10. juni 2021.

2.5 Stortingssesjon 2016–2017

Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene

Vedtak nr. 737, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte juli 2020 på høring et forslag om at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 måneder skal være omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Høringsfristen var 1. november 2020. Høringen omhandlet også ulike andre sider av reglene for utsendte arbeidstakere. Departementet er i ferd med å fastsette forskrift om endringer i utsendingsforskriften som innebærer at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 måneder skal være omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2023. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.